Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015
Når skal atterveksten helst haustast?
Kombinasjonen 500/500? kg TS/daa NEL MJ/kg TS 1000 6,4 900 800 700 6,2 6 600 500 400 300 200 100 3.slått 2.slått 1.slått 5,8 5,6 5,4 5,2 2 slått 3slått tidleg 2 slått 3.slått sein 2. slått 0 400/400 400/600 500/? 600/400 600/600 5 400 500 600 800 1000 1200
Vi veit meir om avlingsnivå og avlingskvalitet av ulike driftstrategiar 1000 900 800 Avling, kg TS/daa 0,94 0,92 FEm/kg TS 700 0,90 600 500 400 300 200 100 0 Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem Lite kløver Mye kløver 3-slåttsystem 3. slått 2. slått 1. slått 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem Lite kløver Mye kløver 3-slåttsystem 1. slått 2. slått 3. slått
Kan tidlige raudkløversortar høve betre enn seine i intensiv hausting? Den «tidlege» raudkløversorten Varte gav høgare innhald av råprotein i 1. slåtten men lågare i 2. slåtten enn den seinare sorten Lars, og gav såleis jamnare proteininnhald mellom slåttane
Kan andre grasartar enn timotei og engsvingel høve betre saman med raudkløver? Kan grasartar og sortsblandingar som er mindre synkrone i generativ utvikling vere betre?
Små utslag for mangfald og type grasfrøblanding i forsøket Legg vi til rette for dominans av N-fikserarar, vil fôrkvalitet i stor grad bli kløverkvalitet Mye eng vil ligge meir enn tre engår? Derfor ikkje mindre aktuelt å spele på variasjon i utviklingsfart, men under våre lange dagar blir det lite variasjon i utvikling hos graset blande ulikt herdige grasartar og -sortar
Korleis skal ein best konservere fôr med høgt kløverinnhald for å sikre god utnytting av proteinet?
ucp g/kg DM ucp g/kg DM Maursyre gav den beste konserveringa av protein både med AAT og ucp utrekning 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Førsta skörd, Snabb 20 Passagehastighet från våmmen 0 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 0,07 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Andra skörd, Snabb 20 0 0,01 0,03 0,05 0,07 Kontroll Mjölksyra bakt. Myrsyra
Kan vi betre utnytte at førsteslåttsavlinga og avlinga frå atterveksten har ulik kvalitet ved å blande dei ved fôring, og kva er det beste blandingshøve til høgtytande kyr?
Opptil 2/3 andreslått påvirket ikke EKM Kg EKM/dag g fett og protein/dag 35 1400 30 1200 25 1000 20 15 800 600 Fett Protein 10 400 5 200 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4
Kva vinn ein og kva taper ein økonomisk ved meir intensiv hausting av enga?
Høg grovfôrkvalitet (tidlig slått) er ingen gratis lunsj! Innhøsta grovfôr med høg kvalitet blir dyrere enn det av normal kvalitet. Dessuten tiltakende fôrknapphet ved å slå graset på tidligere utviklingstrinn (lågere tørrstoffavlinger). Jordbruksarealer er ofte en knapp ressurs, ikke minst på økologiske mjølkebruk Tidligere slått er neppe lurt for de som jamt over har for lite grovfôr og sliter med å fylle fjøs og kvote. Mer aktuelt for de med store nok grovfôravlinger eller som dyrker korn attåt fylt kvote.
Lønsemda aukar med grovfôropptaket
kr/liter, kr/kg Kraftfôrprisen 6 5 4 3 2 1 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Mjølk kraftfôr Mjølk/kraftfôr mjølk/kraftfôr øko 0 1987 1992 1997 2002 2007 2012 0,0
g N/dag Kan blanding av slåttane ved fôring minske tapet av metan og nitrogen både hos dyret og frå gjødsel? 180 490 160 140 120 100 80 60 40 20 485 480 475 470 465 460 455 Mjølk Urin Gjødsel Opptak 0 450 0 20 40 60 80 100 Andreslått surfôr i rasjonen, %
Nitrogenutnyttinga var lågare på 2. slått enn 1. slått surfôr, men blandingane var like. Men det er høg utnytting på alle 35 Mjølk N/Fôr N 30 25 20 15 10 5 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4
Mulig tap av metan til omgivalsane frå husdyrgjødsla minka mengd aukande mengd 2. slått surfôr Men det står att å vurdere kva dette betyr
Vi har fått auka kunnskap om avlingsnivå og avlingskvalitet av økologisk dyrka eng faktorar som verkar inn på avlingsnivå og avlingskvalitet avlingsmengd og avlingskvalitet i atterveksten i økologisk dyrka eng og faktorar som verkar inn korleis ensileringsprosessen påverkar proteinverdien av kløverrikt surfôr
Vi har fått auka kunnskap om Verdien av økologisk dyrka gjenvekstsurfôr som mjølkekufôr Miljøeffektar økologisk dyrka surfôr Økonomisk verdi av ulik intensitet i produksjon av økologiske dyrka surfôr
Det som står att Kjøre fleire økonomiske senarier av driftsintensitet Kjøre senarier av driftsintensitet på miljø (Nutnytting og metan) Publisere arbeidet populært og vitskapleg