Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige utbyggingsprosjekter med sterke eksterne virkninger bør (skal) underlegges kostnads-nytte vurdering, et samfunnsregnskap Mineralutvinning Oljeutbygging Vindkraftprosjekter etc.. To hovedtyper nytte/kostnader Bedriftsøkonomiske kostnader/nytte Eksterne virkninger: Kostnader/nytte som ikke framkommer i det bedriftsøkonomiske regnskapet Ofte natur og miljø
NOU 2013:10: Naturens goder om verdier av økosystemtjenester (utvalgsleder Stein Lier-Hansen) Argumenterte overbevisende for at bruk av naturkapital skal inkluderes i samfunnsregnskapet ved dilemmaet utbygging vern. Alle (?) er i prinsippet enig i dette Kostnader og nytte (landbasert) vindkraftprosjekt Bedriftsøkonomiske investeringskostnader Bedriftsøkonomiske driftskostnader Bedriftsøkonomiske inntekter: markedsinntekter strømsalg Eksterne kostnader miljøkostnader Utbygging og tap av biodiversitet (uberørt natur blir industriområde) Visuelle kostnader Eksterne effekter miljønytte Mulige klimaeffekter Andre forhold
Bedriftsøkonomien: I dag svært negativ uten omfattende subsidier; derfor skjer det lite i Norge, men mer i Sverige (sertifikatmarkedet) Typisk prosjekt: Utbyggingskostnader + drift kanskje 60 øre/kwh (avkastningskrav 5%) Markedspris i dag om lag 30 øre/kwh (og også lav forventet pris de nærmeste årene) Derfor store subsidier for å realisere utbygging; minst 30 øre/kwh. Hva betyr dette i kroner? Eksempel: Brungfjellet rett sør for Trondheim. Et lite prosjekt i villmarksområde. Et utbyggingsalternativ er 150 MW installert effekt, og 3085 brukstimer i året. Gir samlet årlig produksjon 462 GWh =462 millioner KWh. Årlig støttebeløp hvis 30 øre KWh =140 mill kr. Eller 2,8 milliarder (udiskontert) over levetiden
Dessuten store miljøkostnader: et flott natur- og villmarksområde gjøres om til industriområde. Også visuelle effekter. Brungfjellet kun et (lite) eksempel, men typisk I Trøndelag det store: Fosen utbyggingen (foreløpig 4 prosjekter i villmark og uberørte fjellområder, ION). Kun realisering med mange, mange milliarder i støtte pluss utbygging ny ledningstrase Rettferdiggjøring: EU s fornybardirektiv. Men Norge har nådd over 65% og målet er 67,5%. EU snitt 13 % i 2011 Rettferdiggjøring: Positive klimaeffekter? I Brungfjell eksemplet må det da svares først for140 millioner kr. per år. Dessuten kostnadene miljøødeleggelser (140 millioner kr. er 140/40=3,5 millioner klimakvoter )
2.Klimaeffekter? Innenlands: Lite å erstatte Elektrifisering sokkel? Svært kostbart og store miljøødeleggelser (ledningsnettet) Og: elektrifisering av sokkel ingen klimaeffekt, men norsk regnskapseffekt fordi norsk sokkel inkludert i EUs kvotesystem. Totale mengden utslipp av klimagasser gitt ( cap ), men omfordeling mellom land og aktiviteter ( mindre utslipp norsk sokkel, mer utslipp tyske kullkraftverk ). Påvirker kun kvoteprisen Elektriske biler? Liten effekt, og miljøeffekt elbil uklar Utenlands Mest sannsynlig: Hvis utbygd, norsk vindkraft vil i stor grad eksporteres til EU-området Men energisektoren underlagt EUs kvotesystem. Og utslippet gitt ( cap ). Dermed ingen klimaeffekt. Kun påvirkning kvoteprisen (sannsynlig effekt lavere pris)
3. Sum nytte-kostnader Derfor: Vindkraft svært dyr elektrisitetsproduksjon, og store subsidier Ingen påviselige positive eksterne effekter (klima) Men store negative eksterne effekter miljø Ødeleggelse og tap av biodiversitet Visuelt Samfunnsregnskapet er svært negativt Men hva med fordelingseffekter? Bør alltid trekkes inn i samfunnsregnskapet enten direkte eller indirekte
Privatisering av inntekten/profitten Profitt utbygger ( hvis ikke profitt ingen utbygging ) Profitt/eiendomsskatt grunneiere Støtte til utbyggingskommunen (eiendomsskatt??, smøring??...) ( men også redusert turistverdi ) Sosialisering av kostnadene Subsidiene betales av strømkundene via det såkalte sertifikatmarkedet Tap av biodiversitet/miljø; den jevne mann og kvinne
4. Skattlegg utslipp! Det begynner å haste 2 graders målet Skattlegg/kvoter skadelig utslipp. Ikke subsidier fornybar energi. Ofte mange utilsiktede effekter, og virker i mange tilfeller kontraproduktivt og hindrer omstilling Lavere utslippskvoter som binder Eller CO2 skatter som er effektive. Jeg foretrekker det. Og dyrere å forurense gir incentiver til teknologiutvikling Det aller beste; skatt på kilden og ikke etterspørselssiden, produsentene av kull, gass og olje (James Hansen) Men dessverre. Jeg tror ikke noe av dette skjer, BaU