Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 23.01.2017 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 2/17 17/92 Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring 3/17 17/46 Den kulturelle spaserstokken 2017 4/17 16/20967 Anno museum - Skoleprosjektet: En ring skal samle dem - fra Tolkien til Wagner med Kirsten Flagstad 5/17 17/17 Nasjonalt turskiltprosjekt 2017 6/17 16/17827 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter - 2017 7/17 16/18210 Omdisponering av midler - Bredbåndsutbygging - Engerdal kommune 8/17 16/18209 Tilskudd bredbåndsutbygging Sør-Odal kommune 9/17 17/14 Valg til styret for Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen SAK 2/17 Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Fylkesrådet anbefaler at de under 25 år får rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1. Fylkesrådet mener at regelverket samtidig bør åpne for mulighet til å gi tilbud etter 4A-3 i de tilfellene der det er en bedre løsning. Det kan bli en utfordring hvis søkeren f.eks. starter opplæringen etter 3-1 men på grunn av alder må gå over til 4A-3 før vedkommende har avsluttet opplæringen. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1. Med utgangspunkt i vår antagelse om at flertallet av ungdommene i målgruppa trenger et komplett opplæringstilbud på normert tid, mener fylkesrådet at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser utover departementets forslag. 2. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Når det gjelder forslaget om å gi en utvidet omvalgsrett, mener fylkesrådet det må presiseres at et omvalg fra Vg2 må foretas slik at det er mulig å fullføre opplæringsløpet før man fyller 25 år. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1 etter fylte 25 år. En utvidet omvalgsrett vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser.

Sak 2/17 Hamar, 04.01.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 2/17 Saksutredning Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Kunnskapsdepartementet har sendt ut høring om endring i opplæringsloven med høringsfrist 16. januar 2017. Høringsnotatet inneholder forslag om: Å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Begge forslagene ble omtalt i Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Saksopplysninger fakta Høringen består av to hoveddeler: 1. Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge. 2. Direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. I tillegg omhandles de økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til forslagene. Vurderinger og konklusjon 1. Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge. Gjeldende rett: Opplæringsloven 3-1 regulerer retten til videregående opplæring for de under 25 år mens 4A-3 regulerer retten til videregående opplæring for de som er over 25 år. Departementets vurderinger og forslag: De som har fullført videregående opplæring i utlandet, og som ikke får denne opplæringen godkjent i Norge, blir etter dagens regelverk dårligere stilt enn de som har gjennomført norsk

Sak 2/17 videregående opplæring. De har ikke fått en opplæring som kan føre fram til yrkes- eller studiekompetanse i Norge og de har heller ikke rett til videregående opplæring i Norge. Det er viktig at alle innbyggere får den samme adgangen til en opplæring som kan føre fram til enten generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Departementet mener en slik rett også må omfatte de som har fått et opplæringstilbud i et annet land når opplæringen ikke blir godkjent som generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Forslaget omfatter også arbeidsinnvandrere, som ikke får godkjent utdannelsen fra hjemlandet. Departementet antar at det vil være mest hensiktsmessig for den det gjelder om opplæringen kan bygge videre på den kompetansen vedkommende har. Dette taler for at også de under 25 år bør gis rett til videregående opplæring etter 4A-3 ettersom opplæringen etter denne bestemmelsen skal tilpasses den enkeltes behov for opplæring ut fra den realkompetansen vedkommende har. På den annen side mener departementet at kan det være en fordel om de som er under 25 år får ungdomsrett etter 3-1 slik at alle under 25 år behandles likt i lovverket. Opplæring etter 3-1 innebærer at det normalt må gjennomføres tre års opplæring med mindre man får deler av den utenlandske opplæringen godskrevet. Departementet foreslår at opplæringsloven endres slik at de som har fullført videregående opplæring i et annet land og som ikke får denne godkjent i Norge, får rett til videregående opplæring i Norge. Departementet foreslår at de som er over 25 år, gis rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3. Når det gjelder de som er under 25 år, er departementet i tvil om de bør gis rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 eller 4A-3. Departementet ber særlig om høringsinstansens syn på om de som er under 25 år, og som har fullført videregående opplæring i andre land som ikke godkjennes i Norge, skal få rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 eller 4A-3. Departementets vurderinger knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser På bakgrunn av erfaringstall fra fylkeskommunene anslår departementet at om lag 1 000 personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke godkjennes i Norge vil søke om opptak til videregående opplæring hvert år. Noen av disse vil trolig bare trenge delvis opplæring, for eksempel en supplering av en yrkesutdannelse for å få godkjent fagbrevet sitt i Norge eller opplæring i norsk og engelsk for å få generell studiekompetanse. Andre vil ha behov for full videregående opplæring. Basert på fylkeskommunenes erfaringstall legges det til grunn, som et gjennomsnittlig anslag for hele gruppen, at halvparten av de 1 000 søkerne trenger to års opplæring i skole (fulltid) og den andre halvparten trenger ett års opplæring i bedrift (fulltid). En utvidelse av retten til videregående opplæring kan også gi økte utgifter til lån og stipend gjennom Lånekassen. Kostnaden vil være avhengig av hvor mange i målgruppen som tas opp etter ungdomsretten eller voksenretten. Budsjetteffekten av tiltaket vil bli gradvis innfaset over tre år. Departementet anslår at den samlede budsjetteffekten av tiltaket vil være 235 mill. kroner årlig fra 2019. Av dette er

Sak 2/17 merkostnaden for fylkeskommunene anslått til 194 mill. kroner. Regjeringen foreslår 60,8 mill. kroner knyttet til rettighetsutvidelsen i 2017, jf. Prop. 1 S (2016 2017) for Kunnskapsdepartementet. Fylkesrådets vurdering Departementet ber spesielt om høringsinstansenes syn på om de som er under 25 år bør gis rett etter opplæringslovens 3-1 eller 4A-3. Hedmark fylkeskommune ser flere fordeler og ulemper ved begge alternativene. Ved å benytte opplæringslovens 3-1, vil det være mulig for eleven å få utdanningsstøtte i Lånekassen, rett til fri skoleskyss, rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Særlig det siste er en viktig rettighet for denne målgruppen. Videre vil opplæringen i større grad enn under 4A-3 foregå sammen med ungdommer på egen alder. De som velger en yrkesfaglig opplæring, vil få deler av opplæringen i bedrift. En av ulempene ved å benytte 3-1 vil være at ungdommer med mye realkompetanse ikke vil få samme mulighet for tilpassede opplæringsløp som under 4A-3. Det kan bli en utfordring hvis søkeren f.eks. starter opplæringen etter 3-1 men på grunn av alder må gå over til 4A-3 før vedkommende har avsluttet opplæringen. Fylkene har vanligvis organisert opplæringstilbudene for voksne på en annen måte enn de ordinære tilbudene etter 3-1, og spørsmålet blir hvordan en kan få til en slik overgang i praksis. En løsning kan være at søkerne i slike tilfeller får fullføre opplæringen etter 3-1 selv om de har fylt 25 år. Opplæring i bedrift i en 2+2 modell er ikke mulig innenfor voksenopplæringen som er hjemlet i 4A-3. Opplæringslovens 4A-3 gir mulighet til opplæring som i større grad bygger på kompetansen de allerede har, og kan tilrettelegges mer fleksibelt. Dette vil ha positiv effekt med tanke på at opplæringen kan komprimeres og gjøres mer effektiv for de som har mye kompetanse fra før. Det vil imidlertid være en ulempe at det etter denne paragrafen ikke gis rett til spesialundervisning, særskilt språkopplæring eller fri skoleskyss. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, er det utfordrende å vurdere departementets anslag. Det er sannsynlig at flere av de med fullført opplæring fra hjemlandet kommer til å søke om opplæring etter en slik regelendring. I dag lar de være å søke fordi de ikke har en rettighet. Departementet anslår at halvparten av søkerne trenger to års opplæring i skole (fulltid) og den andre halvparten trenger ett års opplæring i bedrift(fulltid). Selv om søkerne har en fullført opplæring fra utlandet, kan det være krevende å gjennomføre opplæring på så kort tid som departementet skisserer, særlig dersom de får rettigheter etter 3-1. Mange av disse søkerne vil ha manglende norskkunnskaper, og vil av den grunn trenge lengre tid. Sannsynligvis vil flertallet av søkerne måtte tilbys et komplett opplæringstilbud på normert tid, som vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser utover departementets forslag. Konklusjon Fylkesrådet anbefaler at de under 25 år får rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1. Fylkesrådet mener at regelverket samtidig bør åpne for mulighet til å gi tilbud etter 4A-3 i de tilfellene der det er en bedre løsning. Det kan bli en utfordring hvis søkeren f.eks. starter opplæringen etter 3-1 men på grunn av alder må gå over til 4A-3 før vedkommende har avsluttet opplæringen. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1.

Sak 2/17 Med utgangspunkt i vår antagelse om at flertallet av ungdommene i målgruppa trenger et komplett opplæringstilbud på normert tid, mener fylkesrådet at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser utover departementets forslag. 2. Direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Gjeldende rett: Opplæringsloven 3-1 fastsetter at en ungdom normalt må ta ut retten til videregående opplæring i løpet av en periode på fem år, eller seks år, når opplæringen helt eller delvis blir gitt i bedrift. Videre følger det av opplæringsloven 3-1 at retten må tas ut innen utgangen av det året man fyller 24 år. Dersom en ungdom starter i videregående opplæring direkte fra ungdomsskolen, vil fristen for å ta ut retten i utgangspunktet gå fram til det året vedkommende er 21 år. Etter opplæringsloven 4A-3 har de som ikke har fullført videregående opplæring, rett til slik opplæring, hvis de har fullført grunnskolen og er over 25 år. De som har brukt opp retten til opplæring etter 3-1 uten å ha fullført videregående opplæring, vil dermed få rett til videregående opplæring på nytt som voksen det året de fyller 25 år. Departementets vurderinger og forslag: Etter dagens lov vil det være tilfeller hvor ungdom mister retten til videregående opplæring, men hvor loven gir dem ny rett til videregående opplæring når de fyller 25 år. Regjeringen ønsker at regelverket endres slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. For å få til dette må enten ungdomsretten eller voksenretten til videregående opplæring utvides. For å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring, foreslår departementet å oppheve kravet i 3-1 om at retten må tas ut innenfor en sammenhengende periode på fem eller seks år. Forslaget innebærer videre at ungdom beholder retten til videregående opplæring etter 3-1 ut det året de fyller 24 år. Det vil si en utvidelse av tidsrommet for når man kan benytte seg av retten til opplæring, men ikke en utvidelse av antall år med opplæring. Retten til videregående opplæring etter 3-1 skal fremdeles som hovedregel innebære rett til tre års opplæring. Departementet foreslår å videreføre retten til utvidelse av opplæringstiden for elever med rett til opplæring i og på tegnspråk, opplæring i punktskrift og særskilt språkopplæring. Etter departementets vurdering er det uheldig at de som ønsker å bytte utdanningsprogram etter Vg2, ikke får rett til å fullføre dette utdanningsprogrammet innenfor ungdomsretten. Særlig virker denne begrensningen lite hensiktsmessig i lys av at elevene i det nevnte tilfelle vil ha rett til videregående opplæring etter 4A-3 når de fyller 25 år. Departementet foreslår at de som gjør omvalg, gis rett til å fullføre opplæringen selv om de bytter utdanningsprogram etter Vg2. Som i dag, foreslås det å begrense denne retten til ett omvalg.

Sak 2/17 Departementets vurderinger knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag medfører ikke at flere får rett til videregående opplæring, men at de som vil få rett det året de fyller 25 år skal kunne få rett til opplæring tidligere. Dette kan føre til en faseforskyvning av utgifter i forbindelse med at lovendringen trer i kraft. Imidlertid er det relativt få som får endret rettighetene sine og departementet er kjent med at en del fylkeskommuner har fulgt en praksis som er i samsvar med lovforslaget. Departementet mener at forslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Fylkesrådets vurdering: Fylkesrådet støtter departementets forslag om å gi ungdom en mulighet til å ta ut ungdomsretten innen det året de fyller 24 år, uten at retten til videregående opplæring endres. Dette kan bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring innen de fyller 25 år, og slipper å vente med å få eventuell voksenrett etter fylte 25 år. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til dette forslaget, er det vanskelig å anslå hvordan en slik faseforskyvning vil slå ut. Hedmark fylkeskommune har vært fleksibel på å ta inn søkere i alderen opp til 25 år i det ordinære opplæringstilbudet selv om de ikke har hatt en lovfestet rettighet etter 3-1. Det er ikke mulig å anslå hvor mange som eventuelt vil benytte seg av en «fornyet» ungdomsrett i overgangsperioden. Forslaget om å gi elever som gjør omvalg rett til å fullføre opplæringen selv om de bytter utdanningsprogram etter Vg2, innebærer en utvidelse av retten til videregående opplæring sammenlignet med dagens regelverk. I tilknytning til en slik regelendring bør det samtidig knyttes noen begrensninger til når disse omvalgene kan skje. I kombinasjon med ovenstående lovendring om å beholde ungdomsretten ut det året man fyller 24 år, kan en søker med ungdomsrett i praksis gjøre et slikt omvalg når vedkommende er 23 år, og vil dermed ikke få mulighet til å fullføre det nye opplæringsløpet etter 3-1. Hedmark fylkeskommune ønsker derfor at det settes en aldersmessig begrensning knyttet til omvalgsretten, slik at eleven får mulighet til å fullføre opplæringen som er basert på en opplæringsmodell etter 3-1. Det betyr at de må starte det nye opplæringsløpet senest det året de fyller 21 år. Alternativt må eleven få rett til å fullføre opplæringen etter samme paragraf selv om eleven har fylt 25 år. Opplæring i bedrift i en 2+2 modell er ikke mulig innenfor voksenopplæringen som er hjemlet i 4A-3. Risikoen ved å innføre en slik utvidet rettighet, er at flere elever enn i dag foretar et omvalg på denne måten. Hedmark fylkeskommune har de senere årene hatt en positiv nedgang i antall elever som gjør omvalg i eget fylke, samtidig som gjennomføringen har økt. Videre mener vi at denne utvidelsen av retten også kan medføre ekstra kostnader. En må blant annet ta i betraktning at søkere med ungdomsrett utløser et høyere basistilskudd til bedrift når de tas inn som lærlinger, sammenlignet med søkere uten ungdomsrett. Dette er ikke nevnt i høringen. Konklusjon Fylkesrådet støtter departementets forslag om å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring.

Sak 2/17 Når det gjelder forslaget om å gi en utvidet omvalgsrett, mener fylkesrådet det må presiseres at et omvalg fra Vg2 må foretas slik at det er mulig å fullføre opplæringsløpet før man fyller 25 år. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1 etter fylte 25 år. En utvidet omvalgsrett vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser. Fylkesrådets vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Fylkesrådet anbefaler at de under 25 år får rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1. Fylkesrådet mener at regelverket samtidig bør åpne for mulighet til å gi tilbud etter 4A-3 i de tilfellene der det er en bedre løsning. Det kan bli en utfordring hvis søkeren f.eks. starter opplæringen etter 3-1 men på grunn av alder må gå over til 4A-3 før vedkommende har avsluttet opplæringen. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1. Med utgangspunkt i vår antagelse om at flertallet av ungdommene i målgruppa trenger et komplett opplæringstilbud på normert tid, mener fylkesrådet at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser utover departementets forslag. 2. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Når det gjelder forslaget om å gi en utvidet omvalgsrett, mener fylkesrådet det må presiseres at et omvalg fra Vg2 må foretas slik at det er mulig å fullføre opplæringsløpet før man fyller 25 år. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1 etter fylte 25 år. En utvidet omvalgsrett vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 17/46-1 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 3/17 Den kulturelle spaserstokken 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger 95 952 Hamar 143 543 Ringsaker 145 463 Løten 48 652 Stange 94 389 Nord-Odal 43 337 Sør-Odal 49 881 Eidskog 47 848 Grue 45 057 Åsnes 57 876 Våler 38 246 Elverum 98 096 Trysil 52 181 Åmot 37 799 Stor-Elvdal 32 975 Rendalen 30 586 Engerdal 27 258 Tolga 26 253 Tynset 40 613 Alvdal 29 246 Folldal 28 263 Os 28 486

Sak 3/17 Tilskuddsbeløpet på kr 1 242 000 er fordelt med et fast tilskudd på kr 20 000 per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Beløpet på kr 1 242 000 belastes post 14703 11606 5304 - Den kulturelle spaserstokken som dermed er disponert i sin helhet. Hamar, 03.01.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 3/17 Saksutredning Den kulturelle spaserstokken 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får årlig tildelt midler fra staten som skal benyttes til Den kulturelle spaserstokken. I årsbudsjett 2017 er kr 1 242 000 øremerket denne tilskuddsordningen i Hedmark. Også rentemidlene skal tilfalle ordningens formål. Fylkeskommunen fordeler Spaserstokk-midlene videre til kommunene etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Saksopplysninger fakta Formål med ordningen Målet med denne nasjonale tilskuddsordningen er å skaffe gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Kommunene skal hovedsakelig benytte tilskuddet til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Det er ønskelig at nyskaping og utvikling av tilbud prioriteres. Fylkeskommunens oppgave Fylkeskommunen skal kontrollere at midlene blir brukt i tråd med de nasjonale retningslinjene. Kommunene rapporterer årlig til fylkeskommunen om gjennomførte arrangementer og tiltak. Et kortfattet regnskap skal være vedlagt rapporten. Disse rapportene danner grunnlaget for kvalitetskontrollen, og for videre utbetaling av midler i denne tilskuddsordningen. Årets fordeling Fordelingsnøkkelen beregner først kr 20 000 i grunnbeløp til hver kommune. De resterende midlene fordeles så etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og eldre.

Sak 3/17 Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken 2017 Spaserstokkmidler kr 1 242 000 Fylkets seniortall 35 912 Sum grunnstøtte kr 440 000 Grunnstøttesats kr 20 000 Sum til seniorfordeling kr 802 000 Seniorsats kr 22 Kommune Sum tilsagn Antall seniorer Seniorfordeling Kongsvinger 95 952 3 401 75 952 Hamar 143 543 5 532 123 543 Ringsaker 145 463 5 618 125 463 Løten 48 652 1 283 28 652 Stange 94 389 3 331 74 389 Nord-Odal 43 337 1 045 23 337 Sør-Odal 49 881 1 338 29 881 Eidskog 47 848 1 247 27 848 Grue 45 057 1 122 25 057 Åsnes 57 876 1 696 37 876 Våler 38 246 817 18 246 Elverum 98 096 3 497 78 096 Trysil 52 181 1 441 32 181 Åmot 37 799 797 17 799 Stor-Elvdal 32 975 581 12 975 Rendalen 30 586 474 10 586 Engerdal 27 258 325 7 258 Tolga 26 253 280 6 253 Tynset 40 613 923 20 613 Alvdal 29 246 414 9 246 Folldal 28 263 370 8 263 Os 28 486 380 8 486 Vurderinger Fordelingsnøkkelen gir en rettferdig fordeling av midlene til alle kommunene, og sikrer dermed gode vilkår for å ivareta ordningens målsetting om gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Konklusjon Midlene for 2017 fordeles etter vedtatt fordelingsnøkkel.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 16/20967-2 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 4/17 Anno museum - Skoleprosjektet: En ring skal samle dem - fra Tolkien til Wagner med Kirsten Flagstad Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner å kunne gi et tilsagn på inntil kr 80.000. til DKS-prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner. 2. Beløpet belastes post 14703 11606 5303 8005, ubenyttede DKS-midler, som da er redusert til kr 955.000. Vedlegg: - Søknad av 20.11.2016 Hamar, 27.12.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 4/17 Saksutredning Anno museum - Skoleprosjektet: En ring skal samle dem - fra Tolkien til Wagner med Kirsten Flagstad Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16 Innledning og bakgrunn Anno Museum, avd. Domkirkeodden har våren 2017 planlagt å gjennomføre prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner» på 9. trinn i skolene i Stange. Avviklingen av Musikk i Hedmark (MiH), som har vært en av prosjektets samarbeidspartnere, har medført at prosjektet mangler kr 80.000. til gjennomføringen. Prosjektet er en del av fylkeskommunens satsing på Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. Prosjektet har tidligere fra Hedmark fylkeskommune, mottatt midler fra tilskuddsordningen Den kulturelle skolesekken utviklingsmidler. Saksopplysninger fakta Anno Museum avd. Domkirkeodden søker om kr 80.000,- til gjennomføringen av DKS-prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner.» DKS-prosjektet er planlagt gjennomført ved 9.trinn ved Romedal, Stange og Ottestad ungdomsskole våren 2017. Prosjektet har tidligere fått kr 170.000,- i støtte fra DKS-utviklingsmidler, som er en del av spillemidlene som retter seg mot Den kulturelle skolesekken. DKS-utviklingsmidler lyses ut årlig til ulike kunst- og kulturaktører, som ønsker å produsere og gjennomføre prosjekter i grunnskolen. En forutsetning for å få midler, er at prosjektene holder høy kvalitet og at profesjonelle aktører medvirker. Musikk i Hedmark var en sentral aktør som skulle bidra med kr 80.000. i prosjektet. Økonomi Søknadsbeløpet på kr 80.000. er knyttet til følgende kostnader: Kostnader: -Workshopleder, musikk kr 35.000. -Sangpedagog kr 35.000. -Pianist kr 14.000. -piano kr 15.000. Sum kr 99.000.

Sak 4/17 Mål og hensikt Målet for prosjektet er at elevene i løpet av fire dager skal lage en forestilling basert på en scene fra Ringenes Herre. Scenen er hentet fra Ringens Brorskap. Forestillingen framføres på slutten av dag 4 for de andre elevene ved skolen, foreldre og evt. andre innbudte gjester. Gjennom inspirasjon og egen erfaring skal elevene få innblikk i og forståelse av opera som kunstform. Hensikten med prosjektet er å la elevene selv være hovedaktørene. Det er de som skal lage og framføre forestillingen på alle nivåer, både på og bak scenen. Dette innebærer både drama, musikk, scenografi, lys og bilde. For å la elevene få mest mulig ut av prosjektet er det en forutsetning at instruktørene er profesjonelle kunstnere på sitt felt. I møte med en profesjonell kunstner vil elevene få en dypere forståelse av kunstarten og slik være bedre i stand til å overføre det de har lært til prosjektet. Vurderinger DKS-prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner, er et spennende og godt prosjekt med ulike kunstuttrykk. Prosjektet holder faglig og kunstnerisk god kvalitet. Regionale profesjonelle aktører medvirker i prosjektet. Prosjektet er en viktig del av tilbudet i den kulturelle skolesekken i Stange i 2017, som retter seg mot 9. trinn. Prosjektet har tidligere mottatt fylkeskommunale DKS-midler, samt støtte fra andre. Det vil derfor være uheldig om prosjektet ikke lar seg gjennomføre for elevene i Stange. Konklusjon Fylkesrådet bevilger derfor kr 80.000 til DKS-prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 17/17-1 Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 5/17 Nasjonalt turskiltprosjekt 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr 500 000 til Nasjonalt turskiltprosjekt for 2017. Beløpet belastes følgende poster: Kr 100 000 fra ansvar 11607 tjeneste 6000 - Reiselivsprosjekter Kr 100 000 fra ansvar 11510 tjeneste 4900 2474 Aktiviteter og pilottilskudd Kr 300 000 fra ansvar 11606 tjeneste 5402 2515 Plan for fysisk aktivitet Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune blir synligjort på lik linje med Gjensidigestiftelsen i alt informasjonsmateriell. Hamar, 2.1.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 5/17 Saksutredning Nasjonalt turskiltprosjekt 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Med bakgrunn i et ønske om å tilrettelegge for fotturer, sykling og skiløping der folk bor, ble Innlandsprosjektet etablert i 2013. Dette var et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Gjensidigestiftelsen. I 2014 ble resten av fylkene med og det ble etablert et Nasjonalt Turskiltprosjekt det skal merkes i hele landet. Fokus for prosjektet er lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet gjennom å skilte og merke turløyper, -stier og ruter etter en nasjonal skiltmal. Interessen blant søkere og media har vært stor og det er tydelig at mange ser et behov for slik tilrettelegging. Det er ønskelig fra mange hold at vi blir mer fysisk aktive. Og ikke minst er det mange som ønsker å bevege seg mer. Turer i skog og mark, sommer og vinter er den enkelt aktiviteten folk flest driver med og er også den aktivitet folk ønsker å gjøre mer av. Norsk institutt for naturforskning er engasjert av Nasjonalt turskiltprosjekt for å se på effekten av tiltakene. Det er foreløpig ikke kommet noen konklusjoner av denne forskningen, men det er blant annet satt opp tellere i Brumunddal som skal vise aktiviteten før og etter man har gjennomført tiltak. Saksopplysninger fakta Nasjonalt Turskiltprosjekt har fordelt midler i Hedmark og Oppland i fire år og i tre år ellers i Norge. Hedmark fylkeskommunen mottok 23 søknader på til sammen 2,5 millioner kroner i 2016. Fylkesrådet fordelte kr 950 000 til 9 søkere i sitt møte 29. mars 2016. Søknadene var godt fordelt i fylket og gode søknader med fokus på nærmiljø ble prioritert. Tilsagnene var stort sett noe mindre enn søknadsbeløpet, men allikevel store nok til at prosjektene er gjennomførbare. Søkerne har to år på seg til å gjennomføre prosjektene, noen er allerede gjennomført. Det viser seg for mange at prosjektene tar lengre tid en planlagt og da særlig med å lage skriftlige avtaler med alle grunneiere. De fleste grunneiere er veldig positive, men da mange prosjekt berører mange grunneiere tar det lang tid å få avtale med alle. Det er et krav om at alle turer, ruter og løyper skal være tilgjengelige på hjemmesider og turportaler slik at det blir lett for folk å finne informasjon om tilbudene. Prosjektet har hele tiden hatt fokus på turer i nærmiljøet og i 2017 forsterkes dette ytterligere. Prosjektet er organisert med en nasjonal styringsgruppe, en arbeidsgruppe for Hedmark og Oppland og en tildelingsgruppe for Hedmark. Nasjonal styringsgruppe Den nasjonale styringsgruppa består av Gjensidigestiftelsen (3 representanter), 3 fylkeskommuner, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes landsforbund og Friluftslivets fellesorganisasjon.

Sak 5/17 Hedmark fylkeskommune var tidligere representert i den nasjonale styringsgruppa, men har nå gått ut av denne. Arbeidsgruppe for Hedmark og Oppland Arbeidsgruppe for Hedmark og Oppland har 1-2 møter i året. Den sikrer lokal forankring og at arbeid og erfaringer blir samkjørt. Gruppa består av representanter fra Valdres friluftsråd, Hamar og Hedemarken turistforening, Destinasjon Sjusjøen og Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Tildelingsgruppe for Hedmark Tildelingsgruppa i Hedmark består av 4 representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal, Gjensidigestiftelsen og Hedmark fylkeskommune. Denne gruppen innstiller til fylkesrådet som vedtar fordelingen. Gjennomførte prosjekter Det er mange gode eksempler i Hedmark som viser at tilrettelegging øker bruken. Dette gjelder turer på fjellet og i nærmiljøet. I alle prosjektene har flere aktører jobbet sammen og grunneierne har vært positive. Stiene går gjennom både tettbebygd strøk, kulturlandskap og skog. Resultatet er en kobling av nye og gamle stier. Stadig flere i Hedmark bor relativt nært en merka tursti. Totalt har det blitt fordelt kr 3,8 millioner til 49 prosjekter i Hedmark. For 2017 har Hedmark fylkeskommune søkt Gjensidigestiftelsen om kr 500 000. Fylkeskommunen fikk tildelt kr 425 000 for 2017. Vurderinger Et godt tilbud om lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet er viktig for at befolkningen skal bli mer aktive. Erfaring viser at godt tilrettelagte stier i nærmiljøet får flere folk ut. En felles skiltmal gjør at kvaliteten og gjenkjennbarheten blir høy. Videre kan et godt og attraktivt tilbud i nærmiljøet redusere biltrafikk som dermed er dermed gunstig for miljøet. Selv om Nasjonalt turskiltprosjekt har fokus på stier i nærområdet er det også mulig å tildele midler til prosjekter ved de store reiselivsdestinasjonene. Turskiltprosjektet er i tråd med den regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt hovedmål som er bærekraftig utvikling, og herunder prioritert innsatsområde om samarbeid om infrastruktur, fellesgoder og tilgjengelighet. Hedmark fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen og Innovasjon Norge et treårig prosjekt (2014-2017) der hensikten med prosjektet er å utvikle en rekke kommersielle produkter og produktpakker innenfor sykkel, langrenn, fiske og vandring. Nasjonal reiselivsstrategi legger opp til at naturbasert reiseliv skal være et vekstområde. Det å oppleve naturen til fots, sykkel eller på ski øker i etterspørsel. Det blir stadig viktigere å ha tilrettelagte tilbud, ruter, merking, egnede kart, guidetilbud, overnatting og bespisning. Det grønne reiselivet har ofte begrensede ressurser. Det er en utfordring å utvikle gode nok og markedsrettede produkter. Aktører i utkantstrøk har særlige utfordringer da de ikke har tilsvarende nærmarked som i byene. De er ofte mer sesongavhengige. Samarbeid mellom private og offentlige aktører er derfor viktig.

Sak 5/17 Melding til Stortinget (18 2015-2016) om friluftsliv sier blant annet at det er viktig å legge til rette for turer i nærmiljøet og at turstier som ligger under 500 meter fra der folk bor blir mere brukt. Friluftslivets infrastruktur har slitt med stor variasjon i kvalitet og tilretteleggingsgrad og en kvalitetsheving og standardisering vil gjøre sitt til at flere føler seg velkommen i utmarka. I tillegg vil skilting og merking av turstier også sette fokus på Hedmark som et konkurransedyktig reisemål. Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune blir synligjort på informasjonsmateriell, oppslagstavler og kart på lik linje med Gjensidigestiftelsen. Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr 500 000 til Nasjonalt turskiltprosjekt i Hedmark for 2017. Fylkeskommunen har mottatt et tilsagn på kr 425 000 fra Gjensidigestiftelsen for 2017. Midlene vil bli lyst ut etter Nasjonalt turskiltprosjekt sine retningslinjer.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 16/17827-18 Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 6/17 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter - 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Region Grunnstøtte Akt. støtte Glåmdal krets av NSF Småspeiderhelg, Høsthaik, Joti/Lan Glåmdalsregionen 5 000 50 000 Hamar og Hedmarken Turistforening Norges Jeger og Fisk Hedmark Nord-Østerdal Skyttersamlag Barne- og ungdomsleirer, Åpne familiedager, Åpne aktiviteter - DNT ung Videreføring og oppstart av nye Jaktog Fiskeskoler i Hedmark Samlinger og trener for rekrutteringsog ungdomsskyttere Hamarregionen 10 000 100 000 Hedmark 10 000 100 000 Fjellregionen 5 000 15 000 Framfylkingen i Hedmark Acta region Øst Hedmark Søndagsskolen Hedmark krets Sommerleir, Lederutvikling, Vinteraktivitetsdag Hedmark 10 000 30 000 Sommer- og familieleir, Hedmark 10 000 20 000 Inspirasjonshelg for frivillige ledere og medarbeidere, Barnas Dag Hedmark 10 000 5 000 4H Hedmark 4H fylkesleir i Åsmarka, Styrevervopplæring og synliggjøring Hedmark 10 000 100 000 Hedmark Folkemusikklag Hedmark Sjakkrets Kurs Hedmark 10 000 15 000 Treningssamlinger, ledersamlinger, KM for skolelag og KM individuelt, og støtte til NM-deltakelse Hedmark 10 000 30 000 Norges Musikkorps Forbund Hedmark og Oppland Sommerkurs 2017 og regionkorps Hedmark/Oppland 10 000 100 000

Sak 6/17 2. Samlet tilskudd kr 565 000,- belastes 14703 11606 Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr 356 000,-. Vedlegg: - Retningslinjer barne- og ungdomsaktiviteter Hamar, 06.01.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 6/17 Saksutredning Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter - 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktiviteter 2017 ble utlyst på Hedmark fylkeskommune sine hjemmesider og via facebookgruppen «Kultur i Hedmark» for Kultur, bibliotek og kompetanse med søknadsfrist 1. desember 2016. Ved søknadsfristens utløp var det innkommet 15 søknader fra ulike lag og foreninger. Det tildeles både grunnstøtte og aktivitetsstøtte, hvor grunnstøtten er ment som støtte til drift og administrative kostnader. I henhold til retningslinjene for tildeling av støtte er det kun de som er berettiget til grunnstøtte som kan tildeles aktivitetsstøtte. Grunnstøttebeløpet er på kr. 10 000,-. For organisasjoner som har større eller mindre nedslagsfelt enn Hedmark fylke vil det bli gjort en skjønnsmessig vurdering av tildelingen av grunnstøtten. Antall medlemmer vil være en del av vurderingen her. Tildelingskriteriene er referert på fylkeskommunens hjemmesider. Etter at de nye retningslinjene for ordningen ble vedtatt høsten 2014, ble det satt en øvre grense på kr 100 000,- for aktivitetsstøtte. Det ble i 2015 og 2016 gjort flere tiltak på markedsføring og kommunikasjon for å forsøke å nå flere potensielle søkere. Til tross for flere tiltak kom det ikke inn noen nye søkere til tilskudd i 2017. Saksopplysninger fakta Tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter, frivillige organisasjoner tildeles årlig. For 2017 er det satt av kr 1 021 000,- til dette formålet. Innkomne søknader vurderes også i forhold til andre stønadsordninger. Det gjelder Norges Musikkorps Forbund Hedmark/Oppland som har søkt om støtte til sommerkurs 2017 og regionkorpsaktiviteter i 2017. Støtte til sommerkurs 2017 er vurdert i denne saken. Støtte til Regionkorpsaktivitet blir vurdert under tilskuddsordningen for generelle kulturmidler. Vurderinger Ved vurdering av søknadene foreslås det at fylkesdekkende organisasjoner tildeles grunnstøtte på kr 10 000, og organisasjoner med regional dekning kr 5000,-. Det er også gjort en vurdering på antall medlemmer under 25 år og om tiltakene er rettet primært mot denne gruppen. Aktivitetsstøtten anbefales tildelt i forhold til budsjett og aktivitetsplaner. Enkelte organisasjoner søker om støtte til mange aktiviteter, men i prioritert rekkefølge.

Sak 6/17 Søknadene fra Hamar og Hedmarken Turistforening og Norges Jeger- og fiskerforbund Hedmark er også støtteberettiget over andre tilskuddsposter, men blir behandlet i denne saken. Fire søknader fylte ikke vilkårene for å få tildelt tilskudd. Konklusjon Fylkesrådet tildeler et samlet tilskudd på kr 565 000,- i grunnstøtte og aktivitetsstøtte til frivillige Søker Tiltak Region Grunnstøtte Akt. støtte Glåmdal krets av NSF Småspeiderhelg, Høsthaik, Joti/Lan Glåmdalsregionen 5 000 50 000 Hamar og Hedmarken Turistforening Norges Jeger og Fisk Hedmark Nord-Østerdal Skyttersamlag Barne- og ungdomsleirer, Åpne familiedager, Åpne aktiviteter - DNT ung Videreføring og oppstart av nye Jaktog Fiskeskoler i Hedmark Samlinger og trener for rekrutteringsog ungdomsskyttere Hamarregionen 10 000 100 000 Hedmark 10 000 100 000 Fjellregionen 5 000 15 000 Framfylkingen i Hedmark Acta region Øst Hedmark Søndagsskolen Hedmark krets Sommerleir, Lederutvikling, Vinteraktivitetsdag Hedmark 10 000 30 000 Sommer- og familieleir, Hedmark 10 000 20 000 Inspirasjonshelg for frivillige ledere og medarbeidere, Barnas Dag Hedmark 10 000 5 000 4H Hedmark 4H fylkesleir i Åsmarka, Styrevervopplæring og synliggjøring Hedmark 10 000 100 000 Hedmark Folkemusikklag Hedmark Sjakkrets Kurs Hedmark 10 000 15 000 Treningssamlinger, ledersamlinger, KM for skolelag og KM individuelt, og støtte til NM-deltakelse Hedmark 10 000 30 000 Norges Musikkorps Sommerkurs 2017 og regionkorps Forbund Hedmark og Hedmark/Oppland Oppland organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet i Hedmark for 2017. 10 000 100 000

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 16/18210-1 Saksbehandler: Egil Langseth SAK 7/17 Omdisponering av midler - Bredbåndsutbygging - Engerdal kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner at Engerdal kommune omdisponerer bredbåndsmidler gitt i fylkesrådssak 141/15 til andre aktiviteter knyttet til bredbåndsutbygging i kommunen. Det legges til grunn at det må utarbeides et budsjett for hvordan midlene skal brukes før nytt tilsagnsbrev tildeles. Aktivitetene det evt. gis støtte til må være i samsvar med gjeldende regelverk og ikke komme i strid med Hedmark fylkeskommune praksis og politikk på området. Tilskuddet finansieres over samme budsjettpost som ligger til grunn for vedtak i sak 141/15. Hamar, 05.12.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 7/17 Saksutredning Omdisponering av midler - Bredbåndsutbygging - Engerdal kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Engerdal kommune viser til søknad av 20.05.15 om tilskudd for ny sender i Granberget og videre til fylkesrådets vedtak om bevilgning på kr. 250 000 fylkesrådssak 141/15. Bakgrunnen for saken var at Eidsiva hadde signalisert at de ville legge ned radiosender for bredbånd i Granberget. Tilskuddet fra Hedmark fylkeskommune var et engangs anleggsbidrag for at en skulle kunne knytte seg til en annen kommersiell utbygger. På bakgrunn av at innbyggerne /lokalsamfunnet valgte en annen bredbåndsteknologi (satellitt) enn forespeilet står bevilgningen ubrukt. På bakgrunn av dette søker Engerdal kommune om en omdisponering av tildelte midler til annet utviklingsarbeid for bredbåndsutvikling i kommunen. Saksopplysninger fakta I sak 141/15 vedtok fylkesrådet følgende: «Fylkesrådet ser bredbånd som et viktig virkemiddel for å utvikle opprettholde bosettingsmønsteret i hele fylket. Beboere i Granberget vil fra 30.06.15 stå uten tjenesteleverandør og dermed tilgang til bredbånd som i dag. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet Engerdal kommune kr.250 000 til radiosender for bredbånd i Granberget» Teknologisk utvikling medførte at satellitt-/parabolbasert bredbåndsoppkopling ble mulig omtrent på samme tidspunkt som Eidsiva la ned sitt radiobaserte bredbåndstilbud. Innbyggerne i Granberget ønsket heller å bruke denne teknologien enn videre radiobasert tilknytning, fordi den er mer framtidsrettet mht. til hastighet og kapasitet. Dette medførte at tildelte midler fra Hedmark fylkeskommune som anleggsbidrag ikke har blitt brukt. Engerdal kommune søker om en omdisponering av ovennevnte tilskudd til andre bredbåndsrelaterte aktiviteter. Engerdal kommune søkte om tilskudd fra Nkom i 2015, men med negativt resultat. For 2016 ble det ikke søkt om tilskudd, men kommunen ønsker å søke for 2017. I søknad for 2015 ble det gjort et grundig arbeid i kartlegging for videre utbygging. Dette er også grunnlaget for den videre planleggingen rundt bredbåndsutbygging i kommunen. I denne forbindelse er det f.eks. tatt initiativ til et samarbeid mellom Engerdal og Trysil kommune. Et annet eksempel er at kommunen planlegger en omfattende rehabilitering av vann og avløpssystemet i kommunen. Allerede i 2017 vil dette gjennomføres i Engerdal sentrum og det vil være naturlig at utlegging av trekkrør inngår i dette arbeidet.

Sak 7/17 Evt. omdisponerte midler skal brukes til understøttende aktiviteter for bredbåndsplanlegging og utbygging i kommunen. Gjennom dette vil en øke muligheten for å hevde seg i den nasjonale konkurransen med tildeling av bredbåndsmidler i regi av Nkom. Søker understreker at dette vil kunne bidra til å opprettholde bosettingsmønsteret i Engerdal kommune samt å øke effekten av hytteturisme mht. arbeidsplassutvikling. Vurderinger Hedmark fylkeskommune er av den oppfatning at det er nødvendig å bidra til sikring av god bredbåndsdekning for å sikre arbeidsplasser og dermed utvikling i regionen. Fylkeskommunen er kjent med at det skal utvikles hytteområder i Engerdal og at det vil bety mye for både salg, profilering og prissetting av området om tomtene kan selges med høyhastighetsbredbånd. Næringsutvikling er ikke ivaretatt av Nkom, da de vurderer søknader først og fremst og hovedsakelig ut fra antall husstander. Dermed vil virkemidler som fylkeskommunen forvalter i større grad kunne bidra i prosjekter der næringshensyn er det sentrale. Rehabilitering av vann og avløpssystem vil gi mulighet for samtidig å legge ned trekkrør. Denne type infrastruktur vil bidra til at utbyggingskostnadene reduseres. Dette vil i neste omgang redusere enhetskostnaden og dermed kunne øke muligheten for nasjonal støtte gjennom Nkom, siden utbygging av denne typen vil komme både innbyggere og «hytterelaterte næringer» til gode. Engerdal kommune ønsker å legge til rette for en helhetlig bredbåndsutbygging. Et element i denne sammenheng er å utvikle samarbeidet med Trysil kommune. Dette skyldes at Trysil har erfaring og kompetanse mht. hva som har gitt uttelling på Nkom-søknader, og ikke minst at samarbeidet vil sikre synergier mht. kost-nytte i prosjektering av prosjekter. På denne måten vil en kunne få til en stegvis utbygging av en type «stamnett» som vil komme Trysil- Engerdal regionen til gode. I søknaden fra Engedal foreligger det ikke noe budsjett for hvordan en evt. omdisponering skal benyttes. Det bør stilles krav om at dette utarbeides før evt. tilsagn tildeles. Årsaken til dette er tredelt. For det første kan ikke denne type utviklingsmidler benyttes til finansiering av ordinære driftsoppgaver i kommunen. Mange elementer i rehabilitering av vann- og avløpssystemet kan være av denne karakteren. For det andre har Hedmark fylkeskommune vært klare på at en ikke gir direkte støtte til prosjektledere som skal utarbeide Nkom søknader. Omdisponerte midler bør brukes til aktiviteter som bygger opp under utvikling av en bredbåndstrategi. Den tredje grunnen til at det bør stilles krav til at det utarbeides et budsjett for bruk av midlene er at Hedmark fylkeskommunes mulighet til å drive oppfølging og kontroll med tildelte midler og kunne avstemme totalt utbetaling mot tildelingskriterier. Konklusjon Fylkesrådet er opptatt av å bidra til bredbåndsutvikling i hele fylket. Dette var årsaken til at Engerdal kommune fikk innvilget en søknad om støtte til ny radiosender i Granberget i 2015. Det vurderes om positivt at innbyggerne faktisk fikk en løsning som er kvalitativt bedre enn opprinnelig tenkt løsning. Fylkesrådet ser det også positivt at Engerdal og Trysil ønsker å samarbeide om utbygging. En ser også at de erfaringer Engerdal kommune får i forbindelse med å planlegge

Sak 7/17 bredbåndsutbygging sammen med rehabilitering av vann- og avløpssystem vil kunne ha stor overføringsverdi til andre kommuner og regioner i Hedmark. På bakgrunn av dette godkjenner fylkesrådet en omdisponering av tidligere tildelte midler. Det forutsettes at det utarbeides et budsjett for bruken av midlene og at aktivitetene ikke kommer i strid med gjeldende lovverk og Hedmark fylkeskommunes politikk på området

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 23.01.2017 Saknr. 16/18209-2 Saksbehandler: Egil Langseth SAK 8/17 Tilskudd bredbåndsutbygging Sør-Odal kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/17 Fylkesrådet 23.01.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ønsker å bidra til bredbåndsutbygging i hele Hedmark fordi dette bidrar til å sikre tjenesteyting, opprettholde bosetting og verdiskaping. På denne bakgrunn bevilges Sør-Odal kommune inntil kr 100 000 som regional medfinansiering til bredbåndsutbygging i Disenå og Slåstad. Det legges til grunn at søker dokumenter at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med budsjett. I tillegg forventes det at søker jobber målrettet med en helhetlig utbyggingsplan for en framtidsrettet bredbåndsutbygging basert på Nkoms kriterier. Regional medfinansiering utgjør 34,7 prosent av godkjente prosjektkostnader. Tilskuddet finansieres fra statlige bredbåndsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnr 2457. Hamar, 05.12.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 8/17 Saksutredning Tilskudd bredbåndsutbygging Sør-Odal kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Sør-Odal kommune søker om kr. 200 000,- i anleggsbidrag for utbygging av bredbånd i områdene Disenå og Slåstad. I desember 2015 mottok kommunen melding om at bredbåndstilbudet i områdene Disenå og Slåstad skulle legges ned fra 1. januar 2016. Begrunnelsen for nedleggelsen var at firmaet som leverte tjenesten ikke anså det som økonomisk hensiktsmessig å bygge ut sendere i de berørte områdene. Saksopplysninger fakta Sør-Odal kommune har varierende bredbåndsdekning i deler av kommunen. Dette gir utfordringer for befolkningen i områdene Disenå og Slåstad. I desember 2015 mottok kommunen melding om at bredbåndstilbudet i områdene Disenå og Slåstad skulle legges ned fra 1. januar 2016. Begrunnelsen for nedleggelsen var at firmaet som leverte tjenesten ikke anså det som økonomisk hensiktsmessig å bygge ut sendere i de berørte områdene. Ordfører og administrasjonen har mottatt flere klager fra innbyggere i denne sammenheng. På bakgrunn av dette søker Sør-Odal om regional medfinansiering til et bredbåndsprosjekt i nevnte område. Sør-Odal kommune søkte i samarbeid med Glåmdal regionråd i 2013 om midler fra Hedmark fylkeskommune til «Prosjekt bredbåndsutbygging i Glåmdalsregionen III» til de nevnte utsatte områdene (Maarud, Finnholt (Disenå) og Steinsby (Slåstad)). Søknaden ble innvilget, men utbyggingen ble på grunn av manglende finansiering i prosjektet aldri realisert. Denne søknaden erstatter deler av området i Glåmdalsregionen III som ble behandlet i fylkesrådet i sak 0170/13. Søknaden hadde en ramme på 2.7 mill. med 49 % medfinansiering for fylkeskommunen, maksimalt 1.350.000kr. Nåværende søknad baserer seg på bruk av radioteknologi og vil gjelde for 24 husstander. Budsjett og finansiering for oppgradering Kostnader Utstyrskostnader 150 280,- Montering av utstyr 85 668,- Andre kostnader 52 280,- (prosjekteringsarbeid og engangsgebyrer til masteeiere) Sum 288 228,-