BALANSE kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse Anbefaling fra ekstern ressursgruppe Oktober 2012

Transkript

1 BALANSE kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse Anbefaling fra ekstern ressursgruppe Oktober 2012 Bakgrunn Kjønnsbalanse i forskning er avgjørende for forskningens kvalitet og samfunnsmessige relevans, forskningssystemets troverdighet og evne til fornyelse. I mange år har rekrutteringen til forskning vært god for begge kjønn. Likevel er den lave kvinneandelen blant seniorforskere og på toppnivå fortsatt slående og urovekkende. Tap av talenter og skjev rekruttering er både en demokratisk utfordring og et hinder for å nå de høye målene som er satt for norsk forskning. Den skjeve rekrutteringen mot toppnivå og forskningsledelse er et gjennomgående mønster også internasjonalt. Norge ligger på EU-gjennomsnitt når det gjelder kjønnsfordeling på toppnivå, med omlag 20 prosent kvinneandel. Norge ligger imidlertid under gjennomsnittet i EU når det gjelder forholdet mellom kvinneandel på toppnivå og rekrutteringsnivåene under 1. Figur 1: Fordeling av kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen ved universiteter og høgskoler i Norge i (Kilde: NIFU/DBH) Norge har alle forutsetninger kulturelt, økonomisk og politisk for å oppnå kjønnsbalanse i forskning. Likestilling i forskning står også høyt på agendaen når Norge profilerer seg 1 She figures 2009, Glass ceiling index 2 Foreløpige tall for 2011, disse inkluderer ikke postdoktorer og doktorgradsstipendiater ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. 1

2 forskningspolitisk internasjonalt. Det er all mulig grunn til at Norge skulle kunne være ledende i Europa på dette området. Erfaringer Vi vet at endring er mulig. Universitetet i Tromsø har gjennom de siste 10 årene beveget seg fra en posisjon med lavest kvinneandel på professornivå med ni prosent kvinner i 2001, til nærmere 30 prosent i Gjennom et sett konkrete tiltak, planmessig oppfølging og sterk lederforankring har de oppnådd signifikante endringer i løpet av relativt få år. Figur 2:Kvinneandel blant professorer ved de fire største norske universitetene UiT UiO NTNU UiB (Kilde: NSD/DBH) Som det framgår av figur 2 har alle de fire største universitetene hatt en positiv utvikling siste 10 år. Den samme utviklingen gjør seg gjeldende i resten av sektoren. Samlet sett går utviklingen likevel for langsomt, og klart langsommere enn en kunne forvente hvis kvinner og menn hadde hatt samme karriereutvikling etter kandidatgrad (60 prosent kvinneandel). Forskningsrådet har sammen med institusjonene og forskningsledende industri et strategisk ansvar for å gjøre noe med situasjonen. Forskningsrådets nye satsing for økt kvinneandel og kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse BALANSE - er et svar på denne utfordringen. 2

3 BALANSE et nytt program Målsetting og strategi Hovedsiktemålet med BALANSE er å fremme kjønnsbalanse på seniornivå i norsk forskning og styrke den strukturelle og kulturelle fornyelsen i forskningssystemet som gjør dette mulig. BALANSE tar utgangspunkt i at vi i dag har kunnskap som gir godt grunnlag for handlinger, samtidig som det er utfordringer i form av begrenset oppmerksomhet og evne til implementering fra ledelsen i deler av sektoren. Fortsatt er det betydelige mangler i kunnskapen om strukturelle og kulturelle barrierer for likestilling i forskning. BALANSE-programmet foreslås bygget opp rundt tre hovedgrep: BALANSE-prosjekter Nasjonal læringsarena Kunnskapsutvikling og ny forskning BALANSE-prosjekter Formålet med BALANSE-prosjektene er å fremme forskningsmiljøenes arbeid for kjønnsbalanse i forskning. Å legge til rette for karriereutvikling er en viktig forutsetning for å lykkes med dette. Erfaring viser at en systematisk og strategisk tilnærming er avgjørende. BALANSE-prosjektene skal bygge opp under institusjonenes egne strategier og bidra til å realisere mål for likestilling. I det enkelte prosjektet skal søkerinstitusjonen beskrive det de oppfatter som miljøets sentrale strukturelle og kulturelle utfordringer. Prosjektet må vise hvordan det møter disse utfordringene gjennom å styrke etablerte tiltak og/eller utvikle nye initiativer. Vi ser for oss at noen tiltak retter seg direkte mot ledelsesendring. Nyskapende prosjekter vil prioriteres. Prosjektet skal videre med individuelle tilskudd støtte opp om planmessig karriereutvikling for kvinner på nivå nær professor, forsker 1 og/eller forskningsdirektør. Aktuelle tiltak kan være forskningstermin, mobilitetsstøtte, driftsmidler, prosjektledelse og lederutvikling. Det forutsettes at søker selv støtter prosjektet økonomisk og at det er sikret klar forankring i ledelsen. Foreslått tidsramme for hvert prosjekt er tre år. Det skal være fokus på læring og kunnskapsdeling i prosjektet. Systematisk kunnskapsinnhenting kan også være en del av dette. Forskningsinstitutter, UoH-institusjoner og forskningsledende industri kan søke om støtte, de to førstnevnte gjerne i samarbeid med bedrifter der dette er relevant. Nasjonal læringsarena BALANSE skal ha en læringsarena på programnivå med to hovedmålgrupper: Ledere i sektoren og deltakere i prosjektene. BALANSE vil arrangere samlinger for å dele kunnskap og erfaring, bevisstgjøre, bygge nettverk og gi informasjon. Enkelte tiltak vil rette seg spesifikt mot en av målgruppene, mens noen arrangementer vil være felles og åpne for andre interesserte. 3

4 Kunnskapsutvikling og ny forskning Kunnskapsutvikling og ny forskning inngår i BALANSE-forslaget. Det er behov for mer kunnskap om bakenforliggende strukturelle og kulturelle prosesser som fremmer og hemmer kjønnsbalanse i forskning. Dette gjelder hele sektoren, men for forskningen i næringslivet synes kunnskapsgrunnlaget særlig svakt. Det mangler videre systematisk kunnskap om betydningen av ulike ledelsesstrategier og hvordan tiltak slår ut. Kunnskap på disse områdene bør i sterkere grad integreres i kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. Vi ønsker at BALANSE skal være et utviklingsorientert og eksperimentelt program. Følgeforskning av programmet og prosjektporteføljen planlegges derfor og vil kunne gi læring og mulighet til å gjøre gode veivalg og endringer underveis. BALANSE - volum Den mest kostnadsdrivende komponenten er BALANSE-prosjektene med sine tilskudd til karriereutvikling. De to eksemplene nedenfor antyder kostnaden ved slike tiltak. I Forskningsmeldingen Klima for forskning henvises det til VINNMER-programmet i regi av VINNOVA i Sverige som en inspirasjon for en norsk satsing. Dette programmet ( ) har et volum på om lag 500 MSEK, i tillegg til støtte fra Marie Curie Cofund (5+10 MEUR). VINNMER har mye av det samme siktemålet som BALANSE, nemlig å tilrettelegge for rekruttering og kjønnsbalanse til toppstillingsnivå gjennom mobilitet og karriereutvikling for enkeltforskere. Satsingen utgjør om lag mill pr år. Størstedelen av dette er direkte karriereutviklingsbidrag til enkeltforskere. Universitetet i Tromsø, med sine knapt 10 prosent av ansatte ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, har de siste tre årene satt av om lag 4 MNOK pr år til sitt såkalte opprykksprosjekt, hvor det satses systematisk på tilrettelegging for opprykk til professor for kvinner i målgruppen nær opprykk. Prosjektet inneholder et sett av ulike konkrete tiltak, blant annet kartlegging, skrivefri, prøveevaluering av kompetansenivå gjennom fagfellevurdering, karrieresamtaler og aktiv lederinvolvering. Omland og nedslagsfelt Søkere til BALANSE-prosjektene kan være institusjoner eller deler av institusjoner som fakulteter og institutter. Forskningsmiljøer i forskningsledende industri kan også være aktuelle. Et bilde på antall potensielle søkere får en ved å se på antall medlemmer i interesseorganisasjonene. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon for universiteter og høgskoler i Norge. Av medlemmene inngår åtte universiteter, fire vitenskapelige høgskoler, to kunsthøgskoler og 28 akreditterte høgskoler i alt 42 institusjoner. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en tilsvarende interesseorganisasjon for forskningsinstituttene med basisbevilgning fra Forskningsrådet og omfatter de tekniskindustrielle instituttene, miljøinstituttene, samfunnsinstituttene, de regionale instituttene og primærnæringsinstituttene, i alt 51 institusjoner. 4

5 Til sammen utgjør dette 93 institusjoner. I tillegg kommer forskningsinstitutter som ikke er med i FFA og sentermiljøene (som SFF, SFI, FME). Anbefaling Mål Ambisjon er å nå kjønnsbalanse i norsk forskning, og 50 % kvinner i toppstillinger. Med nødvendig innsats er det realistisk å bli best i Europa i løpet av få år. Økonomisk ramme Innenfor rammen av programmet må det settes av midler til BALANSE-prosjekter, nasjonal læringsarena, kunnskapsutvikling og ny forskning. For BALANSE-prosjektene anbefales tilskudd i størrelsesorden 2-7 MNOK pr år. Den brede rammen skyldes ulik størrelse blant potensielle søkere. Tre scenarier for budsjettramme er angitt i tabellen under: Ambisjonsnivå Høyt Middels Lavt Antall prosjekter Budsjettramme (MNOK/år) Tidsramme (år) Prosjektgruppen anbefaler en ramme som omtrent tilsvarer VINNMER omsatt til norske forhold. Det tilsier en størrelsesorden på 50 MNOK årlig. Med en innsats på dette nivået vil utviklingen kunne skyte fart og sette Norge på kartet internasjonalt. Gruppen anser at en slik innsats vil stå i rimelig forhold til utfordringen og involverer en ønsket bredde av institusjoner. Gitt antall potensielle søkere, anses 20 MNOK pr år som en nedre grense for en satsing av denne typen. Tidsramme Gruppen anbefaler 10 års varighet for BALANSE-programmet. Dette er nødvendig for å oppnå resultater i tråd med målene for programmet. 5