SOS1120 Kvantitativ metode Tidsdesign Forelesningsnotater 3. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Basert på gjentatte målinger av et fenomen over tid Hva er fordelene med tidsdesign? Kan følge forløp, utvikling og prosesser over tid Bedre kontroll på årsaksretning Unngå feilslutninger knyttet til analyser av aldersvariabelen alderseffekt (livsfaseeffekt) kohorteffekt (generasjonseffekt) periodeeffekt Sammenlikning av ulike tidsdesign Tidsdesign Utvalg Målinger per utvalg Retrospektiv Ett En Kostnader Tid Individuelle endringer Gjentatte tverrsnittsundersøkelser Annet Styrker Svakheter Flere En Ikke hukommelsesfeil Ikke kontrolleffekt Panel Ett Flere Bestemt antall målinger Forløpsanalyse Ett En/ Flere Målinger etter hvor mange endringer som skjer Tidsserieanalyse Ett En Sekvensielt ordnet og ikke trukket fra populasjon Ikke hukommelsesfeil Individuelle endringer Kan studere forløp/livsløp Kan studere makroendringer Hukommelse Seleksjon Sammenliknbarhet Gruppeendringer Kontrolleffekt Frafall (Hukommelse) Ofte korte og til dels mangelfulle tidsserier Operasjonalisering 1
Prospektiv og retrospektiv tidsdesign Forskjeller mellom ulike aldersgrupper med hensyn til en variabel (f.eks. yngre kjøper mer på kreditt enn eldre) Alderseffekt? (yngre er i en livsfase hvor kredittkjøp er nødvendig) Gjentatte tverrsnittsundersøkelser: Endrer aldersgruppene seg over tid? Kohorteffekt? (eldre er vokst opp med kritiske holdninger til kredittkjøp) Panel/retrospektivt: Endrer enkeltindividene seg over tid? Ellingsæter, Noack og Rønsen: Data fra familie og yrkesundersøkelsen 1988 Periodeeffekt? (kredittmarkedet fungerer annerledes i dag) Lange tidsserier: Endrer totalmønsteret seg over tid? Enhet og mangfold s. 198 Nettoendringer Parti/valliste 1997 2001 Endring Det norske Arbeidarparti 35,0 24,3 10,7 Framstegspartiet 15,3 14,6 0,7 Høgre 14,3 21,2 6,9 Kristeleg Folkeparti 13,7 12,4 1,3 Senterpartiet 7,9 5,6 2,3 Sosialistisk Venstreparti 6,0 12,5 6,5 Venstre 4,5 3,9 0,6 Raud Valallianse 1,7 1,2 0,5 Noregs Kommunistiske Parti 0,1 0,1 0 Det Liberale Folkepartiet 0,0 0,0 0 Kystpartiet. 1,7 1,7 I alt 100,0 100,0 Bruttoendringer Kilde: http://www.ssb.no/emner/00/01/10/stortingsvalg/arkiv/tab 2001 11 02 02.html Kilde: http://www.ssb.no/emner/00/01/10/vund/ 2
Tidsserier En observasjon for hvert måletidspunkt (for eksempel år) Komparativ design Prosentandel av ungdom i alderen 15 20 år i Oslo som oppgir at de har brukt cannabis henholdsvis noen gang og i løpet av siste seks måneder, 1968 2004 (treårig glidende gjennomsnitt). Kilde: Ungdomsundersøkelsen 2004, SIRUS (http://www.sirus.no/) Finne teoretiske interessante sammenlikninger av to eller flere case i rom eller tid To tilnærminger Variabeltilnærmingen: bruker case som enheter og måler verdien på gitte variabler for hvert case. Casetilnærmingen: betrakter case som helheter og ikke som råmateriale for målinger. Variabeltilnærming 3
Respondents' perception of the level of respect for individual freedom and human rights in their country... Casetilnærming Kilde: CSES 2005, http://www.cses.org/resources/results/csesresults_humanrights.htm Likhetsteknikken (method of agreement) Nasjon Likhetsteknikken: eks. A B C D Hvis en bestemt faktor er til stede hver gang et fenomen inntreffer, kan denne faktoren betraktes som årsak til fenomenet. Sammenlikner case hvor det fenomenet en ønsker å forklare er til stede Må finne årsaksfaktorer som inntreffer i alle casene Det ideelle er at bare én faktor er lik for alle casene Styresett Sosial struktur Militærvesen Utdanningssystem Religion Klima Språk En nasjonal religion Tropisk To jevnstore Arktisk Stor profesjonell hær Lite og privat Mange svake Tropisk To like store språk Stor vernepliktig hær Lite, for eliten Mange svake Temperert Ett hovedspråk og mange små 4
Forskjellsteknikken (method of difference) Nasjon Forskjellsteknikken: eks. A B E F Hvis en bestemt faktor er til stede bare når et fenomen inntreffer, kan denne faktoren betraktes som årsak til fenomenet. Sammenlikner case som er ulike med hensyn til om det fenomen en ønsker å forklare inntreffer eller ikke Må finne årsaksfaktorer som er til stede i casene hvor fenomenet inntreffer og ellers ikke Det ideelle er at bare én årsaksfaktor varierer på denne måten Styresett Sosial struktur Militærvesen Utdanningssystem Religion Klima Språk En nasjonal religion Tropisk To jevnstore Arktisk Diktatur En sterk elite Stor profesjonell hær Mange svake Tropisk Diktatur Markert klasseskille Mange svake Temperert Ett hovedspråk og mange små Flernivåstudier Omfatter enheter på to eller flere nivåer (individ, gruppe, organisasjon etc.) Kontekstuelle analyser: Belyser hvordan forhold på ett nivå er betinget av forhold på høyere nivåer: for eksempel hvordan foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet (individnivå) er avhengig av kjennetegn ved barnehageledelsen og kommuneledelsen (mesonivå) Kontekstuelle variabler: Variabler som beskriver trekk ved høyere nivåer og som anses som kontekstuelle betingelser for det som skjer på lavere nivåer. Data: Nivåfeilslutninger Teorinivå: Mikro Makro Mikro Samsvar Atomistisk feilslutning Makro Økologisk feilslutning Samsvar Enhet og mangfold s. 190 5
Økologisk feilslutning En undersøkelse fra Storbritannia viser at det mer kriminalitet i regioner med høy konsentrasjon av etniske minoriteter (Coleman & Moynihan 1996) Kan vi slutte at de som tilhører minoriteter begår flere kriminelle handlinger enn andre? Nei. Det kan være andre som begår de kriminelle handlingene. De som tilhører etniske minoriteter kan være henvist til å bo i områder hvor kriminaliteten er høy fra før. Atomistisk feilslutning Grupper og kollektiver av individer kan ha andre egenskaper enn det som utgjør summen av enkeltmedlemmenes egenskaper. Intervjuer med enkeltarbeidere kan gi et annet inntrykk av en arbeidsplass enn om en intervjuer arbeiderne i grupper. I gruppeintervjuer kommer for eksempel ulike gruppenormer til uttrykk (jf. Arbeiderkollektivet). Populasjon Eksperiment Tilfeldig trekning Randomisering Utvalg av enheter (Generaliserbarhet) (Kontroll for andre variabler) Pre test Eksponering/ manipulering Post test Faktor (Kontroll med tidsrekkefølge) 6
: 68 barn Vist voldelige TV programmer Enheter: 136 barn Aggresjonsnivå i lek : 68 barn Vist ikke voldelige TV programmer Eksempel: video vold og aggresjon Fordeler og ulemper Best til å studere årsakssammenhenger (indre validitet) Tidsrekkefølge: forsker bestemmer når eksperimentgruppe utsettes for årsaksvariabel Kontroll for andre variabler: randomisering ved fordeling av enheter til eksperiment og kontrollgruppe Manglende realisme (spesielt ved laboratorieeksperimenter) kan true generaliserbarheten (ytre validitet) Ekte og kvasi eksperiment Kun post test Populasjon Utvalg av enheter Y KPost = 5 Ekte eksperiment Faktor Kvasieksperiment X Tid Y EPost = 7,5 Effekt av X = Y EPost Y KPost = 7,5 5,0 = 2,5 7
Både pre test og post test Y KPre = 4 Y KPost = 5 Y EPre = 4,2 Y EPost = 7,5 X Tid Indre validitet (kausalitet): Historie Modning Instrumenteffekt Seleksjon Frafall Validitetstrusler Ytre validitet (generalisering): Skjeve utvalg (Seleksjon) (Frafall) Effekt av X = (Y EPost Y EPre ) (Y KPost Y KPre ) = ( 7,5 4,2 ) ( 5,0 4,0 ) = 2,3 Seleksjonseffekt Generelt: ikke representativitet Spesielt: Feilkilde som oppstår når vi sammenlikner enheter som egentlig ikke er sammenliknbare. Tidsdesign: noe har gjort at vi ikke får sammenliknbare data for to eller flere undersøkelsestidspunkter (eks. drop out, retrospeksjon) Eksperiment: mangel på randomisering har gjort at kontroll og eksperimentgruppene ikke er sammenliknbare (like) Forskjeller/sammenhenger kan skyldes manglende sammenliknbarhet og representativitet for gruppene og ikke reelle forskjeller/sammenhenger. 8