NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver
Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet Landbruksdirektoratet arbeider for økt matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk Landbruksdirektoratets primære oppgaver er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet 2
MILJØRELEVANTE TEMA I PORTEFØLJEN Arealbruk jordvern og reindriftsinteresser Ivareta landbruksinteresser ift miljø-, energi- og samferdselsforvaltningen Landbruk og klimaspørsmål (inkl. miljø- og klimavirkemidlene) Kulturlandskap Økologisk landbruk Eiendomslovene i landbruket Erstatningsordningene i landbruket Naturskadeordningen Mye samhandling og prosesser med Miljødirektoratet Naturmangfold, klima, vannmiljø, rovdyr Genressurser Styringsdialog med Fylkesmannen Skogbruk, skogbruksplanlegging og MiS 3
HVA ER JORDVERN? Sikre jorda som varig ressurs for fremtidig matproduksjon Ivareta produksjonspotensialet I størst mulig grad unngå at matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål enn landbruk Fysisk nedbygging er den største trusselen mot jordressursene i Norge 4
HVORFOR JORDVERN? I Norge er kun 3 % av arealet jordbruksareal (og bare 1/3 av dette er egnet for produksjon av matkorn) Matsikkerhet og beredskap sikker matforsyning er avhengig av at arealene beholdes Tar SVÆRT lang tid å danne nytt jordsmonn (millennia) Ikke-fornybar ressurs Gjengroing og nydyrking Hvorfor jordvern? Marginale arealer gror igjen, høyproduktive arealer bygges ned Nydyrking løser ikke problemet - Gjenværende dyrkbar jord har dårligere produksjonspotensial Nydyrking erstatter ikke tapt jordressurs, ressursen ligger der allerede (dyrkbar jord). Dyrkbar jord er også en begrenset ressurs 5
1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 UTVIKLING OMDISPONERING KOSTRA Antall dekar jordbruksarealer omdisponert til andre formål nasjonalt 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 2015: 6 341 dekar 6 000 4 000 2 000 0 Kilde: AJOUR/KOSTRA 6
600 Omdisponering jordbruksarealer i Troms 500 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 7
HVA OMDISPONERES AREALENE TIL? Totalt Norge 2010-2015 Annet landbruksformål jordloven* 4 % Annen bebyggelse og anlegg 9 % Grønnstruktur 7 % Boligbebyggelse 30 % Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 26 % Fritidsbebyggelse 3 % Kilde: KOSTRA Offentlig eller privat tjenesteyting 6 % Næringsbebyggelse 15 % 8
NASJONAL JORDVERNSTRATEGI Behandlet av Stortinget 8. desember 2015 Tiltak innen arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dominerer Opplæring og veiledning av kommunene Stortinget ba bl.a. regjeringen vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven Landbruksdirektoratet har levert utredning til LMD Nytt nasjonalt jordvernmål: Omdisponeringen av dyrka jord ned til 4000 dekar innen 2020. 9
UTVIKLING OMDISPONERING MOT 2020 Antall dekar dyrka jord omdisponert til andre formål 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 2015: 6 341 dekar 6 000 4 000 2 000 0 Kilde: AJOUR/KOSTRA 10
KAMPEN OM AREALENE - KOMMUNALE DILEMMA Desentralisert forvaltning: Jordressursene forvaltes lokalt! Kommunale dilemma og målkonflikter: Dekke lokale behov for bolig, næring, tjenesteyting ivareta nasjonale verneinteresser Kampen om arealene: Mer vei, mer bolig, men hvor? Fortsatt landbruksdrift vs. utbygging til andre samfunnsformål? Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven Omdisponeringsbestemmelsen 9 i jordloven Kommunen er planmyndighet! Myndighet og ansvar 11
BREV OM JORDVERN FRA DALE Brev fra Dale til kommunene 08.03.2016: Viktige jordbruksareal er ei nasjonal interesse Stortinget: den årlege omdisponeringa av dyrkajord under 4 000 dekar innan 2020 Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging og dei statlege planretningslinene for samordna bolig-, areal- og transportplanlegging.» At fylkesmannen bidreg med rettleiing og formidling av statlege interesser tidleg i denne planlegginga. 12
FYLKESMANNENS ROLLE OG DIALOG MED KOMMUNENE Fra Embetsoppdrag LMD til Fylkesmannen: Formidle nasjonal politikk for jordvern og bevaring av kulturlandskap Bidra til at kommunene etablerer langsiktige utbyggingsgrenser mot de viktigste landbruksarealene Stille krav om effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagte utbyggingsområder Bidra til nedgang i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Bruke innsigelse i plansaker der det er nødvendig for å fremme regjeringens mål Fylkesmannen skal være: Tidlig og tydelig! 13
RAMMER FOR KOMMUNAL PLANMYNDIGHET Kommunene er planmyndighet: lokalt handlingsrom innenfor rammer av nasjonal lovgivning og nasjonale politiske retningslinjer Plan- og bygningsloven: Kommuneplan, reguleringsplan. Jordvern (sikring av jordressursene) er en nasjonal interesse og et hensyn som skal følges opp i planlegging etter plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Forventes at kommunene sikrer viktige jordbruksområder. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: God matjord skal tas hensyn til og tas vare på, men ses i en helhet opp mot storsamfunnets øvrige behov. Kompakte byer og tettsteder. Fortetting og transformasjon. Nasjonal jordvernstrategi/jordvernmål: Mål om årlig omdisponering ned mot 4000 dekar innen 2020. 14
KUNNSKAPSGRUNNLAG - HJELPEMIDLER FOR KOMMUNENE Temaveileder fra Landbruksdirektoratet Kartløsningen Kilden hos NIBIO: kilden.nibio.no Arealressurskart Dyrkbar jord Jordkvalitet Arealbarometer hos NIBIO 15
TEMAVEILEDER: LANDBRUK OG PLANLEGGING Peker på virkemidlene i plan- og bygningslovens plandel for å Ta vare på produksjonsarealene Ta vare på landbrukets kulturlandskap Legge til rette for landbruksdrift www.planlegging.no 16
INNHOLDET I VEILEDEREN Generelt om behandling av landbruk i plan Landbruk i regional planlegging Landbruk i overordnet kommunal planlegging Landbruk i kommuneplanens arealdel Landbruk i reguleringsplan 17
KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO 18
KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO AR5 19
KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO AR5 20
KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO Jordkvalitet AR5 21
Arealbarometer er utarbeidet for alle fylker og for en del kommuner http://www.skogoglandskap.no/ temaer/arealbarometer AREALBAROMETER 22
GOD PLANLEGGINGSPRAKSIS HVA KAN KOMMUNENE GJØRE? Identifisere og ivareta større, sammenhengende jordbruksområder (kjerneområde jordbruk) Styre vekst og utbygging vekk fra de mest produktive jordbruksarealene Utnytte fortettingspotensialet innenfor by- og tettstedsområder og i byggesonen før nye arealer i LNFR-områder omdisponeres til byggeområder Sørge for effektiv arealbruk og høy utnyttelsesgrad når nye områder tas i bruk Tydelige og langsiktige grenser mellom bebygde områder og jordbruksområder Ofte er god og kompakt tettsted- og byutvikling også godt jordvern! Være tilbakeholdene med å gi omdisponeringsdispensasjoner i LNFRområdene (i hvert fall styre unna dyrka jord!) Kartlegg og presenter alternativene til nedbygging av jordbruksareal! 23
24
RELEVANT FOR TROMS? JA! Landbruk over hele landet Hver kommune må ta vare på sine beste områder! 25
BRUK TILTAKSHIERARKIET! 26