Arbeidshefte: eldre historie

Arbeidshefte: eldre historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse er at historieeksamen fokuserer på faktainformasjon. Sensor vurderer dere i stor grad etter evnen til forståelse, evnen til å forklare, evnen til å problematisere. Nedenfor følger noen enkle forsalg til oppgaver dere kan benytte i løpet av de kommende ukene: Oversikter Årsaker, virkninger Kart Tankekart Lange linjer Tanken er at dere skal bruke dette mens dere leser, slik at dere gjør MER enn å lese. Dere lærer lite av bare å lese, og langt mer av å jobbe problemorientert. Følgende arbeidsregler må dere følge: Du husker ikke alt du leser, men forstår mer hvis du løser oppgaver/utfordringer. Start med kompetansemål! Det er liten vits å lese mange sider hvis dere ikke har en klar formening om hva slags informasjon dere er på jakt etter. Husk at kompetansemålene utgjør grunnlaget for eksamensoppgavene Marker tekst! Hvis dere leser uten å markere (enten med fargetusjer eller blyant) så gir disse sidene dere lite tilbake når eksamenslesingen starter. Sammendrag må være KORTE! Forsøk å koke et tema ned til 1-2 sider håndskreven tekst. Fyll ut skjemaene og lag tankekartene da lager du en ressursmappe til eksamen. 87

Benytt arbeidssystemet vi snakket om innledningsvis: Etterarbeid mot eksamen! a. Kompetansemål og eksamensmål b. Skriv sammendrag! c. Quizlet (repeter systematisk) d. Selvhøring (2-5 min presentasjon) e. Tankekart og tidslinjer f. Muntlig fremføring (10 min) i. Fokus på årsak-virkning-lange linjer) ii. Fokus på drøfting Forsøk å strukturer arbeidsøktene dine omtrent slik: Intensiv arbeidsøkt på 60 min 1. Sett deg mål for økten (2-5 min) 2. Jobb fokusert (30-40 min) Kompetansemål, eksamensfokus Huske, forstå, anvende 3. Belønn deg selv med pause (5 min) 4. Foreta selvhøring og sett nye mål (5-10 min) Lykke til! 88

Uke 1-2: Antikken Athen og Roma Første uka er det antikken (ca. 800 f.kr.-500 e.kr.) som er tema. Denne perioden legger grunnlaget for europeisk sivilisasjon, og fremsto som et forbilde helt frem til midten av 1800-tallet. Vi skal rette fokus mot: antikke bystater kultur, økonomi og politisk styresett demokratiet i Athen den romerske republikken etableringen av det romerske keiserdømmet hvordan Romerriket etter hvert fikk indre problemer og etter hvert ble delt i 395 Flommen av barbarstammer over grensene fra 370-tallet og starten på folkevandringstidens (400-600) Slutten på antikken og nedgangstid i Europa. Ukas viktigste kompetansemål: sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst o Dette betyr at på eksamen må du kunne sammenligne Athen og Roma. Ha fokus på politiske, sosiale og økonomiske faktorer. Bruk skjemaene du finner nedenfor. Videre må du gjennom kurset tenke over hvordan senere tider har lat seg inspirere av antikken. o Fyll ut sammenligningsskjema Athen og Roma. finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger o Dette betyr at på eksamen må du kunne si noe om ulike typer kilder og hvordan disse brukes til å skrive historie. Undervisningen vil gi deg tekstkilder og vise deg bilder av ulike kilder. forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn o Dette betyr at på eksamen må du kunne vise sammenhengen mellom utvikling og ressurser og teknologi i samfunnet; f.eks. hvordan bystater i antikken tok i bruk ny teknologi (romerne med 89

sement og byggeteknikker). Fokus på hvordan overskudd er avgjørende for sivilisasjonsutvikling. presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder o Dette betyr at på eksamen må du kunne forklare hvordan perioden er et brudd med antikken, men samtidig en videreføring av bestemte elementer. Det føydale samfunnet illustrerer både brudd og kontinuitet. o Fyll ut skjema for årsaker til Romerrikets nedgang og fall Hva må gjøres? 2. Les kapitlene 1-2 i Tidslinjer 1+2. Dette gir bredde i tema. a. Les kompetansemålene først slik at du leser med fokus på hva du trenger av informasjon og innsikt. b. Benytt Cornellmetoden 3. Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): a. Sentrale hendelser, årstall og personer b. Sammenligningsskjema (Athen og Roma) c. S.P.Ø.K.T. (generelt for antikken) d. Tegn inn Athen, Roma og Romerriket på kartet e. Sentrale begreper for perioden f. Pugg historiske perioder 4. Lag tankekart over følgende tema a. Årsaker til demokratiet i Athen (langsiktige+utløsende) b. Den romerske republikkens fall c. Årsaker til Romerrikets nedgang og fall (indre og ytre) d. Antikkens betydning for senere tider (fylles ut mot slutten av undervisningen) 5. Lag en tidslinje a. Antikken generelt (800 f.kr.-500 e.kr.) b. Athen (etableringen av demokrati) c. Roma (republikken og keiserdømmet) 6. Bruk Quizlet masse!!!! 90

Sammenlign Aten og Roma Politisk styreform Athen Roma Hvem styrte? Sosialt Økonomisk Kulturelt Militært Utstrekning 91

Tegn inn følgende: - Byene Athen og Roma og grensene for Romerriket 92

S.P.Ø.K.T Sosiale Politiske Økonomiske Kulturelle Teknologiske 93

Historiske perioder! Pugg denne lista! Antikken 500 f.kr. 500 e.kr. Middelalderen 500-1500 e.kr. o Tidlig middelalder 500-1000 o Høymiddelalder 1000-1300 o Senmiddelalder 1300-1500 o Renessansen 1350-1550 Tidlig moderne tid 1500-1750 o Reformasjon og religionskrig 1517-1648 o De store oppdagelsene 1450-1600 Moderne tid 1750-2015 o Opplysningstid 1650-1750 o Eneveldet 1650-1850 o Industriell revolusjon 1750-1920 94

Uke 3: Middelalderen i Europa Denne uka er det perioden 500-1500 e.kr. som er tema. Middelalderen er perioden mellom antikken og moderne tid, og utgjør et viktig skritt i Europeisk historie. Dette er ikke en mørk nedgangstid, snarere tvert imot. Fokus rettes mot: hvordan Vest-Europa reiser seg etter Vest-Romerrikets fall fremveksten av svake kongeriker det føydale styringssystemet teknologisk utvikling kirkens rolle Svartedauden renessansen Ukas kompetansemål: gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen o Dette betyr at på eksamen må du kunne vise hvordan perioden deles inn i underperioder og hva som karakteriserer disse. Nedenfor finner du et skjema til dette. Forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskuter hvilke kriterier som ligger til grunne for dette o Dette betyr at på eksamen må du kunne forklare at historiske perioder gir oversikt over fortiden. Fortiden er en kontinuerlig utvikling, men vi klarer ikke skrive historie i så store drag. o Fyll ut skjema for historisk perioder presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder o Dette betyr at på eksamen må du kunne forklare hvorfor føydalsystemet oppstår og hvordan den både bryter med antikken og viderefører ulike elementer fra antikken. o Fyll ut skjema for brudd og kontinuitet o Fyll ut skjema for periodeinndeling i middelalderen 95

Forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskuter hvilke kriterier som ligger til grunne for dette o Dette betyr at på eksamen må du kunne forklare at historiske perioder gir oversikt over fortiden. Fortiden er en kontinuerlig utvikling, men vi klarer ikke skrive historie i så store drag. Hva må gjøres? 1. Les kapitlene 4-5 i Tidslinjer 1+2. a. Les kompetansemålene først slik at du leser med fokus på hva du trenger av informasjon og innsikt. b. Bruk markeringstusjer c. Skriv kommentarer, spørsmål, gode betraktninger i margen med gråblyant. 2. Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): a. Brudd og kontinuitet b. Den føydale strukturen c. S.P.Ø.K.T. d. Periodeinndeling i middelalderen e. Tegn inn de føydale områdene på kartet f. Tegn inn Karolingerriket og Det Tysk-Romerske imperiet g. Hvem gjør hva (konge, geistlig osv)? 3. Lag tankekart/oversikt over følgende tema a. Årsaker til etableringen av føydalsystemet b. Forskjellen på rural og urban kultur c. Sentrale begreper for perioden 4. Bruk Quizlet masse!!!! 96

Periodens sentrale personer, årstall og hendelser Årstall: Personer: Hendelser 97

Tegn inn følgende: - Folkevandringene 400-600, Karolingerriket, det Arabiske imperiet, Øst-Romerriket - Byene Paris, Roma, London, Konstantinopel, Jerusalem, Cordoba, Baghdad 99

Det føydale systemet - Fyll inn hvilke aktører som har hvilke roller (Gud, kongen, kronvassalene, undervassalene, og bøndene. Tegn føydalpyramiden. 100

Øv på brudd og kontinuitet i overgangen fra antikken til middelalderen 1000 Styreform Antikken Tidlig middelalder 500- Brudd Kontinuitet Hvem dominerte Religion Graden av sentralisering Økonomisk fokus Kulturelt preg 101

Vis forskjellene mellom det urbane og det rurale samfunnet i middelalderen Urbant samfunn (antikken) Pengeøkonomi Ruralt samfunn (middelalder) Betydelig handelsvirksomhet Tilstrekkelig overskudd til en urban kultur (litteratur osv.) Betydelig spesialisering innen vareproduksjon Sterkt maktsentrum (keiseradministrasjonen) Godt utbygd infrastruktur (veier, havner, broer) 102

Lær deg å skille mellom de ulike periodene i middelalderen Hva preger perioden? Tidlig middelalder 500-1000 Høymiddelalderen 1000-1300 Senmiddelalderen 1300-1500 Brudd med forrige periode? Sentrale stater/imperier 103

Maktforholdet mellom konge, godsherrer og kirke Sentrale personer Sentrale hendelser 104

Uke 4: Europa tar form 1400-1750 Denne uka skal vi se på perioden fra renessansens slutt og frem til den industrielle revolusjonen. Dette er århundrer hvor Europa går fra å være et middelaldersamfunn til et moderne samfunn med et moderne statssyste og vitenskapelig revolusjon. Vi retter fokus mot: De oversjøiske oppdagelsesferdene 1450-1600: årsaker og virkninger Reformasjonen og religionskriger 15-1650 Etableringen av fyrstestaten 14-1600 Eneveldet 16-1800 Ukas kompetansemål: gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet o Dette er et kjempestort kompetansemål om omfatter mange elementer, men i praksis betyr det at du til eksamen må kunne forklare: a) utviklingen fra føydalstat til fyrstestat-eneveldet, b) fremveksten av det konstitusjonelle monarkiet i England o Lag tankekart med årsaker til fremveksten av fyrstestateneneveldet forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver o Dette betyr at til eksamen så må du kunne forklare hvilke utviklinger og utfordringer som gjorde at vesteuropeere krysset havene. Her må det politiske, økonomiske og sosiale forklaringer til. Videre må du kunne forklare konsekvensene av at Den Gamle Verden (Europa) møter Den Nye Verden (Amerika). o Lag tankekart med fokus på drivkreftene Hva må gjøres? 1. Les kapitlene 7-8 i Tidslinjer 1+2. 2. Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): o Sentrale hendelser, årstall og personer o S.P.Ø.K.T. (generelt for antikken) 105

o Tegn inn oppdagelsesreisene på kartet o Tegn inn skillet mellom protestanter og katolikker på kartet 3. Lag tankekart over følgende tema o Drivkreftene bak oversjøiske reiser o Årsaker til fremveksten av fyrstestaten eneveldet 4. Bruk Quizlet masse!!!! Periodens sentrale personer, årstall og hendelser Årstall: Personer: Hendelser 106

Uke 5: Opplysningstid og revolusjon Denne uka skal vi se på perioden 1600-1800, to århundrer som for alvor endrer den politiske og sosiale strukturen i Europa. Det er nå overgangen fra monarki til demokrati begynner. Vi skal rette fokus mot: Eneveldet Opplysningstidens ideer om frihet og demokrati Sentrale opplysningsfilosofer Revolusjoner-samfunnsomveltninger i England, Amerika og Frankrike Ukas kompetansemål: gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet o Dette betyr at til eksamen så må du kunne forklare utviklingen fra eneveldet til representativt demokrati, hvilke årsaker som kan forklare dette og i hvilken grad dette lyktes. drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet o Dette betyr at til eksamen så må du kunne redegjøre for sentrale opplysningsideer om frihet og demokrati (her må du bruke de sentrale tenkerne) og videre diskutere i hvilken grad disse spilte en rolle for samfunnsomveltningene på 17-1800-tallet. Den franske revolusjonen har flere årsaker, men hvilken rolle spilte opplysningsideene? Hva må gjøres? 1. Les kapitel 12 i Tidslinjer 1+2. 2. Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): a. Sentrale hendelser, årstall og personer b. S.P.Ø.K.T. (generelt for antikken) c. 5 demokratiske punkter d. Fra fyrste- til folkesuverenitet e. Opplysningsfilosofene f. Fra føydalstat til eneveldet 110

3. Lag tankekart over følgende tema a. Opplysningsfilosofene sentrale ideer om frihet og demokrati b. Den franske revolusjonen (navn, årstall, de ulike periodene osv.) c. Forskjellen fyrstesuverenitet og folkesuverenitet 4. Bruk Quizlet masse!!!! Periodens sentrale personer, årstall og hendelser Årstall: Personer: Hendelser 111

5 demokratiske punkter - forklar hva de forskjellige punktene betyr 1. Folkeforsamling 2. Konstitusjon 3. Folkesuverenitet 4. Maktfordelingsprinsippet 5. Rettigheter 113

Opplysningstid 1650-1799 Påvirkning fra tidligere perioder-hendelser: Antikken Middelalderen Renessansen Opplysningstidens påvirkning på samfunnsomveltninger på 16-1700-tallet: England Amerika 114

Frankrike Revolusjonenes påvirkning på samfunnsomveltninger på 18-1900-tallet: Nye ideologier på 1800-tallet Norge 1814-1905 1830,1848,1871 115

Fra føydalstat til eneveldet (viktige forskjeller) Hvem styrer samfunnet? Maktgrunnlag Føydalstat Eneveldig stat Kirkens rolle Sentralisert eller desentralisert Økonomisk system 116

Opplysningsfilosofenes hovedtanker John Locke (d.1704) Jean-Jacques Rousseau (d.1778) Montesquieu (d.1774) François-Marie Arouet/Voltaire (d.1778) 117

Uke 6: Den industrielle revolusjon 1730-1920 Denne uka skal vi se nærmere på den industrielle revolusjonen. Trolig den største endringen i menneskets historie ved siden av etableringen av jordbruket. Vi skal rette fokus mot: Industrialiseringens to faser (1730-1850, 1850-1920) Årsakene til den industrielle revolusjon i Storbritannia Konsekvensene av den industrielle revolusjonen (S.P.Ø.K.T.) Ukas kompetansemål: gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold o Dette betyr at til eksamen så må du kunne forklare i) hva som gjør denne utviklingen til en revolusjon, ii) årsakene og iii) virkningene/konsekvensene. presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikkeeuropeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver o Dette betyr at til eksamen så må du kunne forklare hvorfor europeiske stormakten fra 1850 koloniserte Afrika og Asia, og vise hvordan dette utspilte seg i en koloni. gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer o Dette betyr at til eksamen så må du kunne forklare hvorfor folkegrupper flytter på seg, i dette tilfellet i lys av endringene den industrielle revolusjonen brakte. o Lag et tankekart over PUSH&PULL-faktorer Hva må gjøres? 1. Les kapitlene 10-14 i Tidslinjer 1+2. 2. Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): a. Virkningene av den industrielle revolusjonen b. Forskjellene mellom 1. og 2. fase av den industrielle revolusjonen c. Tegn inn (grovt sett) hvilke områder som ble kolonisert i perioden 1870-1920 (nyimperialismen) 118

3. Lag tankekart over følgende tema a. Årsakene til industriell revolusjon i Storbritannia b. PUSH&PULL-faktorer c. Årsaker og virkninger: nyimperialismen 1870-1920 4. Bruk Quizlet masse!!! Periodens sentrale personer, årstall og hendelser Årstall: Personer: Hendelser 119

1. og 2. fase av den industrielle revolusjonen Periode Hvilke land var ledende Teknologiske særtrekk Viktigste produkter Energikilder 121

Graden av frihandel 122

Lange linjer: eldre historie! Du har så langt jobbet med eldre historie, og spesielt følgende tema: Antikken: Athen og Roma Middelalderen: føydalstat, kirke og pest Europa tar form: 1300-1750 Opplysningstid og revolusjon Den industrielle revolusjon Historie fokuserer på lange linjer, en egenskap som på eksamen viser din evne til å forstå utviklinger over tid. Ikke minst gir dette deg trening i å se de ulike periodene, utviklingene og hendelsene i lys av hverandre det meste henger faktisk sammen. Hva skal du gjøre? 1. Lag en tidslinje for Europeisk historie 500 f.kr. til 1900 e.kr. a. Fokuser på de sentrale hendelsene, viktige personer og de store utviklingene (følger nedenfor) 2. Tankekart: demokratiets historie fra antikken til opplysningstid a. Athen, borgerrepublikker under renessansen, opplysningstid, rettighetskamp på 1800-tallet. Hvilke ideer har man tatt fra antikken? 3. Tankekart: teknologisk utvikling fra antikken til industriell revolusjon a. Hvilke nyvinninger kom når? Hvilken rolle spilte de? 4. Fyll ut skjema om statssystemer. a. Hvilke styreformer preger hvilke perioder (demokrati, oligarki, monarki) 123

Statssystemer Etablert når? Føydal Eneveldig Konstitusjonelt Maktgrunnlag for herskeren(e) Hvem kontrollerte staten? Maktfordeling? Religionens rolle Hvilke gruppe var den store taperen Økonomisk system-fokus Kulturelle trekk 124