1 av 9 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Notat Til: SVT-fakultetet Kopi til: Fra: Pedagogisk institutt Signatur: Høringsuttalelse om Faglig organisering fra Pedagogisk institutt 9.12.2015 Medvirkning Pedagogisk institutt har hatt ett personalmøte 12.11 om saken, en innspillsrunde på epost til alle ansatte, ett instituttstyremøte 24.11, og ledergruppen har sluttført arbeidet med instituttets høringsnotat med bakgrunn i innspill fra personalet og styret. Det har også vært tilsvarende medvirkning ved NOSEB. Instituttene PED, IVR og seksjonen Uniped slås sammen til et nytt institutt 1.1.2016. Instituttets fagområder omfatter pedagogikk, voksnes læring, rådgivningsvitenskap og universitetspedagogikk. Det nye instituttet: Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL), blir et nytt og stort fagmiljø ved SVT/NTNU med tydelig samfunnsvitenskapelig forankring og det er også tatt hensyn til dette i våre vurderinger av notatet om faglig organisering. I rektors oversendelse pekes det på tre viktige problemstillinger: Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved de ulike alternativene? Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Paviljong C, 2.etasje + 47 73 59 19 50 ped@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/ped 7049 Trondheim + 47 73 59 18 90 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 9 Vår konklusjon Pedagogisk institutt driver forskning og undervisning på alle nivåer (inkl. forskerutdanning) og pedagogikkfaget hos oss har plass som et samfunnsvitenskapelig fag ved NTNU. Som et universitetsinstitutt er vi forpliktet av universitetsinstitusjonens klassiske verdier og mål, sentrert om fri og uavhengig søken etter kunnskap, og med mål om å bidra til å utvikle vitenskapelig tenkemåte, metoder for kunnskapssøking, evnen til kritisk og selvstendig refleksjon, samt etisk bevissthet. For at NTNU også i fremtiden skal kunne ha faglig spisskompetanse innenfor de samfunnsvitenskapelige fagfelt generelt og det pedagogikkfaglige fagfeltet spesielt, er det en forutsetning at disiplinfagene og deres rolle blir ivaretatt gjennom fusjonen Det må legges til rette for at de kan dyrkes og utvikles på sine egne premisser, med en tydelig ambisjon om å posisjonere seg og bidra inn i NTNUs faglige profil. Vi er således opptatt av å ivareta pedagogikk som et selvstendig vitenskapsfag, og det er derfor viktig å ha en strategi og en faglig organisering som legger til rette for å videreføre det. Dagens SVT-miljø ved NTNU forenes av en sterk samfunnsvitenskapelig base og identitet både forskningsmetodisk og teoretisk. Sammenslåingen fra 1.1.2016 av instituttene PED, IVR og Uniped til Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) gir et nytt og større fagmiljø ved SVT/NTNU med tydelig samfunnsvitenskapelig forankring i forhold til oppvekst, utdanning, læring og rådgiving. Det er nå også igangsatt en prosess der siktemålet er at NOSEB også blir inkludert i dette instituttet. Institutt for pedagogikk og livslang læring vil bli et samfunnsvitenskapelig, tverrfaglig, kunnskapssenter/fagmiljø som vil bidra med forskningsbasert kunnskap om barndom, oppvekst, utdanning og arbeidsliv i et livslangt perspektiv. Instituttet har som ambisjon å bidra internt i NTNUs fagmiljøer med kunnskap om lærings- og undervisningsprosesser, og vi skal fortsatt svare på ekstern etterspørsel om videreutdanning på områder vi er sterke på. Instituttet har ambisjon om å påvirke dagsorden og politikkutforming og representerer et unikt nasjonalt tverrfaglig forskningsmiljø med tydelig relevans for forskere, studenter, praktikere, samfunnsaktører og beslutningstakere som har interesser på våre fagfelt. I NIFU sitt Arbeidsnotat 10/2015 vises det til at fakultetet er et viktig nivå for å planlegge og koordinere faglig virksomhet, særlig innenfor master- og Ph.d.-utdanning. Et fakultet må ha en størrelse som gjør dem i stand til å implementere institusjonens strategi og ivareta ulike vertsfakultetsoppgaver for den faglige aktiviteten. Fakulteter av en viss størrelse gir gode mulighetene for å bygge institusjonell kultur. Et breddeuniversitet på NTNUs størrelse må etter vårt syn ha et sterkt og slagkraftig samfunnsvitenskapelig miljø som et eget fakultet. Pedagogisk institutt er videre, i likhet med NTNUs Faglige plattform, opptatt av at samfunnsvitenskap skal ha en tydelig rolle i det fusjonerte NTNU. Pedagogisk institutt, og også NOSEB, mener dette best kan skje ved at samfunnsvitenskapelige miljø og tilstøtende profesjonsmiljø (lærerutdanning og og sosialfag) faglig organiseres sammen i ett stort og slagkraftig SV-fakultet, representert gjennom modellvariant 2a. En slik organisering kan bidra til tydelig synliggjøring av samfunnsvitenskap og av samfunnsvitenskapelige studier ved NTNU og videre åpne opp for potensielt nyskapende faglige
3 av 9 synergier mellom ulike fag- og profesjonsmiljø, og som vil gjøre et slikt fakultet særegent i nasjonal sammenheng. Vurdering av modellene Følgende modeller er foreslått: Vi har en matrise til slutt i dokumentet som oppsummerer våre synspunkter og vurderinger av fordeler og ulemper ved disse modellene. Under følger våre betraktninger om de foreslåtte modeller. a. Smal struktur Modell 1 og 1a representerer begge modeller der fakultetene blir store enheter, men relativt like i størrelse. Generelt sett vil store fakultetsenheter nok kreve aktiv synliggjøring av enhetene under fakultetsnivået, og det kan bli svært (for?) stor faglig bredde på nivå 2 (særlig gjelder dette HUMSam i modell 1). Det kan da være utfordrende å synligjøre fagmiljø på nivå 3 og ikke minst utvikle faglig identitet og ivaretakelse av egenart. Store fakulteter vil kunne gi robust og stabil økonomi og mindre sårbarhet. Samtidig kan store fakulteter også generere et større behov for flere formelle nivåer i organisasjonen, noe som kan føre til kostnadskrevende og langsom saksgang og mindre medvirkning og lengre vei til rektornivået. Pedagogisk institutt er i hhv. Modell 1 foreslått plassert inn i et HUMSam fakultet og modell 1a i et bredt SV-fakultet. Begge modellene gir faglig bredde på tvers og en balansert blanding og ikke minst et mangfold av disiplin, profesjon og tematiske miljø. Dette kan til sammen bidra til faglige synergier og tverrfaglig samarbeid om utdanning og forskning.
4 av 9 Modell 1, der vi er foreslått inn i et HUMSAM fakultet, vil kunne bli for stor og utydelig og i tillegg vil den nok kreve omfattende organisatoriske endringer på nivå 3. Her vurderer vi de faglige omkostningene som større enn gevinstene. Modell 1a er ikke så ulik dagens SVT, bare større (innslaget av fagmiljøer fra økonomi og lærerutdanning øker). I likhet med Modell 1 åpner modellen for faglig bredde på tvers og en balansert blanding og et mangfold av disiplin, profesjon og tematiske miljø, men 1a har en tydeligere spissing av fakultetsnivået ut fra vitenskapsområder og/eller utdanninger, noe som etter vår mening kan fremme faglig identitet og egenart. Vår plassering i et stort fakultet for samfunnsvitenskap og lærerutdanning kan bidra til faglige synergier og tverrfaglig samarbeid om utdanning og forskning innen fakultetet, noe som kjennetegner flere av miljøene ved NTNU i dag. I tillegg vil det være et relevant fakultet å være på i forhold til studentrekruttering både på bachelorog masternivå sammen andre disiplinfag. Spørsmålet er likevel om ikke modellen fører til et så stort fakultet at dette genererer et større behov for flere formelle nivåer i organisasjonen, noe som kan føre til mer omfattende og kostnadskrevende saksbehandlingsprosesser og hvor det kan bli krevende å legge til rette for medvirkning, og det vil bli lengre vei til rektornivået for instituttene. Med smal struktur får fakultetet en annen rolle enn ved bred struktur. Strategisk styring og prioritering blir mer krevende da instituttene er mange, heterogeniteten er stor, det vil være kobling til mange ulike departement. En spisset satsning/forventet levering vil kunne gå ut over andre fagmiljø. b. Bred struktur Modell 2 og 2a har 7-8 fakultet av ulik størrelse, noe som kan ha betydning for både strategisk evne og bærekraft. Slik modellen fremstår dannes nivå 2 av en større grad av spesialiserte fakulteter hvorav noen er disiplinorienterte, noen profesjonsorienterte eller noen er blandet. Dette kan fremme faglig identiteter og egenart, men man kan etter vår mening også stå i fare for å miste verdien av mangfold og synergier på tvers av fag ved for høy grad av spesialisering av nivå 2. Noen fakultet ved NTNU, og særlig dagens SVT, mister mange av sine grunnlagsmiljø og en slik oppsplitting er ikke hensiktsmessig dersom man ønsker et tungt nasjonalt og internasjonalt fagmiljø. Ulik størrelse på fakultetene kan ha betydning for samspillet mellom fakultetene, og små og faglig spisse fakulteters størrelse kan gjøre de sårbare gjennom at de blir mindre synlige internt på NTNU. Et smalt og avgrenset fakultet muliggjør tydelig ledelse og fokus på kjerneområdene i fakultetets virksomhet, og gir bedre mulighet for strategisk styring enn store fakultet ved smal struktur. En modell med mange fakulteter vil også utløse stort behov for koordinering og mekanismer for å sikre tverrfaglighet, synergier og koblinger mellom fagområder og mellom disiplin og profesjon. Pedagogisk institutt er i hhv. modell 2 foreslått inn i et profesjonsdominert UV fakultet og i modell 2a i et bredere samfunnsvitenskapelig fakultet sammen med profesjonsutdanningsmiljøer for lærerutdanning og sosialfag. Modell 2 har 7 fakultet av ulik størrelse. Forslagets sammensetning av et UV-fakultet vil etter vår mening faglig sett blir smalt, bestående av få fagmiljø dominert av profesjonsutdanninger for lærere.. Vi mener man da miste noe av den styrken et mer mangfoldig
5 av 9 fagmiljø kan tilføre fagutvikling, forskning, kritisk tenkning og strategiske diskusjoner, både internt og på NTNU som helhet, og mulige synergier mellom disiplin og profesjon. Små og tematisk orienterte fakulteter, som et UV, risikerer derfor å bli svake på kriteriet om forskning på høyt internasjonalt nivå. Det er slik sett en potensiell sårbarhet for fagutvikling hvis det blir forholdsvis få fagmiljøer på nivå 2. Vi stiller også et spørsmålstegn ved den økonomiske bærekraft i et UV fakultet, som er foreslått bestående av 4 institutter (PSY, det nye instituttet: IPL, PLU, ALT). Faglig og strategisk er Modell 2 for vårt fagmiljø ikke et aktuelt alternativ. For institutt for pedagogikk og livslang læring blir det skisserte UV- fakultet faglig smalt og ikke minst sterkt preget av profesjonsmiljøer og i særlig grad av lærerutdanning. Vi driver forskning og undervisning på alle nivåer (inkl. forskerutdanning) og pedagogikkfaget hos oss har plass som et samfunnsvitenskapelig fag ved NTNU. Vår faglige virksomhet har andre målsettinger og oppgaver enn profesjonsmiljøene, noe vi er bevisst på. Av den grunn er en tilværelse som et enslig disiplinog tverrfaglig miljø (som det nye IPL blir) sammen store og til dels tunge profesjonsmiljø i et UVfakultet, noe vi er bekymret for at vil gi oss mindre synlighet internt og eksternt, og ikke minst ser vi her potensielle utfordringer knytta til strategisk og faglig handlingsrom for oss på fakultetsnivå. I tillegg vil det være et lite relevant fakultet å være på i forhold til studentrekruttering gitt at de andre fagmiljøene har opptak til 5-årige profesjonsstudier og det vil bety lite mobilitet internt i studentmassen på UV-fakultetet. Et enstemmig fagmiljø og instituttstyre ved Pedagogisk institutt ser ikke faglig organisering i et UV-fakultet som aktuelt. Modell 2a har 8 fakulteter og skiller seg fra modell 2 ved at psykologi, pedagogikk (IPL) og lærerutdanning her er inkorporert i et bredere SV-fakultet. Pedagogisk institutt mener dette er et faglig godt grep og vi konkluderer med modell 2a som mest relevant og interessant for vår faglige identitet og vårt eget utviklingspotensial som fagmiljø (forstått som vilkår for forsking og utdanningstilbud). Modell 2a åpner for faglig bredde på tvers og sammensetningen representerer en balansert blanding og et mangfold av disiplin, profesjon og tematiske miljø. 2a har videre en passe spissing av fakultetsnivået ut fra vitenskapsområder og/eller utdanninger som henger sammen tematisk, noe som etter vår mening kan fremme faglig identitet og egenart. Etter vårt skjønn vil modell 2a kunne åpne opp for mulig samarbeid og synergi med andre samfunnsvitenskapelige fagmiljø inklusive tilstøtende profesjonsutdanninger (lærerutdanning og sosialfag) og som til en viss grad deler tematiske områder vi forsker på og tilbyr utdanninger innenfor. I tillegg vil det være et svært relevant fakultet å være på i forhold til studentrekruttering og -mobilitet både på bachelorog masternivå. Det ligger på et slik fakultet også et potensiale for nyskapende tilbud innen EVU og tverrfaglige BOA-aktiviteter. Vi mener faglig identitet og egenart veier tungt og best kan realiseres for vårt fagmiljø gjennom vår foreslåtte plassering i modell 2a. Det foreslåtte samfunnsvitenskapelige fakultet med profesjonsutdanningsmiljøer for lærerutdanning og sosialfag vil representere faglige felleskap/klynger med utgangspunkt i blant annet: o teori o metode o organisering av master og Ph.d-program o oppgaver og målsettinger for enhetene på nivå 3
6 av 9 Det foreslåtte samfunnsvitenskapelig, utdanningsvitensskapelig og sosialfaglig fakultet vil representere noen overordnede faglige identiteter som kommuniserer internt og til omverdenen, med utgangspunkt i blant annet o Vitenskapsområder og forskingsfelt o Målgrupper for utdanning og forskning o Samfunnsrelevans og arbeidsmarked o Muligheter for faglige synergier mellom disipliner og profesjoner Det foreslåtte samfunnsvitenskapelige fakultet med profesjonsutdanningsmiljøer for lærerutdanning og sosialfag vil kunne legge til rette for langsiktig og grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå og være i stand til å ivareta at NTNU har forskningsbasert utdanning og ph.dutdanning. Det foreslåtte samfunnsvitenskapelige fakultet med profesjonsutdanningsmiljøer for lærerutdanning og sosialfag vil etter vår vurdering ha strategisk evne og bærekraft gjennom å o ha evne til å prioritere og kunne satse på faglig utvikling o ha økonomisk bærekraft o gi enhetene på nivå 3 faglig og strategisk autonomi i utvikling av sine fagområder o ha evne til å respondere på endringer i utdannings- og forskningsbehov Konklusjon: Med utgangspunkt i kjerneoppgavene våre mener vi at den foreslåtte organisasjonsmodell 2a er best egnet. Det er den organiseringen som for Pedagogisk institutt, og for Institutt for pedagogikk og livslang læring, best legger til rette for forskning og faglig utvikling. Modellen gir rom for å utvikle strategisk evne og til å ivareta identitet og egenart for enhetene. Videre mener vi at tilhørighet i et nytt samfunnsvitenskapelig fakultet med profesjonsutdanningsmiljøer for lærerutdanning og sosialfag åpner opp for potensielle faglige synergier på områder som barndom, oppvekst, utdanning, velferd og arbeidsliv. Vi tror modell 2a vil bidra best til den faglige utviklingen ved NTNU og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag. Modell 2a legger etter vårt skjønn best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål. Den samfunnsvitenskapelige konstruksjon som ligger i modell 2a legger til rette for nye områder på tvers av samfunnsfagene, som for eksempel nye muligheter for å utdanne og forske på de samfunnsutfordringene vi har innen utdanning og velferd, gjennom migrasjon,diskusjon om den norske modellen innen både utdanning og velferd. (jf SVT-fakultetets strategiplan Kunnskap for et bedre samfunn).
7 av 9 Oppsummering i tabeller (vurdering ut fra vår foreslåtte plassering i modellene): Kriterium Modell 1 (Fak 4) Modell 1a (Fak 4) Faglig identitet + HUMSAM Metodisk og teoretisk interessant - kan bli for bredt og ufokusert? + Gjenkjennbart SV-fakultet for oss i dag + spissing av fakultetsnivået ut fra vitenskapsområder og/eller utdanninger, noe kan fremme faglig identitet og egenart - noe bredt? Faglig synergi + På tvers mellom disiplinmiljø og profesjoner. Kan ligge spennende muligheter her + studentmobilitet mellom studier - Ettersom profilen er veldig bred, kan det også bli litt ullent, spriker litt i alle retninger; og det blir både styrken og svakheten. + På tvers mellom disiplinmiljø og profesjoner. Kan ligge spennende muligheter her + studentmobilitet mellom studier Ledelse og medvirkning + Nivå 3 blir viktig. - Store fakulteter kan generere et større behov for flere formelle nivåer i organisasjonen, noe som kan føre til kostnadskrevende og langsom saksgang og mindre medvirkning og lengre vei til rektornivået - Mange i ledergruppa til dekan + Nivå 3 blir viktig. - Store fakulteter kan generere et større behov for flere formelle nivåer i organisasjonen, noe som kan føre til kostnadskrevende og langsom saksgang og mindre medvirkning og lengre vei til rektornivået Strategisk evne + Tung enhet med robust økonomi - Hvordan prioritere internt? - Hva kommuniserer den til omgivelsene? + Tung enhet med robust økonomi + Mer fokusert enn M1 + ivaretar et samfunnsperspektiv ved NTNU Blir det ujevne størrelsesforhold på nivå 3 og derav utfordring med prioritering internt?
8 av 9 Kriterium Modell 2 (Fak 7) Modell 2a (Fak 5) Faglig identitet - Uklar profil på UV: Lærerutdanning, psykologi, pedagogikk og livslang læring har ulike oppgaver og mål med sin virksomhet (disiplin vs profesjon). Hva binder dette sammen? - UV-fak blir faglig smalt for oss vi savner andre samfunnsvitenskapelige fagmiljø - Vi blir et (enslig) disiplin- og tverrfaglig institutt i et profesjonstungt fakultet. - Krevende faglig posisjonering for oss - et fakultet med tydelig profesjonsprofil passer dårlig med vår faglige identitet + Gjenkjennbart SV-fakultet for oss i dag + spissing av fakultetsnivået ut fra vitenskapsområder og/eller utdanninger, noe kan fremme faglig identitet og egenart + Balanse mellom disiplin og profesjon. + Utdanning -, Sosial og velferdsfakultet; kan representere noe nytt og nyskapende - Samfunnsøkonomifaget inngår ikke Faglig synergi + Noe på forskning? + Noe på EVU - Lite generelt på utdanning (disiplin vs profesjon) - Kan føre til en sterk vridning av forskningsområder inn mot skole og utdanning, som vil gi synergier for få, mens mange vil orientere seg mot miljøer utenfor fakultetet for å finne relevante samarbeidspartnere. Kan skape mer kamp og konflikt om midler enn samarbeid + Forskningssamarbeid på tvers som i dag + Undervisningssamarbeid på tvers som i dag + Nye områder forskning og studier retet mot barn og unge, oppvekst, utdanning, veiledning, voksnes læring? + Muligheter for å utdanne og forske på de samfunnsutfordringene vi har innen utdanning og velferd, gjennom migrasjon, diskusjon om den norske modellen innen både utdanning og velferd. + Kan fagsammensetningen bidra til visjonen om kunnskap for en bedre verden/ et bedre samfunn? Ledelse og medvirkning + Kort vei til dekan + mindre behov for strukturelle endringer på instituttnivå - få miljø på UV lett å komme i skvis (disiplin vs profesjon)? + Gjenkjennbar fakultetsstørrelse for oss ikke så ulik den vi har i dag + Kort vei til dekan + mindre behov for strukturelle endringer på instituttnivå Strategisk evne + strategisk for skoleforskere og lærerutdanningsmiljøer - Mindre strategisk for de som ikke forsker på det som er skolerelevant - blir UV-fakultetet økonomisk bærekraftig? - Problematisk for oss da lærerprofesjoner som er politisk styrte kan ta mye av strategisk profil og prioriteringer internt og eksternt + Tung enhet med robust økonomi + ivaretar et samfunnsperspektiv ved NTNU + Dersom man klarer å fronte dette fakultet som noe nyskapende, kan en utnytting av det tverrfaglige aspektet her gi større strategisk evne Pedagogisk institutt har sin primære preferanse for modell 2a og sin sekundære preferanse for modell 1a.
9 av 9 Dragvoll, den 9.12.2015 Hans Petter Ulleberg Instituttleder Pedagogisk institutt og Norsk senter for barneforskning (NOSEB) (Leder av Institutt for pedagogikk og livslang læring fra 1.1.2016)