En juridisk gjennomgang av regelverket på inneklimaområdet, av Morten Franze - Oppdatert 2016

En juridisk gjennomgang av regelverket på inneklimaområdet, av Morten Franze - Oppdatert 2016 Notat Innledning En og samme aktør kan ha forskjellige rettigheter og plikter etter lovgivningen, ut fra hvilken funksjon den utøver. Dette fremgår ved tolkning av den enkelte lov/forskrift. For kommunen som planlegger, tilsynsmyndighet, skoleeier og kontraktspart gjelder f.eks. ulike regler. Kommunene kan utøve myndighet som barnehage- og skoleeier, på linje med private skoleeiere. Som eksempel kan kommunen fastsette ordensreglement for elever og besøkende på skolens område. Videre kan kommunen utøve myndighet som etter lovverket bare tilkommer kommuner. Som eksempel kan nevnes kommunens myndighet til å godkjenne barnehager og skoler. Kommuneloven inneholder bestemmelser om (fylkes)kommunens organisering og saksbehandling, interkommunalt samarbeid, folkevalgtes rettigheter og plikter mv. Forvaltningsloven (fvl) gjelder for forvaltningens saksbehandling når ikke annet er fastsatt. Dens regler om inhabilitet og taushetsplikt mv gjelder for forvaltningens myndighets- og tjenesteutøvelse mv, herunder skoledrift. Men fvls regler om enkeltvedtak og klage gjelder naturlig nok bare i forbindelse med slik myndighetsutøvelse. Folkehelseloven gjelder for og ansvarliggjør - kommuner og fylkeskommuner som sådanne. Loven får betydning for de enkelte (fylkes)kommunale sektorer og nivåer, jf. lovforarbeidene om «helse i alle sektorer» og (fylkes)kommunens organisasjons- og instruksjonsmyndighet. Folkehelselovens bestemmelser om miljørettet helsevern (mhv) omhandler kommunal myndighetsutøvelse overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom som kan ha innvirkning på helsen, herunder (fylkes)kommunale skoler. Kort om rettskildene Noen viktige, relevante rettskilder om folkehelse: - Folkehelseloven - Folkehelselovens for- og etterarbeider: Prop. 90 L (2010-11) Folkehelsemeldingene Meld. St. 34 (2012-13) og Meld. St. 19 (2014-15) 1

- Tobakkskadeloven m/ forarbeider - Forskrift om miljørettet helsevern (2003 nr. 486, kgl.res.), kalt den generelle mhv-forskriften - Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv (1995 nr. 928, kgl.res.) - Kongens/HODs merknader til forskriftene fra 2003 og 1995 - «Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler», IS-2073, utgitt av Helsedirektoratet mars 2014 - HODs rundskriv I-1/2012 om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverket for mhv - HODs rundskriv I-6/2015 Beredskap i skoler og barnehager - Forvaltningspraksis: uttalelser og enkeltvedtak mv. - Retningslinjer, veiledere og faglige normer, men de er ikke i utgangspunktet rettslig bindende slik som lov og forskrift - Forskrift (2012 nr. 692) om oversikt over folkehelsen, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i folkehelseloven. - Helsedirektoratets veileder «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer», IS-2110, oktober 2013. Lovgivning som forvaltes av andre enn Helsedirektoratet (ikke uttømmende): - Opplæringsloven kap 9a med forskrift - arbeidsmiljøloven - plan- og bygningsloven med teknisk forskrift Lov og forskrifter inneholder bindende bestemmelser (kompetanse- og pliktregler mv). Lover og forskrifter tolkes på bakgrunn først og fremst av deres ordlyd, men også lovforarbeider, merknader, praksis og reelle hensyn. Med det siste menes formåls-, rettferdighets- og rimelighetsbetraktninger, hensyn til brukervennlighet mv. En lov eller forskrift må også ses i forhold til andre lover og forskrifter. Lover og forskrifter som interesserer i denne sammenheng, inneholder en del funksjonelle krav, som angir mål snarere enn virkemidler og åpner for skjønnsutøvelse. For eks: Skoler skal være helsemessig tilfredsstillende, ha egnede muligheter for bespisning, og arealer i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Slike funksjonelle bestemmelser tolkes ut fra helsefaglig eller teknisk-hygienisk standard jf. rådende oppfatninger i samfunnet på den tiden bestemmelsene anvendes. Faglige oppfatninger om hva som er tilfredsstillende og forsvarlig mv, kan skjerpes med utviklingen. Retningslinjer, veiledere og faglige normer er i utgangspunktet ikke rettslig bindende, men anbefalinger og råd for hvordan bindende bestemmelser i lov eller forskrift bør eller kan oppfylles. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalinger i veiledere mv, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Se bl.a. opplæringsloven 9a-2 annet ledd om det fysiske miljøet. I enkeltvedtak kan kommunen konkret stille krav om at veilederens generelt anbefalte løsning følges. Forskriftsverket om miljørettet helsevern revideres/vurderes som følge av ny folkehelselov mv. 2

Generelt om folkehelseloven Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, langsiktig og forsvarlig. «Helse i plan». Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet er utjevning av sosiale ulikheter i helse, helse i alle sektorer, bærekraftig utvikling, føre var og medvirkning. Dette følger av folkehelselovens formål ( 1) og forarbeidene, og forutsetter og/eller gir bl.a. tilfredsstillende skolemiljø. Kommunen og fylkeskommunen skal ha oversikter over befolkningens helsetilstand og faktorer som kan virke inn på den. Oversikten skal bl.a. bygge på - nasjonal statistikk - kunnskap fra kommunens helse-, omsorgs- og andre tjenester, jf. bl.a. skolehelsetjenesten - kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer. Den skal inngå som grunnlag for arbeidet med (fylkes)kommunens planstrategi. Kommunen og fylkeskommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Tiltakene kan bl.a. være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøfaktorer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakks- og rusmiddelbruk. Helseopplysning som tiltak. Det følger av folkehelseloven at kommunen og andre pliktsubjekter må ha faglig kompetanse for å oppfylle lovens krav. Miljørettet helsevern Regelverket om miljørettet helsevern er flyttet over «på rot» fra (den tidligere) kommunehelsetjenesteloven, som igjen bygget på sunnhetsloven fra 1860. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i folkehelseloven er lagt til kommunen, kan delegeres etter kommunelovens regler eller til et interkommunalt selskap. Kommuneloven åpner for delegasjon internt, til eller via rådmannen, samt delegasjon/overføring av oppgaver eller myndighet til verts- eller samkommune. Delegasjonen må være forsvarlig. Kommunelegen har myndighet i hastesaker etter folkehelseloven. Kommunen kan etter bestemmelsene i folkehelseloven (fhl) kap 3 gi pålegg om bl.a.: - helsekonsekvensutredning (fhl 11) under planlegging eller drift av virksomhet/eiendom - retting av forhold ved eiendom eller virksomhet som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med forskriftsbestemmelser (jf. 14 og bl.a. forskrift om mhv i barnehager og skoler mv) - tvangsmulkt som oppfølgning av rettingspålegg ( 15 jf. forskrift 1988 nr. 836) 3

Forholdsmessighetsprinsippet: Pålegg kan bare fattes dersom ulempene med å etterkomme det står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at det gjennomføres. Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over ( 16). Dette er en bestemmelse om stansingsplikt, ikke bare -rett. Men den stiller strenge vilkår for stansing. Det er ikke tilstrekkelig at forholdet kan medføre overhengende fare. I «overhengende» ligger en forutsetning om alvorlighetsgrad og/eller snevert tidsaspekt for risiko. Skoler som ikke er godkjent etter regelverket om mhv, kan kommunen kreve stanset, dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås ( 10 tredje ledd). Dette er en bestemmelse om stansingsrett etter en forholdsmessighetsvurdering. Manglende godkjenning kan være stansingsgrunn selv om det ikke er overhengende fare for helseskade (se Rundskriv I- 1/2012). En ikke godkjent skole som medfører en overhengende fare for helseskade for elevene (eller lærerne), skal altså kommunen stanse. Kommunen kan også foreta granskning av eiendom eller virksomhet (fhl 13 jf forvaltningsloven (fvl) 15). Fvls saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder. Se bl.a. bestemmelsene om forhåndsvarsling (fvl 16), utredningsplikt mv ( 17) og krav til begrunnelsens innhold ( 25). Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak, f.eks. om ikke å godkjenne en skole, eller om retting eller manglende retting ( 19 jf. forskrift mhv 2003 16 annet ledd). Kort om forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv (1995 nr. 928): Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i bl.a. skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade ( 1). Utjevning av (fremtidige) sosiale ulikheter i helse er ikke eksplisitt nevnt, men må tenkes som en del av formålet, særlig etter at folkehelseloven har satt fokus på dette. Forskriftens virkeområde er planlegging, tilrettelegging og drift av grunnskoler og videregående skoler, foruten barnehager o.l. ( 2) Både offentlige og private skoler og skolefritidsordninger inkluderes. I merknadene til forskriften fra 1995 ble videregående skoler definert som skoler som ble omfattet av den nå opphevede loven om videregående opplæring. Utplassering av elever i arbeidslivet omfattes ikke av 1995-forskriften. Skolens leder har ansvar for å påse at forskriften og hjemlede pålegg overholdes. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem ( 4). I veilederne fra 1998 og 2014 sies det at eier av offentlige skoler er en kommune eller en fylkeskommune, mens leder er rektor. Det kan være hensiktsmessig at utarbeidelse, praktisering og endringer i IK-systemet skjer i samarbeid med representanter for elever og ev foreldre/foresatte (jf. deptets merknad til forskriften). Skolens leder har opplysningsplikt til kommunen ifølge 5. Skolens leder skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten, sørge for at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever om forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på helsen. 4

Generelle krav ( 7): Skolene skal være helsemessig tilfredsstillende. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. De øvrige materielle krav gjelder beliggenhet, utforming og innredning, herunder muligheter for aktivitet, bespisning og hvile, psykososiale forhold, sanitære forhold, sikkerhet og beredskap, smittevern, inneklima, lys og lyd, avfallshåndtering mv. Mange av bestemmelsene er funksjonelle. Forskriftens bindende bestemmelser angir vilkårene for lovlighet. Normen god praksis, som det vises til i Helsedirektoratets veileder «Miljø og helse i skolen», kan være strengere enn det som kreves for lovlighet. Tilsyn: Kommunen har tilsynsplikt. Kommunen fører tilsyn med at bl.a skoler og barnehager har et internkontrollsystem (fhl 9 jf. forskr 1995 25). Videre skal kommunen føre internkontroll med sin tilsynsvirksomhet (fhl 30 jf 9). Risikobasert tilsyn ut fra oversikt og folkehelseutfordringer. «Kommunen skal prioritere sin tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko.» Tilsynsoppgavene må altså prioriteres lokalt, og kommunen bør ha en fornuftig begrunnelse for sin prioritering. Den må revurdere sine prioriteringer over tid. Jf uheldige virkninger for folkehelsen på sikt hvis miljøet i skoler nedprioriteres gjennom år. Fylkesmannens lovlighetstilsyn med kommunens tilsyn: Se Helsedirektoratets «Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern Regelverk, metodikk og saksbehandling» (IS-2288) og Statens stråleverns og Helsedirektoratets «Veileder i tilsyn med radon i skoler, barnehager og utleieboliger» (IS-2409). Veilederne finnes kun elektronisk og oppdateres etter behov. Kort om kommunens tilsyn med seg selv Kommunen fører altså tilsyn etter folkehelseloven med skoler den selv eier. Det kan diskuteres om tilsynet bør statliggjøres. Forvaltningsloven har regler om inhabilitet for offentlige tjenestemenn. Men fvl er naturligvis ikke til hinder for at kommunen kan ha ulike funksjoner. Hensynet til befolkningens tillit til forvaltningen tilsier at skoledrift og tilsyn med denne legges til ulike kommunale organer eller instanser. Se folkehelseloven 30 siste setning: Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom (mhv) skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. Fra rundskriv I-1/2012: På grunn av kommunens habilitetsutfordringer ved å godkjenne og føre tilsyn med egne virksomheter må man sikre at kommunen har god styring på sine oppgaver. «Viktige elementer i internkontrollen for kommunens tilsynsoppgave vil være å kunne dokumentere hvem som har ansvar for å følge opp tilsyn med virksomheter etter miljørettet helsevernregelverket, og at disse er gitt nødvendige forutsetninger for å kunne utføre denne oppgaven, herunder kapasitet og kompetanse... Uavhengighet innebærer at tilsynet utøves av personer eller kommunale enheter som ikke direkte har ansvar for den virksomheten som omfattes av tilsynet. For eksempel kan ikke tilsyn med skoler ligge i skolekontoret eller den sektor som har ansvar for skolebygg.» Kommunen må også ha oversikt over virksomheter den skal føre tilsyn med. 5

Godkjenningsinstituttet etter forskrift 1995: Hvorfor godkjenning? Rundskriv I-1/2012: «Formålet med godkjenningsordningen er det samme som for forskriften for øvrig, det vil si å bidra til at miljøet i skoler og barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdom og skade. Skoler og barnehager er virksomheter der barn oppholder seg over lange perioder, som regel med obligatorisk oppmøte. Forskriften fungerer sammen med opplæringsloven kapittel 9a som barnas arbeidsmiljølov, og godkjenningsordningen er et sentralt virkemiddel for å sikre barns arbeidsmiljø.» Skolen er altså en virksomhet det er særlig viktig at kommunen fokuserer på. Da forskriften ble gitt, var tanken at dette skulle være en godkjenning etter systemrevisjon på grunnlag av planer for virksomheten. Når skolen var i drift, skulle kommunens tilsynsfunksjon overta. Forskriften ble gitt i en tid med stort fokus på systemrevisjoner etter internkontrollprinsippet. Inspeksjoner av faktiske forhold ble hetende verifikasjoner. Det som eventuelt skulle verifiseres, var at systemet fungerte i praksis, slik at regelverket ble etterlevd. Internkontrollsystemet var altså helt sentralt. Uttrykkelig hjemmel for (forhånds)godkjenning ble tilføyd i khl kap 4a omkring midten av 90-tallet, jf. Ot.prp. nr. 60 (1993-94). Som begrunnelse ble understreket den daværende helsemyndighetens behov for å komme inn i saken på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt, jf. føre-vârprinsippet. Dette kunne man antakelig oppnådd også med en ordning med meldeplikt til kommunen. Godkjenningsinstituttet skulle imidlertid foranledige at kommunal myndighet behandlet saken innen rimelig tid, jf. hensynet til folkehelsen. Derved skulle også skoleeiere få tydeligere og raskere beskjed om hvordan saken stod, jf. hensynet til rettssikkerhet. Videre skulle man etter en vurdering av forholdsmessigheten kunne stanse virksomhet som ikke var godkjent. Men skoler har man i praksis vært meget tilbakeholden med å stenge etter khls og fhls hjemler. Samtykke til oppstart av skolen og endelig godkjenning etter at man har vurdert driften? Hensynet til sakens opplysning kan tilsi vurdering av driften. En gitt godkjenning kan ikke uten videre tilbakekalles, jf. rettssikkerhetshensynet. Det er tungvint med først en godkjenningsprosess og så med en gang en sak om eventuell retting. Den ansvarlige for skolen kan ha behov for at godkjenningssaken ikke drar ut i tid, jf. rettssikkerhet. Og forskriftens ordlyd er at skoler «skal være godkjent». Finne pragmatiske løsninger og unngå spill om ord; uansett har kommunen tilsynsmyndighet. Rent teoretisk kan spørsmål oppstå om hvor langt ut i tid stansingsretten uavhengig av overhengende helsefare kan strekkes. Bestemmelsene om godkjenning Forskrift 1995 6: «Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold av annet regelverk. Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomhet som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31.desember 1998.» Kommunestyret kan delegere, jf. over. 6

Godkjenningskravet gjelder så vel bygnings- som driftsmessige utvidelser og endringer. Det kreves ikke at utvidelsen eller endringen er vesentlig. Men godkjenningssøknad er unødvendig dersom det kan dokumenteres at utvidelsen eller endringen ikke vil kunne ha negativ innvirkning på helsen (jf. forholdsmessighetsprinsippet). Som driftsmessig endring anses også endring av forholdstallet bruksareal/antall elever. (Kilde: Deptets merknad.) Overgang fra vanlig klasseromsundervisning til undervisning i store auditorier som eks på driftsmessig endring som bør godkjennes. Når foreligger det en plan for f.eks. endring? Det må være en gjennomarbeidet plan jf hensynet til at godkjenningsmyndigheten kommer inn på tidlig nok tidspunkt. Medvirkning: Søknader om utvidelse eller endring av skolen bør fremlegges for representanter for elever/foresatte. Godkjenningen innebærer ingen kvalitetsgaranti fra offentlig myndighet. Noen mente i utgangspunktet benevnelsen samtykke til oppstart ville vært mer klargjørende. Formuleringen «skolen er godkjent» har samme grammatikalske form som «døren er lukket», noe som er egnet til å forvirre. For så vidt burde man heller si at skolen ble godkjent eller skolen er/har blitt godkjent. For en godkjent skole gjelder altså fortsatt forskrift om mhv i barnehager og skoler foruten annet regelverk. Kommunen bør samordne sin saksbehandling og myndighetsutøvelse etter ulike regelverk som gjelder for skoler, jf. hensynet til bl.a. brukervennlighet og effektivitet. Kan det gis tidsavgrenset godkjenning av en skole? Det er ingen uttrykkelig hjemmel for eller mot dette i forskriften. Det betyr at det i hvert fall ikke er noen plikt til tidsavgrensning/ til regodkjenning etter et visst antall år. I samme retning trekker forholdsmessighetsprinsippet. Men ved en del skoler skjer det godkjenningspliktige endringer. Skoler som ikke fyller kravene for godkjenning, kan ikke godkjennes på vilkår om utbedring innen en tidsfrist, se rundskriv I-1/2012. Midlertidige løsninger, som brakker o.l., kan bare godkjennes for funksjonsperioden. Men ellers? Forskriftens ordlyd er: «Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten» ( 6 tredje ledd). I tillegg til bestemmelsens ordlyd og forhistorie er også reelle hensyn i dagens situasjon relevante. Hva oppnår myndigheten med tidsavgrenset godkjenning i forhold til (plan)godkjenning etterfulgt av tilsyn? Liten «differanse» kan være argument i flere retninger. Er søknad om ny godkjenning mer byrdefullt for skolen enn å bli utsatt for tilsyn? Søknadsprosedyren legger initiativet til søkeren. Tidsavgrenset godkjenning vil anspore kommunal myndighet til å følge med på hygieniske forhold i skolene. Ved godkjenning skal alle krav i forskriften fra 1995 være oppfylt (rundskriv I-1/2012). Godkjenningsmyndigheten kan gi dispensasjon i enkelte særskilte tilfeller, midlertidig eller permanent. Dispensasjonspraksis skal være streng. Det kan ikke gis dispensasjon fra sentrale bestemmelser/ krav som utgjør et viktig formål med forskriften. F.eks. ikke dispensere ved for høy radonkonsentrasjon. En del funksjonskrav gir uttrykk for formål som forvaltningspraksis ikke kan fravike/ dispensere fra. 7

Det kan gis godkjenning på vilkår, etter alminnelig forvaltningsrett. Typisk kan det dreie seg om presiserende vilkår i forhold til forskriftens bestemmelser. Vilkårene må ha en viss sammenheng med formålet for godkjenningsordningen. De må altså ikke tilgodese utenforliggende formål. Vilkårene må være forholdsmessige, og det må ikke gjøres usaklig forskjellsbehandling. Som nevnt er ikke godkjenning på vilkår om utbedring noen farbar vei når skolen ikke oppfyller vilkårene for godkjenning. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak og klager på slike gjelder for avgjørelser om (ikke) å godkjenne en skole etter 1995-forskriftens regler. Alminnelige forvaltningsrettslige regler gjelder for kommunens adgang til omgjøring av eget tiltak av (godkjennings)vedtak: Et klassisk eksempel er at en tillatelse kan trekkes tilbake dersom virksomheten viser seg å være helsefarlig. Omgjøringsadgangen kan følge av vedtaket selv. Godkjenning kan tilbakekalles ved bl.a. vesentlig mislighold av de vilkår som er satt i forbindelse med godkjenning (ifølge merknad til 1995- forskriften). Konsekvenser av manglende godkjenning For myndighetene/ kommunen som sådan: - Oppfølgning i form av intensivert tilsyn, rettingspålegg mv. - Skolen kan stenges etter en forholdsmessighetsvurdering - Manglende godkjenning kan være relevant for kommunens oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke den. «Status for skolemiljøet i grunnskoler og videregående skoler er blant de forhold kommunen og fylkeskommunen skal ha kunnskap om etter forskrift om oversikt over folkehelsen 3.» (Brev fra statsrådene 28.02.13 til landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn m.fl. side 3.) - Hvis de forhold som begrunner manglende godkjenning, defineres som en folkehelseutfordring, inntrer kommunens tiltaksplikt etter fhl 7 - Manglende godkjenning vil kunne være relevant for samarbeidende myndighet, som Udir og Arbeidstilsynet For skoleeier: - De forhold som forhindrer godkjenning, må utbedres. Eventuelle kompenserende tiltak i påvente av utbedring. Ev konsekvens for skolens IK-system - Budsjettmessige konsekvenser - Skoleeier må gi relevant informasjon til foresatte og/eller elever - I erstatningssak mot skoleeier på grunn av f.eks. manglende ulykkesforebygging vil det kunne være et moment i skoleeiers disfavør at skolen av samme grunn ikke er godkjent Forholdet mellom de to forskriftene om miljørettet helsevern (Forskrift 1995 om mhv i barnehager og skoler og den generelle forskriften om mhv (2003 nr. 486)) Utgangspunktet er at begge forskriftene gjelder kumulativt for skoler. Men ved motstrid mellom eller overlapp av regelverkene har forskriften om mhv i barnehager og skoler forrang. Det vil bl.a. si: Generell forskrift 3 gjelder for skoler: Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging av skoler. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede 8

krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens materielle krav til f.eks. utforming og innredning, avfallshåndtering mv er oppfylt. 1995-forskriften har fokus på miljøet i barnehagene og skolene. Når det gjelder helsemessig ulempe som skolen påfører eller kan påføre omgivelsene, kan generell forskrift ( 9) anvendes ved behov. Generell forskrift kap 3a, Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, gjelder også for skoler. Kap 3a Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol: I utgangspunktet gjelder disse bestemmelsene ( 11a, 11b og 11e) for virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre Legionella via aerosol til omgivelsene, uten- eller innendørs. Som eksempler på slike innretninger nevner forskriften bl.a. faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs fontener m.m., foruten kjøletårn og luftskrubbere. Slike virksomheter skal bl.a. planlegges, bygges og drives slik at innretningen gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning som nevnt. Innretningene skal etterses regelmessig. Krav om mikrobiologisk prøvetaking i utg.pkt. månedlig for enkelte innretninger, ved utbrudd for alle innretninger som kan ha forårsaket smitten. Dertil er virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere underlagt meldeplikt og plikt til å innhente vurdering av innretningen fra akkreditert inspeksjonsorgan ( 11c og 11d). Generell forskrift 14 om meldeplikt gjelder bl.a. for «lokaler for undervisning og andre forsamlingslokaler hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker». Lokaler som det er meldeplikt for etter generell forskrift 14, behøver ikke godkjennes etter 1995- forskriften (med mindre de meldepliktige lokalene senere tas i bruk som skoler). Skoler er godkjenningspliktige etter 1995-forskriften, ikke meldepliktige etter generell forskrift. Kommunal myndighets avgjørelse om ikke å gi pålegg om helsekonsekvensutredning, retting eller stansing av hensyn til miljøforhold ved skole kan påklages til Fylkesmannen, f.eks. av foreldreforening, etter forskrift 2003 nr. 486 16 annet ledd. Melde- eller godkjenningsplikt? SFO behandles som vanlig skole Kulturskoler: Konkret vurdering ut fra alderstrinn for elevene, om kulturskolene også brukes (til tider) av elever fra vanlig skole mv: I den grad elever lett kan bevege seg fra den ene arenaen til den andre, mellom klasserom i ordinær skole og kulturskole, taler det for å behandle kulturskolen på linje med grunnskolen, for så vidt gjelder regelverket om mhv. Voksenopplæring: (a) i godkjente skoler: Kreves ikke ny godkjenning for voksenopplæringen. (b) i andre lokaler: meldeplikt etter den generelle forskriften (2003) 14 (Helsedirektoratets uttalelse 2011). I 2014 har vi uttalt at jo mindre videregående opplæring (som Norsk Frisørskole og AOF) skiller seg fra vanlig skole, mht bl.a. elevenes alder, desto mer taler for å anse virksomheten godkjenningspliktig. 9