En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007 Side 1
Hva er normative premisser? Alle formuleringer eller utsagn om hvordan noe bør være; om hva man bør gjøre eller oppnå; om hva som er ideelt eller ønskelig Ulike typer normative premisser i transportsikkerhetspolitikken: Visjoner Mål Samfunnsøkonomisk optimalitet Akseptabel risiko Reguleringer og standarder Incentivstrukturer 16.10.2007 Side 2
Analysekriterier for normative premisser Rasjonalitet Rettferdighet Etisk begrunnelse Demokratisk legitimitet Enkelhet og entydighet 16.10.2007 Side 3
Utdypning av normative premisser Visjoner: Beskrivelser av ideelle eller endelige løsninger på et problem Nullvisjonen er utgangspunktet for studien Mål: Utsagn om ønskede resultater av offentlig politikk Statens vegvesen forslag til målstyringssystem er grunnlaget for studien Samfunnsøkonomisk optimalitet: Maksimering av samfunnsmessig nytte av trafikksikkerhetstiltak det nivå på trafikksikkerhet som minimerer de totale kostnader knyttet til ulykker og forebygging av dem Akseptabel risiko: En tilstand der risikoen for skader og tap i vegtrafikken ikke er større enn at den må godtas når den sammenliknes med tilsvarende risiko i andre aktiviteter 16.10.2007 Side 4
Normative premisser, fortsettelse Reguleringer og standarder: Regler som foreskriver hva som er tillatt, påbudt eller forbudt; krav til utforming av elementer av trafikksystemet Incentivstrukturer: Systemer som sikrer lojalitet mot normative premisser og/eller oppmuntrer til å etterleve disse og legge dem til grunn for sitt arbeid Alle typer normative premisser bidrar til det normative grunnlaget for transportsikkerhetspolitikken 16.10.2007 Side 5
Evalueringskriterier Rasjonalitet: Frihet fra selvmotsigelser og uakseptable implikasjoner i begrunnelsen av normative premisser; deres evne til å danne grunnlag for valg av effektive virkemidler til å fremme dem Rettferdighet: I hvilken grad realisering at et normativt premiss vil fremme John Rawls rettferdighetsprinsipper Etisk begrunnelse: Om det finnes etiske dilemmaer i begrunnelsen for ulike typer normative premisser og hvordan disse kan løses 16.10.2007 Side 6
Evalueringskriterier, fortsettelse Demokratisk legitimitet: Normative premissers forankring blant politikere og befolkning grad av oppslutning om premissene Enkelhet og entydighet: Muligheten til lett å formidle innholdet i premissene og avgjøre om de er realisert 16.10.2007 Side 7
Hovedresultater KRITERIER PREMISS- TYPER Nullvisjonen Rasjonalitet Rettferdighet Etisk begrunnelse Forkaster rasjonalitet Oppfylles i høy grad Tallfestede mål Problematisk Oppfylles delvis Kan være problematisk Demokratisk legitimitet Enkelhet og entydighet Problematisk Meget høy Høy Delvis problematisk Middels Økonomisk optimalitet Akseptabel risiko Oppfylles maksimalt Problematisk; underbestemt Oppfylles ikke Problematisk Lav Lav Oppfylles delvis Muligens få problemer Muligens høy Lav Reguleringer og standarder Newcombs paradoks Oppfylles ikke Kan være problematisk Høy Lav Incentivstrukturer Svake; til dels perverse Oppfylles delvis Uheldige spillsituasjoner Høy for dagens strukturer Lav 16.10.2007 Side 8
Nærmere om enkelte resultater Nullvisjonen kan i ytterste konsekvens føre til vanskelige etiske dilemmaer; det er ikke innlysende at den representerer et etisk overlegent ideal for transportsikkerheten Et omfattende sett av tallfestede mål kan også ha etisk problematiske implikasjoner Preferansebasert prioritering (nyttekostnadsanalyser) kan reise en rekke etiske problemer Enkelte av dagens reguleringer i første rekke en del krav til førere er etisk problematiske Et ideal om akseptabel risiko innebærer muligens de færreste etiske problemer 16.10.2007 Side 9
Nullvisjonens sterke og svake sider STERKE SIDER Et enkelt og entydig ideal med stor appell Gir grunnlag for å si hva som kreves for å skape et sikkert transportsystem Klargjør ansvarsfordelingen mellom trafikanter og systemutformere Vil bidra til en mer rettferdig fordeling av risiko i trafikken Har bred støtte blant politikere og befolkning SVAKE SIDER Benekter behovet for å veie sikkerhet mot andre goder Fornekter implikasjoner av komplekse preferanser og knappe ressurser Kan ut fra visse formuleringer tolkes som en totalitær ideologi Kan i ytterste konsekvens føre til alvorlige etiske dilemmaer Lar seg bare tilnærmet realisere ved å begrense trafikantenes frihet 16.10.2007 Side 10
Hva med nyttekostnadsanalyser? PRO Bygger på et klart og stringent rasjonalitetsideal Bygger på individuelle preferanser (er demokratisk) Sørger for systematisk og eksplitt avveining mellom ulike mål Kan i prinsippet omfatte et bredt spekter av virkninger Kan i prinsippet gi grunnlag for en politikk som maksimerer velferd CONTRA Er ingen eksakt vitenskap stor usikkerhet kan knytte seg til resultatene Tar ikke fordelingshensyn gir ikke nødvendigvis rettferdige resultater Er ikke allment politisk akseptert og har lav legitimitet Preferansebasert verdsetting kan føre til etiske dilemmaer Et optimalt nivå på sikkerhet lar seg neppe bestemme 16.10.2007 Side 11
Tallfestede mål og målstyring TALER FOR Tallfestede og tidfestede mål gir et godt grunnlag for å planlegge nødvendige tiltak Et krevende, men i prinsippet oppnåelig mål kan stimulere til ekstra innsats Ansvaret for tiltak og resultater kan plasseres klart Erfaring viser at bedre resultater oppnås med klare mål TALER MOT Det er fristende å sette altfor mange og detaljerte mål Fordelingsmål kan ha etisk problematiske implikasjoner Det bør ikke settes mål man ikke vet hvordan man skal nå Mål må suppleres med et incentivsystem de er ikke alltid tilstrekkelig motiverende i seg selv 16.10.2007 Side 12
Akseptabel risiko en attraktiv norm? PRO I praksis godtar vi en risiko i trafikken som er større enn null Risikoen er likevel betraktelig høyere i vegtrafikk enn i andre daglige aktiviteter Et risikonivå som de aller fleste kan godta kan i kraft av dette tolkes som demokratisk og etisk sanksjonert Det akseptable nivået på risiko uttrykker, ideelt sett, en nyansert risikovurdering CONTRA Nivået på akseptabel risiko lar seg ikke bestemme særlig presist De mange faktorer som påvirker risikovurderinger kan gi motstridende resultater En risiko som betraktes som akseptabel i vegtrafikk vil ikke nødvendigvis bli betraktet som akseptabel på andre områder uten at en slik forskjell kan begrunnes særlig godt 16.10.2007 Side 13
Reguleringer og normstyring STERKE SIDER Mange av dagens reguleringer bidrar til bedre trafikksikkerhet Rettferdighet krever regulering uten den blir trafikken en arena der den sterkestes rett råder Mange av reguleringene har høy legitimitet Reguleringer kan innføres gjennom en demokratisk prosess SVAKE SIDER Vi kan ikke forby alt vi ikke liker i det minste hvis vi ikke prioriterer håndheving Noen av dagens reguleringer kan sies å diskriminere svake grupper og ha etisk problematiske implikasjoner Dagens reguleringer bygger ikke alltid på kunnskap om hva som bidrar til økt risiko 16.10.2007 Side 14
Incentivstrukturer PROBLEMER Ressursallokeringsmekanismer i offentlig sektor bygger på fordelingspolitikk, tradisjoner og hestehandel ikke på analyser av hvor behovet for ressurser er størst Dette fører til en ineffektiv ressursallokering og treghet i endringer over tid Effektiv ressursbruk oppmuntres i liten grad i offentlig sektor LØSNINGER Omfattende reformer i offentlige budsjettprosesser Konstitusjonelle reformer frigjøring fra distriktspolitikkens jerngrep Belønning av effektiv ressursbruk 16.10.2007 Side 15