TILSTANDSRAPPORT FOR

Like dokumenter
TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016

Tilstandsrapport 2018 med utviklingsmelding Åsgård skole

TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kampen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Voksen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding Kroer skole

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

TILSTANDSRAPPORT FOR 2013 KROER SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Resultatvurdering Austrått skole

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

Virksomhetsplan 2015

Skolens strategiske plan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Årsplan Kvås skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordpolen skole

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole

Transkript:

TILSTANDSRAPPORT FOR 2016 1

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø... 5 4 Læringsresultater... 6 4.1 Nasjonale prøver... 6 4.2 Avgivertall... 8 5 Skoleutvikling - Synlig læring for alle elever/den gode timen på Åsgård... 8 Læringsmiljø: Godt psykososialt miljø for alle... 9 Lesing og lesestrategier... 9 6 SFO... 10 7 Åsgård skole- en fortsatt god arbeidsplass for elever og ansatte også i nærmeste framtid? Vi trenger hjelp fra politikerne!... 11 Vedlegg 2 Nasjonale prøver resultater... 12 2

1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Åsgård skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2016, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i perioden. Elevtallet på Ås skole økte med 22 elever fra 2015 til 2016. Årsverk for undervisningspersonalet har økt noe. Elevundersøkelsen 2016 viser at trivselen gjennomgående er høy på Åsgård skole. Vi har likevel utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet på ett av trinnene. Dette har vi tatt aktivt tak i. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø for alle elever, blant annet ved hjelp av Åsgård skoles «plan for positivt skolemiljø». I løpet av 2015 tok hele skolen i bruk «Mitt valg» som metode i dette arbeidet, dette arbeidet ble videreført i 2016. «Plan for positivt skolemiljø» ble redigert i løpet av høsthalvåret 2016. Analyseverktøyet Conexus Insight har gitt skolene i Ås en mulighet til å analysere resultatene i lys av lokale rammebetingelser, kontekst og forutsetninger. Dette gjør at skolene kan sette mer konkrete og hensiktsmessige mål for videre utvikling. Høsten 2015 kunne vi ikke si oss fornøyde med resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn. På bakgrunn av dette har lesing i alle fag vært et hovedtema for utviklingsarbeidet ved skolen fra våren 2016, dette er sett i sammenheng med synlig læring og arbeidet rundt «den gode timen på Åsgård skole» i tillegg til systematisk arbeid med elevenes og de voksnes psykososiale miljø. 3

2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Antall elever 340 316 341 363 374 Årsverk for undervisningspersonale 25,0 25,1 25,5 23,5 24 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 2016-17 91,2 95,8 96 100 100 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er høyt i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune og nasjonen. Vi ser at det det var et markant hopp i utdanningsnivået fra skoleåret 13-14 til 14-15, tilsvarende ser vi at vi har et markant dropp i foreldrenes utdanningsnivå fra 14-15 til 15-16, et dropp fra et snitt på 40 til 32. Tallene for 16/17 er ikke oppdatert og er derfor lik som for 15/16. Selv om det samlede snittet fortsatt er høyt, ser vi at vi har store variasjoner i elevgruppen. Personalet melder om en økt polarisering ved at spennet mellom elevene med tanke på læringspotensial er uvanlig stort. Dette har gitt oss større utfordringer i forbindelse med tilpasset opplæring og samarbeid mellom skole- og hjem. Skolen har et aktivt FAU som er en svært positiv samarbeidspartner for skolen. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 1.-4. trinn 0,5 % 0,5 % 0 % 4 % 1,4 % 5.-7. trinn 4,3 % 2,0 % 2,0 % 5,6 % 4,0 % Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering 4

3 Læringsmiljø Skolens egenvurdering Antall elever som får spesialundervisning har stabilisert seg. Et økende antall elever blir diagnostisert med lese- og skrivevansker. Grunntanken i spesialundervisningen ved Åsgårds skole er at den i størst mulig grad gis som støtte i ordinær klasse. Når dette av ulike årsaker er vanskelig gjennomførbart, gis spesialundervisningen i mindre grupper på 2-7 elever. Totalt er det 2,45 % av elevene på Åsgård som mottar spesialundervisning. Det er en lav prosent. Skolen har et økt fokus på tidlig innsats og kartlegging og har nå gode rutiner med tanke på samarbeid med eksterne fagmiljøer. Dette arbeidet er satt i godt system med gode rutiner. Skolen bruker betydelige ressurser på spesialundervisning og tilpasset undervisning, og har som mål å raskt sette inn tiltak når vi ser at elevene har behov for ekstra støtte og hjelp. Åsgård skole har hele tiden fokus på å utnytte voksenressursen på en best mulig måte for elevenes læring. Vi mener at vi legger til rette for dette på en god måte gjennom måten vi organiserer personalet og undervisningen på. På Åsgård skole er vi organisert etter en trinntanke der et arbeidslag bestående av 3-4 pedagoger, er ansvarlige for elevene på trinnet. Det betyr at vi legger opp til en fleksibilitet i størrelse på undervisningsgrupper for å best mulig utnytte den enkelte pedagogs kompetanse, hele tiden med elevenes faglige og sosiale utvikling i fokus. Veien videre Gjennom et tverrfaglig samarbeid med kommunens PIT-team og øvrige kommunale instanser, har vi som mål at behovet for spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal avdekkes tidlig i læringsløpet. Vi har fokus på tidlig innsats ved at vi har styrket bemanningstettheten på 1.-4.trinn og vi er opptatt av at barn med spesielle utfordringer skal få et tilbud i forhold til de rettigheter de har. Gjennom Elevundersøkelsen gis elevene årlig mulighet til å si sin mening om blant annet trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er viktig informasjon om skolen som skal bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for 5.-7. trinn på Åsgård skole. Offentlig tallmateriale fra Elevundersøkelsen ligger åpent på www.skoleporten.no. Resultatene viser variasjoner mellom trinn, gruppe og kjønn. Derfor er ikke skolens samlede resultat representativ for det enkelte trinn og gruppe. Det som går igjen er at elevene melder om for dårlig arbeidsro og ikke nok faglige utfordringer. De gruppene som svarer at de opplever høy mestring svarer også at de opplever lite faglige utfordringer og liten grad av arbeidsro. Dette kan se ut til å henge sammen. Mobbetallene som kommer frem er kjent for skolens ledelse, tiltak har blitt satt i verk over lengre tid og trinnet viser en positiv utvikling. Skolens mobbeprosent er ikke representativ for skolen, da dette i all hovedsak dreier seg om ett trinn. Klassemiljøet på de to andre trinnene har vært stabilt svært bra igjennom mellomtrinnet. Tallene ligger gjennomgående godt over landssnittet. De områdene der skolen ligger på landssnittet har man startet et systematisk arbeid med, både fra ledelse til personale og fra lærere til elever. Man har blitt enige om og iverksatt tiltak. Målet er å forsøke å sikre at alle indikatorer for Åsgård skole ligger over landssnittet ved neste måling. 5

Det jobbes kontinuerlig med klassemiljø ut i fra skolens handlingsplan for positivt skolemiljø. Ved Åsgård skole bruker vi, i tillegg til Elevundersøkelsen, kartleggingsverktøyet «Innblikk» på mellomtrinnet. «Innblikk» er utarbeidet av læringsmiljøsenteret i Stavanger og er et sosialt analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Åsgård skole har også tatt i bruk kartleggingsverktøyet klassetrivsel.no våren 2016, noe som gir kontaktlærerne en enda bedre oversikt over det sosiale nettverket i den enkelte klasse, på alle trinn. Åsgård skole innførte «Mitt valg» fra høsten 2015, dette har blitt videreført på alle trinn i 2016. «Mitt Valg» er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling og forebyggende arbeid i grunnskolen og i videregående skoler støttet av Lions klubbene i Norge. Programmet er tilpasset lærerplanene og oppdateres løpende i forhold til reformer i skolen. «Mitt valg» er et metodisk verktøy som lærerne kan bruke i klasserommet. Lærerne må skoleres før opplegget tas i bruk. Utdanningsdirektoratet har vurdert «Mitt Valg» som et program som kan vise dokumenterte resultater. Alle lærere, administrasjonen og SFO-leder ble kurset i «Mitt Valg» i juni 2015, med et oppfølgingskurs i februar 2016. Våren 2017 skal skolens personale i SFO også kurses i «Mitt Valg». Skolens egenvurdering Åsgård skoles praksis med å forberede elevene før elevundersøkelsen har blitt mer lik enn tidligere på alle trinn. Skolens ledelse ønsker at lærerne går igjennom deler av elevundersøkelsen og avklarer hva spørsmålene innebærer. Utfordringen er at Elevundersøkelsen består av mange spørsmål/påstander slik at det blir noe ulikt fokus på de ulike spørsmålene. Skolens ledelse har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen for videre prosessarbeid med skolens personale. Dette for å skape en felles refleksjon over hva som er bra, hva som ikke er bra, og hvorfor. Skolen har hatt ulik praksis rundt hvordan resultatene jobbes videre med på det enkelte trinn, dette er i ferd med å endre seg på bakgrunn av klargjorte forventninger fra skolens ledelse. Veien videre Åsgård skole har startet en prosess for å utarbeide felles rutiner for forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av Elevundersøkelsen. Dette for å sikre en mest mulig lik praksis på skolen for å få ut resultater som gjenspeiler virkeligheten i størst mulig grad. Åsgård skole ønsker at resultatene skal være et tallmateriale sammen med andre opplysninger som skal brukes aktivt og som skal hjelpe oss i det videre arbeidet med læringsmiljøet og tilpasset opplæring. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på 1.-4. trinn. På Åsgård skole har vi hatt fokus på at nasjonale prøver er kartleggingsprøver som skal hjelpe oss å følge den faglige utviklingen til elevene ved skolen. På bakgrunn av dette har vi valgt at så nær samtlige elever har gjennomført nasjonale prøver i alle fag. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon når man ser på resultatene fra prøvene. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning. Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen. Åsgård skole har et snitt på 55 skalapoeng 6

i engelsk. Dette er signifikant høyere enn snittet i Ås kommune og landsgjennomsnittet på 50 skalapoeng. Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet. I lesing har Åsgård skole et snitt på 54 skalapoeng, noe som er godt over både det kommunale og det nasjonale snittet. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemålene der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet. Når det gjelder regning har Åsgård skole et snitt på 58 skalapoeng, noe som er signifikant høyere enn både kommunalt og snittet for nasjonen. Vi ser at vi har hatt framgang fra i fjor. Vi har bedret resultatene våre betraktelig både i lesing og ikke minst regning og vi har opprettholdt et høyt nivå i engelsk. Dette er informasjon vi bruker i videre planlegging av undervisning i de respektive fagene. Fordeling på de 3 mestringsnivåene, sortert på fag er vedlagt sammen med en oversikt over historiske resultater der de er tilgjengelige. Det er bare prøvene i regning og engelsk på 5. og 8. trinn som måler utvikling over tid, en slik rapport er foreløpig ikke tilgjengelig for lesing da denne prøven var digital for første gang høsten 2016. På bakgrunn av dette vedlegges kun resultatene som viser fordelingen på mestringsnivå på denne prøven. Resultater fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på www.skoleporten.no. 7

4.2 Avgivertall Avgivertall vil si resultatene til de 8.trinns elevene som gikk ut 7.trinn på Åsgård skole i fjor. På disse prøvene er resultatene delt inn i 5 mestringsnivåer, ikke 3 som på 5.trinn. I engelsk viser avgivertallene at 54 % av elevene fra Åsgård skole scorer i de to øverste mestringsnivåene på 8.trinn. Samtidig som vi ser at kun 4 % av elevene er på mestringsnivå 1. Dette er et markant bedre resultat enn på nasjonalt nivå. Resultatene i lesing viser den samme trenden; det er markant flere fra Åsgård skole som scorer i de to øverste mestringsnivåene og antallet elever i mestringsnivå 1 og 2 er lavere enn på nasjonalt nivå. Når det gjelder regning på 8.trinn scorer markant flere av elevene fra Åsgård skole i de to øverste mestringsnivåene sammenlignet med nasjonalt nivå. Samtidig ser vi at ingen av elevene fra Åsgård skole scorer i den laveste prøveklassen. Dette gleder oss! Fordelingen på de 5 mestringsnivåene fordelt på fag ligger vedlagt. Skolens egenvurdering Skolen har jobbet med å utarbeide gode rutiner for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av de nasjonale prøvene og mener at dette er viktige faktorer for om elevene lykkes å vise hva de mestrer i prøvesituasjonen. Dette arbeidet kan synes som at gir resultater. Lesing er en grunnleggende ferdighet som i stor grad påvirker prestasjoner i alle fag. Hele skolen har fra skoleåret 16/17 i større grad hatt fokus på lesing og lesestrategier. Leseveileder og spes.ped koordinator leder dette arbeidet sammen med skolens ledelse og plangruppe. Åsgård skole har over de siste årene hatt gode resultater i engelsk. Her mener vi at en av suksessfaktorene er at vi har pedagoger med engelsk kompetanse på alle trinn. Veien videre Åsgård skole bruker nå veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene systematisk, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de skal. Resultatene fra de nasjonale prøvene sammenfattet med resultatene fra elevundersøkelsen forteller oss at vi fortsatt må ha fokus på tilpasset undervisning spesielt i forhold til de elevene som scorer høyt. For å heve engelskresultatene på 5. og 8. trinn har Ås kommune lagt om fag- og timefordelingen og styrket engelskfaget med 40 årstimer på 1.-7. trinn. Alle lærerne på småtrinnet skal ha gjennomført de nasjonale prøvene i engelsk for 5.trinn, og alle lærerne på mellomtrinnet skal gjennomføre de nasjonale prøvene i engelsk på 8. trinn, for sikre at alle kjenner det faglige nivået som forventes av elevene på de ulike nivåene. 5 Skoleutvikling - Synlig læring for alle elever/den gode timen på Åsgård Åsgård skole har siden våren 2014 arbeidet mot det kommunale målet om synlig læring for alle elever. Høsten 2015 endret vi på bakgrunn av resultater på blant annet Ståstedsanalysen (utarbeidet av Udir) og tilbakemeldinger fra personalet, retning på dette 8

arbeidet mot dette målet. Vi har konsentrert oss om klasseledelse der det konkrete arbeidet har dreid seg om «den gode time på Åsgård skole». Dette arbeidet startet vi med en halv dags forelesning for hele det pedagogiske personalet med Inger Bergkastet. Skolen har deretter utarbeidet en mal for «den gode time på Åsgård skole» som skal følges opp av alle pedagoger. Elevene har også blitt involvert i oppfølgingen av dette arbeidet. Malen for «den gode time på Åsgård» er nå synlig i alle skolens klasserom. Oppfølgingen av dette arbeidet gjøres med personalet i felles møtetid, gjennom diskusjoner på trinnene, oppfølging gjennom planlagt skolevandring og medarbeidersamtale med den enkelte pedagog. Vi ser at resultatene av dette arbeidet direkte påvirker og forbedrer skolehverdagen til elevene våre, både når det kommer til læring og utvikling av det psykososiale miljøet. Dette fokuset i skoleåret 2015/16 opplevdes som så viktig og nyttig at vi valgte at det skulle være et av skolens hovedfokusområder også for skoleåret 2016/17. Læringsmiljø: Godt psykososialt miljø for alle Gjennom undersøkelser og kartlegging av elevenes trivsel ser vi at elevene på Åsgård skole gjennomgående trives godt på skolen. Vi har imidlertid spesielle utfordringer på et trinn og enkeltutfordringer i elevmiljøet som gjør at ikke alle elevene trives godt og opplever læringsmiljøet som trygt. Målet vårt er at alle elevene på Åsgård skole sier at de har det bra på skolen. For å sikre at vi holder et stadig fokus på dette arbeidet og for å gi lærerne enda bedre verktøy i dette arbeidet innførte Åsgård skole metoden/verktøyet «Mitt Valg» fra høsten 2015. Dette er nå i ukentlig bruk på alle trinn. Dette sammen med bruk av ulike kartleggingsverktøy og oppfølging av disse, er viktige utviklings og fokusområder for Åsgård skole, også i skoleåret 2016/17. Når det kommer til bruk og analyse av kartlegginger kommer fortsatt arbeid med og bruk av verktøyene VOKAL/Conexus engage for lærere og Conexus insightfor skoleledere til å være sentrale. Åsgård skole har en egen plan for «Positivt skolemiljø -tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme». Denne planen har blitt revidert i løpet av høsten 2016, Alle parter ved skolen har vært involvert i arbeidet, som er drevet og gjennomført av skolens plangruppe sammen med skolens ledelse. Bakerst i planen har vi samlet alle rutiner vi har lokalt for å sikre et godt og forutsigbart psykososialt miljø for alle elevene våre. Lesing og lesestrategier Lesing er en grunnleggende ferdighet som i stor grad påvirker prestasjoner i alle fag. Fra skoleåret 16/17 har skolen i større grad hatt fokus på systematisk opplæring og oppfølging av lesing og lesestrategier på alle trinn. Skolen har som mål å bli sertifisert som en dysleksivennlig skole i løpet av et år. Vi mener at en slik sertifisering vil komme alle elevene ved skolen til gode. Skolen har utviklet en egen, lokal leseplan, denne ble ferdigstilt august 2014, og vi jobber med å sikre at den er implementert på alle trinn. Arbeidet rundt økt fokus på lesing og lesestrategier ble startet på skolens plandag 4.mai 2016. Åsgård skole har et personale med høy grad av kompetanse på ulike områder. Vi ser at vi har kompetanse nok internt til at vi kan drive og lykkes med dette arbeidet. Skolens egenvurdering 2016 var et år som ble preget av at Åsgård skole er i god driv og hvor vi startet å se resultater av fokus på systemer og rutiner. Skolens plangruppe jobber godt, og er en viktig pådriver for at vi holder fokus på utviklingstemaene våre over tid. Dette mener vi at er viktige suksessfaktorer. Det er spennende å følge og lede arbeidet med «Den gode timen på Åsgård» og lesing i alle fag for å se om det gir de resultatene vi ønsker oss. 9

Medarbeiderundersøkelsen og lavt sykefravær viser oss at personalet ved skolen opplever motivasjonen og god trivsel på arbeidsplassen. Dette mener vi er avgjørende faktorer for å sikre en så god skole som mulig på alle plan for elevene våre. Veien videre Vi ser fram til et skoleår hvor vi kan fortsette å fokusere på skolens utviklingsområder; «den gode time på Åsgård», lesing og utvikling av lesestrategier, samt fokus på å videreføre et godt psykososialt miljø for elever og ansatte. Vi føler oss trygge på at dette arbeidet er med på å sikre at Åsgård skole vil fortsette å være en god skole også i framtiden. 6 SFO På Åsgård SFO er det pr dags dato 179 barn. Barna er fordelt på to baser; 1. trinn for seg og 2.-4. trinn sammen. Det er 12 fast ansatte inkludert SFO-leder, i tillegg til én lærling, én vikar og fem andre som har ulike utplasseringsplasser fra 1 til 4 dager i uka noen i arbeidspraksis i forbindelse med utdanning, noen i språkpraksis og noen på arbeidsutprøving gjennom NAV. Av alle disse er 8 menn. 3 av de faste ansatte er menn. Det generelle utdanningsnivået hos de ansatte er godt, 8 av de faste ansatte har enten fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget eller utdanning fra høyskole eller universitet. Det er en stabil personalgruppe på Åsgård SFO, 6 av SFO-ansatte jobber også som assistenter i skolen. SFO har åpent kl 07:30-17 hver dag. Åsgård SFO skal ivareta barns og foreldres behov for et trygt og utviklende omsorgs- og fritidstilbud før og etter skoletid. Vi ønsker å gi barna en hverdag preget av mestring og kameratskap omgitt av kloke voksne som er gode støttespillere uten å ta over spillet. Her møter barna tydelige voksne med mye engasjement og humor som veileder, inspirerer og begeistrer barn når det trengs. Vi tilbyr en rekke aktiviteter som er varierte og som inspirerer barna til å prøve nye ting, utfordre seg selv og utvide horisonten sin. Vi har tilbud om 2-4 aktiviteter hver dag som barna fritt kan velge blant. Noen varierer fra uke til uke, noen er faste og noen tilbyr vi i bolker, som prosjekter eller «kurs». Vi har også egne aktivitetstilbud til barna på 4. trinn og avslutningstur med overnatting. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra foresatte og hva vi ser i hverdagen, vurderer vi graden av trivsel hos oss som høy. Vi har fornøyde barn som vil på SFO og som ikke vil hjem når de hentes/skal gå. Vi har det vi vil karakterisere som et lavt konfliktnivå og vi mener bestemt at SFO er et vesentlig bidrag til trivsel og det gode miljøet vi har på skolen generelt. Allerede på 1. trinn aldersblander vi barna under trygge forhold med voksne som kyndige veiledere med mål om å bygge gode relasjoner. I skolegården ser vi at trinntilhørighet ikke er avgjørende for hvem som leker med hvem. Godt samarbeid mellom skole og SFO er viktig. I tillegg til at SFO-leder sitter i skolens plangruppe, det holdes felles foreldremøter, vi har felles plandager etc., har det gjennom mange år blitt lagt mye arbeid i å sikre en helhetstenkning rundt elevene på Åsgård skole og SFO. Vi ser tydelig resultatet av dette arbeidet; en enhet som jobber mot felles mål, med felles systemer og rutiner. Noe av det viktigste arbeidet på dette området er hvordan vi jobber med å overholde opplæringsloven 9A og 9A-3. Skolen og SFO har fokus på å jobbe forebyggende for å sikre barnas psykososiale miljø, og følger samme prosedyrer i dette arbeidet. SFO har vært en selvfølgelig bidragsyter inn i arbeidet med å revidere «Plan for positivt skolemiljø». 10

Åsgård skole ønsker å fortsette å sørge for at SFO har god kvalitet slik at brukerne er fornøyde og foreldrene velger å fortsette å ha barna sine i ordningen. Det å dokumentere det vi holder på med i SFO og spre informasjon ut til brukerne er med på å synliggjøre det gode arbeidet som blir gjort. De som jobber i SFO må ta ansvar for at foreldre og andre får et riktig bilde av hva SFO består i utover det å være en tilsynsordning. Det har nylig blitt utarbeidet en ny kommunal rammeplan for SFO-ordningene som synliggjør det noe av det som kan forventes av SFO i Ås. Neste skritt blir å lage gode årsplaner for den enkelte SFO. 7 Åsgård skole- en fortsatt god arbeidsplass for elever og ansatte også i nærmeste framtid? Vi trenger hjelp fra politikerne! Åsgård skole er en skole i vekst og alle prognoser viser at veksten vil fortsette å øke i årene som kommer. Det gir skolen mange gleder og muligheter, men også en del utfordringer. De nåværende lokalene er slitte og ikke alltid like brukervennlige. Skolens gymsal med garderober er svært nedslitt og holder ikke mål i forhold til dagens standard, verken med tanke på fasiliteter eller størrelse. Skoleåret 2017/18 vil kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte med tanke på rom og plass- kapasitet, på tross av at plassproblematikken fører til at vi i liten grad har spesialrom. Det meste av undervisningen i praktisk-estetiske fag gjennomføres i vanlige undervisningsrom eller ute. Skolegården og lekeområdene for elevene våre er mangelfulle med tanke på lekeapparater og fysiske forhold. Dette kompenseres med aktiviteter drevet av skolen som trivsellederordningen der elever setter i gang organiserte aktiviteter og leker i friminuttene, og et aktivt elevråd som setter i gang ulike aktiviteter. For Åsgård skole vil det være svært viktig og avgjørende at det blir tatt noen endelige politiske beslutninger rundt hva som skal skje med skolen. Tallenes tale er klar; antallet elever vokser raskt og våre lokaler vil i løpet av kort tid være sprengt. Skolegården holdes på et minimumsnivå når det gjelder investeringer og vedlikehold i påvente av at ny skole skal bygges. I påvente av at det skal tas politiske avgjørelser lever nesten 400 barn sin barndom ved skolen hver dag, for dem er 5 år tilnærmet en evighet tilsvarende hele eller halve livet deres så langt. Politikernes evne til å ta endelige avgjørelser og gjennomføre disse vil i høy grad påvirke hverdagen og læringsmiljøet til disse barna og vil også være svært viktige for de voksne ved skolen. 11

Vedlegg 2 Nasjonale prøver resultater 12

13

14