Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken
Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett til to selvmord pr 10 000 innbyggere pr. år: Totalt ca 550. Av disse er ca. 140 under behandling i psykisk helsevern. Selvmordstanker/planer er forekommende ved over 50 % av akuttinnleggelser i psykiatriske institusjoner
Vurdering av selvmordsrisiko Spørsmål: Er det mulig å forutsi et selvmord? Hva er hensikten med selvmordsrisikovurdering? Hva gjør vurdering av selvmordsrisiko så vanskelig? Hva er eventuelt virksomme faktorer ved selvmordsforebygging? Hva er en selvmordrisikovurdering?
Er det mulig å forutse selvmord? Selvmord kan ikke forutses for det enkelte individ Det finnes en rekke risikofaktorer som bl.a. kartlegges i en selvmordsrisikovurdering. Disse gjelder imidlertid på gruppenivå, dvs. man har kartlagt særtrekk ved et stort antall selvmord for å finne hva som typisk kjennetegner de som har tatt livet sitt. Hensikten med å gjøre en selvmordsrisikovurdering er heller ikke å forutsi selvmord hos den enkelte pasient.
Hva er hensikten med selvmordsrisikovurdering? Få et bedre grunnlag for å sette i gang oppfølging og behandling for den enkelte pasient. Øke sikkerheten for hele gruppen av suicidale pasienter ut fra antakelsen om at det vil forebygge mange selvmord, men uten at vi kan si sikkert hvilke selvmord vi forebygger.
Hva gjør vurdering av selvmordsrisiko så vanskelig? Selvmord er sjeldent forekommende Vurdering av selvmordsrisiko er prospektivt: De fleste som har selvmordstanker/varsler selvmord, utfører ikke selvmord Pårørende og tilsynsmyndigheter tenker retrospektivt: De fleste selvmord er varslet
Hva gjør vurdering av selvmordsrisiko så vanskelig? Leger stiller høye krav til seg selv og er opptatt av å gjøre en god og grundig jobb. Når noen dør ved selvmord, skjer det motsatte av det vi ønsker og jobber for. Faren for å bli uthengt og bli kritisert av helsemyndigheter og andre, kan hindre oss i å lære av hendelsen. Selve handlingen har vi ikke herredømme over, det er ikke vi som handler, men faktisk pasienten selv.
Hva er virksomme faktorer ved selvmordsforebygging? Forskning fra England viser at følgende faktorer er virksomme: Tilgjengelighet til helsetjenester Forpliktende behandlingsplaner Det vil si: God behandling Tverrfaglig evaluering i etterkant av selvmord
Hva er en selvmordsrisikovurdering og når er det aktuelt? Når samtale med en pasient avdekker selvmordstanker og eller selvmordsplaner, bør følgende risikofaktorer kartlegges: Psykisk lidelse Rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad) Mellommenneskelige konflikter Selvmord i familiens nære historie Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (media) Manglende nettverk, ensomhet, isolasjon Tilgang på våpen, tau, farlige medisiner Alvorlig eller smertefull kroppslig sykdom
Kliniske risikofaktorer Vrangforestillinger, hallusinasjoner ev. imperative stemmer Agitasjon, sinne, rastløshet Impulsivitet Fastlåsthet i tankemønstre, grublerier, håpløshet Selvforakt Selvmordstanker Selvmordsplaner (konkrete) Meddelelser/forberedelser Rus/ruspåvirkning, spesielt ved nylig økt forbruk Tilgjengelighet av selvmordsmetoder
Nettverk, relasjoner Beskyttende faktorer Håp, fremtidsperspektiv Meningsgivende aktiviteter, «reasons for living» Religion, livssyn, holdningsmessige barrierer mot selvmord
Samlet klinisk vurdering Vurder risikofaktorer opp mot beskyttende faktorer. Vurder hvor i selvmordsprosessen pasienten befinner seg, om det er nær i tid eller langt unna Vurder pasientens stabilitet Konklusjon vedørende suicidalfare: lav/ikke aktuell mild/moderat høy/overhengende o o o
Eksempler: Aktuelle oppfølgingstiltak En støttende empatisk samtale. Evt. flere samtaler. Mobilisering av nettverk Medikamenter som demper psykisk smerte; sovemedisin, angstmedisin Innleggelse ved døgnenhet eller akuttenhet
Hva er empati? https://www.youtube.com/watch?v=y9vw7wgo4vy Perspektivtaking. Ta ansvar for ditt eget perspektiv Evne til å ta den andres perspektiv som deres sannhet Gjenkjenne den andres følelse og kommunisere at du gjenkjenner Empati er et valg, et sårbart valg: For å skape kontakt med den andre, må du også ha kontakt med noe i deg selv som gjenkjenner følelsen Ikke dømme eller fordømme Unngå å respondere med å argumentere mot følelsen til den andre. Vi responderer så lett med å prøve å gjøre ting bedre.
En støttende empatisk samtale Den virksomme faktoren ved en empatisk samtale er: Kontakt. Man kan prøve å gjenkjenne følelsen/opplevelsen pasienten har og validere denne. Grunnfølelser: frykt, sinne, skam, tristhet/ fortvilelse, misunnelse/sjalusi, skyld/anger og glede, ømhet/hengivenhet, interesse/iver. Eksempler på empatiske utsagn: «Dette høres svært smertefullt ut for deg» «Så ubehagelig dette må være» «Det er tungt å bære på så mye fortvilelse»
Journalføring Identifisering av risikofaktorer, samt de tiltak som iverksettes i forbindelse med disse, skal dokumenteres i journal. Det er journalteksten som ligger til grunn for redegjørelser til Helsetilsynet i fylket i forbindelse med selvmord.
Rettslig grunnlag for helsehjelpen innenfor psykisk helsevern Hovedregel: Hjelp innen psykisk helsevern ytes på bakgrunn av pasientens samtykke, dvs frivillig ( 2-1 i Psykisk helsevernloven) Der det er høy selvmordsrisiko vil det være riktig a vurdere tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern, selv om pasienten har avgitt et gyldig samtykke til behandling.
Oppsummering/konklusjon Selvmord kan forbygges ved opplevd tilgjengelighet til helsetjenester, gode behandlingsplaner og ved at man lærer av tragiske hendelser. Kjenn til risikofaktorer. Gjør en vurdering når situasjonen tilsier det og sett i gang tiltak i tråd med vurderingen. Journalfør kartlegging, vurdering og tiltak.
Nyttige nettsteder Landsforeningen for etterlatte etter selvmord: www.leve.no Nasjonalt nettverk for selvmordsforebygging: www.selvmordsforebygging.no E-læringskurs for fastleger: www.selvmordsrisikovurdering.no
Nyttige nettsteder/litteratur Helsedirektoratet. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer /nasjonal-faglig-retningslinje-forforebygging-av-selvmord-i-psykiskhelsevern (1.7.2015) Tidsskriftet: Suicidologi: https://www.journals.uio.no/index.php/sui cidologi