Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen
Kjennetegn ved den lindrende/palliative fasen Tap av fysisk funksjon, økende hjelpe og pleiebehov Komplekse plager Hyppige og raske endringer i situasjonen til pasienten Akutte tilstander og komplikasjoner Sviktende organfunksjoner http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/2.kjennetegn-ogutfordringer
Helsepersonell undervurderer pasientens plager
Hvorfor skal vi kartlegge symptomer? Avgjørendeørende for å kunne oppnå best mulig livskvalitet hos pasienten. For å kunne gi best mulig behandling, pleie og omsorg, må vi vite hva behovene til pasienten er. Mange pasienter har en tendens til underrapportere sine plager hvis de ikke blir spurt direkte
ESAS-r Edmonten Symptom Assessment System revised versjon Selvrapporteringsskjema (ideelt) Canadisk utviklet for palliative pasienter (brukes over hele verden) Numerisk skala 0-10 0 er ingen plager. 10 repr. verst tenkelig plager. Skal gi et øyeblikksbilde
Diskusjon Fordeler ved bruk av ESAS-r Begrensninger ved bruk av ESAS-r
Fordeler ved bruk av ESAS-r Innfallsport til kommunikasjon om pasientens plager. Standardisert kartlegging av pasientens subjektive opplevelse. Økt fokus på hvor innsatsen bør settes inn først? Oppfølging/evaluering av behandling og tiltak som er gjort, pasienten vil dermed føle større kontinuitet. Felles referanseramme ved kommunikasjon og rapportering av pasientens helsetilstand, også på tvers av nivåer. Internasjonal standard, kan derfor brukes i forskning
Begrensninger ved ESAS-r Dekker ikke alle symptomer. Kan være vanskelig å sette tall på sammensatte problemer. Pasientens tilstand (kognitiv svikt, for svak til å fylle ut). Mulighet for at vilkårlighet kan prege svarene på grunn av f. eks misforståelser.
Pasienten er anonymisert.
Forslag til introduksjon til pasienten; Vi registrerer plager på denne måten for å kunne hjelpe deg best mulig. Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det. Vi kan dermed bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene og hva slags behandling som er best Kilde: UiO pasientinformasjon om ESAS
Den kognitive prosessen Tolkning og forståelse av spørsmålet Finne igjen informasjonen fra hukommelsen Bedømme Overføre til tallskalaen Lurt å spørre pasientene om hvordan de forstår spørsmålet i stedet for om de forstår.
Hva gjør vi med svarene? Dersom pasienten skårer på plager må vi kartlegge videre for å finne årsak og sammenheng. Som regel 3 og høyere. Utfylt ESAS-r skjema har liten verdi dersom ikke svarene blir fulgt opp. Enhver utfylling følges opp av personalet ved at svarene gjennomgås med pasienten. Samtalen med pasienten kan gi utfyllende informasjon og avdekke ytterligere plager.
Hvor ofte bør vi kartlegge pasienten ved bruk av ESAS-r? Diskusjon
Referanser: Bergh I, Kvalem IL, Aass N et al. kommentar. Symptomkartlegging I palliativ medisin. Tidsskr Nor Legefore 2012, 132:18-9 Bergh I, Kvalem IL, Aass N et al. What does the answer mean? A qualitative study of how palliative cancer patients interpret and respond to the Edmonton Symptom Assessment System. Palliat Med 2011; 25: 716 24. Watanabe ES, Nekolaichuk CL, Beaumont C. The Edmonton Symptom Assessment System, a proposed tool for distress screening in cancer patients: development and refinement Kirkova et al. Palliative Medicine (2010) Symptom severity and distress in advanced cancer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Helsedirektoratet, 2013. Lindring i Nord. Håndbok i lindrende behandling 2012 http://www.sykepleien.no/fagutvikling/fagartikkel/740143/maler-smerte-hos-personermed-demens Husebø, B. (2009): Smerteevaluering ved demens. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(19): 1996-1998 Iversen, G.S. (2012): Hva er lindrende behandling? Kreftsykepleie, 2: 10-14 Knudsen, L-B og Larsen, T.A. (2010): Smerte- og smertevurdering hos sykehjemspasienter en litteraturgjennomgang. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 6(2): 29-48 Kaasa S, Loge JH. (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok. 3.utgave.