Plan for overgangen fra barnehage til skole i Åmot Vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur 28.04.2011 i sak 11/3 1
Innledning: Plan for overgangen fra barnehage til skole i Åmot tar utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst, Rammeplan for barnehagen og Læreplanen for Kunnskapsløftet. Arbeidsgruppa som har jobbet med planen har bestått av: Hanne Wilhelmsson Virksomhetsleder Skyssveien barnehage Eli Haagenrud Rena skole Hildegunn Skogsholm Rena skole Bente Rønning Trollhaugen barnehage Marie Edin Solheim Ottershagen gardsbarnehage Unni Fjeldstad Klingen naturbarnehage Planens innhold: 1. Mål... 3 2. Regelverk... 4 3. Sammenheng og progresjon mellom barnehage og skole... 5 4. SFO... 8 5. Samarbeid og informasjon... 9 6. Rutiner ved overgang fra barnehage til skole i Åmot... 9 7. Barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging... 11 8. Minoritetsspråklige barn... 12 9. Skjemaer... 13 2
1. Mål Hovedmålet med denne planen er å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole, og skape en god overgang for alle barn i Åmot når de begynner på skolen. I Åmot skal vi styrke sammenhengen mellom barnehage og skole ved å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov ved at barnehagene arbeider forebyggende i forhold til tidlig innsats for livslang læring. ved at barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt ved at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i et videre skoleløp ved å ivareta barnets behov for trygghet i overgangsprosessen ved å bidra til at opplæringen tilpasses enkeltbarnet allerede fra første skoledag I overgangen fra barnehage til skole skal barn i Åmot: få en god avskjed med barnehagen få med seg erfaringer fra barnehagen bevare gleden ved å begynne på skolen føle seg trygg på skolen ha verdifulle relasjoner til skolen Planen er en overordnet plan for alle de kommunale barnehagene og skolene i Åmot kommune. De private barnehagene oppfordres til å bruke denne planen. I St.meld. nr. 16 vektlegges tidlig innsats for livslang læring. Tidlig innsats handler om at utdanningssystemet skal legge til rette for at alle inkluderes i gode læringsprosesser tidlig. e ble i 2005 overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet og dette medførte at barnehagene er tatt med i begrepet livslang læring. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek og læring. Når barna starter på skolen vil de møte både likheter og ulikheter mellom barnehagen og skolen. Likheter og ulikheter i barnehage og skole skal tas vare på og i arbeidet med å legge til rette for sammenheng, samarbeid og en god overgang er det viktig at barnehagens og skolens særpreg og ulike mandater opprettholdes. Både barnehage og skole har ansvar for å utvikle et samarbeid som ivaretar sammenhengen i barnas opplæringsløp. 3
2. Regelverk Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. I prinsippene for opplæringen heter det at: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Rammeplanen for barnehagen sier at det må legges til rette for at barn: kan ta avskjed med barnehagen på en god måte kan glede seg til å begynne på skolen oppleve at det er sammenheng mellom barnehagen og skolen På bakgrunn av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og prinsipper for opplæringen, har både barnehage og skole et ansvar for å legge til rette for et samarbeid mellom de to institusjonene. Det er sammenheng mellom rammeplanen og skolens læreplaner Da rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble revidert i 2006, ble det blant annet lagt vekt på å se sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner. Barnehage og skole har ulike mandat, men fagområdene og fagene er i stor grad sammenfallende. Selv om det er ulike målformuleringer er de syv fagområdene som blir presentert i rammeplanen i stor grad de samme som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. Prosessmål i rammeplanen og kompetansemål i læreplanene s rammeplan og skolens læreplaner har ulike målformuleringer. Å kjenne til de ulike målformuleringene bidrar til forståelse av hverandres mandat og oppgaver. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det formulert prosessmål som beskriver hvordan barnehagen skal bidra til å gi barna opplevelser og erfaringer. Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet inneholder kompetansemål som angir hva det enkelte barnet skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. 4
Man trenger ikke å være like for å samarbeide Man trenger ikke å være like for å samarbeide, men et godt samarbeid bygger på forståelse og kunnskap om hverandres likheter og særpreg. Det er ikke gitt at ansatte i barnehagen vet hva som skjer i skolen og hvordan lærerne arbeider i klasserommene. Tilsvarende kan lærerne i skolen ha begrenset innsikt i hverdagen og læringssituasjonene i barnehagen. En av målsettingene er å bli bedre kjent med hverandres innhold og oppgaver og på den måten lettere kunne se og sørge for sammenheng mellom de to arenaene. Hvis de voksne ser helheten, er det også større sannsynlighet for at barna vil oppleve den. 3. Sammenheng og progresjon mellom barnehage og skole Barnehage er ikke skole og det er viktig å ta vare på barnehagens egne særtrekk. har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler både om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i det videre skoleløp. God sammenheng skal bidra til at opplæringen tilpasses enkeltbarnet allerede fra første skoledag. De syv fagområdene som blir presentert i rammeplanen i stor grad de samme som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. 5
Fagområdene i rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Fag i læreplanen: Norsk Matematikk Kunst og håndverk Musikk Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Mat og helse Religion, livssyn og etikk Engelsk Basisferdigheter barnehagene skal arbeide med: Omsorg, lek og læring: vente på tur dele med andre være stille og lytte mens andre snakker lære seg å følge spillereglene, tur i spill og andre lekeaktiviteter følge gjeldende høflighetsregler basisferdigheter innen lek (symbollek, rollelek osv.) 6
Praktiske ferdigheter: selvstendighet ta vare på og holde orden på egne ting av- og påkledning kunne ordne seg selv på do og renslighetstrening gjøre seg ferdig med påbegynte aktiviteter/oppgaver rydde på plass etter seg behandle bøker og utstyr på en ordentlig måte Sosiale ferdigheter hensiktsmessig stemmebruk godta andres ønsker, valg og meninger godta å være en i en gruppe lære seg å tørre gå inn i nye ting og gjøre nye erfaringer. Eksperimentere viser respekt for at vi er forskjellige/vise respekt for omgivelsene Språk tekst og kommunikasjon: arbeide med Språksprell med 5-åringene. lytte til og lære seg rim og regler. snakke til andre når de lytter og besvarer spørsmål fra dem lytte til andre når de snakker gjenfortelle ta imot og utføre beskjeder gjenkjenne ordbilder av eget navn og bokstaver Antall, rom og form få erfaringer med grunnleggende begreper som omhandler form og størrelser kunne rekketallene til 10 begrepet tallmengde fra 3 5 trene på orienteringsevne og stedsangivelse tid før og etter plassering. Kropp, bevegelse og helse øvelse i å gå på tur finmotoriske aktiviteter (bl.a. pinsettgrep, øve blyantgrep, klippe med saks, øvelse i bruk av lim/limstift, male) øve allsidige bevegelsesmønster utholdenhet spenst og balanse koordinasjon gode rutiner for måltider og et sunt kosthold Kultur og kreativitet øvelse i å jobbe med ulike kunstneriske uttrykk, både fritt og etter modell/instruksjon Hva møter barna på 1.trinn: nye rammer 7
fra størst i barnehagen til minst på skolen mer struktur på dagene, fastere timeplan større gruppe større miljø færre voksne mindre hjelp til det praktiske større krav til selvstendighet mindre tid til valgfrie aktiviteter foreldre får mindre innvirkning i barnets hverdag enn tidligere 4. SFO SFO ene i kommunen er forskjellige med tanke på størrelse, lokaliteter, tilbud, organisering og aktiviteter. Denne planen inneholder elementer som skal være uavhengig av disse variasjonene. Barn som skal begynne i SFO kan starte 1. august. SFO oppfordrer foreldrene til å la barna benytte seg av plassen fra 1. august. Dette gir barna og SFO-personalet en unik mulighet til å bli kjent med hverandre og lokalitetene. Dette er en roligere periode i SFO, og det kan være med på å gi barna en mykere start på skolen. SFO er et omsorgs- og fritidstilbud, og en god læringsarena. Hva møter barn i SFO som kan være annerledes enn i barnehagen: nye rammer færre voksne fra størst i barnehagen til minst på SFO større krav til selvstendighet mindre hjelp til det praktiske flere valgfrie aktiviteter og tilbud større frihet Hva skal barna lære i SFO: utvikle allsidige ferdigheter innen o fysisk aktivitet o natur, friluftsliv og miljø o kunst, kultur og kreativitet o mat og helse samarbeid og samhandling gjennom lek, aktiviteter og samvær med andre barn og voksne sosiale ferdigheter ta selvstendige valg og få økt erfaring med at valgene får konsekvenser 8
5. Samarbeid og informasjon At skolen får god informasjon om hvert barn før skolestart kan bidra til at skolen bedre kan legge til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Informasjonen fra barnehagen må ha fokus på hva barnet kan og mestrer, og på hva det kan trenge særskilt støtte til. kan også gi skolen informasjon om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldre har en lovfestet rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet, jf. barneloven 30. Overgangen fra barnehage til skole skal skje i nært samarbeid med barnas hjem, og foreldrene må være med å legge premissene for informasjonsoverleveringen. De må få innsyn i og avgjøre hvilken informasjon som følger barnet over i skolen. 6. Rutiner ved overgang fra barnehage til skole i Åmot Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Opplysninger om barnet; - informerer skolen om eventuelle skolebegynneres behov for spesiell tilrettelegging ved skolestart. (Spes.ped, logopedi, minoritetsspråklige barn.) - leverer liste (navn, foresatte, adresse, søsken) over skolestartere til skolen. - innhenter tillatelse fra foresatte for levering av opplysninger om barnet. - gjennomfører foreldresamtaler med skolebegynnerne, hvor informasjonen som skal gis til skolen blir gjennomgått. - Dokumenter om barnet skal kun leveres ved spesielle behov og via foresatte. - For barn med særskilt behov for hjelp og støtte skal det være et møte med foresatte, skolen og barnehagen. Oktober Januar I foreldresamtale i april April Mai/juni Mai/juni Skolen Møte mellom skolen og barnehagen om barnet; - Møte mellom kontaktlærer og ped.leder. Når kontaktlærer Skolen 9
Informasjon om barnehagens pedagogiske innhold, med vekt på kapittel 2 og 3 i Rammeplanen samt informasjon om det enkelte barn. - Foreldre/foresatte kan be om en samtale med skolen. og klassedeling er klare (senest 1. mai) Foreldre/foresatte Foreldre/foresatte Informasjon til foresatte; - informerer foreldrene om tilvennings rutiner. Januar - Foreldremøte på skolen med info om skolestart og presentasjon av lærere. Mai/juni Skolen - Foreldremøte etter oppstart på skolen August/september Skolen - Ordinært foreldremøte. Før høstferien Skolen Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Skoleinnskriving; - presentasjon av skolen og SFO. Januar Skolen Fadderordning; Faddere og fadderbarn møtes for første gang på skoleinnskriving Møte med kontaktlærer fra 5. klasse og ped.ledere. Avtaler innhold, tidspunkt og sted for møtene med faddere og skolestartere. Skolen inviterer også de barna som ikke går i barnehagen. Besøk; - Faddere kommer på besøk til barnehagen. - Barna besøker fadderne på skolen - Faddere og skolestartere møtes utenfor skole/barnehage. Januar Våren Alle aktivitetene skal skje minst en gang i løpet av våren. Skolen Skolen Avtales på forutgående møte. Skolestartere besøker SFO Mai SFO ½ førskoledag. Kontaktlærere på besøk til barnehagen Skolestartere og barnehagepersonalet tilbringer en ½ dag med kontaktlærer. Mai/juni Mai/juni Skolen Skolen Det skal tas spesielt hensyn til barn som trenger ekstra tid til tilvenning. Våren 10
7. Barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging I prinsippet er det de samme målene og tiltakene for god sammenheng og vellykket overgang som gjelder for alle barn. Målet er å sikre kontinuitet i den individuelt tilpassede læringen. For barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging kan endringene i forbindelse med skolestart representere en særlig utfordring. Det er ekstra viktig at barn i en vanskelig situasjon opplever omsorg, forutsigbarhet, trygghet og sammenheng i overgangen. Derfor må skolen gjøre seg godt kjent med enkeltbarnet, ikke bare med diagnosen eller eventuelle behov for spesiell tilrettelegging. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det at Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen Fordi barn med nedsatt funksjonsevne kan kreve særlige tiltak, blir planleggingen av skolestart mer omfattende og derfor er det viktig at skolen involveres i god tid før skolestart. Det er viktig å planlegge tilrettelegging tidlig. Det kan dreie seg om tilrettelegging av fysisk karakter, men det kan også dreie seg om å sikre nødvendig kompetanse innen alternativ kommunikasjon, tegnspråk, medisinering og bestemte spesialpedagogiske arbeidsmåter. I noen tilfeller bør samarbeidet starte 1 ½ til 2 år før barnet skal begynne i skolen dersom skoletilbudet skal være tilstrekkelig tilrettelagt når barnet begynner. I møter om overgang er foreldrene en viktig part sammen med barnehage, skole, PPT, eventuelt helsestasjon, barnevern og andre instanser. Foreldrene kjenner barnet best og vet hva barnehagen og skolen må ta hensyn til både i overgangssituasjonen og i det videre læringsløpet. Foreldrene bør slippe å forholde seg til mange ulike instanser, men møte et koordinert og handlingsrettet tiltaksapparat. Rutiner for barn med spesielle behov Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Møte med foreldre, skole, barnehage og September året 11
samarbeidspartnere Sakkyndig råd Hvis barnet trenger flere besøk på skolen enn det som er lagt opp til i samarbeidsrutinene med skolen lages det den plan for dette. Fysiske tilrettelegginger i skolen Møte med foreldre, skole (inkl. kontaktlærer), barnehage og samarbeidspartnere før skolestart Innen desember året før skolestart Hele skoleåret før barnet starter på skolen. I løpet av skoleåret før barnet starter på skolen Mai PPT/skolen Skolen Skolen 8. Minoritetsspråklige barn For noen minoritetsspråklige barn og foreldre kan overgangen fra barnehage til skole og selve skolestarten by på særlige utfordringer. Minoritetsspråklige barn og foreldre kan ha behov for særlig støtte og veiledning, spesielt hvis det er første gang foreldrene har barn i skolen. Noen minoritetsspråklige barn vil ha behov for spesiell tilrettelegging når det gjelder språk, og foreldre må få god informasjon om hvordan skolen tilrettelegger for dette. Både barnehagen og skolen må ta hensyn til at foreldre har ulike forutsetninger for å forholde seg til skriftlig informasjon på norsk, og det er viktig at den skriftlige informasjonen kommuniseres på en god og forståelig måte. Det bør også vurderes å bruke tolk både i møter med barnet, foreldrene og de ansatte når språklige forutsetninger kan vanskeliggjøre et godt samarbeid. Rutiner for overgang for minoritetsspråklige barn Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Møte med foreldre, skole og barnehage. Behovet for tolk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I dette møtet legges det en plan for samarbeid med skolen i forhold til det enkelte barn og foreldres behov. September året før skolestart Hvis barnet trenger flere besøk på skolen enn det som er lagt opp til i samarbeidsrutinene med skolen lages det den plan for dette. Møte med foreldre, skole og barnehage før oppstart. Møte med barnets kontaktlærer. Behovet for tolk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hele skoleåret før barnet starter på skolen. Mai/juni Skolen 12
9. Skjemaer 1. Overgangsskjema fra foresatte og barnehage til skole. Fylles ut i foreldresamtale i barnehagen med pedagogisk leder i løpet av april. 2. Overgangskjema for barn og foreldre til skole. Sendes med invitasjon til skoleinnskriving, og leveres til skolen ved skoleinnskriving. 3. Overgangsskjema for foresatte og barnehage til skole for minoritetsspråklige barn. Fylles ut i møte med skolen i løpet av september året før skolestart. 13
Overgangsskjema fra foresatte og barnehage til skole Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn (strek under det som brukes daglig) Fødselsnr. (11 siffer) Adresse Postnr. Poststed Mor Far Søsken Dato for samtale Språkutvikling (forveksling av lyder, mangler lyder, begrepsforståelse og ordforråd) Sosial utvikling (tørre å ta ordet i større forsamlingen, vise hensyn, ta imot beskjeder, takling av konflikter, trivsel) Lekeutvikling (lekens varighet og innhold) 14
Rutinesituasjoner (påkledning, måltider, hygiene osv.) Motorisk utvikling (klippe, tegne innenfor gitte linjer, øye-, fot- og håndkoordinasjon, løpe, hoppe, hinke osv) Andre tilføyelser/eventuelt opplysninger fra foreldre/foresatte Vi samtykker i at pedagogisk leder gir denne informasjonen videre til skolens ledelse og kommende kontaktlærer ved skolen. Kontaktlærer gir informasjon videre til SFO-leder ved behov.. foresattes underskrift.. foresattes underskrift.. virksomhetsleder/styrers underskrift pedagogisk leders underskrift 15
Overgangsskjema fra barn og foresatte til skole. Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn (strek under det som brukes daglig) Fødselsnr. (11 siffer) Adresse Postnr. Sted Mor Far Søsken (alder) Dette liker jeg aller best å gjøre i barnehagen Dette liker jeg aller best å gjøre hjemme Dette vil jeg at skolen skal vite om meg Dette tenker jeg om å begynne på skolen Skjemaet leveres til skolen ved skoleinnskriving, og gis videre til skolens ledelse og kommende kontaktlærer.. foresattes underskrift.. foresattes underskrift 16
Overgangsskjema fra foresatte og barnehage til skole for minoritetsspråklige barn Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn (strek under det som brukes daglig) Fødselsnr. (11 siffer) Adresse Postnr. Poststed Statsborgerskap/opprinnelsesland Morsmål/dialekt/språk Andre land barnet har bodd i Ankomst til Norge Foreldrenes språk/dialekt Hvilket språk snakkes hjemme? Har foreldrene behov for tolk? Barnet har hatt barnehageplass i: Plass-størrelse Startdato/år Barnet har/har ikke hatt tospråklig assistanse i barnehagen. Antall timer. Spesifiser hvordan timene har blitt brukt. Barnet har hatt annen språkopplæring i barnehagen. Hva slags opplæring? Spesifiser. Spesielle forhold ved barnets utvikling som kan være av betydning for skolens forståelse av barnet? Vi samtykker i at personalet og ledelsen ved skole får opplysninger som er oppført i dette skjemaet.. foresattes underskrift.. foresattes underskrift.. virksomhetsleder/styrers underskrift pedagogisk leders underskrift 17