Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Like dokumenter
Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy

Marine data for Trøndelagskysten

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Oslofjordkonferansen 2015

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Tanker rundt forundersøkelsen. AKVA Midt Henrik Rye Jakobsen Kristiansund, Livet i havet vårt felles ansvar

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

DN-håndbok. Kartlegging av. marint biologisk mangfold. DN-håndbok revidert Foto: Erling svendsen

Bærekraftig bruk av kystsonen

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune - redegjørelse fra Borregaard AS

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Hva trenger vi av kunnskap?

Regulære utslipp til sjø

Dialogen om Skjerstadfjorden

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Vedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse med legging av rørledninger på Ærfugl - tidligere Snadd

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Faglig strategi

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

MAGIN Marine grunnkart i Norge

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Rådgivende Biologer AS

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn


Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Naturforvaltning i sjø

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

S T I L L E H A V S Ø S T E R S

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Ivar A. Baste, byråmedlem

MAREAN O -programmet

Fiskeridirektoratets overordnede mål Fdirs rolle og fokusområder Norsk fiskerinæring Forvaltningens rolle Oppsummering

Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Norsk Ornitologisk forening, avd. Troms. Vedlegg: Om mangelfull utredning i hht. Naturmangfoldloven om arter og utvalgte naturtyper,

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Transkript:

Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016

Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev Revenes oppbygging & korallens biologi Korallrevenes økologiske funksjon Sårbart habitat? Korallforekomster i fjordarne og kysten Akvakultur og korall - Effektstudier - Tiltak?

Kaldtvannskorallrev Kolonier 5.2 av mm korallen Lophelia pertusa Greiner med rekker av kalkbeger Vokser seg langsomt opp til 7 m i høyde 10 mm 1 ÅR 4 ÅR 30 ÅR 1000 ÅR beger grein kolonie rev Reven domineres ofte av få, meget gamle individ

Lophelia pertusa Global utbredelse Kaldtvannskorallrev 25% av de kjente forekomstene er i Norge Bygger rev i områder med hardt substrat og sterk bunnstrøm på 100 til 600 m dyp Davies et al. 2009

C Tysnesøya B Stord D A Veggrev ved Straumsneset E

Korallrevenes økologiske funksjon Hotspots for biodiversitet og karbon prosessering Korallskjelettets 3D struktur er levested for >1300 arter fisk, virvelløse dyr og mikroorganismer Tap av disse funksjonene kan få følgeeffekter på næringsnettet i fjordarne, kysten og sokkelen Korallrevene er ansvarlig for 30% av all omsetning av organisk materiale som skjer på bunn til tross for at de utgjør kun 1% av arealet på norsk sokkel

Sårbart habitat? Artsdatabanken Norsk rødliste for naturtyper 2011 vurdering av risiko for at naturtyper kan forsvinne fra Norsk natur Marine dypvannsområder Korallrev (VU = sårbar) Korallskogbunn (NT = nær truet) Største trusselen = bunntråling

Sårbart habitat? OSPAR konvensjonen Kaldtvannskorallrev listes som truede og minkende habitater Medlemsland er pålagt å utføre regelbundne undersøkelser og overvåke tilstanden til disse økosystemene Forvaltningsplanen Norskehavet Anbefaler langvarig systematisk overvåkning av statusen til de norske kalltvannskorallrevene

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold 15 naturtyper & nøkkelområder Større tareskogforekomster Sterke tidevannsstrømmer Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Spesielt dype fjordområder Poller Litoralbassenger Israndavsetninger Bløtbunnsområder i strandsonen Sårbart habitat? Korallforekomster Løstliggende kalkalger Ålegrasenger og andre undervannsenger Skjellsandforekomster Østersforekomster Større kamskjellforekomster Gyteområder for fisk Prioritert naturtype enda ikke kartlagt

= korallrev = anlegg Korallforekomster i fjordarne og kysten Tysnesøya Stord

Koraller effekter av økt sedimentering av organisk materiale? Mat? Stress??

Koraller effekter av økt sedimentering av organisk materiale? Metoder Feltstudier (1/2 år) - transplantasjon av fargede levende fragment - transplantasjon av dødt korallskjelett Effektstudier i laboratorium (1/2 år) - Eksponering av levende korall for ulik konsentrasjon og type organiske partikler

Koraller effekter av økt sedimentering av organisk materiale? Resultater Feltstudier - vekst av Lophelia halvert <250 m fra anlegg - bioerosjon av dødt korallskjelett dobbelt så rask <250 m fra anlegg Photo: Beuck

Koraller effekter av økt sedimentering av organisk materiale? Resultat Laboratorium - økt metabolisme ved høye konsentrasjoner algepasta og fiskefôr (Nordbo, 2015)

Effekter av økt sedimentering av organisk materiale på korallrev Økt tilgang på organisk materiale gir forhøyet metabolisme & redusert vekst hos levende koraller og økt bioerosjon av det døde kalkskjelettet kan forskyve balansen mellom vekst og erosjon og føre til at revene krymper risk for stor negativ effekt av oppdrett på koraller <250 m fra anlegg

Tiltak Utvikle verktøy og gjennomføre overvåking av effekter av oppdrett på hardbunn Forbedre kartleggingen av lokaliteter før etablering av nye anlegg (video) Studier for å finne tålegrenser for økt sedimentasjon på korall (sikkert avstand)

Effekter av utslipp fra havbruk på rødlista marine habitat, viktige marine naturtyper og rødlista marine arter Husa V, Kutti T, Grefsrud E, Agnalt A-L, Karlsen Ø, Samuelsen O, Grøsvik E. Rapport fra Havforskningen 2016 Kunnskapsstatus: Effekter av næringssalter, organiske partikler, lusemidler og andre fremmedstoff - Spesielle marine naturtyper - Nøkkelområder for viktige arter - Utvalgte rødlista marine habitat - Utvalgte rødlista arter

Takk til publikum og til kollegaer som bidratt i studiene av korall: Vivian Husa, Raymond Bannister, Cathinka Krogness, Kristoffer Nordbo & Jan Helge Fosså