Denne versjonen er godkjent for publisering og distribusjon (og mangler derfor en del illustrasjonsbilder)

Like dokumenter
Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere?

Orientering til kommunestyret onsdag 10. januar 2018

Kommunikasjonsstrategi for Barneombudet

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

Retningslinjer for mediehåndtering

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene

Hva virker og hva virker ikke i. kommunikasjonsvirksomhet. Statssekretær Kyrre Lekve November 2010

Å være talerør for fylket

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

Representantforslag. S ( ) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S ( )

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess Deloitte AS

RISØR KOMMUNE. Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet

Politiske signaler og prosesser i politisk styring

Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier

Påvirkningsstrategi Østre Agder. Presentasjon av utkast

Delprosjekt Politisk Organisering, barn og unges representasjon

Kommunikasjonsstrategi

Nærdemokratiutvalget. Lardal + Larvik 1. januar

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Mediestrategi for Fagforbundet

Idrettspolitisk team. Teamets formål er å Belyse og forklare idrettens posisjon i samfunnet.

Kommunestruktur i Lister

Evaluering av bydelsstyreordningen , arbeidsnotat nr 2, Bystyrets kontor

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk

KRISTIANSUND KOMMUNE MEDIEPROTOKOLL

Kommunikasjonsstrategi Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Hvordan kan ungdom endre lokalpolitikken?

Møte med administrasjon, politikere og media

Lokaldemokratiundersøkelsen i Røyken resultater Fellesnemda 16. mars 2018, Jørn Ivar Baade, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Lokaldemokratiundersøkelsen i Hurum resultater Fellesnemda 16. mars 2018, Jørn Ivar Baade, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Lokaldemokratiundersøkelsen i Asker resultater Fellesnemda 16. mars 2018, Jørn Ivar Baade, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Mediestrategi for Fagforbundet


Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen

Informasjon om kommunikasjonsarbeid i AMN HF

Lokaldemokratiundersøkelsen i Asker resultater 6. mars 2017 Jørn Ivar Baade, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Informasjon om utdeling av ipader til folkevalgte m.m. Folkevalgtopplæring 26. og 27. september 2019 Lyngørporten Hotell

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Partssamarbeid i omstillingsprosesser 29. mai 2018

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Stortingets hjerte: Komiteene, møtene, høringene og merknadene hvem bestemmer?

NKF Fagseminar 11.nov 2010

RUTINER FØR OG UNDER UTVALGSMØTER I RINGEBU KOMMUNE Oppdatert

MEDIEKONTAKT. Håndbok for ledere og ansatte. Hvem skal si noe og hvordan skal det sies?

Folketråkk et initiativ fra DOGA

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Finn Olav Odde MEDL OK-SP

Sikkerhetskommunikasjon

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi

Folkevalgtopplæring: Samskapt politisk lederskap. Jacob Torfing KS Folkevalgtprogram 2018

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

FORHANDLINGER. Tipshefte.

/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT

Politisk påvirkning Hva og hvordan. Guri Idsø Viken Politisk seniorrådgiver, Frivillighet Norge

BizTools Salg. Kompendium. - Oppfølging, sluttføring og forhandlinger 38 foiler. Utviklet av Jens T. Kanden, BizTools AS Copyright BizTools AS

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

KVINNELIGE POLITIKERES ERFARINGER MED NETTHETS JUNI 2018

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunikasjonsplan SSHF I.7.INF-3

Korte avstander Bruker

i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjon for påvirkning. Ole Berget, Gro Bogen Nilsen og Roar Thun Wægger

Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan eldreråd er organisert og hvordan de fungerer.

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Referat fra politisk møte Stokke - Andebu - Sandefjord

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF

Mennesker er fra jorda, politikere er fra Gliese 581*

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland

Gode råd til deg som stiller til valg

Kommunal- og regionaldepartementet

DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI

Erfaring fra ulike lobbyprosjekter Kjetil Moe. «Næringslivets lokomotiv for utvikling og vekst i Narvikregionen"

Sendt fra min HTC. Viser til din mail.

Offentlighet og løsninger HAAKON JOHANNESSEN OG MARTIN BOULD

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Mediestrategi for kontrollutvalg

Kom m u n ikasjon sstrategi

Last ned TTIP og TISA på Lars Gunnesdal. Last ned

Last ned TTIP og TISA på Lars Gunnesdal. Last ned

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Folkevalgtprogram i ei medietid. Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai

Transkript:

Som du vil se, er både slidene og notatfeltet i denne presentasjonen stikkordsbasert hoveddelen av innholdet ble fremført muntlig på Kommuniks vårsamling i Oslo 4. april 2017 Dette dokumentet er derfor først og fremst nyttig for den som var i publikum. Denne versjonen er godkjent for publisering og distribusjon (og mangler derfor en del illustrasjonsbilder) Spørsmål om presentasjonen kan rettes til Erlend Fuglum på ef@firsthouse.no eller mobil 40215198 1

Min bakgrunn Kommunestyret i Grong Statssekretær for partileder i Sp i den reødgrønne regjeringen, med spesielt ansvar for kommunikasjon, pressekontakt etc Altså erfaring fra samspillet mellom politikk/administrasjon, og spesielt etter tett samarbeid med kommunikasjonsenheten i Kommunal- og regionaldepartementet 2

Hva jeg IKKE skal snakke om: - Det hverdagslige kommunikasjonsarbeidet i kommunen informasjon til innbyggere, dialogen på sosiale medier++ - Komm.folksrolle i kommunale vedtaksprosesser (kommfolk skal ikke blande seg i slike prosesser) Derimot: Beslutningsprosesser hvordan kan kommunikasjon bidra til å sikre kommunen vår gjennomslag i rikspolitikken og opp mot sentrale myndigheter? Jeg skal prøve å svare på spørsmålet: Hvis vår kommune skal gå gjennomslag i en politisk beslutningsprosess hva må til, og hvordan kan jeg som komm.person bidra? Rolleavgrensning rolleforståelse politikk/adm. Hovedregel veldig enkel: Politikerne bestemmer. Administrasjonen gjennomfører. Når politikernehar gjort et vedtak som forutsetter gjennomslag lenger opp i systemet, er det naturlig at kommunikasjonsfolk bidrar til å gjennomføre altså bistår i arbeidet med gjennomslag. Politikerne representerer vi kan bistå i forberedelser. 3

Norske politikere: Vanlige folk Knallkyniske idealister politisk idealisme i bunn - mener vel, men må prioritere hardt De viktigste politikerne er ekstremt presset på tid Vellykkede politikere er de som setter seg klare mål ikke engasjerer seg i alt En politiker har også et omdømme trenger gode saker Opplever ofte at alle kommer medproblemer og selv når du som politiker løser et problem er det uansett «bare kjeft å få» All politikk er lokal alle politikere kommer fra et sted/velges fra et sted 4

Gjelder MØTER og henvendelser «Kill your darlings» 5

Politikerens innboks. Utenfor kontoret bare kjeft Vanlig men ikke lurt: - Her er(enda) et problem: Løs det! - Be ompenger - Be om mer penger 6

Nestenumulig å starte for tidlig. Den aller vanligste tabben i påvirkning er at man starter arbeidet for sent. Når en sak nærmer seg beslutning, er handlingsrommet svært begrenset konklusjonen er vanligvis trukket lenge før formell beslutning gjøres. Veldig vanlig å gi seg for tidlig. Kanskje overraskende men også vanlig at man mener «jobben er gjort» etter en håndfull møter eller eposter. Også når du har fått gjennomslag kan det hende du må fortsette å jobbe da for å forsvare et positiv vedtak slik at det blir stående. 7

Mange tenker: Mars-konferansen og augustkonferansen er milepælene. Vi starter på nyåret, jobber utover året. Andre tenker: Vi vet det skal forhandles i Stortinget i oktober/november: Vi sender innspill til forhandlingspartene da. Det er en MASSIV feilslutning. Som det fremgår av prosesskartet ovenfor arbeidet med neste statsbudsjett starter umiddelbart når det gjeldende budsjettet legges frem. Fagdepartementene prioriterer sine nye tiltak og påplussinger i januar. Generelt, ikke bare budsjettprosess: Mange (de fleste) politiske saker bruker mange år fra ide/starttidspunkt til vedtak er gjort En sak må ofte også forsvares etter vedtak mot omprioriteringer eller mot angrep fra andre interessenter 8

Mastesaken i Hardanger som eksempelpå hvor galt det kan gå dersom man presenterer løsningen uten at problemet er forstått og erkjent 9

Hva er status? Hvor står saken? Hvem mener hva? Hvem er engasjert? Hva er handlingsrommet? Hvordan er prosessen? Hvem bestemmer? 10

Nevner ikke disse for at kommunen skal påvirkei alle prosessene men viktig at vi kjenner til dem sentralt for å forstå hvordan beslutninger blir til Observasjoner: Embetsverkets betydning ofte undervurdert. Norsk embetsverk er åpent lyttende deler gjerne kunnskap og er samtidig interessert i input fra omverdenen. 11

Hvor ofte har du sett en politiker snu på grunn av medieomtale? Sjelden egnet til å få pol. til å skifte mening. Det er en misforståelse at media / synlighet alltider bra i hvertfall hvis målet er at det skal BETY NOE, at vi skal gå GJENNOMSLAG Om politiske aktører må svare på utfordringer «for tidlig» kan det gå prestisje i saker. Låse posisjoner. Derimot kan synlighet være nyttig for å øve press/klatre på prioriteringslisten DERSOM vi allerede har støtte/et flertall bak oss. Saker som omtales i media oppleves viktigere enn de som aldri omtales. Derfor: Ofte holde igjen på synlighet til det er «på tide «Samtidig: Noen ganger viktig av andre hensyn (eks ordførere har et legitimt markeringsbehov :) ) 12

13

1. Vær bevisst på rollen din og vis at du forventer det samme fra politikerne. 2. Vær på tilbudssiden. Ta initiativ, og gjør deg relevantfor ordfører/rådmann/lokalpolitikerne. 3. Forstå hvordan politikerne tenker. Presenter løsninger, ikke problemer. 4. Gjør hjemmeleksen. Forstå de politiske prosessene. Finn ut hva som bestemmes når av hvem. Når lukkes hvilke dører? Timing er avgjørende. 5. Selv om du skal presentere løsninger:problemet må være forstått før løsningen presenteres. Hvis ikke blir løsningen et problem. 14