Historie. Repetisjonshefte #3. - Europa tar form

Transkript

1 Historie Repetisjonshefte #3 - Europa tar form

2 Hei alle sammen! Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

3 Tidlig moderne tid: Europa tar form Kompetansemål: gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver Middelalderen tar slutt under renessanse. De kommende århundrene, , preges av at Europa endres politisk, økonomisk og sosialt. De store oppdagelsene skal utvide horisontene og etablere en global verdensforståelse hvor europeerne er de store vinnerne: det amerikanske kontinentet koloniseres og direkte handel med Asia etableres. Hjemme i Europa fortsetter byene å vokse og handelen eksploderer pga oppdagelsene. En stadig sterkere kongemakt bruker sin økte økonomiske kapasitet til å bygge ut staten: mer byråkrati, mer direkte beskatning, flere soldater. Vi ser at føydalsystemet er erstattet med en fyrstestat som senere utvikles mot et eneveldig system. På den religiøse arena skal Martin Luthers 95 teser ikke bare sette i gang en religiøs reformbevegelse, men etter hvert resultere i politiske konflikter når tyske fyrster og konger i Norden etablerer protestantiske trossamfunn. Bruddet med den katolske kirke fremprovoserer religionskriger som herjer i Sentral-Europa på tallet. Resultatet er etableringen av et nytt statssystem og en fryktelig sterk konge den eneveldige kongen. De store oppdagelsene ca Drivkrefter bak oversjøisk ekspansjonen Handelsborgerskapets ambisjoner om økt handel Intern europeisk konkurranse om inntekter til statsbygging, edelt metall til økonomien Teknologisk utvikling (skipsbygging, kompass, utvikling av kart) Kristen misjon ( + hjelpe kristne i Øst) Middelalderens handelsveier i oppløsning! Det Ottomanske imperiet begrenset handelen for Europa Lå mellom Europa og Østen

4 Spania og Portugal oppdager resten av verden Columbus oppdager Amerika for Spania I 1492 Spania trengte desperate handel for å dekke inn tapet etter at jøder og muslimer ble fordrevet I 1492 Portugal etablerte handelsstasjon I Vest-Afrika fra ca. 1450, og nådde India på 1490-tallet (Vasco da Gama) Begrenset handel og økonomisk gevinst Tordesillasavtalen I 1494: paven delte verden mellom Spania og Portugal Nord-Amerika dominert av engelskmenn og nederlendere på tallet Spanjolene anså området som økonomisk begrenset Såkalte settlersamfunn (jordbruk) Møtet mellom den gamle verden og den nye verden ble brutalt Aztekersivilisasjonen ble nedkjempet av Cortez Aztekerne mangker hjul, jern og trekkdyr, man hadde imponerende skattesystemer, kalendre, kunstig vanning og store byer Inkasivilisasjonen ble nedkjempet av Pizarro på 1530-tallet Spanjolene vant pga: Overlegen teknologi (hester, kanoner, stål) Opprør fra undertrykte grupper Epidemier drepte muligens ca. 75% av befolkningen Spanjolene etablerte jordbruk og sølvgruver Sølvet betalte for utgifter hjemme i Europa og bidro til økt myntproduksjon (bra for handelen) Slavehandel fra ca nødvendig for å skaffe arbeidskraft i Amrika (slaver fra Afrika, ca. 9,5 mill på tre hundre år) Den Colombianske utveksling endret Amerika Mat, dyr, sykdommer og kultur utvekslet mellom Amerika og Europa En global verden etableres hvor europeiske stater dominerer Atlanterhavslandene overtar Italia rolle som handelssentrum I Europa Nederland og England fra 1600-tallet Handelskompanier etablert Førte til sterk økning I bank- og forsikringsbransjen samt sterk økning i myntsirkulasjonen Trekanthandel mellom Europa, Afrika og Amerika Ferdigvarer (fra Europa) byttet mot slaver (fra Afrika) som ble solgt i Amerika i bytte mot jordbruksvarer (sukker, kaffe, tobakk, bomull) Genererte enorme inntekter for europeiske stater og borgerskap

5 Reformasjon og religionskriger Den katolske kirke i religiøs krise på 1400-tallet o Preget av maktkamp og korrupsjon: «Fangenskapet i Avignon» ( ) viste at kirken var kjøpt-og-betalt av kongen av Frankrike «Skismaet flere paver samtidig» ( ) undergravde kirkens påstand om at de var Guds representanter All kritikk mot kirken ble brutalt slått ned (kritikere som Jan Hus ble brent) o Den tyske munken Martin Luthers protest skapte konflikt Fremmet 95 reformkrav i 1517 hvor han kritiserte favorisering av familie i kirken (nepotisme), salg av syndsforlatelse (avlat) og embeter (simoni) Hevdet at kirken ikke var nødvendig for folks frelse Luthers lære ble erklært forbudt av keiser Karl V. og Luther ble lyst i bann i 1521 (kastet ut av kirken) Karl V. av Habsburgfamilien var Europas mektigste fyrste og forsvarte den katolske kirke (avhengig av kirken for å kunne legitimere sitt eget styre) Andre reformatorer i perioden: Calvin og Zwingli (mer konservativ tro enn Luther) Religionskriger bryter ut på 1500-tallet o Tyske fyrster «protesterte» i 1529 mot Karl Vs forbud mot luthersk lære Tyske fyrster, Danmark-Norge og Sverige ble protestanter England kuttet båndene til Roma, men ble ikke luthersk Protestantisk tro ble etablert i Nord-Europa (troen formidlet på morsmål) basert på statskirker styrt av kongene (trolig sentral del av motivasjonen for flere fyrster) o Karl V mot tyske fyrster utkjempet en krig i årene Fredsavtalen I Augsburg 1555 etablerte fyrstens religionsfrihet og innebar at protestantismen var kommet for å bli Religionskonflikter også i Frankrike ( ) og et opprør i det spanske Nederland ( ). Den Spanske Armada feilet med å innsette en katolsk monark i England i 1588 Motreformasjon reddet stumpene av den katolske kirke o Trientkonsilet ( ) fastholdt kirkens lære Fortolkningstradisjon, pavens myndighet Skjærsilden, inkvisisjonen og hellig messe Jesuittordenen etableres

6 Barokkunsten ment å oppildne troen Trettiårskrigen ble Europas største religionskrig o Kampene foregikk i Tyskland (Habsburgerne forsøkte å tvinge katolisismen på Bøhmen). Primært Habsburg-keiseren mot Frankrike, og etter hvert ble det klart at det handlet mest om makt, territorier og handel Grusom krig som drepte ca. 1/3 av den tyske befolkningen o Konsekvensene av Trettiårskrigen ble omfattende Endret Europa politisk og religiøst ved at kirkens politiske makt ble kraftig redusert (en viss sekularisering av samfunnet etablert) Frankrikes politiske dominans starter (Spania kollapser) All krigføringen på tallet førte til en militær revolusjon Store stående hærer etablert (infanteri) med utvikling av taktikk, drill, skytevåpen, artilleri og festningsverk Tvang frem et større kongelig byråkrati (beskatning, rekruttering, forsyning, logistikk osv.) Westphaliafreden i 1648 formet Europa Prinsippet om statssuverenitet (statssystemet) fordi fredsavtaler nå innebar at mann anerkjente hverandre som suverene stater Kongemakten fremsto som ubestridt statsleder av territorialstater (klare grenser på statene)

7 Fremveksten av den eneveldige staten Perioden ser en utvikling vekk fra stater preget av føydalismens arv og frem mot sentraliserte stater med store byråkratiet som kan beskatte og styre befolkningen. Kongemakten underbygger et slikt system med en stående hær og et lojalt byråkrati (bestående av adelen og borgerskapet). Oversikt over statsutvikling Føydalstat Svak, desentralisert kongemakt Fyrstestat Sterk, sentralisert kongemakt Eneveldig stat (Nesten) ubegrenset, sentralisert kongemakt Fyrstestaten erstattet den føydale staten Et stabilt og sterkt monarki som: 1. Styrte gjennom stenderforsamlinger (kontroll over aristokrat + kirke) 2. Holdt en stående og lojal hær 3. Etablerte et direkte og effektivt sentralisert styre (skatt, rettssystem) Eneveldet etableres i Europa ca Eneveldige konger styrte på egen hånd (nesten ubegrenset av konstitusjoner, adel, kirke, stender) Maktens kilde er Guds nåde (Guds stedfortreder, arvet kongemakten) Ludvig 14. av Frankrike er kremeksemplet på en eneveldig konge på tallet ( Staten det er meg, styrte Frankrike i 72 år) Erstatter føydale strukturer Etablerer statlig voldsmonopol Etablerer sentralisert byråkrati (inkludet domstoler) Lojalitetsmonopol (inkludert religion) Etablerer sentralisert beskatning

8 Årsaker til eneveldet etablering: 1. Sentralisering av staten ca (kongemakten tar kontroll over staten) Økt kongelig administrasjon (større byråkrati under kongen i stedet for vasaller) Kongemakten beskatter hele landet (voksende pengeøkonomi gjør det enklere for kongemakten å samle inn overskuddet, hvilket igjen gir langt større evne til å styre. Evnen til å beskatte jordbruket øker med antall kongelige utnevnte byråkrater). I sum kalles dette en skattestat (stat finansiert av skatt) Et lovverk for hele landet (kongemakten reduserer adelen, kirken og byenes mulighet til å lage sine egen lover) 2. Urbanisering, handel og pengeøkonomi Pesten reduserer godsherrenes maktgrunnlag (færre mennesker betyr lavere inntektsgrunnlag) Renessansen åpnet opp for ny statstenkning (staten begrunnes uten religion) 3. Suveren territorialstat etableres ca Større enighet om hvor grensene går. Fredsavtaler resulterer i at landene anerkjenner hverandres suverenitet (retten til å styre seg selv) 4. Oppdagelsesreisene styrket statene i Europa Økt handel, produksjon og pengeøkonomi gav økte inntekter som kongemakt og borgerskap tjente mest på. Godsherrene ble nå økonomisk sett, den store taperen. 5. Reformasjonen og religionskrig Kongemaktens kontroll over kirken øker Militær revolusjon styrker kongen Freden i Westphalia 1648 Eneveldige stater bygget på kongens kontroll over staten, hæren og økonomien o Kongemaktens sentralisert embetsverk og stående hær

9 o Individet hadde få rettigheter overfor staten Kun kirke og adel beskyttet av lovstyre (ingen trykkefrihet, tortur var vanlig, grusomme henrettelser) o Byråkratiet fokusert på å administrere hæren Voldsmonopol basert på soldatenes lojalitet o Merkantilisme (1650-ca.1800) nødvendig for å dekke utgiftene Svært aktiv kongemakt formet økonomien: iverksatte næringer, gav fordeler (tollmurer, monopoler, privilegier) og skattelette Fokus på handelsoverskudd og lagring av edelt metall (slik at staten alltid hadde stor betalingsevne) De viktigste årstallene: Fangenskapet i Avignon Skismaet i den katolske kirke 1453 Konstantinopel erobres av ottomanerne 1492 Colombus oppdager Amerika 1493 Tordesillasavtalen da Gama finner sjøveien til India 1517 Luthers 95 reformkrav 1519 Magellans første jordomseiling Cortez erobrer Aztekerriket 1521 Wormsediktet (Luther lyst i bann) 1529 Tyske fyrster protesterte mot forbudet mot luthersk lære 1533 Pizarro erobrer Inkariket Religionskrig i Tyskland mellom tyske fyrster og Karl V Trientkonsilet (kirkemøtet som startet motreformasjonen) Atlantisk slavehandel 1555 Freden i Augsburg Trettiårskrigen i Tyskland 1648 Freden i Westphalia 1661 Ludvig 14. blir eneveldig konge i Frankrike Etter to hundre år med krig i kjølvannet av oppdagelsene og reformasjonen står kongemakten tilbake som vinneren. En sterk, til tider eneveldig, stat er utviklet og sammen med borgerskapet har kongemakten ristet av seg middelalderens to største utfordrere: kirken og godseierne. Eneveldet begrenset spesielt borgerskapet og deres ambisjoner om å delta mer aktivt i styre av staten og ikke minst behov for et friere handelsmarked. Utover på 1700-

10 tallet skal kritikken mot kongemaktens kontroll over staten øke. Vi kaller denne perioden opplysningstiden, og i kjølvannet av slike ideer fulgte revolusjoner politiske, sosiale og økonomiske.