Forsterkning i praksis

Like dokumenter
Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

Utførelse av dypstabilisering

Varige veger Teknologidagene

Praktisk bruk av falloddsmålinger. NADim seminar, 1. desember 2016 Gunnar Aamodt Andersen Statens vegvesen, Region nord

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

Utbedringer og forsterkningstiltak

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Utbedringer og forsterkningstiltak

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 7/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.

Detaljreguleringsplan

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

NVF seminar Forsterkningsmetoder

Veiledning om forsterkning av veger Varige veger, Teknologidagene oktober 2013

Forsterkning av kommunale veger i Vinje kommune

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

FORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Asfaltdagen 20 januar, 2011 Karl Aksel Vik Markedsjef Peab Asfalt Norge AS

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)

ANLEGGSVEI PÅ MYR SØRDALEN, LOFAST PROSJEKTERING, UTFØRELSE OG ERFARINGER. av Arild Sleipnes Ressursavdelingen Statens vegvesen Region nord

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn.

Betydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet

Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Bør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene oktober 2012

Håndbok N200 Vegbygging

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen

Grunnundersøkelser som grunnlag for dimensjonering

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Armering i vegkonstruksjoner

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Oppdragsgiver. Åfjord kommune v/magne Silseth. Rapporttype. Detaljplan forsterkning Åfjord kommune DETALJPLAN LAUVØYA

Vedlikehold av grusveger

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke

Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar

Nedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd.

Grunnforhold og teleproblematikk

Materialer i vegbygging

Tilstandsregistrering

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

DETALJPLAN INDERØY KOMMUNE SAKSHAUGVEGEN

Fv 107 Jondal ferjekai

Grunnforhold og teleproblematikk

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

REGULERINGSPLAN. Bjarkøyforbindelsene. Prosjekt: Parsell: Grytøy - Bjarkøy - Sandsøy ILLUSTRASJONSPLAN. Bjarkøy kommune

Håndbok 018 Vegbygging

Utbedring av dekkeskader før reasfaltering

Materialer i vegbygging

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Rv 9 Utbedring av holdeplasser. Evje og Hornnes samt Bygland kommune

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET. Prosjekt Oppgradering veg S7-S8 i Blåtind skytefelt. Totalentreprise NS 8407.

KONTROLLPLAN for entreprenør

Frostsikring - Dimensjonering

Tilstandskartlegging/Bruk av tilstandsdata

KONKURRANSEGRUNNLAG TEKNISKE TEGNINGER. Prosjekt Samlekontrakt kollektiv Kristiansand Statens vegvesen

Transkript:

Forsterkning i praksis Eksempel fra Fv 82 Sortland -Risøyhamn Region nord Kai-Frode Solbakk, Geo- og lab seksjonen Teknologidagene 2013 24.10.13

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Smale veger kantskader - trafikksikkerhet

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Mange veger veldig nedkjørt overlast manglende vedlikehold oppretting umulig

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Stor andel svake, vannømfintlige grusbærelag

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Ujevne telehiv pga. raske variasjoner i undergrunn

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Manglende drenering stikkrenner - sideterreng

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Manglende drenering lite plass til grøft - eiendomsinngrep

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Utbedring av eksisterende veger geometri og breddeutvidelse

Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Setninger pga. høy andel vegprofil med fylling og skjæring

Strategi og policy Region nord har ingen skrevet strategi/policy, men vi følger noen prinsipper: Strategi Hva skal vi gjøre (behov)? Følger Hb018, Kap. 53 Forsterkning av veg Forsterker derfor ved: Økning av tillatt aksellast Unormal dekkelevetid (levetidsfaktor< 0,7) Overgang til fast dekke på grusveger Policy Hvordan skal vi gjøre det (metoder)? I Region nord er problemet ofte vannømfintlige bærelag. Fokus på å fjerne svake lag høyt opp i overbygningen før man bygger opp med asfalt Fresing og stabilisering Pukkbærelag

Forundersøkelser for forsterkning 1) Spor og jevnhetsmålinger Levetidsfaktor 2) Hvis levetidsfaktor < 0,7 Behov for flere undersøkelser: Visuell vurdering av dekkeskader og drenering Falloddsmålinger Oppgravingsprøver i svake punkter (Georadarmålinger)

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Utbedring Fv82 Sortland Risøyhamn. Forsterkningsforslag delstrekning D Reinsnes - Forfjord På oppdrag fra Plan- og forvaltning Midtre Hålogaland har Geo- og labseksjonen utført forsterkningsvurdering av fv82-09 km 4,636 - km 13,962, delstrekning D Reinsnes - Forfjord. ÅDT på strekningen er 1500 og ÅDT-T er 150. Frostmengder i hht Hb018 Vedlegg 2 er for området oppgitt til F 10 = 8000 h C og frostdybde h10 = 110cm. Basert på falloddsmålinger utført 18.06.2012, data fra NVDB, kvartærgeologisk kart og VidKon-bilder er det laget et forsterkningsforslag for strekningen. I tillegg ble det foretatt en befaring av vegen 29.05.2012. Dette notatet beskriver nødvendig forsterkning for å oppnå 10 tonns sommerbæreevne over hele strekningen samt forbedring av vegdekkets tilstand og tilstandsutvikling. Forsterkningen omfatter ikke frostsikring. Eksisterende data/vegtilstand før forsterkning Bæreevnemålingene viser at delstrekning D grovt sett kan deles i 3 typiske strekninger mht bæreevne. Fra start km 4,636 til 9,075 er det akseptabel til god bæreevne. Verdiene ligger like under/over 10tonn. Tre enkeltmålinger over korte strekninger (<50m) har spesielt lav bæreeve. Strekningen fra km 9,075 til ca km 10,475 har lav til svært lav bæreevne. Her er styrken av undergrunn/forsterkningslag vurdert som ekstrem dårlig. Resterende del har bæreevne i hovedsak som første del. Strekningsbæreevnen er 8,4 tonn som er et uttrykk for strekningens generelle bæreevne. Rapport over bæreevnen etter falloddsmålingene er vist i vedlegg nr.1. Kontroll mot grunnvannstilstanden i området på måledatoen viser at denne var normal. Målingene er

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Innledning - Dimensjoneringsforutsetninger Lengde ca 9300m. ÅDT: 1500 og ÅDT-T: 150, Innsamling relevante data, befaring, 10tonn sommerbæreevne/ikke frostsikring Enkel utbedring med breddeutvidelse. 5,5m kjørebne og 2x0,5m skuldre. Beholde dagens vertikal- og horisontalkurvatur (mindre unntak)

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Eksisterende data/vegtilstand før forsterkning - Undergrunn varierer fra tynn hav/strandavsetning med innslag av tykk morene med mye finstoff og myr (ca 2m dybde). Ingen bergskjæringer. - Oppgravingsprøver 75% av vegen ligger på siltig T4-materialer/myr og resterende på T2 og steinfylling. Overbygning varierer fra 40 til100cm. Hele strekningen har fast dekke. - Dekketype dekketykkelse - spor/jevnhet Og, 2-3 lag med Ma og delvis Agb. Pp-bærelag over 5cm asfalt. Gjennomsnittlig dekketykkelse 12cm Stor variasjon i spordybde, men ikke over maksimalt tillatt. Jevnhet opp mot og delvis over tillatt. Dekketilstand for en stor del sammenfallende med bæreevnetilstanden mht skader.

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Eksisterende data/vegtilstand før forsterkning Bæreevne på dagens veg, strekningsvise variasjoner Tabell nr.1 Sammendrag av bæreevnen Bæreevne (tonn), felt 1 Middel Min Max 10 % Andel <10tonn 10,4 6,1 17,8 8,4 Ca 43% Uttrykk for strekningens generelle bæreevne

Bæreevne (tonn) Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Nordland, F 82, fra hp 9/4,5 til hp9/14 målepunkt 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Resultater for slag 1 for hvert Vekselvis myr/leire 0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5 10,0 10,5 11,0 11,5 12,0 12,5 13,0 13,5 14,0 Sted (km fra start)

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Forsterkningsbehov - Ut fra en samlet vurdering av alle data - Strekningsvis oppdeling ut fra forsterkningstiltak - kan variere mye (men ikke for korte strekninger)

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Datagrunnlag Styrke undergrunn/ Sannsynlig Hp Bæreevne F-diff Styrke bærelag forsterkningslag undergrunn Ma16 + oppretting Ma11 Fp + Fresing + forkiling/ Km Største svakhet i 7,750 9 9,5 3 God Dårlig Myr F/U 5+1,5 avretting 0 7,800 9 10,7 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 7,850 9 9,7 2 God Mulig problematisk Leire F/U 5+1,5 0 7,900 9 11,0 0 God Mulig problematisk Leire F/U 5+1,5 0 Forsterkningsforslag Armering Skulderutvidelse 7,950 9 10,3 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,000 9 9,4 4 God Dårlig Myr F/U 5+1,5 0 X 8,050 9 14,8 0 God Mulig problematisk Silt F/U 5+1,5 0 X 8,100 9 9,7 2 God Ekstremt dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,150 9 8,4 9 Mulig problematisekstremt dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,200 9 13,0 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,250 9 11,1 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,300 9 11,0 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,350 9 15,1 0 God Mulig problematisk Sand/grus F/U 5+1,5 0 X 8,400 9 17,8 0 God God Sand/grus F/U 5+1,5 0 X 8,450 9 15,0 0 God God Silt F/U 5+1,5 0 X 8,500 9 15,0 0 God Mulig problematisk Sand/grus F/U 5+1,5 0 X 8,550 9 8,9 6 Mulig problematisdårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,600 9 8,4 9 God Ekstremt dårlig Myr F/U 5+1,5 0 X 8,650 9 10,4 0 God Mulig problematisk Leire B/F 5+1,5 0 X 8,700 9 14,0 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,750 9 14,3 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 8,800 9 15,8 0 God Mulig problematisk Sand/grus B/F 5+1,5 0 X 8,850 9 12,7 0 God Mulig problematisk Sand/grus B/F 5+1,5 0 X 8,900 9 17,1 0 God Mulig problematisk Leire F/U 5+1,5 0 X 8,950 9 12,0 0 God Dårlig Leire F/U 5+1,5 0 X 9,000 9 10,3 0 God Dårlig Myr F/U 5+1,5 0 9,050 9 13,7 0 God Mulig problematisk Leire F/U 5+1,5 0 9,100 9 8,8 7 God Dårlig Leire F/U 4 15+10 9,150 9 7,2 16 Dårlig Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X 9,200 9 7,4 15 Mulig problematisekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X 9,250 9 7,0 17 Dårlig Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X 9,300 9 11,3 0 God Dårlig Sand/grus F/U 4 15+10 X 9,350 9 6,9 18 Dårlig Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X 9,400 9 8,9 6 Mulig problematisdårlig Leire F/U 4 15+10 X 9,450 9 7,6 14 Mulig problematisekstremt dårlig Leire F/U 4 15+10 X X 9,500 9 8,5 9 God Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X X 9,550 9 8,8 7 God Dårlig Leire F/U 4 15+10 X X 9,600 9 7,6 14 Mulig problematisekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X X 9,650 9 8,0 11 God Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X X 9,700 9 6,9 18 Dårlig Ekstremt dårlig Leire F/U 4 15+10 X X 9,750 9 7,4 15 Dårlig Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X X 9,800 9 8,6 8 God Ekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X X 9,850 9 8,2 10 Mulig problematisekstremt dårlig Myr F/U 4 15+10 X X 9,900 9 9,0 6 God Dårlig Myr F/U 4 15+5 X X

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Forsterkningsbehov (forts) - Foreslå tiltak og materialvalg * Ma som dekke * Drenerende bærelag (Fp), * Gjenbruke frest asfalt til forkiling/avretting * Behov for forsterkningslag (Fk)?

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Forsterkningsbehov (forts) * Armering på spesiell svak grunn av vekselsvis myr og leire. Armering for å unngå å tilføre ekstra vekt i form av forsterkningslag. * Breddeutvidelse. Utføres som tosidig skulderutvidelse med enklere overbygning. Grovknust stedlige masser. Undersøkelse og vurdering av løsmassetak inngår i prosjektet. * Ingen detaljert beskrivelse på drenering (nødvendig stikkrenneutskifting m.m.) Prinsippskisser for grøfteprofil og utskifting av stikkrenner.

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Spesiell utfordring * Pp-lag som ligger mellom asfaltlagene må fjernes (1350m) * Frese ned til overkant Pp-lag * Fjerne Pp-lag med egnet(?) utstyr * Underliggende asfalt tørrfreses 10cm ned i i eksisterende forsterkningslag. * Fordeler: En viss anrikning som binder finstoff og forbedrer kornkurven. Oppretting av tverrprofil * Hvis umulig å fjerne Pp-lag uten at underliggende asfalt følger med utgår tørrfresing.

Utbedring Fv82 Sortland-Risøyhamn Forsterkningsforslag Reinsnes-Forfjord Tabell nr. 3. Strekningsvis oversikt mht tiltak/lagtykkelse er vist i tabellen under. Km fra Km til Lengde (m) Fresing asfalt Fp 22/64mm cm Forkiling/ avretting Ak cm Oppretting Ma11 cm 1) Dekke Ma 16 cm Fiberduk Kl.2 Armering 2) 4,635 9,075 4440 1,5 5 9,075 9,875 800 x 15 10 4 x x 9,875 9,975 100 x 15 5 4 x x 9,975 10,225 250 x 15 10 4 x x 10,225 10,475 250 x 15 5 4 x 10,475 13,960 3485 5 SUM (lengder i m) 9325 1400 1400 350 1050 4440 9325 1) 1,5 cm antatt gjennomsnittstykkelse 2) Gjelder strekningen fra km 9,150 til 10,200 1400 1050

Georadar Alternativ/supplement til oppgraving Radaren sender ut elektromagnetiske impulser fra 2 antenner. Signalene bearbeides til tolkbare resultater. Må vurderes av kompetent person. Lite tidsforbruk Produserer et kontinuerlig profil som kan avdekke lagtykkelser, variasjon materialtyper, dybde til fjell, og frostdybde. Oppgravingsprøver nødvendig for kalibrering av resultatene Kan gi et godt bilde vegoverbygning/grunnforhold langs en vegstrekning.

Demonstrasjonsprosjekter i Roadex Roadex Odemark-metode - Metoden består av 6 trinn: 1. Datainnsamling 2. Etablering av prosjektet, klarlegging av lagtykkelse 3. Bestemmelser av E-moduler i vegkroppen og undergrunnen 4. Beregning av opprinnelig bæreevne 5. Ny løsning, prosjektering av en konstruksjon som gir ønsket bæreevne. 6. Sluttjustering av løsningen: spesialløsninger og prosjektering av drenering. Integrert analyse kostnadseffektive løsninger partier med lett forsterkning (bare slitelag) innsatsen på virkelig svake partier

Demonstrasjonsprosjekter i Roadex

Demonstrasjonsprosjekter i Roadex

Demonstrasjonsprosjekter i Roadex Vurdering av risiko for bæreevnesvikt (fv. 229 på Senja) Risk of Mode 1 rutting Risk of Mode 2 rutting Stabilisering/ nytt bærelag Masseutskifting/ Økte lagtykkelser

Legging Pp i Lofoten Takk for oppmerksomheten!