arbeid - massesenter - Delvis integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Like dokumenter
Areal - difflikninger - arbeid Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

Kontinuitet og derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

a 2 x 2 dy dx = e r r dr dθ =

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Ekstremverdier Mellomverdisatsen Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Newtons metode - Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

NTNU. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 5. Avsnitt Vi vil finne dx ( cos t dt).

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Første og andrederivasjons testen Anvendt optimering Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Matematikk 1 (TMA4100)

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 2009

UNIVERSITETET I OSLO

y = x y, y 2 x 2 = c,

Volum Lengde Areal Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Fremdriftplan. I går. I dag. 2.5 Uendelige grenser og vertikale asymptoter 2.6 Kontinuitet

TMA4120 Matematikk 4K Høst 2015

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer

MAT jan jan jan MAT Våren 2010

Forelesning Matematikk 4N

Grenser III - rasjonale funskjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1100, H-14 DEL 1

Derivasjon ekstremverdier Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

Matematikk 1 (TMA4100)

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4100 Matematikk 1, 4. august 2014 Side 1 av 12. x 2 3x +2. x 2

Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Andre forelesning Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Eksamen i MAT1100 H14: Løsningsforslag

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2011

OPPGAVE 1 NYNORSK. LØYSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 16. mai 2012 kl. 09:00-14:00. a) La z 1 = 3 3 3i, z 2 = 4 + i,

TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven

Prøveeksamen i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Oppgavene er hentet fra fagets lærebok, Hass, Weir og Thomas, samt gamle eksamener.

Oppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der:

Mål og innhold i Matte 1

Løsningsforslag AA6524 Matematikk 3MX Elever 7. juni eksamensoppgaver.org

MAT Grublegruppen Uke 36

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010

DAFE ELFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Mandag 2. mars 2015 før forelesningen 10:30 Antall oppgaver: 17

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

Lsningsforslag ved Klara Hveberg Lsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 8 I kapittel 8 er integrasjon og integrasjonsteknikker det store tema

Konvergenstester Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Oppsummering MA1101. Kristian Seip. 23. november 2017

Problem 1. Problem 2. Problem 3. Problem 4

Løsningsforslag. 3 x e. g(x) = 1 + x4 x 2

Løsningsforslag. og B =

UNIVERSITETET I BERGEN

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011

EKSAMEN BOKMÅL STEMMER. DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember :00-13: FAGKODE: IR Matematikk 1

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

UNIVERSITETET I OSLO

Stigende og avtagende funksjoner Definisjon. Horisontal og vertikal forskyvning. Trigonometriske funksjoner

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

= x lim n n 2 + 2n + 4

IR Matematikk 1. Eksamen 8. desember 2016 Eksamenstid 4 timer

Vi regner først ut de nødvendige partiellderiverte for å se om vektorfeltet er konservativt. z = 2z, F 2 F 2 z = 2y, F 3. x = 2x, F 3.

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100, H06

Mål og innhold i Matte 1

dx = 1 1 )dx = 3 y= x . Tangentplanet til hyperboloiden i (2, 1, 3) er derfor gitt ved x 2, y 1, z 3 = 0 x 2 + 2(y 1) 2 (z 3) = 0 x + 2y 2z 3 = 2

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I MA0001 BRUKERKURS A Tirsdag 14. desember 2010

TFY4115: Løsningsforslag til oppgaver gitt

Deleksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

. Følgelig er csc 1 ( 2) = π 4. sin θ = 3

Kapittel 2. Antiderivering. 2.1 Derivasjon

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA

EKSAMEN Løsningsforslag

Mål og innhold i Matte 1

Eksamensoppgave i MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I. LØSNINGSFORSLAG

x n+1 = x n f(x n) f (x n ) = x n x2 n 3

Løsningsforslag AA6524/AA6526 Matematikk 3MX Elever/Privatister - 7. desember eksamensoppgaver.org

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I BERGEN

Prøve i R2 Integrasjonsmetoder

Heldagsprøve R2. Våren Onsdag 6. Mai Løsningsskisser - Versjon Del 1 - Uten hjelpemidler - 3 timer. Oppgave 1.

Konvergenstester Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX Privatister 10. desember eksamensoppgaver.org

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

eksamensoppgaver.org 4 2e x = 7 e x = 7 2 ln e x = ln 2 x = ln 7 ln 2 ln x 2 ln x = 2 2 ln x ln x = 2 ln x = 2 x = e 2

Velkommen til eksamenskurs i matematikk 1

Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon, språk og stil variere noe fra oppgave til oppgave.

dg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0

x 2 = x 1 f(x 1) (x 0 ) 3 = 2 n x 1 n x 2 n 0 0, , , , , , , , , , , 7124

MAT jan jan feb MAT Våren 2010

Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100

Løsningsforslag Matematikk 2MX - AA mai 2006

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag

Transkript:

arbeid - massesenter - Delvis integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 11. oktober 2011

Kapittel 6.6. Arbeid

3 Arbeid definisjon Definisjon (Arbeid ved konstant kraft) Arbeid = Kraft Vei W = F s Måleenheter er ofte Kraft måles i Newton. Eksempel F = 30,0 N.

3 Arbeid definisjon Definisjon (Arbeid ved konstant kraft) Arbeid = Kraft Vei W = F s Måleenheter er ofte Kraft måles i Newton. Eksempel F = 30,0 N. Vei måles i meter. Eksempel s = 2,0 m.

3 Arbeid definisjon Definisjon (Arbeid ved konstant kraft) Måleenheter er ofte Arbeid = Kraft Vei W = F s Kraft måles i Newton. Eksempel F = 30,0 N. Vei måles i meter. Eksempel s = 2,0 m. Arbeid angis i joule = Newtonmeter. Eksempel W = F s = 60,0 Nm = 60,0 J.

4 Hookes lov for fjærer Kraften for å strekke eller presse en fjær er proposjonal med hvor mye vi strekker eller presser. F = k x Konstanten k kalles for fjærkonstanten. x F x

4 Hookes lov for fjærer Kraften for å strekke eller presse en fjær er proposjonal med hvor mye vi strekker eller presser. F = k x Konstanten k kalles for fjærkonstanten. x F x

4 Hookes lov for fjærer Kraften for å strekke eller presse en fjær er proposjonal med hvor mye vi strekker eller presser. F = k x Konstanten k kalles for fjærkonstanten. x F x

5 Eksempel Hookes lov Eksempel En fjær har fjærkonstanten k = 2,0 N/cm, og er presset 1,0 cm sammen. Hvor mye arbeid trengs for å presse den ytterligere sammen 1cm 2 cm F F x W = b a F(x) dx

6 Arbeid ved variabel kraft Situasjon: Kraften varierer med posisjonen F = F(x).

6 Arbeid ved variabel kraft Situasjon: Kraften varierer med posisjonen F = F(x). Finn arbeidet som uføres ved forflytning fra x = a til x = b

6 Arbeid ved variabel kraft Situasjon: Kraften varierer med posisjonen F = F(x). Finn arbeidet som uføres ved forflytning fra x = a til x = b Idéen: Del opp strekningen i n små intervaller med lengde. x = b a n

6 Arbeid ved variabel kraft Situasjon: Kraften varierer med posisjonen F = F(x). Finn arbeidet som uføres ved forflytning fra x = a til x = b Idéen: Del opp strekningen i n små intervaller med lengde x = b a n. Arbeidet i et lite intervall W k = F(xk ) x

6 Arbeid ved variabel kraft Situasjon: Kraften varierer med posisjonen F = F(x). Finn arbeidet som uføres ved forflytning fra x = a til x = b Idéen: Del opp strekningen i n små intervaller med lengde x = b a n. Arbeidet i et lite intervall W k = F(xk n n ) x Samlet arbeid: W = W k = F(xk ) x k=1 k=1

6 Arbeid ved variabel kraft Situasjon: Kraften varierer med posisjonen F = F(x). Finn arbeidet som uføres ved forflytning fra x = a til x = b Idéen: Del opp strekningen i n små intervaller med lengde x = b a n. Arbeidet i et lite intervall W k = F(xk n n ) x Samlet arbeid: W = W k = F(xk ) x k=1 Skriver som integral W = k=1 b a F(x)dx

7 Arbeid mange masser og varierende strekning 10 m 5 m h m A(h) 10 m Problem Vi vil fylle opp en tank med vann. Tanken er 5 m høy og er formet som en pyramide opp ned med kvadratisk toppflate med sider lik 10,0 m Hva blir arbeidet hvis alt skal fra grunn-nivå (spissen av pyramiden)?

Kapittel 6.7. Momenter og massesenter

9 To dimensjoner Masser m 1, m 2,..., m n i planet.

9 To dimensjoner Masser m 1, m 2,..., m n i planet. med koordinater (x 1, y 1 ),(x 2, y 2 ),...,(x n, y n )

9 To dimensjoner Masser m 1, m 2,..., m n i planet. med koordinater (x 1, y 1 ),(x 2, y 2 ),...,(x n, y n ) Massemoment om x aksen M x = m i y i

9 To dimensjoner Masser m 1, m 2,..., m n i planet. med koordinater (x 1, y 1 ),(x 2, y 2 ),...,(x n, y n ) Massemoment om x aksen M x = m i y i Massemoment om y aksen M y = m i x i

9 To dimensjoner Masser m 1, m 2,..., m n i planet. med koordinater (x 1, y 1 ),(x 2, y 2 ),...,(x n, y n ) Massemoment om x aksen M x = m i y i Massemoment om y aksen M y = m i x i Total masse M = m i

9 To dimensjoner Masser m 1, m 2,..., m n i planet. med koordinater (x 1, y 1 ),(x 2, y 2 ),...,(x n, y n ) Massemoment om x aksen M x = m i y i Massemoment om y aksen M y = m i x i Total masse M = m i Massesenter (x C.M, y C.M ) = ( My M, M ) x M

10 Massesenter til tynne plater Problem Finn massesenteret området begrenset av kurvene x = 0, y = f(x) = 0 og y = g(x) = 1 x 2 (jevn massefordeling σ) 1 Deler opp i n staver 1

10 Massesenter til tynne plater Problem Finn massesenteret området begrenset av kurvene x = 0, y = f(x) = 0 og y = g(x) = 1 x 2 (jevn massefordeling σ) 1 Deler opp i n staver Masse m k = σ (g(x k ) f(x k )) x 1

10 Massesenter til tynne plater Problem Finn massesenteret området begrenset av kurvene x = 0, y = f(x) = 0 og y = g(x) = 1 x 2 (jevn massefordeling σ) 1 Deler opp i n staver Masse m k = σ (g(x k ) f(x k )) x Koordinater x k = x k, ỹ k = (g(x) + f(x))/2 1

10 Massesenter til tynne plater Problem Finn massesenteret området begrenset av kurvene x = 0, y = f(x) = 0 og y = g(x) = 1 x 2 (jevn massefordeling σ) 1 Deler opp i n staver Masse m k = σ (g(x k ) f(x k )) x Koordinater x k = x k, ỹ k = (g(x) + f(x))/2 Moment om hver akse M y = σ x k m k M x = σ ỹ k m 1

Finner massen M m k

Finner massen M m k 1 M = dm = σ (g(x) f(x)) dx = σ 0 1 0 (1 x 2 ) dx = 2 3 σ

Finner massen M m k 1 M = dm = σ (g(x) f(x)) dx = σ 0 1 Finner momentet om y-aksen M y x k m k 0 (1 x 2 ) dx = 2 3 σ

Finner massen M m k 1 M = dm = σ (g(x) f(x)) dx = σ 0 1 Finner momentet om y-aksen M y x k m k M y = x dm = σ 1 0 x (g(x) f(x)) dx = σ 0 (1 x 2 ) dx = 2 3 σ 1 0 (x x 3 ) dx = 1 4 σ

Finner massen M m k 1 M = dm = σ (g(x) f(x)) dx = σ 0 1 Finner momentet om y-aksen M y x k m k M y = x dm = σ 1 0 x (g(x) f(x)) dx = σ Finner momentet om x-aksen M x ỹ k m k 0 (1 x 2 ) dx = 2 3 σ 1 0 (x x 3 ) dx = 1 4 σ

Finner massen M m k 1 M = dm = σ (g(x) f(x)) dx = σ 0 1 Finner momentet om y-aksen M y x k m k M y = x dm = σ 1 0 x (g(x) f(x)) dx = σ 0 (1 x 2 ) dx = 2 3 σ 1 0 (x x 3 ) dx = 1 4 σ Finner momentet om x-aksen M x ỹ k m k 1 1 M x = ỹ dm = σ (g(x) + f(x)) (g(x) f(x)) dx 0 2 = σ 2 1 0 (1 2x 2 + x 4 ) dx = 4 15 σ

12 Svar på problemet Massesenterets koordinater x C.M. = M y M = 3 8 1 y C.M. = M x M = 2 5 1

Kapittel 7.1. Delvis integrasjon

14 Delvis integrasjon Gjensyn med produktregelen Setning Hvis u = f(x) og v = g(x) er deriverbare funksjoner så er uv = f(x) g(x) deriverbar og (u v) = u v + u v

15 Delvis integrasjon Setning (Delvis integrasjon) Hvis så er f(x) og g(x) er deriverbare og f (x) og g (x) er kontinuerlige g (x) f(x) dx = f(x) g(x) f (x) g(x) dx Eksempel Regn ut x 2 ln x dx

15 Delvis integrasjon Setning (Delvis integrasjon) Hvis så er f(x) og g(x) er deriverbare og f (x) og g (x) er kontinuerlige g (x) f(x) dx = f(x) g(x) f (x) g(x) dx Eksempel Regn ut x 2 ln x dx Svar: 1 3 x 3 ln x 1 9 x 3 + C

16 Alternativ form Delvis integrasjon v du = uv u dv Det er ikke alltid enkelt å finne u og v, men her er et tips. 1 Sørg for at du = f(x) dx er lett å integrere. 2 og at u = g(x) gir en grei derivert. Eksempel Regn ut arctan x dx

16 Alternativ form Delvis integrasjon v du = uv u dv Det er ikke alltid enkelt å finne u og v, men her er et tips. 1 Sørg for at du = f(x) dx er lett å integrere. 2 og at u = g(x) gir en grei derivert. Eksempel Regn ut arctan x dx Svar: x arctan x 1 2 ln(1 + x 2 ) + c

17 Eksempler og vanskeligheter Eksempel 1 Regn ut x n ln x dx

17 Eksempler og vanskeligheter Eksempel 1 Regn ut x n ln x dx 2 Regn ut e x cos x dx Svar 1: 1 n+1 x n+1 ln x 1 (n+1) 2 x n+1 + c

17 Eksempler og vanskeligheter Eksempel 1 Regn ut x n ln x dx 2 Regn ut e x cos x dx 3 Regn ut e x ln x dx Svar 1: 1 n+1 x n+1 ln x 1 (n+1) 2 x n+1 + c Svar 2: 1 2 ex (cos x + sin x) + c

17 Eksempler og vanskeligheter Eksempel 1 Regn ut x n ln x dx 2 Regn ut e x cos x dx 3 Regn ut e x ln x dx 4 Regn ut ln x cos x dx Svar 1: 1 n+1 x n+1 ln x 1 (n+1) 2 x n+1 + c Svar 2: 1 2 ex (cos x + sin x) + c Svar 3: Ikke løsbar på vanlig måte.

17 Eksempler og vanskeligheter Eksempel 1 Regn ut x n ln x dx 2 Regn ut e x cos x dx 3 Regn ut e x ln x dx 4 Regn ut ln x cos x dx Svar 1: 1 n+1 x n+1 ln x 1 (n+1) 2 x n+1 + c Svar 2: 1 2 ex (cos x + sin x) + c Svar 3: Ikke løsbar på vanlig måte. Svar 4: Ikke løsbar på vanlig måte.

18 Bestemt delvis integrasjon Setning (Bestemt integral, delvis integrasjon) Hvis f og g er kontinuerlige på [a, b] så er b a g (x)f(x) dx = [ ] b b f(x)g(x) f (x)g(x) dx a a Eksempel 1 Eksempel finn massesenteret (sentroiden) til området under grafen til ln x mellom x = 1 og x = 2 1 2

Løsning av problemet: M y = M x = 1 2 M = 2 1 2 1 2 1 x ln x dx (ln x) 2 dx ln x dx (x C.M., y C.M. ) = (1,647174863, 0,2437484527)