Energiforskningskonferansen Nullutslipp landtransport Karoline Bjørklund, Fagsjef næringspolitikk 23. mai 2017
Energiforskningskonferansen Våre medlemmer Medlemmer innen transport, logistikk, spedisjon, lager- og terminaldrift Alle transportformer: vei, sjø, bane og fly I underkant av 400 medlemmer, inkl. avdelinger De 6-7 største utgjør rundt halvparten 2
Energiforskningskonferansen NHO LTs arbeid med nullutslipp Godstransporten forventes å øke med 65 % fram mot 2050 Veikart: sikter mot nullutslipp i 2050 Ambisiøse mål for kjøretøyparken i NTP: Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser, 50% av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal varedistribusjon i de største bysentra være tilnærmet utslippsfri Kunnskaps- og erfaringsdeling blant medlemmene Arbeid for å få fram flere piloter og mer kunnskap, blant annet ELinGO 3
Ett av svarene på klimautfordringen
Elektrifisert vei er fremtidsrettet Mindre batterier Reduserer kostnader Øker nyttelast Tilpasset selvkjørende kjøretøy Automatisk tilkobling til lading Lading underveis Ressurseffektivt transportsystem
Økende interesse globalt (1) Gävle (Sverige) 2 km av E16 Scania hybrider (biodiesel) Luftlinje (Siemens) Arlanda (Sverige) 2 km flyplasslogistikksenter Koordinert av NCC Strømskinne (Elways) Göteborg (Sverige) Hurtiglading på holdeplasser Linje 55 8 km Schleswig- Holstein/Hessen (Tyskland) 12 km av Autobahn fra 2018 Luftlinje 10 lastebiler Kilde: Runar Søråsen, Milesahead
Økende interesse globalt (2) Los Angeles/Long Beach (USA) 3 km av highway Volvo lastebiler Luftlinje (Siemens) Gumi (Sør-Korea) Induktiv lading fra veg >5% av strekningen 24 km rute Södertelje (Sverige) Induktiv lading fra veg på holdeplasser (Bombardier) Scania elhybrid i rute Hällared (Sverige) 275 m installert i 2012 Volvo testbane Strømskinne i veg levert av Alstom Kilde: Runar Søråsen, Milesahead
Helhetlig konseptanalyse Teknologi Økonomi Miljø Vegkart for realisering i stor skala = grunnlag for demonstrator
ELinGO - arbeidspakker 1. Prosjektledelse v/sintef Byggforsk
ELinGO - arbeidspakker 2. Teknologiutvikling v/sintef Energi I. Teknisk evaluering av ulike teknologier kjøreledning, skinne, induktiv II. III. IV. Analyser av energilagringsbehov ombord i kjøretøy og behov for bidireksjonal overføring Utvikling av teknisk konsept for demonstrasjon Effektive byggemetoder
ELinGO - arbeidspakker 3. Systemutvikling v/sintef Teknologi og Samfunn I. Utvikling av systemmodell for effektberegning II. Beregning av nødvendig effekt og energibehov III. Analyse av nødvendig krav til effektforsyning
ELinGO - arbeidspakker 4. Økonomi og samfunn v/svv Vegdirektoratet I. Analyse av investerings- og driftskostnader for elektrifisering II. III. IV. Livssyklusanalyser (LCA) Samfunnsøkonomiske analyser Analyse av politiske rammebetingelser, roller, ansvar, lovverk, barrierer og muligheter
ELinGO - arbeidspakker 5. Realisering og industrialisering v/miles Ahead I. Identifisering av verdikjeder II. Verdiskapingspotensial for aktørene III. Identifisering av barrierer for realisering IIII. Utvikling av triple-helix samarbeid IIIII. Planlegging av piloter og demonstratorer
E 39 som case
Foreløpige funn
Beregning av el-behov Årlig el-behov for E39 er sammenlignbart med en større industri (1tWh/år) Med dagens trafikkmengde, kommer E39 til å øke effektbehovet med gjennomsnittlig 1-2 % i peakhour. Da er det ikke tatt med at kjøretøy lader under kjøring. Tunge kjøretøy utgjør 12 % av kjøretøykilometerne, men 50 % av energien og utslippene. El-veger på alle europaveier og riksveier i Norge, vil øke effektbehovet med minst 10 %
Modell for beregninger av energibehov Detaljerte beregninger på energibehovet langs en gitt vegstrekning Eksempel: Stavanger Bergen Viser at det ikke er nødvendig å ha elinfrastruktur langs hele strekningen
Eksempel energimodell Grønn linje: Fartsmodell tungbil Rød linje: Beregnet oppnådd fart Blå linje: Bremseeffekt Oransje linje: Motoreffekt Blå sirkel: Med el-drift opp av to tunneler, totalt 18 km, kan man redusere nødvendig batterikapasitet med nesten 50 %
Eksempel energimodell Eldrift uten mellomlading, 40 tonn Batteri utnyttelsesgrad 0,85 (95% 10% SOC) Energiuttak fra batteriet 294 kwt Batteri vekt 2 212 kg Batteri pris 794 988 kr Min. batterikapasitet 380 kwt Eldrift med pantograf som dekker 100 % av effektbehovet opp to tunneler Reduksjon av energiuttak fra batteriet 115 kwt Gjenstående energiuttak 179 kwt Batteri vekt 1346 kg Batteri pris 483 812 kr Batterikapasitet 210 kwt
Mål: demonstrasjonsprosjekt innen 2020 20.01.2016 21
Norwegian Electric Roads Cluster Etablere tillit mellom aktørene for effektiv samhandling Identifisere verdikjeder/ verdinettverk Sikre kunnskapsoverføring NERC Forstå barrierer og muligheter for kommersialisering Etablere samarbeidsprosjekter Synliggjøre Norge som ledende på elektrifiserte veger Som skal resultere i: Innovasjon Referanseprosjekter Næringsutvikling Internasjonalisering
Takk for oppmerksomheten! karoline.bjorklund@nholt.no runar@milesahead.no torun.rise@sintef.no tom.norbech@vegvesen.no