Beboermedvirkning i kommunale utleiegårder i Oslo Leieboerforeningen november 2016 Bakgrunn for samarbeid Leieboerforeningen har i 2016 gjennomført prosjektet Bedre bomiljø i samarbeid med bydel Stovner i Oslo kommune. Prosjektet er finansiert med Husbankens kompetansetilskudd. Prosjektets hovedmål har vært å bidra til å styrke beboermedvirkning i en større kommunal blokk i bydelen, og på denne måten å bidra til å styrke bomiljøet. Blokka har mange leiligheter, og blant beboerne finner man en høy andel barnefamilier, samt ulike institusjoner, med ansatte i flere avdelinger. Det er også flere gårdsstyrer i blokka, inndelt etter oppganger. Bomiljøet har tidligere vært utfordrende, men bydelen har gjennomført en større satsing på bomiljøet i blokka, og arbeidet har gitt gode resultat. Satsinga er godt forankret, både administrativt og politisk i bydelen, og det er bred enighet om at det flereårige bomiljøprosjektet er viktig. Gårdsorganisering i kommunale gårder i Oslo Fram mot andre verdskrig var det mange store gårdskompleks i Oslo. Gårdene var bygd for arbeiderklassen, og standarden var god. Leietakerne hadde tidsubestemte kontrakter, og dette medførte stor grad av botrygghet. Gårdene var organisert med gårdsstyrer, der beboere jobbet for bomiljøet i fellesskap. Parallellt med etterkrigstidens nedbygging av den kommunale boligmassen, har mange av gårdsstyrene i de kommunale gårdene forsvunnet, uten at dette har direkte sammenheng. Oslo har siden 1920-tallet hatt en egen interesseorganisasjon som har jobbet for beboere i kommunale boliger, men organisasjonens aktiviteter opphørte for et par år siden, og blant annet derfor har Leieboerforeningen tatt en mer aktiv rolle som beboernes representant i kommunale gårder. Foreningen samarbeider med både bydeler og beboere i kommunale gårder om bistand til opprettelse av gårdsstyrer og lignende. Medvirkning som suksessfaktor i det boligsosiale arbeidet Bomiljøarbeid er ikke lovfestet, men det er bred enighet om at dette feltet er er viktig faktor i kommunenens boligsosiale arbeid. I regjeringens boligsosiale strategi, Bolig for velferd (2014), er medvirkning nevnt som et av seks suksesskriterier for å oppnå gode resultater i det boligsosiale 1
arbeidet 1. Her nevnes medvirkning på strategisk nivå og på operativt nivå. På det operative nivået er Leieboerforeningen av den oppfatning av at beboere som organiserer seg gjennom gårdsstyre eller lignende, har et godt verktøy for å arbeide med sitt eget bomiljø. Fellesskapet som et styre utgjør, styrker beboernes stemme utad, og forutsatt at man oppnår en god styresammensetting, vil styrets medlemmer representere alle beboere i blokka som tillitsvalgte. Beboere som velger å engasjere seg i et gårdsstyre, er ofte også interessert i å arbeide for sitt bomiljø, og den organisasjonen som gårdsstyret utgjør, kan brukes som et verktøy til mer effektivt arbeid med eget bomiljø, for eksempel ved at gårdsstyret tar initiativ til, eller tilrettelegger for bomiljøkafe, leksehjelp eller lignende. Prosjektplan Formålet med prosjektet var å øke gårdsstyrenes bevissthet og stolthet rundt beboerorganisering og medvirkning, samt å bidra til å øke motivasjonen for videre arbeid. Både gårdsstyrer og øvrige beboere skulle få økt sine kunnskaper om bomiljøarbeid, og det skulle produseres skriftlig materiale for å sikre overføringsverdien. Det ble lagt opp til to parallelle prosesser: - Opplæring av gårdsstyrene gjennom kurs og verksted Tema for gårdstyrenes første kurs ble planlagt i fellesskap med bydel, og på det første kurset bestemte gårdsstyrets medlemmer, bydelens ansatte og Leieboerforeningens prosjektleder i fellesskap hva temaet for det påfølgende verkstedet skulle være - Nærmiljøskole for alle beboere i blokka Det ble invitert til dialogmøte der beboere kunne ta opp tema knyttet til egen bosituasjon og bomiljø, og det ble deretter arrangert to nærmiljøskole-kvelder; informasjonskvelder / kurs der temaene ble bestemt ut ifra innspillene på dialogmøtet Kurs og verksted for gårdsstyrene 1)Kurs De tre gårdsstyrene ble invitert til kurs i gårdsorganisering i fellesskap. Kurset varte i to timer, og ble avholdt på dagtid i blokkas fellesarealer. Etter at kurset var over, ble det servert varm lunsj til alle kursdeltakere. Kursets innhold ble planlagt i fellesskap med bydel. Siden gårdsstyrene hadde eksistert i et par år allerede, var det mindre behov for praktiske kunnskaper om organisering, slik som kunnskaper om møteledelse, innkalling, referatskriving og lignende. Kursets fokus lå derfor på følgende tema: 1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bolig-for-velferd/id753950/ 2
Historisk kontekst Viktighet av medvirkning Gode eksempel på gårdsorganisering i Oslo de siste årene Generell kunnskap om foreningsliv og lokaldemokrati Skriftliggjøring av gode rutiner, med oppgave-del under kurset der gårdsstyrene ble enige om et regelsett for god møtekultur Konflikthåndtering i gårdsstyret Tema og ikke-tema på gårdsstyremøter (f.eks. rutiner dersom gårdsstyrets medlemmer blir oppmerksom på at andre beboere befinner seg i en vanskelig situasjon) Husleielovens 6 om beboerrepresentasjon 2)Verksted Som et resultat av erfaringer fra kurset, ble det gjennomført et verksted for gårdsstyrene et par uker senere. På verkstedet skulle gårdsstyrene i fellesskap utarbeide skriftlig materiale til et informasjonshefte som skulle deles ut til blokkas beboere. Gårdsstyrenes medlemmer bestemte selv hva heftet skulle inneholde, med innspill fra ansatte. Det falsede 4-siders heftet i A5-format ble produsert i Word, slik at det ville være enkelt å endre på heftet for eksempel etter noen år, eller ved utskifting av styremedlemmer. Heftet ble trykket opp i 250 eksemplar, og distribuert til alle husstander i blokka. Heftet innehold følgende informasjon: hva er et gårdsstyre? hva er gårdsstyrets oppgaver, og hva er ikke gårdsstyrets oppgaver? hva har gårdsstyret oppnådd? hva er leieboernes plikter? kontaktinformasjon til gårdsstyrene og andre (bydel, Boligbygg og lignende) Dialogmøte og nærmiljøskole for gårdens beboere Parallellt med opplæring av gårdsstyrene i blokka, ble det gjennomført tiltak som alle blokkas beboere kunne delta på. Det ble først invitert til et dialogmøte der ulike tema ble tatt opp av beboerne. På bakgrunn av dialogmøtet, samt bydelens innspill i etterkant, ble det deretter gjennomført to kurskvelder: Kurs om inneklima, sopp og mugg, med jurist fra Leieboerforeningen 3
Kurs om konflikthåndtering, med kursleder fra Konfliktrådet Kursene varte i to timer med en liten pause, og med lett servering. På kurset om inneklima var det også satt av god tid til spørsmål fra beboerne. Håndbok for gårdsstyrene Med utgangspunkt i prosessen med gårdsstyrene, produserte Leieboerforeningen en håndbok. Håndboken var rettet spefikt mot gårdsstyrene, og inneholdt flere av elementene fra kurs og verksted, i tillegg til basisinformasjon som *gårdsstyrets formål *ulike roller (leder, sekretær osv) *ulike modeller for gårdsorganisering (beboerråd, gårdsstyre, gårdskomite, styre med kommunalt sekretariat og styre uten kommunalt sekretariat, gårdsstyre med og uten leder) * mal for møteprotokoll *planlegging og gjennomføring av årsmøte *mal for årsmøteprotokoll Håndboken er ment som en påminnelse og bevisstgjøring om det viktige arbeidet styrene gjør, men også som en generell innføring til nye medlemmer av gårdsstyret. Ulike former for gårdsorganisering I løpet av samarbeidsperioden har Leieboerforeningen fått godt innblikk i gårdsstyrenes arbeid. De tre gårdsstyrene i blokka organiserer seg ulikt, noen opptrer selvstendig, mens andre får bistand fra bydelens bomiljøprosjekt. Leieboerforeningen samarbeider også med andre bydeler i Oslo kommune om gårdsorganisering. Det finnes ulike modeller for gårdsorganisering, og modellene bør tilpasses det eksisterende bomiljøet. Vi vil her skissere to modeller for gårdsorganisering. Modell 1 - Selvstendig gårdsstyre Et selvstendig gårdsstyre er en ideell modell for organisering, men det forutsetter et fungerende bomiljø med lavt konfliktnivå og ressurspersoner som er villige til å bruke tid på arbeidet. Denne modellen kan brukes i gårder med og uten eksisterende gårdsstyrer. Beboerne eller det eksisterende gårdsstyret får tilbud om bistand til opplæring i organisasjonsarbeid. Det avholdes først et informasjonsmøte om gårdsorganisering, deretter eventuelt et valgmøte med anonymt valg. Gårdsstyrets medlemmer blir så invitert til kurs eller verksted. Kursing tar utgangspunkt i gårdsstyrets 4
ferdigheter. Avhengig av ferdigheter, får styremedlemmene opplæring i tema som demokratiforståelse, enkelt styrearbeid, medvirkning, påvirkning, kommunikasjon med øvrige beboere, konflikthåndtering, beboerdrevet bomiljøarbeid, samarbeid med bydel og Boligbygg o.l. Kursholder presenterer et forslag til regler som kan implementeres i styrets arbeid. Med utgangspunkt i kursholders forslag, bestemmer styret selv hvilke regler de ønsker å implementere. Reglene kan eksempelvis leses opp innledningsvis på hvert styremøte, og kan inneholde tema som respekt for de andre styremedlemmene gjennom ord og handling, og regler for å håndtere og forebygge interne konflikter. Styrets medlemmer får utdelt en håndbok i beboerorganisering produsert av Leieboerforeningen, og i etterkant av kurset produseres en enkel brosjyre med informasjon om gårdsstyret, som utdeles til gårdens øvrige beboere. Det opprettes om ønskelig en lukket facebookgruppe der styremedlemmene kan diskutere styrearbeid med kursholder. Det kan gis egen opplæring til gårdsstyrets sekretær. Modell 2 - Gårdsstyre med bistand I gårder med større utfordringer i bomiljøet har også organiserte beboere en viktig funksjon. Her kan det imidlertid være større utfordringer knyttet til etableringen av gårdsstyre, og en modell der Leieboerforeningen eller bydelens bomiljøarbeidere utgjør sekretariat for styret er å foretrekke. Denne modellen er gjennomført i flere bydeler. Informasjons- og valgmøte for beboerne foretas på samme måte som under modell 1. Det tilbys et kurs for gårdsstyret, med hovedfokus på demokratiforståelse, enkelt styrearbeid uten sekretariatsfunksjon, og bomiljø. Sekretariatet tar ansvar for innkalling, referatskriving og lignende. Styrets medlemmer bestemmer seg for et regelsett som skal gjelde for styrets arbeid. Sekretariatet eller medlemmer av gårdsstyret kan eksempelvis lese opp regelsettet innledningsvis på hvert styremøte. Dette bidrar til å bevisstgjøre styrets medlemmer om god møtekultur. I gårder der denne modellen velges, bør det også være en større satsing på bomiljø generelt. 5