Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi
Epilepsi i Norge 0,7 1 % av befolkningen har epilepsi Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske lidelsene
Hva er epilepsi? Diagnosen settes ved: Minst to uprovoserte anfall med minst 24 timers mellomrom Et uprovosert anfall samt >60 % risiko for ytterligere anfall i de neste 10 årene Anfall som ledd i et epilepsisyndrom
Hvordan kan et epileptisk anfall se ut? Gjentatte, ensartede anfall. For eksempel: Kraftige rykninger Påvirket bevissthet Endret sanseopplevelse Plutselige fall Små rykk Andre symptomer
Hva skjer i hjernen? Anfallene skyldes kraftige, elektriske utladninger i mange hjerneceller samtidig
Hva kan være årsaken til epilepsi? Medfødte misdannelser i hjernen Arvelig disposisjon Fødselsskade Hodeskader som følge av ulykker Hjerneblødning, blodpropp,svulster, infeksjoner Usikker årsak 60 70%
Hvordan er prognosen? Prognosen avhenger av hvilken form for epilepsi personen har 60 70 % oppnår anfallsfrihet med medisiner mot epilepsi (antiepileptika)
Hjernen Hjernen består av milliarder av nerveceller som danner et komplekst nettverk
Nervesystemet Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen, nervene, spesialiserte nerveender og sanseorganer
Hjernens funksjon
Hvordan fungerer hjernen? Nerveceller mottar elektriske signaler fra sanseorganene. I hjernen blir dette til sanseinntrykk som synsbilder, lyder eller fornemmelse av lukt eller smak. Andre nerveceller sender elektriske signaler til muskler og annet vev og styrer aktiviteten i kroppen.
Hjernens funksjoner
Hvorfor ser ikke alle anfall like ut? Anfallsutformingen er avhengig av hvor i hjernen den epileptiske aktiviteten utgår fra
Anfallsklassifisering Det finnes to hovedgrupper av epileptiske anfall: 1. Fokale anfall 2. Generaliserte anfall
Anfallsklassifisering Fokale anfall Fokale anfall med bevart bevissthet Fokale anfall med nedsatt bevissthet Generaliserte anfall Absenser/atypiske absenser Myoklonier Atoniske anfall Toniske anfall Kloniske anfall Generaliserte toniskkloniske anfall (GTK)
Anfallsklassifisering Det finnes mange ulike typer anfall, og en person kan ha flere anfallstyper Men som oftest har personen en ensartet anfallsutforming
Noen vanlige epilepsisyndromer Rolandisk epilepsi Absensepilepsi Juvenil myoklonus epilepsi
Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorie Medisinsk og nevrologisk undersøkelse EEG registrering Anfallsobservasjon
Undersøkelser av hjernen EEG: Elektroencefalografi er måling av den elektriske aktiviteten i hjernen. Ved epilepsi kan man se forandringer i denne aktiviteten
EEG undersøkelse
MR undersøkelse bildediagnostikk
Syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming West syndrom Lennox Gastaut syndrom Dravet syndrom Tuberøs sklerose
Syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming Rett syndrom Angelman syndrom Fragilt X syndrom Down syndrom
Spørsmål til gruppearbeid Hva er epilepsi og hva kan være årsaken? Hvorfor ser ikke alle anfall like ut? Hva kan man finne ut av ved hjelp av et EEG? Hva er taushetsplikt og hvordan kan den overholdes?