Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen er avløst av en liten eksport situasjon.
Økt produksjon For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Pr. i dag er det enkelt å skaffe mer kraftfôr => «Du ringer Vi bringer» Utfordringa ligger i behovet for MER grovfôr og et BILLIGST mulig grovfôr!
1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Melkeproduksjon - Struktur 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Kvote, l
Hvordan skaffe mer fôr? Alternative løsninger - Øke forbruket av kraftfôr - Større avlinger på eget areal - Kjøp av grovfôr - Leie av jord for å øke arealtilgangen - Nydyrking - Økt bruk av utmarka, gjennom mer beitende husdyr
Økt forbruk av kraftfôr - Ingen ønsket situasjon, hvor fokuset er mest mulig produksjon på egne eller lokale ressurser - Kan for mange kanskje være det rimeligste alternativet, men har selvsagt en begrensning
Større avlinger på eget areal - Hva er nå-situasjonen og hva er realistisk? - Svært store forskjeller mellom brukere. Hvorfor? Kan vi bli bedre? - Økt fokus på eget areal og areal med liten transportavstand!! - Mindre fokus på ønsket/kravet om å ha flest mulig dekar, for «sikkerhets skyld».
Kjøp av grovfôr - Kan det inngås avtaler om kjøp av grovfôr fra de som driver fôrproduksjon? - Langtidsavtaler, helst 10 år - Avtaler som regulerer kvalitet og pris - Større usikkerhet enn å ha kontroll på produksjonen? - Avtale om muligheter til å leie eller kjøpe arealet hvis grovfôrprodusenten ikke vil mer
Leie jord - Et anstrengt marked hvor mange ønsker å leie kan være prisdrivende. Ofte utleiers marked og mange tilfeller av «fiktive» avtaler hvor jordeier beholder tilskuddet som jordleie => ca. 380 kr/dekar - Vanskelig å få langsiktige avtaler, ofte ikke mer enn 5 år (bør være 10 år) - Ofte lang transportavstand, som betyr store ekstra kostnader som igjen betyr et kostbart grovfôr - Ofte urasjonelle enheter, pga. små skifter, dårlig arrondering - Liten interesse i å investere i ekstraordinære tiltak som kalking, grøfting og gjerdehold. - Hva med jord bytte for å redusere transportkostnadene?
Nydyrking - Stor interesse for dette, men ikke alle har egnede areal - Fordel: investerer i eget areal og langsiktighet - Avstand fra bruket kan for mange være en utfordring - Transportkostnader som for leieareal ved samme avstand til bruket, kanskje større pga. ekstra tiltak ved både jordarbeiding og husdyrgjødselbruk - Store forskjeller i dyrkingskostnad. Variasjoner mellom kr 3.000,- og kr 10.000,-. Dette påvirker selvsagt grovfôrprisen.
Hva er optimalt nydyrkingsareal/-jord? - Nær beliggenhet til gården => kort transportvei - God arrondering, gjerne mer enn 300 m lengde en vei - Steinfri jord - Ingen utfordringer med overflatevatn/grunnvatn - Gode veiforbindelser - God topografi - Jordtype: Silt eller sandig silt => tørkesterk
Økt bruk av utmarka - Svært avhengig av hvilken type husdyrproduksjon du har - Mange utfordringer som: - Organisering, herunder beiterettigheter, fellestiltak mm. - Gjerdehold/sperregjerder - Krav til beitekvalitet - Tilsyn - Rovdyr
Noen resultater fra prosjektet «Aktive bønder - fremtidens leilendinger?» Få fram kunnskap om noen konsekvenser av strukturutviklinga, spesielt omkring jordleie og transportavstander Gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Namdal Finansiert av LMD (sentrale BU-midler), Fylkesmannen i N-T, N-T Fylkeskommune, Namdal Produsentlag
Og hvordan kunne det ha vært i en ideell verden? 500 m Arealet innenfor en avstand på 500 m fra gården er 780 dekar. Gjennomsnittsavstand 250 m, og ingen transport.
Hvordan blir egentlig transportbehovet? Transport av maskiner og redskaper for å gjøre arbeidsoperasjoner og spesielt i grovfôrproduksjon: Transport av avling (60 80 % vann) mellom jord og fjøs en veg Transport av husdyrgjødsel (90-97 % vann) andre vegen
Hypoteser Transport av fôr og gjødsel fører med seg store maskinkostnader («dekk og diesel», kapitalkostnader, innleie av entreprenører) Transporten er arbeidskrevende og kan gjøre at det blir for lite tid til å gjøre viktig arbeid i grovfôrproduksjonen godt nok Mye leiejord gjør at jorda blir dårligere vedlikeholdt Stor tilgang på leiejord gjør at fokus på produksjon av godt grovfôr blir mindre
Viktig med god utnytting av maskinene! Maskinkostnadene utgjør 45 % av samla grovfôrkostnad God kapasitetsutnytting gjennom sameie / maskinlag / leiekjøring
Hva koster grovfôret? Regnskapsanalyser 2012
Hva koster grovfôret? Regnskapsanalyser 2012 (Avlingsnivå ca. 410 FEm)
Hva koster grovfôret?
Transportkostnad Bruk av arbeidstid, egen eller leid Drivstoff Slitasje, vedlikehold Kapitalkostnader på maskiner og redskaper Maskinleie
Transportkostnad / avstand
Litt oppsummering om transportkostnad Vi mener å ha god dekning for å si at: transportkostnaden i grovfôrproduksjonen for de fleste vil ligge mellom kr 0,05 og 0,25 kr pr. km og FEm, eller mellom 20 og 100 kr pr. km og dekar med avlingsnivå 400 FEm pr dekar.
Hvor langt er det lønnsomt å kjøre til grovfôrareal? Fôr skal kjøres fra jord til fjøs - og gjødsel andre vegen Kr Grovfôrkostnad Kraftfôrpris Ønsker du hjelp til å finne denne på gården din? Transportavstand
Hvilke muligheter har vi? Skaffe oss jord som er nærmere Dyrke? Kostnad 4.000 12.000 kr pr. dekar Kjøpe? 88 % av utleierne svarer at de ikke vil selge jorda. Leie? Hva kan vi betale for leiejord til ulike produksjoner: Grønt korn grovfôr? Jfr. transportkostnad: Jord som ligger 5 km unna gården kan ha en ekstra kostnad på minimum 100 kr, kanskje 500 kr pr. dekar.
Hva kan du betale i jordleie? Kr Jordleie Kraftfôr er billigere! Lønnsomt å leie jord til fôrproduksjon Transportavstand
Noen råd: 1. Utnytt avlingspotensialet på den jorda du har som ligger nærmest gården! 2. Vedlikehold jorda og praktiser god agronomi! 3. Vær ikke redd for å betale et par hundre kroner mer i jordleie for jord som har optimal beliggenhet dersom den er viktig for deg 4. Vurder om kraftfôr blir billigere enn grovfôr når transportavstanden overstiger 5 til 10 km 5. Gjødseltransport over 15 km vil oftest koste mer enn verdien av gjødsla
Sammenligning av nydyrking-leie-kjøpe Nydyrking: Leie jord: Kjøp av fôr: 1. Dyrkingskostnaden 2. Opparbeiding av næringsinnholdet i jorda, ekstrautgifter til gjødsel og kalk de påfølgende år etter oppdyrking. Hvor mange? 1. Store forskjeller i pris i Nord-Østerdal. Variasjoner mellom «Gratis leie» og 4-500 kroner pr. dekar 2. Beliggenhet, arrondering og transportavstand bør være avgjørende for «riktig» pris. 1. Kraftfôr => Kjent pris avhengig av type og kvalitet (3,50-4,00 kr/kg) 2. Grovfôr => bør ikke være høgere enn 80% av kraftfôrpris, dvs. ca kr 3,- pr. FEm. Omsettes ofte som rundballer med ukjent vekt og kvalitet. For både nydyrking og leiejord er transportkostnaden svært avgjørende for grovfôrprisen. Ved kjøp av grovfôr er kvalitet og leveringssikkerhet avgjørende.
Regneeksempel: Forutsetninger: Nydyrking: Avling: 400 FEm pr. dekar Transport koster => kr 60,- pr. km og dekar. Gjelder all transport ved grovfôrdyrkinga (jordarbeiding, gjødsling og høsting). Selvsagt samme transportkostnad for leid jord og eid jord. 4 % rente. Samme størrelse på arealet. 3 km fra gården kr 8.000,- pr. dekar i dyrkingskostnad, inkl. ekstra oppgjødsling og kalking Årlig kostnad: kr 320,- pr. år i kapitalbinding + kr 180,- i transport = kr 500,- pr. dekar og år Dyrkingskostnad kr 5.000,- + transport kr 40,- pr. km og dekar = kr 320,- pr. dekar og år Samme som over, men kun 1 km avstand fra gården = kr 260,- pr. dekar og år
Regneeksempel: Leiejord: Årlig kostnad pr. dekar og år med et avlingsnivå på 400 FEm/dekar Avstand til bruket 1 km 5 km 10 km Leiepris kr 200,- pr. dekar 260,- 500,- 800,- Leiepris kr 100,- pr. dekar 160,- 400,- 700,- Leiepris kr 0,- pr. dekar 60,- 300,- 600,-
Regneeksempel: Med valgte forutsetninger: Nydyrking 1,5 km fra gården, kr 8000 i dyrkingskostnad, kr 60 pr. km (15 øre pr. FEm) i transportkostnad, samme avlingsnivå som leiejorda (400 FEm/dekar) => kr 410,- pr. dekar pr. år Nydyrking 3 km fra gården, kr 5000 i dyrkingskostnad, transport kr 20 pr. km => kr 260,- pr. dekar og år Leiejord 5 km fra gården, kr 100 pr. dekar, 60 kr pr. km (15 øre pr. FEm) i transportkostnad, samme avlingsnivå som nydyrka jord => kr 400,- pr. dekar og år Leiejord 20 km fra gården, kr 100 pr. dekar i leie, 20 kr pr. km (5 øre pr. FEm) i transportkostnad, avling 400 FEm pr. dekar => kr 500,- pr. dekar og år
Konklusjon: 1. Avstanden mellom fjøset og arealet betyr MYE pga. transportkostnaden 2. Jordleieprisen betyr mye, men mindre enn avstanden. I dag er jord nær driftsbygningen «underbetalt», mens jord langt unna gården er «overbetalt» selv om jordleieprisen er kr 0,-!! 3. Nydyrkingskostnaden varierer, men hvis arealet ligger nær fjøset kan det forsvares en pris på opp mot kr 10.000 pr. dekar 4. Pga. av transportavstand og utkjøringskostnaden vil husdyrgjødsel miste verdi og når avstanden passerer 10-15 km vil verdien være kr 0,-. Ved store avstander, over 15-20 km, vil bruk av husdyrgjødsel være en «nettoutgift»!
Takk for oppmerksomheten!