Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen Jørn Østvik, Seniorrådgiver Statped FoU / PhD stipendiat NTNU
Inkluderende opplæring for alle elever Nasjonale og internasjonale føringer Elever med spesialundervisning har en plass i det ordinære opplæringssystemet (UNESCO 1994; Utdanningsdirektoratet 2006) Mål for individet + mål for samfunnet 2
Inkluderende opplæring er krevende Teoretiske utfordringer Mangler omforent forståelse av inkludering (Ainscow et al. 2006; Mitchell 2005) Praktiske utfordringer Hvordan operasjonalisere inkludering? (Fasting 2013; Haug 2014) Uønskede konsekvenser Elever med funksjonsnedsettelser tilbringer mindre tid i klassen, tendensen øker med stigende alder (Wendelborg og Tøssebro 2008) 3
Hva er inkludering? Meningsfull deltakelse i et fellesskap for alle elever? Ainscow (2005) Qvortrup (2012) Haug (2014) Kontinuerlig prosess Identifisering og eliminering av barrierer Tilstedeværelse, deltakelse og utbytte Oppmerksomhet på sårbare grupper Fysisk inkludering (tilstedeværelse) Sosial inkludering (deltakelse) Opplevd inkludering Økt fellesskap Deltakelse Demokratisering Utbytte for elevene Formelle, organisert av voksne For barn og voksne Andre fellesskap, organisert av voksne Selv-organiserende, organisert av barn Bare for barn 4
Noen konsekvenser av lav deltakelse Begrenset deltakelse i aktiviteter i den ordinære opplæringen har negativ påvirkning på deltakelse i klassen (Wendelborg og Tøssebro, 2011) Begrenset deltakelse på skolen har negativ påvirkning på deltakelse i fritiden blant elever med særskilte behov (Wendelborg og Kvello 2010) Hvilken sammenheng er det mellom inkluderende opplæring og utviklingen av sosiale relasjoner til medelever? Skolen: viktig arena for utvikling av vennskap 5
Sosialt liv på skolen til elever som bruker ASK Hva vet vi? Liten kunnskap om det sosiale livet på skolen til elever som bruker ASK (Chung med flere 2012; Østvik med flere 2016) Delte erfaringer viktig for sosial samhandling og vennskap (Anderson med flere 2011) Deltar i færre aktiviteter og sjeldnere i aktiviteter enn medelever uten funksjonsnedsettelser (Raghavendra med flere 2012; Thirumanickam med flere 2011) Mangler støtte til selv å velge kommunikasjonspartnere (Fisher og Shogren 2012) Tilbringer betydelig tid utenfor klassen/klasserommet (Chung med flere 2012; Batorowicz med flere 2014) 6
Norsk studie Østvik, J., Balandin, S., Ytterhus, B. (2017). A Visitor in the Class : Marginalization of Students Using AAC in Mainstream Education Classes, Journal of Developmental and Physical Disabilities, 1-23. doi:10.1007/s10882-017-9533-5 Problemstillinger Hvilke typer aktiviteter samhandler elever med ASK og andre elever i? Hvilke perspektiver på inkludering av elever med ASK har medelever, foreldre, og ansatte i skolen? Hvilken rolle har ansatte i skolen i inkludering av elever med ASK? 7
Doktorgradsstudie om vennskap blant elever som benytter ASK Barn som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Studien omfatter 7 elever i 1. 4. trinn som benytter ASK 10 medelever 6 foreldre 18 ansatte i skolen Dybdeintervju Deltakende observasjon 8
Funn fra studien Besøkende i egen klasse Ambivalens og motsetninger Mangel på omforente rammer 9
Besøkende i egen klasse Marginalisering av elever som brukte ASK Begrensninger i samvær med elever i klassen 10
Tilskrevet rollen som gjest Annerledes gjesterolle Primært fysisk tilstedeværelse Liten deltakelse og samhandling med medelever I praksis personer som kommer på besøk mer enn ventede og ønskede gjester? Besøkende i egen klasse 11
Marginalisering av elever som brukte ASK Ute av klassen i mer enn 50 % av tiden Flerdelt tilhørighet Indikatorer for tilhørighet til klassen Ekskluderende praksiser 12
Besøkende i egen klasse Marginalisering av elever som brukte ASK Begrensninger i samvær med elever i klassen 13
Deltakelse i avgrensede typer aktiviteter Aktivitetstyper Praktiske aktiviteter Mindre teoriladede fag (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk) Lek Sosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk) Morgensamlinger Friminutt Måltider SFO Aktiviteter de selv ønsket Medelever tilpasset lekaktivitetene 14
Deltakelse i klassen under visse betingelser Begrenset samværstid med elever i klassen Deltakelse i deler av enkelttimer eller på enkelte dager Avgrenset til: Fag med mindre teoretisk innhold (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk) Sosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk) Morgensamlinger Kun 2 av 18 ansatte stilte spørsmål om slik praksis 15
Endring i klassedeltakelse over tid Positive erfaringer med klassedeltakelse (naturfag, samfunnsfag, Zippys venner) Utvikling av kommunikasjonsferdigheter Økte forskjeller i skoleprestasjoner Reduserte initiativ til kontakt fra medelever Færre morgensamlinger Økt oppmerksomhet på fagene Færre lekaktiviteter 16
Individuelle aktiviteter reduserer samværstid i klassen Betydelige tidsressurser på individuelle aktiviteter Gjennomført alene eller med voksen Reduserte disponibel tid til samvær med elever i klassen Ansett som nødvendige av skolepersonalet og foreldrene etterspurte ikke alternativ praksis Individuelle aktiviteter Spesialundervisning Fysisk trening Individuelt tilpassede måltid (sondeernæring m.m.) Personlig hygiene (toalett, intimstell m.m.) Hviletid Egen transport til/fra skolen 17
Friminutt Samtlige elever med ASK brukte mindre tid i friminutt enn medelever, vanligvis ett friminutt pr dag, i tre til fem dager i uken, med varighet 10 30 min Årsaker til fravær i friminutt Individuelle aktiviteter Tidkrevende påkledning Motstand fra elevene (dårlig vær, ensomhet) 18
Begrenset samhandling mellom elevene Hovedsakelig initiert av medelever Stort behov for støtte fra ansatte Samtaler av «enkel» karakter Begrensede tema Spørsmål/svar Samhandling av kort varighet 19
I friminutt På spesialavdelingen På SFO Alenetid på skolen 20
Tilstedeværelse og deltakelse Møteplasser Ambivalens og motsetninger 21
Initiativ til inkluderende opplæring Forventninger om nytte viktigere enn prinsipper for inkluderende opplæring? Inviterte elever med ASK til deltakelse i aktiviteter de mente elevene kunne ha interesse av dra fordeler av Intensjoner ha forutsetninger for Foretok endringer i klassens timeplan Mål om størst mulig tilstedeværelse i klassen Manglende konkretisering av begrepet «inkludering» Praksis 22
Sårbare møteplasser Tap eller reduksjon av møteplasser med andre elever Begrenset elevenes samvær med elever i klassen Årsaker Fravær fra klasseromsaktiviteter reduserte samhandlingsmuligheter i påfølgende friminutt Ansatte la ikke til rette for tilgang til aktiviteter Organisering av klasserommet begrenset tilfeldige møteplasser Måltider og friminutt lagt til ulike tidspunkt (spesialavdeling vs klasse) Lekeplasser kun tilgjengelig for elever på spesialavdeling 23
Kontekstuelle faktorer som svekket samhandling Endringer i fysiske omgivelser (tilgjengelighet) og sosiale strukturer (bortfall av møteplasser) Støyende omgivelser Manglende vokseninitiativ til å legge til rette for samhandling mellom elever Manglende samordning av aktiviteter på spesialavdelingen og i klassen Kjønnsdelte grupper (stor konkurranse/selvhevdelse mellom gutter svekket mulighetene for samhandling) 24
Kontekstuelle faktorer som fremmet samhandling Praktiske aktiviteter Lek med få regler, lek/aktiviteter med små motoriske krav Aktiv medvirkning fra skolepersonalet Organisering av aktiviteter, støtte i samhandling og kommunikasjon, støtte i sosiale relasjoner Deltakelse i mindre grupper med elever Godt vær Flere initiativ fra skolepersonalet til å være ute Styrket elevenes motivasjon til å være ute 25
Mangel på omforente rammer Tilslørte mål for sosial utvikling Uenigheter om opplæringstilbudet Behov for opplæring og veiledning Lite samarbeid mellom kolleger 26
Tilslørte mål for sosial utvikling Manglende samsvar i beskrivelser av elevenes mål Ansatte til hver av elevene beskrev mål for sosial utvikling Fire av sju kontaktlærere kjente ikke til elevens mål for sosial utvikling Avviser eksistensen av mål Bekrefter eksistensen av mål Mål for sosial utvikling Beskriver mål 27
Eksempler på mål om sosial utvikling Bli mer uavhengig av voksne i samvær med medelever Være alene med medelever i friminuttet Være del av og samhandle med elever i klassen Tilbringe tid med klassen hver dag og så ofte som mulig Ta initiativ overfor medelever Initiere og delta i lek Delta i aktiviteter med medelever i klassen Lære og delta i spill og leker (rolleleker, regelleker) Utvikle sosiale relasjoner til medelever Etablere minst èn sosial relasjon til en elev i klassen 28
Uenigheter om opplæringstilbudet Tilstedeværelse på spesialavdeling fremfor deltakelse i klassen Bruk av tid til å utvikle ordforråd på talemaskin 29
Behov for opplæring og veiledning Manglende erfaring og kompetanse i ASK 3 av 18 ansatte rapporterte tilstrekkelig kompetanse i arbeidet med eleven Flertallet hadde noe erfaring, men manglet kunnskap om ASK 30
Lite samarbeid mellom kolleger Kun 4 av 18 ansatte rapporterte samarbeid om elevens opplæringstilbud Møter mellom spesialpedagog og kolleger på spesialavdelingen Møter mellom spesialpedagog og kontaktlærer Sporadiske møter: Deling av ukeplaner og halvårsplaner Ukentlige møter: planlegging av opplæringen og utarbeidelse av kommunikasjonsmateriell 31
Konklusjoner Inkluderende opplæring Praksis Segregerende opplæring Intensjoner om inkluderende opplæring «Forhandling» Ansatte sin løsning på å ivareta elevens definerte behov 32
Konklusjon Manglende samsvar mellom intensjoner om inkluderende opplæring og praksis Dilemma mellom intensjoner om inkluderende opplæring og ivaretakelse av elevens definerte behov må løses ad hoc Å være «på besøk i klassen» samsvarer med funn i andre studier bryter med praksis som fremmer vennskap i noen studier bryter med nasjonale og internasjonale prinsipper Inkludering må forstås som mer enn fysisk tilstedeværelse samhandling må prioriteres dersom vennskap skal fremmes Arbeid med mål om sosial utvikling må prioriteres 33
Konsekvenser for praksis Redusere tiden eleven tilbringer ute av klassen Hvilke aktiviteter kan legges til klasserommet? Styrke deltakelsen og samhandlingen med medelever Legge til rette for frekvente og stabile møteplasser med medelever i klassen, i og utenfor klasserommet Prioritere muligheter for lek, friminutt Forankre ansvaret for elevens opplæring til kontaktlærer Styrke samarbeidet mellom ansatte med ansvar for eleven Etablere, prioritere, følge og evaluere mål for sosial utvikling Gi ansatte økt kompetanse og veiledning i ASK og vennskap 34
Handlingsrom for inkluderende praksis Marginaliserende praksis 35
Takk for meg! 36