Mer entreprenørskap blant kvinner Opptrappingsplan 2008-2013
Innsatsområder Forskningsrådet ønsker å sette satsingen på entreprenørskap blant kvinner inn i en større sammenheng. Det kan senere være aktuelt å arbeide aktivt med andre målgrupper; som entreprenørskap blant unge og innvandrere. I denne omgang rettes et ekstra fokus mot kvinner. Diagram 5: Satsingen framover Eksterne tiltak Interne tiltak Forankring Målrettet utvikling Ressurser Forutsetninger for å lykkes Argumentasjon Egeninitierte analyser Få mer kunnskap Rapportering Utlysningstekst Søknadsbehandling Programstyret Ekspert- Forsknings- program Ekstern forskning Samarbeid Heve kompetansen Mer entreprenørskap Blant kvinner Måltall Synliggjøre - Entreprenørskap - Kjønnsperspektiv Webside I ordinær virksomhet Rolle -modeller Historier Nyhetsbrev Bevissthet på Bedre språk målgrupper Markedsføring Blant menn Blant innvandrere Blant unge Søkerkonferanser gruppen Filmene Vi vil først se på noen forutsetninger for å lykkes i det videre arbeidet, og så presentere ulike innsatsområder for mer entreprenørskap blant kvinner: Få mer kunnskap, Synliggjøre, Inn i ordinær virksomhet og Heve kompetansen (illustrert i diagram 5). Aktiviteter og tiltak som kommer inn under disse satsingsområdene har alle som mål direkte eller indirekte - at flere av våre virkemidler når kvinner, samt å bevisstgjøre på kjønnsperspektiv og entreprenørskap i vår virksomhet. De er supplerende og delvis overlappende. 4.1 Forutsetninger for å lykkes Forankring i ledelsen er nødvendig for å få satt i gang og opprettholdt aktivitet og få til endring på et område som er nytt for mange. Forankring til Forskningsrådets policy for likestilling og kjønnsperspektiv er også nødvendig, slik at arbeidet med mer entreprenørskap blir koordinert i forhold til den overordnede satsingen.
Tilstrekkelige menneskelige og finansielle ressurser må til for å holde aktivitetsnivået og kunne følge opp nye ideer. Samarbeidet med SIVA og Innovasjon Norge er avgjørende for å dele erfaringer og koordinere virkemidlene. En tenketank med ressurspersoner skal videreføres fra 2008, og vil gi nyttige innspill utenfra. Klare mål og en tydelig argumentasjon er nødvendig for å få med folk på nye veier. Arbeidsformen må være lærings- og utviklingsorientert. Mot slutten av 2009 skal Forskningsrådet ha en gjennomgang av erfaringer og status som grunnlag for videreutvikling av innsatsen og presisering av mål fram mot 2013. 4.2 Få mer kunnskap Når Forskningsrådet får mer kunnskap om entreprenørskap i et kjønnsperspektiv blir det lettere å endre og utvikle mer treffsikre virkemidler. NHD har bedt Forskningsrådet om å administrere et fireårig forskningsprogram/prosjekt, med fire millioner kroner per år. Formålet er å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om entreprenørskap generelt og kvinner som entreprenører spesielt. Programmet skal også bidra til en klargjøring av definisjonen på entreprenører. NHD og Forskningsrådet arrangerte en workshop i november for relevante forskermiljøer og forvaltning. Den ga nyttige innspill til hvordan forskningsprogrammet/prosjektet kan innrettes, og hvilke kunnskapshull som kan fylles. Innretningen skal klargjøres tidlig i 2009. I Forskningsrådet vil dette inngå i kunnskapsgrunnlagsprosjektet i Innovasjonsdivisjonen. Når forskningsprogrammet/prosjektet om Mer entreprenørskap er på plass, vil det danne kjernen i systematiseringen av kunnskap. Annen nasjonal og internasjonal forskning, samt Forskningsrådets analyser og evalueringer av egen programvirksomhet vil bli koblet til. Følgeforskning til VRI-regioner og evaluering av FORNY er eksempler på slikt pågående relevant arbeid, Perducos befolknings- og næringslivsundersøkelser med fokus på kvinnelige bedriftsledere og entreprenører like så. En mer eksperimentell analyse er gjennomført av Experian. Med bruk av metodikken mosaikk har de benyttet data fra Perducos undersøkelse til å kategorisere bedriftslederne i ulike typer, som forteller om livsstil, preferanser og bosted. Dette er informasjon som kan benyttes i markedsføring og profilering av våre virkemidler. Her er eksempler på undersøkelser som enten er under utarbeiding eller på idéstadiet: 1. Innovasjon Norge og Forskningsrådet er i ferd med å avklare innhold i en studentundersøkelse (utføres av Perduco). Formålet er å skaffe et overblikk over kvinnelige og mannlige studenters holdninger, verdier og forventninger til og planer for egne karrierevalg, knyttet til entreprenørskap, forskning og talentutvikling. 2. SkatteFUNNs statistikk viser langt høyere avslagsprosent fra bedrifter med kvinnelig enn mannlig daglig leder. En analyse av årsaker til dette er interessant og vil danne basis for vurdering av tiltak. 3. Forskningsrådet støtter årlig flere hundre konsortier via prosjekttypene BIP og KMB. Et sentralt suksesskriterium for prosjektene er om konsortiet fungerer godt. En kvalitativ analyse av konsortiene med kjønnsperspektiv vil gi grunnlag for å videreutvikle denne sentrale metoden.
4.3 Synliggjøre Forskningsrådet vil synliggjøre gode rollemodeller av kvinnelige forskere og entreprenører og sette fokus på forskningsbasert entreprenørskap i et kjønnsperspektiv. Målet er å motivere, endre holdninger og dele kunnskap både i egen organisasjon, blant deltakere i våre programmer og i Universitets- og Høgskolesektoren. For å få til dette vil etterstrebes en aktiv og inspirerende kommunikasjon. 4.3.1 Filmer I samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA har Forskningsrådet 16 filmer av gründere under produksjon, der de første 6 filmene er ferdige. Gründerne er kvinner som representerer et vidt spekter, fra hele landet og fra ulike bransjer. Noen har forskerbakgrunn, andre ikke. Bravissimo og Lillehammer Film er produsenter. Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet planlegger en lansering av filmene på nyåret på Frogner kino. Representanter fra regjeringen vil bli invitert til å åpne seansen. Involverte departementer vil bli kontaktet i nærmeste framtid. Filmene skal legges på nett hos de respektive organisasjoner, og vil også være fri til benyttelse. En plan for distribuering og bruk av filmene er under utarbeidelse. 4.3.2 Nettsiden Mer entreprenørskap Det tas sikte på å utvikle en nettside under Forskningsrådets struktur, med hjelp fra kommunikasjonsmiljøet Kilden. På nettsiden skal forskningsprogrammet/prosjektet være hjertet, med programrelatert informasjon. I tillegg planlegges menypunkter som statistikk/forskning, argumentasjon (hvorfor dette er relevant og viktig), portretter/læringshistorier og nyheter om hva som skjer. Månedlige nyhetsbrev basert på nettinformasjonen er til vurdering. Informasjonen på nettsiden må koordineres med SIVAs nettside www.kvinnovasjon.no og Kvinner i fokus på Innovasjon Norges nettsider. 4.4 Inn i ordinær virksomhet Programmene er hovedvirkemiddelet i den næringsrettede innsatsen i Forskningsrådet. Derfor er det viktig å styrke kjønnsperspektivet i programmenes ordinære virksomhet for at en større andel av midlene skal nå kvinner. Sentralt i det videre arbeidet er å bygge opp en forståelse av at kvinner utgjør et uutnyttet potensial, også på fagfelt der andelen menn er langt høyere enn kvinner (per i dag), og at det er mulig for Forskningsrådet å bidra til at kvinner i større grad får benyttet sine ressurser og tatt ut sitt potensiale innenfor FoU og innovasjon. Balansen blir å finne enkle, treffende grep som ikke krever mer innsats enn nytteeffekten, og at det ikke går på bekostning av kvalitet heller hever den. Vurderingskriteriene for alle søknader til Forskningsrådet skal gjennomgåes med sikte på forenkling og styrking av et faglig kjønnsperspektiv (der det er relevant) og likestillingsperspektivet (for alle søknader), jf oppfølging av Policy for likestilling og kjønnsperspektiv. Det skal også utarbeides en mal for rapportering på likestilling for samtlige aktiviteter. I drøftelser av hva som kan være treffende virkemidler for å øke antall søknader med kvinnelig prosjektleder eller konsortier med kjønnsbalanse, har det kommet forslag om å ha et punkt om kjønnsbalanse i utlysningsteksten for alle relevante næringsrettede
programmer. Det er utformet et konkret forslag til tekst, som skal trekkes inn i gjennomgangen av vurderingskriterier. I dette forslaget ligger en formulering om at Forskningsrådet vil, under ellers like vilkår med hensyn til kvalitet, prioritere søknader med kvinnelig prosjektleder og/eller den beste kjønnsbalansen i konsortiet. Flere programmer har allerede innført en slik form for moderat kvotering og er bevisste på kjønnsbalanse i utvelgelse av prosjekter og i utlysningstekst. Det er et mål å få innarbeidet rutiner for oppfølging av kjønnsperspektivet (for eksempel i rapportering, utforming av mandat for evalueringer og nedsetting av ekspertkomiteer) i interne saksbehandlerdokumenter som Rådviser og evalueringshåndbok. Kjønnsbalanse i styrer og rådgivende organer I Policy for likestilling og kjønnsperspektiv er det vedtatt at Forskningsrådet vil tilse at prinsippet om 40/60 prosent kjønnsfordeling i styrer, komiteer og utvalg gjelder alle rådgivende organ, arbeidsgrupper osv. Som det går fram av kapittel 2, er dette en etablert praksis i en rekke andre styrer som Forskningsrådet nedsetter. Vi vil se på hvordan man kan få en jevnere kjønnsbalanse i ekspertkomiteer. Flere næringsrettede programmer rapporterer at det er utfordrende å finne kvinnelige fageksperter på deres fagfelt. På den annen side argumenteres det for å få en mer kjønnsbalansert sammensetning i dette viktige rådgivende organet. Dette temaet er det også fokus på i EU 1. Forskningsrådet blir av departementene bedt om på egnet måte å arbeide for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse for virksomheter som mottar støtte. Så langt i diskusjonene ser ikke Forskningsrådet at dette bør være et vurderingskriterium for å gi støtte til prosjekter. Proaktivt arbeid Forskningsrådet kan bli mer bevisst på hvilke miljøer og personer som mottar informasjon om for eksempel arrangementer, forskningsprogrammer og søknadsfrister. Det er også behov for å ha en gjennomgang av hvilke informasjonskanaler som benyttes og om Forskningsrådet kan være mer aktive i sin informasjonsvirksomhet. De regionale representantene er sentrale bindeledd mellom Forskningsrådet og bedrifter og FoU-miljøer, og kan spille en viktig proaktiv rolle på dette feltet framover. Direkte oppsøkende virksomhet der kvinner er, hvor de treffes med et budskap om entreprenørskap og innovasjon, er en vei å gå for å øke andelen kvinnelige søkere. Hvordan utlysningen til den nye satsingen Kulturnæringer og kulturbasert næringsliv ble lansert, er et eksempel på utradisjonell oppsøkende virksomhet. Det skjedde på et arrangement under musikkfestivalen by:larm i februar 2008. Her var kunstnerne og bedriftene selv ikke forskerne som er i Forskningsrådets etablerte nettverk. Programmene vil i 2009 få tilbud om hjelp til å gå gjennom språk og profilering på sine nettsider, i programdokumenter og informasjonsmateriell. Mange mener det er noe å hente på en slik gjennomgang, både for å nå ut til flere kvinner og generelt forenkle budskap og informasjon. Noen programmer er bevisste på å trekke fram eksempler på kvinner som lykkes i sine nyhetsbrev og annen markedsføring. Enkelte programmer bruker sine søkerkonferanser til å oppmuntre til økt kvinnedeltakelse. 1 European Commision (2008): Monitoring progress towards Gender Equality in the Sixth Framework Programme. Nanotechnologies and nanosciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices
Forskning viser at det er forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder holdninger, verdier og motivasjon. For eksempel viser McKinsey & Companys 2 internasjonale studie at 70 prosent av kvinnelige respondenter vurderer sitt eget arbeid som jevngodt med kollegaene sine, mens 70 prosent av mennene vurderer sitt eget arbeid som bedre enn kollegaene. Dette gjør sannsynligvis kvinnene mindre tydelige på egne talenter og gir mindre anerkjennelse i bedriften, som igjen har innvirkning på muligheter for forfremmelse. Selv om dette ikke er gjenkjennelig for alle kvinner og alle menn, er det relevant å ta høyde for den typen forskjeller i tanke- og væremåte i utformingen og oppfølgingen av virkemidler. Nettverksaktiviteter, coaching og mentorordninger kan være effektive virkemidler for å få fram den kvaliteten som kan være skjult i dagens systemer. 4.5 Heve kompetansen Kompetansen må heves fordi mange har gitt uttrykk for at det trengs både når det gjelder entreprenørskap og kjønnsperspektiv, og i kombinasjon. Det gjelder både internt i organisasjonen og for prosjektdeltakere, programstyrer og ekspertkomiteer. Det er et mål å få slike temaer inn i eksisterende kurs og læringsarenaer (jf VRI, kap 3). Det har kommet inn en rekke forslag på mulige anledninger. I mars 2009 arrangeres en konferanse for forskere om begrepene kvalitet og kjønn. Forskningsrådet er arrangører sammen med Kunnskapsdepartementet og KiF-komiteen (Integreringskomiteen Kvinner i Forskning). Dette er en oppfølging av Policy for likestilling og kjønnsperspektiv med en problematisering av kvalitet og kjønn i forskning, jf pågående diskusjoner i EU. Innovasjon uten kvinner? Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet er oppfordret av KRD til å arrangere konferanse om entreprenørskap. Dette skjer 12. 13. mai 2009 på Hotel Olavsgaard. Formålet med konferansen er å styrke samarbeidet, dele erfaringer, øke kompetansen og gi inspirasjon til arbeid med å øke andelen kvinner blant entreprenører. Målgruppen er de som arbeider med å øke kvinneandelen innen entreprenørskap og forskning innenfor SIVA, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Fylkeskommunene, Fylkesmannes landbruksavdeling og departementene. Forskningsrådet benytter nå foresight (framtidstenkning) på ulike felt, ikke minst innenfor rammen av VRI. Vi vurderer å gjennomføre en foresightprosess som retter blikket mot hvordan virkemiddelapparatet kan samordne og styrke sin innsats for å fremme kvinnelig entreprenørskap i et langsiktig perspektiv. I første omgang planlegges en workshop for å avklare roller, forventninger og deltakelse. Prosessen vil blant annet kartlegge globale og nasjonale drivkrefter i forskning, næringsliv og samfunnet generelt som påvirker kvinners og menns karrierevalg og holdninger til entreprenørskap i framtiden. Det er ønskelig at prosessen skal gi anbefalinger om morgendagens virkemidler i Forskningsrådet og det øvrige virkemiddelapparatet. 2 McKinsey & Company (2007): Women Matter, Gender diversity, a corporate performance driver