mange land. Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 9. Selv med en avdemping av veksten i 9 vil kapasitetsutnyttelsen fortsatt være relativt høy. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere i enn tidligere anslått. Tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester bidrar til at den underliggende prisstigningen for tiden ligger over inflasjonsmålet. Noe lavere lønnsvekst framover vil etter hvert bidra til å trekke prisveksten ned igjen.
nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den foregående. I lys av avdempingen av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter for verdensøkonomien legger Regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 9 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland i 9, etter at bruken av oljeinntekter har ligget under denne -prosentbanen de siste tre årene. Det strukturelle underskuddet øker med om lag 1 mrd. kroner fra til 9. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge tilsvarer dette en økning på,7 prosentpoeng. Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi neste år. h l o s f m o b s D r d g s p t
nadsvekst har Norges Bank økt rentenivået med til sammen prosentpoeng gjennom de siste tre årene, til 5¾ pst. Styringsrenten ligger nå i den øvre delen av Norges Banks anslåtte normalnivå på mellom 5 og pst. I Pengepolitisk rapport / signaliserte Norges Bank at styringsrenten kan nå et nivå på mellom 5¾ pst. og pst. i. kvartal i år, for deretter å avta noe gjennom 9. Som følge av uroen i internasjonale finansmarkeder har rentenivået i pengemarkedet det siste året ligget til dels betydelig over styringsrenten. Anslagene i denne meldingen er basert på en forutsetning om at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i midten av september. Det innebærer at differansen mellom norske og utenlandske pengemarkedsrenter først vil øke, for deretter å avta noe neste år. I tråd med dette er det lagt til grunn at kronen som gjennomsnitt over året vil være noe sterkere i enn i 7, for deretter å svekke seg litt i 9. Den videre utviklingen i finansmarkedene er imidlertid svært usikker.
Boks.1 Renteframskrivinger Anslagene i denne meldingen er basert på en beregningsteknisk forutsetning om at rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i midten av september. Det er knyttet større usikkerhet enn normalt til renteframskrivingene som følge av betydelig uro i finansmarkedene den siste tiden. De implisitte terminrentene for inneværende år hadde i midten av september endret seg lite siden Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, mens terminrentene for neste år hadde steget. Terminrentekurven indikerte da at tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vil være om lag ½ pst. både i år og neste år. Forløpet til terminrentekurven innebar at tremåneders pengemarkedsrente ville øke noe fra nivået i midten av september og fram til årsskiftet, for deretter å avta gradvis til om lag 5¾ pst. ved utgangen av 9. Tremåneders pengemarkedsrente var i midten av september vel 1¾ prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene tilsa at denne differansen ville øke noe i første halvår neste år, til ¼ prosentpoeng. Ved utgangen av neste år indikerte terminrentene at rentedifferansen mot utlandet ville være litt lavere enn dagens nivå. Tremåneders pengemarkedsrenter Norge Handelspartnerne 9 Figur.3 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter. Faktisk utvikling og implisitte terminrenter. Prosent Kilde: Norges Bank, Thomson Reuters og Finansdepartementet.
og i Norge blir større enn lagt til grunn. Anslagene for den økonomiske utviklingen i denne meldingen innebærer at veksten i BNP for Fastlands-Norge avtar fra, pst. i fjor til vel 3 pst. BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend - - - - - 19 19 199 1 Figur.3 BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra beregnet trend i prosent Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. - - - MODAG indikerer at vekst hos handelspartn eng lavere vekst i fastl året. I tillegg til prisutvik heten i de konkurranse det innenlandske kostn betydelig usikkerhet til ters kostnadsmessige ko nadsmessige konkurran over tid, og lønnskostn over nivået hos våre h.5. I denne meldingen lønnsveksten avtar fra Det stramme arbeids gjøre at lønnsveksten anslått. Selv om høyer bidra til økt vekst i fas sikt, gjennom sterkere etterspørsel, vil den ko seevnen til konkurranse Erfaringer fra bl.a. ranseutsatte næringene svært sårbare for en sty Det er betydelig usik gen i husholdningenes s ningenes forbruk har ø de siste årene, og sparin et svært lavt nivå. I 7
Nasjonalbudsjettet 9 A. Oljekorrigert budsjettoverskudd og strukturelt, oljekorrigert budsjettoverskudd. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge - - - - -1 Strukturelt, oljekorrigert budsjettoverskudd Oljekorrigert budsjettoverskudd -1 19 199 199 B. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst. Prosent - - - - -1-1 9 Dette er noe lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett, men, prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Endringen i forhold til Revidert nasjonalbudsjett må ses i sammenheng med høyere anslått pris- og lønnsvekst, mens oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet skyldes både økte utgifter i Revidert nasjonalbudsjett, og at utgiftene i statsregnskapet for 7 ble lavere enn lagt til grunn. Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 13, mrd. kroner i. Dette er om lag som anslått i Revidert nasjonalbudsjett, men klart lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond Utland til statsbudsjettet. Den betydelige forskjellen mellom det oljekorrigerte og det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i reflekterer at norsk økonomi har vært inne i en kraftig høykon-
7 St.meld. nr. 1 9 Nasjonalbudsjettet 9 Styringsrenter Kronekursen 1 Norge USA Euroområdet 1 1 115 11 Industriens effektive kronekurs (venstre akse) NOK/Euro (høyre akse) 1 9 15 1 95 7 9 1 3 5 1 3 5 Figur 3.9 Styringsrenter. Prosent Kilder: Norges Bank, ECB og Federal Reserve. Figur 3.1 Kronekursen Kilde: Norges Bank.