Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny handelsavtale om tjenester. Forhandlingene ble først kjent gjennom Wikileaks og vil gjøre offentlige tjenester om til åpne markeder som internasjonale aktører kan tjene penger på. Multinasjonale selskaper ønsker å skape et globalt, liberalisert marked for tjenester hvor velferd, utdanning og andre viktige områder av samfunnet skal kunne kjøpes og selges. Derfor har USA og en rekke andre vestlige land gått sammen for å forhandle fram en hemmelig avtale uten brysomme protester. Norge deltar i første rekke. Initiativet ble tatt av de rødgrønne og videreføres nå av dagens regjering. TISA, (Trade in Services Agreement) omfatter bare tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. De 50 landene som forhandler om TISA står for 70 % av tjenestene i verden. Avtalen det nå forhandles om, er en betydelig del av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller "velferdsstaten". Om skole, sykehus, vann, energi alle tjenester som gjør at samfunnet tar et ansvar for fellesskapet. TISA vil gjøre rommet for demokratisk handling mindre, siden det vil bli svært vanskelig å nasjonalisere tjenester. Folket vil ikke lenger kunne kreve at offentlige tjenester skal sikre velferd for alle langt flere deler av samfunnet vil bli underlagt krav om profitt. Ungdom mot EU mener folket selv må kunne velge hvilken politisk retning landet skal ta. Når politikerne diskuterer privatisering er man gjerne for mer eller mindre private eller offentlige tjenester. Med TISA blir den eneste retningen man kan gå mer privatisering. En skralle er en skrutrekker som bare kan skru en vei. Det er også navnet på en regel i TISAavtalen som forbyr landene å gå tilbake på privatisering. Det som er liberalisert under en regjering, kan ikke tas tilbake under den neste. Regjeringen ønsker å signere denne avtalen i løpet av våren. Etter at Norge sa nei til EU i 1994, ble EØS-avtalen vedtatt nesten uten debatt nå er det samme i ferd med å skje igjen. Et av Ungdom mot EUs viktigste prinsipp er folkestyre. Vi mener både prosessen rundt TISAavtalen, og rammene den legger for det norske demokratiet, er for omfattende til å overlates til hemmelige forhandlinger. Ungdom mot EU vil kjempe for folkestyre, og at Norge skal bruke sin uavhengigeg stemme til å si Nei til TISA. Vi krever at forhandlingene rundt TISA blir offentliggjort og at avtalen må bli gjenstand for en åpen, offentlig debatt.
2. Er demokrati i Hellas helt gresk for EU? Valget i Hellas var ikke bare en sak for det greske folk. Den Europeiske Union var godt på banen med råd og trusler mot folket dersom det venstreorienterte partiet SYRIZA skulle vinne valget kunne grekerne nemlig vente seg en rekke sanksjoner fra unionen. Partiet SYRIZA har sagt tydelig ifra at de vil fremme en helt annerledes politikk enn den EU har tvunget fram de siste åra. Det er nettopp dette som har spredd panikk blant EUs viktigste og mektigste land. Tyskland var blant de mest bekymrede medlemslanda. Problematikken rundt et regjeringsskifte i Hellas stammer fra rykter om at en regjering med SYRIZA i spissen ikke ville betale ned gjelda si til EU-landene. Det at forbundskansler Angela Merkel truet med å sparke Hellas ut av eurosamarbeidet ved regjeringsskifte, basert på rykter som verken har hold i SYRIZAs partiprogram eller Tsipras uttalelser, er et tegn på manglende demokratisk praksis. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har også uttrykt at grekerne vet veldig godt hva et feil valgresultat vil bety for Hellas, samt advart Hellas mot å slippe det han kaller ekstremistiske krefter til makta. For å bli medlem i EU må et land oppfylle København-kriteriene. De innebærer paradoksalt nok at søkerlandet må ha et stabilt demokrati som respekterer menneskerettighetene. Hvordan EU greier å definere seg selv som demokratisk samtidig som de undergraver ett av demokratiets mest grunnleggende prinsipper, nemlig frie valg, er for Ungdom mot EU et mysterium. Ungdom mot EU mener det er grunn til stor bekymring når en så mektig institusjon som EU går hardt inn for å påvirke valgresultatet i et av medlemslanda sine. Ungdom mot EU krever at EU skal respektere demokratiske rettigheter i Hellas.
3. Boikott sosial dumping I lang tid har det vært konflikt mellom Holship AS og Norsk Transportarbeiderforbund. Nå kan EØS-avtalen overkjøre Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og svekke boikott som virkemiddel i arbeidskonflikt. Selskapet Holship vil bruke egne ansatte framfor havnearbeiderne på adminstrasjonskontoret ved Drammen Havn til å losse og laste sine skip. Transportarbeiderforbundet fra sin side krever at Holship undertegner tariffavtalen slik de andre aktørene på Drammen havn har gjort. Etter at forhandlingene mellom partene brøyt sammen varslet Transportarbeiderforbundet boikott. Holship mente at dette var en ulovlig boikott og gikk til rettsak. Transportarbeiderne vant i tingretten og lagmannsretten, men Holship anket til Høyesterett med argumentasjonen om at EU-retten måtte vurderes. En dom fra høyesterett i 1997 avklarte at boikott er et legitimt virkemiddel ved arbeidskonflikter i havner. Siden den gang har EUs rettspraksis rundt streike- og boikottretten endret seg og har satt fri flyt av tjenester over streike- og boikottretten. LO har uttalt at om boikotten strider med EØS-retten må likevel boikotten være lovlig fordi Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har en sterkere streike- og boikottrett enn EØS-avtalen. Ungdom mot EU mener at denne saken viser hvordan EØS-avtalen overkjører faglige rettigheter uten at Stortinget skal ha noe å si i saken. Derfor mener Ungdom mot EU at Høyesterett må la Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ha forrang over EØSavtalen, slik at legitime virkemidler som boikott fortsatt kan brukes.
4. Norsk matproduksjon på norske ressurser Om få uker begynner forhandlingene mellom EU og Norge om handel med landbruksvarer. For å opprettholde norsk produksjon av ost, så må ikke de tollfrie kvotene på ost fra EU økes mye. Forhandlingene skjer på bakgrunn av artikkel 19 i EØS-avtalen som sier at handel med landbruksvarer mellom partene skal revideres hvert andre år med sikte på en gradvis liberalisering på gjensidig fordelaktig basis. De siste årene har de tollfrie kvotene økt massivt, men bare EUs eksportkvoter har blitt brukt fullt ut. Norge har på grunn av sitt høye kostnadsnivå dårligere utgangspunkt for eksport av landbruksvarer. Den rødgrønne regjeringen innførte den såkalte ostetollen i 2013. Det var en omlegging fra kronetoll til prosenttoll. Omleggingen var ikke i strid med EØS-avtalen eller WTO-regler. Europaminister Vidar Helgesen ga beskjed til EU om at Solberg-regjeringen var mot ostetollen, uten en avklaring fra Stortinget. Et flertall på Stortinget ville ikke reversere ostetollen. I dag kan 7200 tonn ost importeres tollfritt fra EU hvert år. I tillegg er 14 typer gourmetoster unntatt prosenttoll. Ifølge Bondelaget vil en økning av de tollfrie kvotene på ost med 1500 tonn føre til at markedet for norsk melk krymper med ett prosentpoeng. Det vil utgjøre rundt 100 gjennomsnittlige gårdsbruk i Norge og tap i norsk matforedling. En økning i de tollfrie kvotene på ost vil gå utover norsk landbruk og sjølforsyningsgrad. Ungdom mot EU krever at regjeringen jobber for å ivareta norske interesser i de kommende forhandlingene.
5. Ny postlov og forskrift Ungdom mot EUs landsstyremøte vedtok 23. november 2014 enstemmig en uttalelse hvor vi stiller oss negative til regjeringens forslag til ny postlov. Ungdom mot EU mener liberaliseringen av utsendelser av brev under 50 gram vil bryte med et viktig prinsipp om likebehandling av bedrifter rundt om i landet. Dette vil i ytterste konsekvens kunne føre til nedleggelser eller forflytning av viktige arbeidsplasser i distriktene som vil få økte kostnader i sine postutsendelser. Ungdom mot EU mener det er positivt at den nye postloven vil gå inn for å verne om enhetsporto for enkeltsendinger av små brev. Likevel vil forslaget til ny postlov fjerne enhetsportoen på masseutsendinger på brev under 50-gram som tilsvarer 90% av postutsendelser. Dette vil føre til dyrere posttjenester i distriktene som igjen vil gå utover næringsliv i distriktene. Vi mener dette vil kunne ramme ungdom i distriktene som er avhengig av lokale arbeidsplasser og dermed øke fraflytting. Vi mener det vil være mulig å opprettholde enhetsportoen ved konkurranseutsetting av posttjenester, men dette vil føre til store offentlige utgifter. Konkurranseutsetting vil bety at man går vekk fra ordningen der ulønnsom postombæring i distriktene blir finansiert av lønnsom postombæring i Stor-Oslo området. Det er en god ordning som har gitt like konkurransevilkår til bedrifter over hele landet og vi mener den bør bestå. I et fallende marked for brevpost, hvor effektiviseringsgevinstene i stor grad er tatt ut, er det trolig at en liberalisering vil føre til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dette har også vært tilfelle i de EU-landene som har implemertert det tredje postdirektivet. Vi viser til at den forrige regjeringen vedtok å reservere seg mot direktivet, uten at det fikk noen dramatiske konsekvenser for EØS-avtalen som helhet. Ungdom mot EU mener det er problematisk at når et direktiv først har blitt vedtatt, kan det ikke reverseres innenfor EØSavtalen og vil dermed legge bånd på stortinget så lenge vi er en del av EØS-avtalen. Derfor er det viktig at terskelen for å innføre omstridte direktiver, som postdirektivet, bør være høy. Ungdom mot EU er sammen med ¾ av befolkningen mot implementeringen av det tredje postdirektivet 1. Vi ber derfor om at de foreslåtte endringene av ny postlov ikke gjennomføres og at regjeringen reserverer seg mot EUs tredje postdirektiv. 1http://postdirektivet.no/wp-content/uploads/2014/02/Befolkningsundersokelse-2013-juli.pdf
6. Nei til norsk deltakelse i EUs bankunion Som en konsekvens av finanskrisen har EU i de siste årene jobbet med å bygge opp en ny og utvidet bankunion med et mål om samkjøring av bank, forsikring og finansmarkeder for å på sikt bli mindre sårbare for fremtidige kriser. Sentralt i avtalen står felles regler som standardisert innskuddsgaranti, krav til gjeld og nasjonal pengepolitikk, samt felles tilsyn av markedene i regi av den europeiske sentralbanken (ECB). Ungdom mot EU stiller seg kritiske til norsk deltakelse i den europeiske bankunionen, da dette vil svekke vårt eget vern mot fremtidige økonomiske kriser samt sterkt redusere norsk selvråderett over egne finansinstitusjoner. For flere EU-land vil innskuddsgarantidirektivet med en standarisert innskuddsgaranti på 100 000 euro utgjøre en dramatisk økning. For Norge som pr. dags dato har en eksisterende garanti på 2 millioner kr vil det derimot være en reduksjon som vil gjøre oss mer sårbare i dårligere tider. Norge har i større grad enn EU regulert bank og finanssektoren ut i fra et prinsipp om at banker selv står ansvarlige for sine handlinger. Den norske innskuddsgarantien innebærer i praksis at sparere har krav på å få beløp opp til 2 millioner kroner refundert, uavhengig av bankens økonomiske situasjon. Dette reduserer omfanget av økonomiske ringvirkninger dersom finanssektoren opplever dårlige tider. Blir vi med i unionen er vi nødt til å erstatte eksisterende ordning innen 2018. Å gå inn i EUs bankunion vil overføre tilsynsmyndigheten fra det norske finanstilsynet til ESA og diktatet til den europeiske sentralbanken (ECB). Dette vil på sikt kunne svekke norsk finansnæring og ta kontrollen bort fra folkevalgte politikere og overføre den til utenlandske byråkrater. Her hjemme blir det framstilt som en forutsetning for fortsatt handel med eurosonen, men det er lite som skulle tilsi at finansnæringen ikke vil investere i norsk økonomi fordi den forblir tryggere enn alternativene. Norske politikere må tørre å holde på norsk økonomisk suverenitet og si nei til EUs bankunion.
7. Kabotasje - på ville veier Kabotasje er når utenlandske transportører utfører innenlandske transportoppdrag innen godsog persontransport. Sosial dumping har vist seg å være svært utbredt innen denne næringen. EU åpner for dette med begrunnelsen at det skal redusere tomkjøring og dermed spare miljøet. Ungdom mot EU og transportarbeiderforbundet vet at det motsatte har skjedd. Kabotasjekjøring innen godtstransport er en alvorlig trussel mot næringen i Norge og har ført til at mange selskaper har måttet legge ned. Bedriftene er ikke i stand til å konkurrere på pris når de stilles ovenfor europeiske lønninger og avgiftsreglement. Dersom vi ikke handler nå, kan en hel næring forsvinne. Også turbilnæringen er et offer for kabotasjekjøringen og er mange steder i ferd med å bli utradert. Utenlandske busselskaper har overtatt det meste av turistkjøringen knyttet til cruisehavnene i sommerhalvåret. Kabotasje er en trussel for norsk veisikkerhet, spesielt på vinteren. Utenlandske sjåfører uten nødvendig kunnskap og utstyr til å takle norsk vinter og krevende veier går på sikkerheten løs. Dette, og press på sjåfører om å bryte hviletidsbestemmelser, kan føre til alvorlige ulykker. Ungdom mot EU ser behovet for kabotasje i Norge, men krever at det skal foregå på en trygg og ansvarlig måte i tråd med norsk regelverk knyttet til lønn, arbeidsforhold og tekniske standarder.