1) Det settes i gang et bredbåndsprosjekt i Hedmark basert på fylkesmodellen slik den er framstilt i saksutredningen.

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Espen Køhn Bredbåndsutbygging i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1) Det settes i gang et bredbåndsprosjekt i Hedmark basert på fylkesmodellen slik den er framstilt i saksutredningen. Det vurderes hvorvidt det i denne sammenheng samtidig kan være aktuelt å se på mobildekningen i fylket. 2) Glåmdalsregionen starter sitt bredbåndsprosjekt med inntil 49 prosent finansiering (maksimalt kr) fra de statlige bredbåndsmidlene forvaltet av Hedmark fylkeskommune. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Prosjektbeskrivelse Glåmdalsregionen Utrykt vedlegg - Retningslinjer for statlige bredbåndsutbygginger Hamar,

2 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Målsettingen om innbyggere innen 2020 forutsetter at hele fylket oppfattes som attraktivt. En viktig forutsetning for dette er at alle innbyggere og bedrifter i fylket som ønsker tilgang til bredbånd skal ha et kvalitativt godt tilbud om dette. Hedmark fylkeskommune, sammen med kommuner og bredbåndstilbydere, har siden 2007 bygget ut bredbånd for i overkant av 35 mill.kr. Dette har sikret en dekningsgrad på i underkant av 100, prosent. Fortsatt er det enkelte geografiske områder og enkelte husstander som ikke har tilgang til bredbånd. Ved siden av manglende dekning er det en utfordring pr. i dag at mange innbyggere/bedrifter har for lav hastighet/kapasitet på internett. Hovedårsaken til dette er gammel teknologi i sentraler mm. På grunn av usikkerhet mht. hvor stort problemet med manglende dekning/kapasitet faktisk er, ønsker fylkesrådet at det gjøres en kartlegging (forprosjekt) for hele fylket før man setter i gang en utbygging/oppgradering. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er mest kostnadseffektivt å kjøre et prosjekt for hele fylket. I Glåmdalsregionen har man allerede gjennomført nødvendig kartlegging om faktisk behov. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet Glåmdalsregionen inntil kr til bredbåndsutbygging. I det videre arbeidet med igangsetting av et prosjekt for hele fylket, bør det gjøres en vurdering av hvorvidt det kan være aktuelt å se mobildekning i sammenheng med bredbåndsutbygging/oppgradering. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

4 S A K S U T R E D N I N G: Bredbåndsutbygging i Hedmark Innledning Bakgrunnen for denne saken er to-sidig. For det første å drøfte hvordan Hedmark fylkeskommune skal organisere arbeidet med videre bredbåndsutbygging. Element to er å drøfte en søknad fra Glåmdalsregionen om støtte til et prosjekt som skal øke dekningsgrad samt oppgradering av eksisterende nett mht. hastighet. Utredning Historikk bredbåndsutbygging Hedmark fylkeskommune har gjennom egne midler, samt forvaltning av statlige bredbåndsmidler, bidratt til utbygging av bredbånd på til sammen 35 mill.kr. siden Utbyggingene har fram til i dag blitt gjennomført i regi av regionrådene. Utbyggingen har blitt gjennomført som et spleiselag mellom stat, fylkeskommune, kommuner og utbygger. Staten har dekket 40 prosent mens de tre øvrige aktørene har bidratt med 20 prosent hver. Dagens situasjon Hedmark fylke har en bredbåndsdekning på tilnærmet 100 prosent hvis en ser på fylket som helhet. Fortsatt er det enkelte områder i noen kommuner hvor det er noen «hvite flekker» (områder uten bredbåndsdekning). Hovedutfordringen pr. i dag er at hastigheten på bredbåndet i enkelte områder er lav. Nasjonale undersøkelser viser at Hedmark er et av fylkene med lavest hastighet. Årsaken til dette skyldes i hovedsak tre forhold: 1) Bosettingsmønster 2) Topografi 3) Kapasitetsbegrensninger i gamle telefonsentraler De to første punktene vil være en utfordring med dagens teknologi. Raskt og stabilt bredbånd vil kreve fiberløsning, men det er ikke økonomisk mulig å bygge ut fiber til alle i hele fylket. Det mest kostnadseffektive i denne sammenheng vil være å oppdatere telefonsentraler knyttet opp mot fiberløsninger der det er mulig innen en økonomisk forsvarlig ramme. Økonomiske virkemidler til bredbåndsutbygging Pr. i dag har Hedmark fylkeskommune ingen egne virkemidler til bredbåndsutbygging, men har fått overført øremerkede midler til bredbåndsutbygging fra statlig nivå. Til sammen er det i overkant av 35 millioner til dette formålet (inkl. årets overføring). Organisering av bredbåndsutbygging Tidligere utbygginger i Hedmark har vært organisert med regionrådene som prosjektansvarlige. Hedmark fylkeskommunes rolle har vært: Utarbeiding av søknader på vegne av alle regioner mht. daværende Høykom midler Samordning av kontakten mellom regionrådene og tilbyder samt oppfølging av sistnevnte Tildeling av statlige midler

5 Videre utbygging av bredbånd i Hedmark forutsetter en konkret kartlegging av «hvite flekker» og i hvilke områder bredbåndshastigheten er for lav. Kvalitativt godt underlagsmateriale er helt nødvendig i forbindelse med en anbudskonkurranse. Pr. i dag er det ingen som kan gi et fullstendig bilde av ovennevnte. Fylkesrådet mener at videre bredbåndsutbygging kan organiseres på tre forskjellige måter. 1) Regionrådsmodellen. Utbyggingen skjer på samme måte som tidligere utbygginger. 2) Kommunemodellen. Hedmark fylkeskommune utlyser f.eks. inntil 75 prosent av de midlene fylkeskommunen disponerer. Kommunene enkeltvis eller flere sammen kan søke om inntil 50 prosent dekning av utbyggingskostnadene. I denne modellen vil kommunene være ansvarlig for kartlegging, anbudsrunde og utbygging. 3) Fylkesmodellen. Hedmark fylkeskommune etablerer et utbyggingsprosjekt for hele fylket med egen prosjektleder finansiert av de statlige midlene. Alle modellene har styrker og svakheter. De to første modellene er relativt like, men varierer mht. geografi. Styrken med modellen er at det i større grad sikrer lokalt engasjement og medvirkning i forhold til prosjektene. Svakheten er at disse modellene vil medføre større ressursbruk mht. kartlegging, anbudsrunde osv. For fylkeskommunen vil disse modellene, og da spesielt kommunemodellen, påføre større administrative kostnader mht. saker og saksbehandlingstid. Fylkesmodellen vil være den mest effektive mht. kartlegging, anbuds- og utbyggingsprosess. Et felles utbyggingsprosjekt i Hedmark kan også gjøre det mulig å få med «utkantene» i områder utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Hvis det skal være aktuelt må det være i områder hvor det ikke er mulig å få til utbygging på kommersielt grunnlag. Ved at det ansettes en egen prosjektleder sikres kontinuitet og kompetanse i utbyggingen på en bedre måte enn i tidligere utbygginger og de to andre modellene. En mulig løsning mht. prosjektleder kan være at det frikjøpes en medarbeider i IKT avd., enten hos fylkeskommunen eller i IKT Hedmarken eller andre kommuner. Fylkesmodellen brukes av andre fylkeskommuner. En klar ulempe med modellen er at det lokale engasjementet kan svekkes. Bredbåndsutbygging i Glåmdalsregionen Glåmdalsregionen har sendt søknad om støtte til et utbyggingsprosjekt på totalt kr Det søkes om 49 prosent støtte fra fylkeskommunen. Glåmdalsregionen har hatt siden 2007 hatt to utbyggingsprosjekter i «offentlig regi». Avtalen med operatøren fra den første utbyggingen har gått ut. Dette har medført at utstyr enten har blitt demontert eller varslet demontert. I tillegg har også en grunneier som har hatt sender utstyr (reapeter) montert på eiendommen sin sagt opp avtalen. I sum medfører dette at mange brukere (privatpersoner og bedrifter)mister bredbåndstilgangen. Omsøkt prosjekt vil sikre opprettholdelse av bredbåndstilgang også dekke noen «hvite hull» samt sikre et mye raskere bredbånd for beboere i området. Dette skjer ved at man går over fra en radioløsning til telefonsentraler med fibertilkopling. Omsøkt prosjekt er basert på konkret kartlegging. Dette prosjektet vil ikke komme i strid med evt. seinere utbygging. Regionrådet for Glåmdalsregionen vil være prosjekteiere for utbyggingsprosjektet. Prosjektet vil bli finansiert ut i fra en modell med følgende fordeling: Kommunene i regionen 20 prosent, utbygger 31 prosent og statlige bredbåndsmidler forvaltet av Hedmark fylkeskommune 49 prosent

6 Fylkesrådets drøfting Målsettingen om innbyggere innen 2020 forutsetter at hele fylket oppfattes som attraktivt. En viktig forutsetning for dette er at alle innbyggere og bedrifter i fylket som ønsker tilgang til bredbånd skal ha et kvalitativt godt tilbud om dette. Hedmark fylkeskommune, sammen med kommuner og bredbåndstilbydere, har siden 2007 bygget ut bredbånd for i overkant av 35 mill.kr. Dette har sikret en dekningsgrad på i underkant av 100, prosent. Fortsatt er det enkelte geografiske områder og enkelte husstander som ikke har tilgang til bredbånd. Ved siden av manglende dekning er det en utfordring pr.idag at mange innbyggere/bedrifter har for lav hastighet/kapasitet på internett. Hovedårsaken til dette er gammel teknologi i sentraler mm. På grunn av usikkerhet mht. hvor stort problemet med manglende dekning/kapasitet faktisk er ønsker Fylkesrådet at det gjøres en kartlegging (forprosjekt) for hele fylket før man setter i gang en utbygging/oppgradering. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er mest kostnadseffektivt å kjøre et prosjekt for hele fylket. I Glåmdalsregionen har man allerede gjennomført nødvendig kartlegging om faktisk behov. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet Glåmdalsregionen inntil kr til bredbåndsutbygging. I det videre arbeidet med igangsetting av et prosjekt for hele fylket, bør det gjøres en vurdering av hvorvidt det kan være aktuelt å se mobildekning i sammenheng med bredbåndsutbygging/oppgradering.... Sett inn saksutredningen over denne linja