GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST

Transkript

1 RAPPORT GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Leknes Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

2 Sammendrag Prosjektet er finansiert av midler fra ordningen Klimatiltak i landbruket, Skog og Landskap har bidratt med midler over eget budsjett til jordkartlegging og Norsk Landbruksrådgiving Lofoten har medvirket under selve kartleggingen og i oppfølging av denne. Analysen av krysskjøring er gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving. Jordkartleggingen gir en oversikt over egenskapene til omkring 70 % av det fulldyrkede arealet i Vestvågøy kommune. I tillegg er dyrkingsreservene i de sentrale landbruksområdene i kommunen kartlagt. Kartleggingen viser at kommunen har store landbruksarealer med god kvalitet. Den har også vist at man har større fastmarksarealer tilgjengelige til dyrking enn man hadde oversikt over. Videre er det omkring da dyrket areal som har dårligere kvalitet enn dyrkingsreservene. Analysen av krysskjøring viser at omring 57 % av leiearealene ligger innenfor en avstand av 2,0 km fra driftssentrum. For bruk med mer enn 200 da fulldyrket areal i drift er tallet 50 %. De største brukene har størst transportavstand. En vurdering i to områder viser at det ligger et stort potensial i å styre arealressursene mot konkrete bruk. I tillegg til utstrakt krysskjøring er en oppstykket bruksstruktur på leiearealene med på å gjøre driften urasjonell. Prosjektet har vist at det er gunstig å foreta en analyse ved å slå sirkel rundt driftssentrum og vurdere arealressursen innenfor en gitt avstand. I prosjektet har man benyttet 2 km. Prosjektet gir både rådgiving og forvaltning et bedre grunnlag til å ha fokus på jordkvalitet og driftsstruktur i det daglige arbeidet. Det har også bidratt til økt bevissthet rundt dette. Som en direkte følge av dette arbeidet starter et forprosjekt våren 2014 med arbeidstittelen Økt matproduksjon i multifunksjonelle bygder. Målet er å utvikle en metodikk der man søker å påvirke jordeier til å gi disposisjonsrett for sine arealer til det aktive bruk som vil ha størst nytte av arealet. Det skal også arbeides med tiltak som kan sikre bedre arrondering. Det vil si fjerning av gjerder mellom teiger og lignende. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandsforskning og Norsk Landbruksrådgiving Lofoten. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Bakgrunn Datagrunnlag Prosjektet Jordkartlegging Resultater Drøfting av resultater Krysskjøring Skjerpen og Nykmark Leknesområdet Analyse av de største driftsenhetene Konklusjon Oppsummering God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 3

4 1.0 Bakgrunn Formålet med dette prosjektet er å vise at kunnskap om jord kan brukes som en nøkkel til bedre utnyttelse av dyrket areal og dermed redusert klimaavtrykk. Vestvågøy kommune er en av de største landbrukskommunene i Nord Norge. Utvikling av større enheter der man tidligere hadde mange små, og der eiendomsstrukturen i stor grad opprettholdes, gir en uhensiktsmessig drift. Dette fører til mye unødig kjøring og underoptimal utnyttelse av husdyrgjødsel. Dårlig drenering er også en effekt av dårlig arrondering og uavklarte eierforhold. Når drifta av arealene ikke tar ut avlingspotensialet og man i tillegg har unødig lang transport av fôr og gjødsel blir resultatet ikke bare dårligere økonomi, men også unødig utslipp av klimagasser. Tilgang på nye arealer gir muligheter til å komme ut av denne fastlåste situasjonen. Behovet for økt matproduksjon vil øke presset på arealer og da vil det være viktig å ta ut maksimalt potensial på de arealer som er i produksjon. Nydyrking må også foregå på myr og da er det viktig å bruke dyrkingsmetoder som gir minst mulig utslipp av klimagasser 2.0 Datagrunnlag Data om eie- og leieforhold er hentet fra søknad om produksjonstilskudd fra sommeren Det er foretatt en skjønnsmessig vurdering av avstand mellom driftssentrum for den enheten som leier jord og et sentralt punkt i området hvor leiejorda ligger. Der det er stor avstand mellom eiendommer som drives av samme bruker er det også foretatt en vurdering av avstand mellom disse eiendommene. I de tilfeller der det er foretatt konkret vurdering av arealsituasjonen i et område er det slått en sirkle med radius 2 km fra driftssentrum. 3.0 Prosjektet Det har lenge vært et ønske om å få foretatt de vurderinger som er gjort i dette prosjektet. Dette har latt seg realisere takket være midler fra klimasatsingen i landbruket. Analysen og kartdata gir viktig i bakgrunn for å foreta riktige valg når det gjelder å redusere klimaavtrykket fra landbruksproduksjonen. Jordkartleggingen gir også et viktig bidrag i forhold til at gårdbrukere og veiledere har fått et redskap til å vurdere hvor det for eksempel er best mulighet for å produsere poteter og korn til krossing. Kartene vil også være viktige i arbeidet med å målrette innsatsen ved gjennomføring av tiltaksplaner knyttet til vannforskriften.. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 4

5 4.0 Jordkartlegging I utgangspunktet skulle Norsk Landbruksrådgiving Lofoten stå for vurdering av jordsmonn. Det ble tidlig klart at det lå an til et samarbeid med Skog og Landskap for å få gjennomført prosjektet. Skog og landskap brukte området for å prøve ut en forenklet metode for jordkartlegging og påtok seg å dekke kostnader for kartlegging over to sesonger mot at prosjektet dekket kostnader til reise og opphold. Norsk Landbruksrådgiving stilte med kjentmann i oppstart av begge sesonger og innspill i forholdt til hva som er viktigst å få med i en kartleggingsprosess ut fra et brukerperspektiv.. Dyrkingsarealer kartlegges normalt ikke under jordkartlegging. I og med at dette er en viktig del av jordressursen i et område ble dette tatt med som et element i dette prosjektet. 4.1 Resultater. Kartleggingen har gått over to sesonger og dekker områdene i Vestvågøy kommune med det mest konsentrerte landbruket. Totalt dekar fulldyrket areal er kartlagt. Dette utgjør i overkant av 70 % av omsøkt areal for produksjonstilskudd i I tillegg er i underkant av dekar dyrkbart areal kartlagt. Figur 4.1 Jordkartlagt areal 2012 med inntegnet dyrkingsreserve. KART. Skog og Landskap Kartleggingen viser at 67 % av fulldyrket areal er mineraljord. Det er relativt liten forskjell mellom området som ble kartlagt i 2012 og Av dyrkingsreserven som er kartlagt ligger i underkant av 80 % på organisk jord. Kartleggingen viser en overraskende stor forekomst av udyrket fastmark i de sentrale landbruksområdene markert med heltrukket sirkel i figur 4.1. Totalt et det kartlagt nær da mineraljord med små begrensninger for jordbruksdrift. Status Begrensninger Ingen Små Moderate Store Dyrka da da da da Dyrkbart 91 " " " 620 " Tabell 4.1 Fordeling av kartlagt areal etter begrensninger. KILDE: Skog og Landskap. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 5

6 Av dyrkingsreserven er da fastmark og i overkant av da organisk jord. Kartleggingen viser at i overkant av da dyrket areal har større begrensninger enn dyrkingsreserven (tabell 4.1). Når det gjelder dyrkingsreserven er denne relativt stor og med moderate begrensninger. Totalt sett er halvparten av jordressursen i Vestvågøy mineraljord og halvparten organisk jord. Det vil si torvjord eller jord med organisk plogsjikt. 4.2 Drøfting av resultater. I Farstadvassdraget er det registrert negativ påvirkning på vannkvaliteten som følge av konsentrert husdyrproduksjon og avløp fra spredt bebyggelse (Figur 4.2). I forbindelse med vannforskriftarbeidet kommer det forslag på miljøtiltak som skal bidra til å bedre forholdene. Ett av tiltakene som foreslås er gjødslingsfrie kantsoner som høstes. Det kan også være aktuelt med restriksjoner på drift av lavtliggende arealer mot vassdraget. Figur 4.2. Miljøpåvirkning fra landbruk og avløp. KILDE:. Slike tiltak vil øke presset på arealressursene i området. For å unngå økt transport å det da foretas nydyrking i området. Jordkartleggingen viser at man har fastmarksarealer som egner seg for oppdyrking. Myrområdene ligger i hovedsak på undergrunn av sand og oppdyrking kan foretas som en kombinasjon av omgraving og overflateforming. Dette er den dyrkingsmetoden på myr som ser ut til å gi minst klimapåvirkning. Kartleggingen av dyrkbart areal viser at man har tilgang til store arealer med moderate begrensninger for jordbruksdrift mens i overkant av da dyrket areal har store begrensninger (Tabell 4.1). Dette er et eksempel på at jordkvalitet ikke har vært hovedtema ved oppdyrking. Sannsynligvis har eiendomsrett og avstand til driftssentrum hatt større fokus enn kvalitetskriterier. Ved fremtidig dyrking er det viktig at kvalitet får større tyngde. Jordsmonnkartet kan også brukes til å styre drift bort fra slike arealer i fremtidig driftsplanlegging. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 6

7 5.0 Krysskjøring Det er foretatt en gjennomgang av søknader på produksjonstilskudd for Vestvågøy kommune i Med noen få unntak er alle bruk og arealer tatt med. Totalt 134 bruksenheter med da fulldyrket areal er med i oversikten. Av disse er 26 bruk registrert uten leid areal. Av det totale fulldyrkede arealet er 49,6 % leiejord. Tabell 5.1 bygger på 10 bruk med eget areal som ligger mer enn 2 km fra driftssentrum. I 2011 utgjorde dette 800 da eller 6,4 % av eid areal. De senere år har det vært en økende Avstand Areal 2,1-5,0 km 437 da 3,5 % 5,1-10,0 " 180 " 1,4 % 10,1-20,0 " 183 " 1,5 % Tabell 5.1 Fordeling av eget areal etter avstand fra driftssentrum. (KILDE: AK-tilskudd 2011) tendens til intern konkurranse mellom gårdbrukere når eiendom er på salg. Dette har ført til at brukere som har sin driftsenhet relativt langt fra jord som er lagt ut salg kjøper denne opp i konkurranse med nærmeste nabo til arealet. Dette bidrar til en sementering av en situasjon der driftsstruktur og eierstruktur ikke harmonerer med hverandre. Den største andelen arealer med stor avstand fra driftssentrum er leiejord. I tabell 5.2 er det satt opp en oversikt som viser avstand mellom driftssentrum og leid areal på disse brukene. Avstand Areal leiejord Andel av leid Antall bruk jord < 2,0 km da 56,7 % 107 stk 2,1-5,0 " " 18,7 % 49 " 5,1-10,0 " " 12,7 % 35 " 10,1-15,0 " 547 " 4,5 % 11 " 15,1-20,0 " 253 " 2,1 % 4 " 20,1-25,0 " 225 " 1,8 % 7 " 25,1-30,0 " 225 " 1,8 % 3 " > 30,0 km 199 " 1,6 % 3 " Tabell 5. 2 Fordeling av leieareal etter avstand fra driftssentrum (KILDE: AK-tilskudd 2011) En enkel analyse viser at 57 % av leid areal ligger innenfor en avstand av 2 km fra driftssentrum (Tabell 5.2) mens 24,5 % av arealet ligger mer enn 10 km fra hovedbruket. Til sammen 26 bruk har mer enn 10 km til sine leiearealer. To av disse befinner seg innenfor to eller flere avstandssoner med hhv. 169 da og 71 da. Det er stor forskjell på forholdene for enkeltbruk. En driftsenhet henter grovfôret fra 243 da leiejord innenfor en avstand på 2,3 km fra driftssentrum. En annen høster 522 da leiejord med kjøreavstander opp til 28 km. Av det totale leiearealet ligger 235 da mer enn God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 7

8 10 km fra driftssentrum. Arealene er fordelt på 25 bruksenheter med flere teiger på hver enhet. Det har ikke vært mulig å foreta en fullstendig analyse av krysskjøring i Vestvågøy og hva man kan gjøre for å redusere denne. For å synliggjøre hva en står overfor er det foretatt et utvalg der to områder er nærmere belyst. Det ene området er bygdene Skjerpen/Nykmark og den andre er Leknesområdet. Områdene ligger i hver sin ytterkant av de sentrale landbruksområdene i Vestvågøy. Dette er et område med stor konkurranse om arealene. 5.1 Skjerpen og Nykmark Skjerpen ligger i ytterkanten av de sentrale landbruksområdene i kommunen (Figur 4.1) og er markert med 1-tallet i figur 5.1. Innenfor dette området er det 11 storfebesetninger. Sirklene markerer avstand på 2 kilometer fra driftssentrum. Det er betydelig overlapp. I tilegg til dette er flere relativt store sauebesetninger i 1 området. Presset på arealeressursen blir dermed betydelig. Figur 5.1. Driftsenheter med storfeproduksjon og markering av 2 km interesseområde. KART: Skog og landskap Det er etablert en samdrift med kapasitet til ca 60melkekyr innenfor sirkel 1 på figur 5.1 Det er ingen andre driftsenheter i området med egen drift. Arealressursen er sterkt oppdelt og det er mange som leier jord. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 8

9 Figur 5.2. Arealfordeling Skjerpen. Arealer og transportavstand til brukssentrum. KART: Skog og Landskap Det er 7 bruk utenfor området som leier totalt 232 da (Figur 5.2). I tillegg leier samdriften som ligger ca 1 km fra sentrum i bygda 3 eiendommer på til sammen 98 da. Samdriften leier 81 da som ligger 12 km fra driftssentrum og 9 da som ligger 5,5 km unna. Samdriften eier også 214 da som ligger 4,5 da fra driftssentrum. Den optimale anvendelsen av arealene innebærer at samdriften får tilgang til hele området. Dette ville spare 24 km transport tur-retur for drift av arealene. Dette ville igjen frigjøre 81 da i Leknesområdet (figur 5.3). God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 9

10 5.2 Leknesområdet. Leknes er administrasjonssenteret i Vestvågøy kommune. All selvstendig drift av arealene som ligger ved sentrum er avviklet. Figur 5.3 Leknesområdet. Enheter med storfe. Transport inn og ut av området. KART: Skog og Landskap Innenfor en avsand av 2 km fra landbruksarealene i sentrum finner en 4 driftsenheter med storfe. Grovfôr fra 256 da transporteres ut av området og fôr fra 244 da transporters inn (figur 5.3). Avstanden til leiearealene er km. En omfordeling av arealer ville gi en stor gevinst i forma av spart tid og transport. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 10

11 5.3 Analyse av de største driftsenhetene. Det er gjort en nærmere analyse av 44 bruk med totalt areal over 200 dekar. Disse brukene disponerer da leid areal. Av dette ligger omentrent halvparten mindre enn 2 km fra driftssentrum (Tabell 5.3). Produksjon < 2,0 km 2,1-10,0 km Innenfor 10 km Ku da 59,4 % 987 da 27,0 % da 86,4 % Ku og sau 698 " 36,3 % 887 " 46,1 % " 82,3 % Sau 645 " 62,2 % 299 " 28,8 % 944 " 91,0 % Geit 237 " 59,4 % 151 " 37,8 % 388 " 97,2 % Geit og sau 79 " 28,9 % 179 " 65,6 % 258 " 94,5 % Kjøttfe og sau 101 " 51,8 % 94 " 48,2 % 195 " 100,0 % Kjøttfe 17 da 7,1 % 129 " 54,2 % 146 " 61,3 % Fôr 39 " 23,1 % 40 " 23,7 % 79 " 46,7 % Totalt da 50,5 % da 35,1 % da 85,6 % Tabell 5.3 Kjøreavstand fra driftssentrum til leiejord for bruk med mer enn 200 da fulldyrket areal i drift. KILDE: AK-tilskudd 2011) Ett av brukene eier alt areal i drift. Seks av kubrukene, to sauebruk og ett bruk med kombinasjon av sau og ku har alt sitt leieareal innenfor en radius av 2 km fra driftssentrum. Av de 6 kubrukene ligger 3 innenfor kjerneområdet for landbruk i Vestvågøy kommune. Analysen viser at 650 da eller i overkant av 8 % av leid areal på de største brukene ligger mellom 10,1 og 20 km fra driftssentrum og 486 da ligger mer enn 20 km fra driftssentrum. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 11

12 5.3 Konklusjon Analysen viser at omkring 43 % av leiearealene eller da ligger mer enn 2 km fra driftssentrum og at avstanden for 31 % av arealet eller da er 2,1 10,0 km (Tabell 5.2). En nærmere gjennomgang av to områder viser at det rent matematisk er mulig å få til en bedre balanse mellom arealbehov i et område og tilgang på areal dersom jordleie i større grad ble styrt til de nærmeste bruksenhetene. Denne næranalysen viser også at man tillegg til driftsulemper som følge av lang transportavstand også har en ulempe knyttet til sterkt oppdeling av teiger. Ved å styre bruken av arealene mot færre leiere i hvert område kan man også oppnå bedre arrondering. En analyse av situasjonen for de største bruksenhetene viser at en større andel av leiearealet ligger mer enn 2 km fra brukssentrum og at det er i denne gruppen man har bruk med de største transportavstandene. For flere av disse bruken betyr dette kjøring gjennom de sentrale landbruksområdene og ut til ytterkantene i kommunen. Man kan redusere transportavstanden for disse gjennom en omfordeling av arealer slik at man fikk tilgang på oppdyrket areal som ligger nærmer driftssentrum. Men transportavstandene vil i flere av disse tilfellene fortsatt være uakseptabelt store sett fra bruk av tid og drivstoff. Vurderingen av arealsituasjonen i to områder viser at det er mulig å få til mer bærekraftige løsninger dersom man kan få til avtaler mellom grunneiere og bønder om en rasjonell fordeling av arealene. På grunn av det store presset på arealer vil det være vanskelig å få til en løsning som fjerner all unødvendig transport, men det vil være mulig å redusere omfanget. Både når det gjelder de store brukene og flere bygder vil det være nødvendig med nydyrking for å oppnå fullgode løsninger. 6.0 Oppsummering. Prosjektet har vist at grovfôr transporteres over store avstander. Ut fra eksempler ser en at utnyttelsen av arealene er lite rasjonell. Både fordi fôr transporteres ut av områder som egentlig trenger arealene selv, og fordi mange leietakere på små teiger opprettholder og forsterker en urasjonell driftsstruktur. Prosjektet har også vist at det ligger betydelige dyrkingsreserver både sentralt i kjerneområdet for landbruk og i ytterkanten mot nordvest. Disse arealene er også sterkt oppdelt med mange eiere. Noen av disse eierne er aktive gårdbrukere mens mange er passive eiere. Jordkartleggingen har vist at det er en relativt stor dyrkingsreserve på fastmark i nordvestre del av de sentrale landbruksområdene og på organisk jord med moderate begrensninger i forhold til dyrking. Undergrunnen på de fleste myrpområdene er grus og sand. Dette innebærer at myra kan dyrkes på en måte som gir de minste klimautslippene gitt denne jordtypen. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 12

13 De sentrale landbruksområdene ligger rundet et vassdrag som er sterkt belastet av næringstilførsler. I arbeidet med vannforskriften er et av tiltakene som foreslås å innføre restriksjoner på gjødsling i randsonen mot bekker og vatn. Det kan også bli aktuelt med restriksjoner på drift av arealer som ligger lavt i forhold til vassdraget. Dette vil føre til økt press på arealene i området. Prosjektet har vist at jordkartlegging er et viktig redskap for å skaffe seg oversikt over arealressursene også i områder der grovfôrproduksjon legger beslag på de største arealene. Eksempelvis har over da av areal som i dag nyttes til grovfôrproduksjon dårligere kvalitet enn en dyrkingsreserve på nær da. Videre har en fått kartlagt en betydelig reserve av dyrkbar mineraljord i det sentrale landbruksområdet. Prosjektet har også vist at det er nyttig å avgrense områder rund driftssentra og analysere arealsituasjonen for enkeltbruk. Ved å lage et idealkart som viser en ideell disponering av arealer er det mulig å synliggjøre muligheter. En analyse som både baserer seg på tilgjengelig dyrket areal, dyrkingsreserven i området og jordkvaliteten gir de beste muligheter for å skape mer robuste driftsenheter. En analyse basert på disse kriteriene vil både vise muligheter og begrensninger. Eiendomsforhold er den enkeltfaktoren som legger de sterkeste begrensninger i forhold til en idealfordeling av arealresursene. Anvendelse av lovverket med pålegg om leieavtale er ikke egnet til å løse opp i dette. For å kunne løse opp i denne situasjonen er det nødvendig med en målerettet dialog mellom næringen og eiere av landbrukseiendommer. Det er viktig å vite hva som mål til for at eier skal la bruket som ligger nærmest dyrket eller dyrkbar jord få disposisjonsrett over en så lang periode at det lønner seg å investere i oppdyrking eller god drift. Med disposisjonsrett menes langsiktig avtale eller salg. Det er viktig å ha fokus på at det er eier som bestemmer og at leier må oppfylle visse plikter for å kunne sikre seg langsiktig disposisjonsrett. I en prosess med eiere må man også arbeide frem løsninger som gjør at gjerder og grøfter kan fjernes slik at arealene kan drives som rasjonelle enheter selv om det er flere eiendommer som grenser opp til hverandre. I en beskrivelse av idealsituasjonen er det også viktig å vurdere om det er arealer med dårlig kvalitet som kan tas ut av landbruksproduksjon og om det er behov for nydyrking. Ut fra den prosessen som nå er gjort med jordkartlegging og analyse av krysskjøring vil det være mulig å få til et mer klimavennlig landbruk i Vestvågøy. Metoden anbefales for andre områder med stort pres på arealressursene. Som et direkte resultat av dette prosjektet har Norsk Landbruksrådgiving Lofoten tatt initiativ til et prosjekt i samarbeid med Nordlandsforskning, Vestvågøy kommune, Fylkesmannen i Nordland og Jordskifteverket for å få til en prosess der målet er å prøve ut ideen med et idealkart og dialog med alle jordeiere i et område. Det er bevilget penger til et forprosjekt som gjennomføres våren Dette prosjektet har stort potensial til å sikre et landbruk som både når målet om å være mer kostnadseffektivt og mer klima- og miljøvennlig. God kunnskap om arealressursen gir klimagevinst Side 13