Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv"

Elisabeth Lauritzen
8 år siden
Visninger:

1 Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder

2 Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember Det har vært det mest omstridte direktivet i unionens historie. Formålet: Tjenestedirektivet skal øke handelen med tjenester på tvers av landegrensene i EU. Direktivet legger opp til mest mulig fri flyt av tjenester og begrenser de nasjonale kontrollmulighetene. Lisboa-strategien: Direktivet er en oppfølging av Lisboastrategien, vedtatt av EU i mars Her heter det at EU skal bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden» innen Da må konkurransen om tjenester øke og lønningene presses ned. 70 prosent av BNP: En tjeneste er ifølge EU all økonomisk virksomhet som ikke er omsettelige varer. Tjenestemarkedet utgjør omlag 70 prosent av bruttonasjonalproduktet i EU og EØS. Derfor har tjenestedirektivet så stor betydning for veldig mange.

Lisboa-strategien: Direktivet er en oppfølging av Lisboastrategien, vedtatt av EU i mars 2000.

3 Norge kan si nei Kommer i EØS: Tjenestedirektivet ligger innenfor EØS-avtalens område. EU- og EØS-landene har frist for å gjennomføre direktivet innen 28. desember Reservasjonsretten: Norge kan, i motsetning til EUs medlemsland, si nei til tjenestedirektivet ved å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen (veto). Fagforbund krever veto: Fellesforbundet, El & IT Forbundet, Handel og Kontor, Norsk Post og Kommunikasjonsforbund, Norsk Tjenestemannslag, Norsk Transportarbeiderforbund, Utdanningsforbundet, samt LO i Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Reservasjonsretten: Norge kan, i motsetning til EUs medlemsland, si nei til tjenestedirektivet ved å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen

4 Et grenseløst tjenestemarked slik EU-kommisjonen ser det Foto: EU

5 Og realiteten: sosial dumping

6 EU-kommisjonen har laget denne, ikke uttømmende, listen: Tjenesteytelser levert av de fleste lovregulerte erhverv (f.eks. advokater, skatterådgivere, arkitekter, ingeniører og revisorer), håndverkere, forretningsrelaterte ytelser (f.eks. kontorvedlikehold, ledelseskonsulentvirksomhet, arrangementsvirksomhet, inkasso, annonserings- og rekrutteringsytelser), distribusjonsvirksomhet (inkl. detalj- og engrossalg av varer og tjenester), tjenesteytelser innenfor turisme (f.eks. reisebyråvirksomhet), fritidsaktiviteter (f.eks. treningssentra og fornøyelsesparker), anleggsvirksomhet, installasjon og vedlikehold av utstyr, informasjonsvirksomhet (f.eks. webportaler, nyhetsbyråvirksomhet, forlagsvirksomhet og dataprogrammeringsytelser), overnatting og matvarevirksomhet (f.eks. hoteller, restauranter og catering), undervisning og utdannelse, utleie (herunder bilutleie) og leasing, eiendomsmeglervirksomhet, sertifiserings- og utprøvingsvirksomhet. Hva tjenestedirektivet omfatter Direktivet omfatter alle tjenester som ikke er særskilt unntatt.

kontorvedlikehold, ledelseskonsulentvirksomhet, arrangementsvirksomhet, inkasso, annonserings- og rekrutteringsytelser), distribusjonsvirksomhet (inkl.

7 Unntakene i tjenestedirektivet Direktivet gjelder som utgangspunkt ikke tjenester som er regulert i egne direktiv, som post og strømforsyning (art. 2). Unntak nevnt i direktivet er: Utøvelse av offentlig myndighet (politi, fengsler, domstoler). Helsetjenester og ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse (art. 2.2 og 2.3). Enkelte tjenester av allmenn økonomisk interesse som post, «visse tjenester i gass- og elektrisitetssektoren» og avfallsbehandling. Skipstransport og havnetjenester, flytransport, transport på vei og jernbane, leiebilkjøring og ambulansekjøring (art. 2.2d). Derimot omfattes kjøreskoler, bilutleie og en del andre tjenester innen transport. Utleie av arbeidskraft fra vikarbyråer (art. 2.2e). Andre sider av vikarbyråer, som rekruttering og headhunting, omfattes av direktivet. Audiovisuelle tjenester (TV, radio, filmframvisning) (art. 2.2g). «Sosialtjenester knyttet til sosiale boliger, barnepleie og støtte til familier og personer i nød». Denne formuleringen gjør det ytterst uklart hvilke sosialtjenester direktivet omfatter, Også for disse tjenestene gjelder den generelle etableringsfriheten i EU (EF-traktatens art. 43) og den frie flyten av tjenester (art. 49).

Enkelte tjenester av allmenn økonomisk interesse som post, «visse tjenester i gass- og elektrisitetssektoren» og avfallsbehandling.

8 Offentlige tjenester i en gråsone Ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse. Tjenester uten mål om profitt/fortjeneste, som f.eks offentlig skole og sykehus. Tjenester av allmenn økonomisk interesse. Offentlige tjenester som er i et marked. Skillet er skjønnsmessig, og det er EUkommisjonen og EF-domstolen som avgjør.

Tjenester av allmenn økonomisk interesse.

9 Opprinnelseslandsprinsipp? Det opprinnelige direktivforslaget inneholdt et opprinnelseslandsprinsipp, som i klartekst sa at det var regelverket i tjenesteyterens hjemland som skulle anvendes og kontrollen utføres av hjemlandets myndigheter. Begrepet «opprinnelseslandsprinsipp» er nå fjernet, og erstattet med «fri utveksling av tjenesteytelser». De Facto: «den faktiske forskjellen mellom disse begrepene er begrenset». Professor Finn Arnesen: «det kan virke som om endringen er av mer kosmetisk enn praktisk betydning».

tjenesteyterens hjemland som skulle anvendes og kontrollen utføres av hjemlandets myndigheter.

10 «Fri utveksling» av tjenester Hovedregel: er man godkjent i ett EU-/EØS-land, er man godkjent i alle. Artikkel 16.1 fastslår at vertslandet bare kan kontrollere besøkende tjenesteytere hvis: Kravene må ikke diskriminere direkte eller indirekte etter nasjonalitet eller, for firma, på grunnlag av den medlemsstat der de er etablert. Kravene skal være begrunnet i hensynet til offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelse eller miljøvern. Kravene skal sikre at det tilsiktede målet oppfylles, og må ikke gå utover det som er nødvendig for å nå dette målet. Disse påbudene setter stramme rammer for hva det er mulig for landene å kontrollere.

firma, på grunnlag av den medlemsstat der de er etablert.

11 Tjenestedirektivet overfører makt på nye områder fra Norge til EU og EØS.

12 Foto: EU TD overfører makt fra politikk til jus, fra folkevalgte organer til domstolene.

13 Tjenestedirektivet vil føre til mer sosial dumping.

14 Ill: Robert Nyberg TD fratar Norge (og Sverige) virkemidler i kampen mot sosial dumping.

15 Tjenestedirektivet vil føre til at store deler av offentlig virksomhet blir betraktet som en vare i et marked.

16 TD kan gjøre det ulovlig å forbeholde et tjenesteområde for offentlig drift, for eksempel tjenester som vann og avløp.

17 Foto: EU TD vil trolig trekke stadig nye områder inn i den samme markedsbaserte tankegangen.

18 Tjenestedirektivet aksepterer ikke forbrukervern som eget kontrollhensyn.

19 TD vil føre til flere utenlandske aktører innenfor finans og eiendomsmekling, som kan skape problemer for mange forbrukere i Norge.

20 TD fører til færre kontrollmuligheter og legger grunnlaget for mer kriminalitet.

21 Hva mener befolkningen? Nei til EU bestilte spørreundersøkelse i november 2006.

22 Massiv motstand mot sosial dumping EU diskuterer et tjenestedirektiv som gjelder selskapers adgang til å ta oppdrag i andre medlemsland, og hvilke sosiale og lønnsmessige vilkår det skal skje på. Dersom EU vedtar tjenestedirektivet, mener du at Norge bør innføre tjenestedirektivet uansett, ikke bør innføre hvis det fører til sosial dumping, eller bør Norge legge ned veto mot å innføre tjenestedirektivet uansett? Bare ja-folk vil innføre tjenestedirektivet uansett, og bare 25% av dem vil innføre det uansett uten forbehold Sentrum Blå/ Høyre Rød/ Venstre NEI JA Kvinner Menn Befolkning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bør innføre tjenestedirektivet uansett Bør ikke innføre hvis det gir sosial dumping Bør legge ned veto uansett Vet ikke / annet

23 Massiv Ap-motstand dersom tjenestedirektivet medfører sosial dumping

24 Reservasjonsretten (veto) i EØS Nei til EUs krav: bruk reservasjonsretten. Det er ingen krav til begrunnelse for å bruke reservasjonsretten. Hvordan kan EU reagere? Reaksjoner kan kun være innenfor samme vedlegg i EØS-avtalen. Veto mot tjenestedirektivet vil altså ikke berøre vareeksporten. Reaksjonene må være proporsjonale og forstyrre avtalen minst mulig. Avklaringene må finnes i politiske forhandlinger. Norge har gode kort som stabil handelspartner og stor energileverandør.

25 Soria Moria åpner for veto Soria Moria-erklæringen: «Regjeringen vil arbeid for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping.» Videre at reservasjonsretten kan brukes hvis «særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen». De Facto: «tjenestedirektivet vil gjøre kampen mot sosial dumping vanskeligere.» Direktivet liberaliserer og øker omfanget av tjenestehandel på tvers av landegrensene. I mange nye EU-land er lønnsnivået en tidel av det norske. Det gir et press for sosial dumping.

26 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet