Nr. 51, 20, desember 1962 Meding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. Stortråernes ønnsomhet 1961. M'1oner _ - - - Hengde()n7r6!Jne er.s<, k1 o. i\ J? ---fengd&.sct(i:sir, ko. i \ 32 30 28 26 20 Fra og 1ned årene 1952-1953 har det i Fiskeridirektoratet vært foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for stortråerne. Resutatene av disse un- 8-16 14 ee O 8 -- fenqde for.skfis~ kt1o...... Verdt~ krvm>r, \.~,i... "t' 6.,...--...",.. i i! \ \,.\.., ' ' \,,................... #1ont:>r o o.9f.9 19.50 195 95c: 1953 19.51 1.955 1.956 1957 19.5e 195.9 196o 196'1 Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi. 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 2 O () 6 1 dersøkeser har vært pubisert i «Fiskets Gang» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren. I denne meding ska en behande stortråernes ønnsomhet i 1961. Det statistiske grunnaget for undersøkesene er de årsregnskaper som rederne sender inn ti Fiskeridirektoratet hvert år. I 1nedingen mn stortråernes ønnsomhet i 1960 be det i et eget avsnitt gjengitt en de fangstresutater n1. v. for vest-tyske og engeske tråere i årene 1952-1959. H ensikten var å foreta en sammenikning med de norske stortråernes resutater. Året 1959 var det siste året en hadde tigjengeig statistikk for den utenandske tråerfåten. I denne meding har en ajourført 3 av de 8 tabeene som vedrørte de vest-tyske og engeske stortråerne. De SiSite taene som er tigjengeig for de vest-tyske tråerne, gjeder året 1960. For de engeske tråerne foreigger også 1961-oppgavene. Tota fangstmengde og fangstverdi 1949-1961. Som det går fram av tabe og figur, steg stortråernes totafangst sterkt fra 1949 ti og med 1956. Den totae fangstmengden be i denne periode nesten tredobet - fra 12 400 tonn ti 34 800 tonn - og fangstverdien nesten firedobet - fra 6,1 ti 24,1 miioner kroner. Imens økte taet på stortråere fra 12 ti 23. Gjennomsnittsfangstene pr. fartøy var også stigende i disse årene, men aerede fra 1954-1955 opphørte stigningen, og i 1956 var gjennomsnittsfangstene på nedadgående (se figur 2). I 1957 fikk en et kraftig fa både i totafangsten og gjennom- Tabe. Fangstmengde og -verdi 1949-61. Ae stortråere. År 1194911950 11951 11952! 195311954119551195611957119581195911960 11961 Anta fartøyer i drift... 12 11 14 12 15 16 17 23 26 2 27 2 28 2 26 3 26 Fangstmengde, fersk... 1000 tonn 2.3 1.8 2.2 1.3 4.0 9.0 11.6 14.2 9.3 13.7 20.4 19.3 23.9 Fangstmengde, sat... - 5.3 6.0 6.4 7.8 7.8 8.6 8.3 10.4 9.0 5.9 3.2 1.0 0.8 Fangstmengde, omregnet - 1 12.4 13.5 16.0 18.6 21.3 28.7 34.8 27.0 25.7 28.0 22.3 26.5 Fangstverdi, eksk. biprod. mi. kr.. 5.3 6.5 8.9 12.2 11.2 16.1 19.2 22.7 19.0 17.5 20.2 15.5 20.9 Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr.. 6.1 7.5 10.4 12.9 12.3 17.2 20.4 24.1 20.1 18.6 21.5 16.4 21.8 1 Omregnet ti ferskfiskvekt, - satfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter også biprodukter. 2 Herti kommer en tråer som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. I at hadde 30 fartøyer på over 300 br. tonn tiatese ti å drive tråfiske i 1957, og 32 fartøyer i 1958 og 1959. 3 Herti kommer en tråer som en manger oppgave for, og 2 tråere som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. 27.31 I at hadde 31 fartøyer på over 300 br.tonn tiatese ti å drive tråfiske i 1960. 701
Nr. 51, 20, desember 1962 Fctngsnenqden 19St? ", 00 co,,..,, -t?o IO '"' \ 00 \ 00 90 \ ~ 90 \ \ '--...... ~ 80 80 7() 70 60 60 5"0 50 40 Ie sorråere ----- eårsdretne s!orråere.30 30 20 co O O o o 1.919 950.951 1.952 953 1951 1955 19.56 19.57 958 1959 1.960 196'1 Fig. 2. Gjennomsnittig fangstmengde pr. tråer. snittsfangsten, som i årene fram ti 1960 ikke be gjenopprettet. I 1960 var den totae fangstmengden kommet ned i 22 300 tonn (omregnet i ferskvekt) og taet på tråere i virksomhet var da 26. (Herti kom en tråer som ikke everte fangstoppgave). En måtte het tibake ti 1953 for å finne et avere totakvantum. I det året var fangstkvantumet 21 300 tonn og taet på tråere 15. Nå gjennomgikk fåten en betydeig forandring i perioden 1949-1960, idet de nye fartøyene som kom ti etter hvert var gjennomgående mindre og hadde færre mann ombord. Den avere mannskapsstyrken var for øvrig også et resutat av overgangen fra satfisktråing ti ferskfisktråing. I 1953 var gjennomsnittsstørresen på fartøyene 473 brutto tonn og mannskapsstyrken 28,2 mann, mot i 1960 henhodsvis 398 og 24,8. Likeve viser taene kart at fangstforhodene for de norske stortråerne var svært dårige i årene 1957-1960. Det var for øvrig en utviking som ikke bare gjadt de norske tråerne. Utvikingen var omtrent den samme både for de engeske og de vest-tyske tråerne. Betrakter en sammensetningen av fangstmengden, ser en at satfiskkvantumet hadde en jamn, men reativt svak økning fra 1949 fram ti 1956. I de fire etterføgende år gikk det imidertid raskt tibake (se figur 1). I 1959 og 1960 var satfiskkvantumet henhodsvis 3200 tonn og 1000 tonn, hviket var betydeig avere enn i noe annet år i hee perioden 1949-1960. IO 40 På den annen side hadde ferskfiskkvantumet en meget sterk stigning fra 1949 ti 1956, be noe redusert i 1957, men steg så sterkt igjen både i 1958 og 1959. I 1960 gikk fangsten av torsk sterkt tibake, og dette rammet også ferskfisktråerne. Det totae ferskfiskkvantum gikk derfor også tibake - fra 20400 tonn i 1959 ti 19 300 tonn i 1960. En kan si at samtidig tned den generee svikten i tråernes, fangster etter 1956, fortsatte utvikingen heruin1ot stadig mindre satfis~tråling og mer fierskfisktråing. VIens ferskfisken før 1954 utgjorde mindre enn 20 prosent av tråernes fangst, var den i 1960 kommet opp i godt og ve 85 prosent av totafangsten. Taet på tråere som uteukkende tivirket satfisk ombord gikk tisvarende sterkt tibake i de senere år. Mens det i 1957 var hee 16 stortråere som nesten i sin hehet tivirket satfisk, var det i 1959 bare og i 1960 ingen. Det be utført 63 satfiskturer i 1957, 46 i 1958, 21 i 1959 og 7 i 1960. Hvordan be så fangståret 1961 for de norske stortvåere? Av de uttaeser som be innhentet fra rederne i samband med 1961-regnskapene gikk det fram at stort sett var fisket bedre i 1961 enn i året før. Særig be det framhevet at det var godt vårfiske på Finnmarkskysten. På forsommeren var fisket ti des bra ved Bjørnøya og ved Spitsbergen. Høst,fisket be der.imot karakterisert som dårrig. Avsetningsforhodene var stort sett gode. Ser vi nå på de tamessige uttrykk for ovennevnte karakteristikk, finner vi føgende (se tabe ): Den totae fangstmengde omregnet i ferskfiskvekt var i 1961 26 500 tonn. Sett i forhod ti perioden etter toppåret 1956 var det noe dårigere enn i 1957 og 1959, men noe bedre enn i 1958 og betydeig bedre enn i 1960. Anta tråere i virksomhet i 1961 var det samme som året før, nemig Tabe12. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy 1955-1961. Heårsdrevne tråere. Fartøyer i størresen 300399,400499,500699 br. tonn br. tonn br. tonn Ae... tonn... 1955... 1.582 1.565 1.706 1.620 1956... 1.479 1.435 1.889 1.538 1957... 1.319 1.124 1.078 1.187 1958... 1.226 1.058 1.130 1.146 1959... 1.193 1.143 1.067 1.162 1960... 1.377 1.061-1.192 1961... 1.402 1.248-1.336 1 Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. 702
1960 Ae fartøyer 917.000 1.116.100 428.500 513.800 488.500 602.300 517.600 528.700 212.900 204.200 14.900 12.800 12.700 17.500 37.700 36.400 96.100 98.800 83.100 101.400 36.800 32.400 17.200 19.400 6.200 5.800 44.300 45.200 29.100 73.600 410 510 17.600 22.700 14.600 19.400 24,3 22,6[ 270 287' 211 224 61 13 1.084 1.313 1.192 1.336 406 397 149 149 745 717 19 20 6 8 14 14-1961 Fartøyer i størresen 300-400- 399 b. t. 499 b. t. 1.162.400 1.054.500 538.600 480.700 623.800 573.800 540.200 512.800 197.100 213.500 13.700 11.500 20.300 13.900 35.900 37.000 104.200 91.600 107.200 93.600 35.900 27.700 20.100 18.300 5.800 5.700 50.800 37.900 83.600 61.000 530 480 24.100 20.900 20.600 17.900 22,3 23,0 292 279 232 213-30 1.402 1.196 1.402 1.248 352' 456 144 156 672 777 20 21 7 10 sj 6 ------------- z :s ~ p o. ~ «D 3., O" «D.....0 o N Tabe 3. Driftsresutater for heårsdrevne stortråere 1954-1961. Gjennomsnitt pr. fartøy. 1954 1955 1956 1957 1958 1959. Driftsinntekter i at... kr. 1.209.500 1.325.000 1.150.300 965.000 896.800 952.500 Herav ti: 2. Mannskapet... - 524.900 548.800 477.100 432.500 400.100 430.000 3. Rederiet.................................... - 684.600 776.200 673.200 532.500 496.700 521.800 4. Rederiets kostnader.......................... - 584.400 562.400 607.200 616.400 531.100 503.600 Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita................ - 250.900 251.600 267.800 300.200 236.500 209.800 b. Is, sat og embaasje...................... - 38.200 38.300 45.700 37.900 20.800 15.400 c. Leid arbeidshjep......................... - 16.200 16.200 24.100 14.700 13.600 9.900 d. Assuransen av fartøyet..................... - 49.200 41.100 39.200 36.900 38.000 38.800 e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret.... - 95.000 91.000 85.600 84.500 95.100 88.900 f. Vedikehod av fartøyet... - 77.500 74.300 95.300 89.300 77.200 88.800 g. Administrasjon........................... - 18.300 26.200 25.600 26.700 22.900 25.900 h. Sosiae utgifter........................... - 7.900 7.100 5.300 8.600 12.400 14.200. Diverse uspesifisert........................ - 31.200 16.600 18.600 17.600 14.600 11.900 5. Renteutgifter... - 38.300 22.300 22.200 28.000 34.900 49.500 6. Punkt 3 --:-- punkt 4.......................... - 100.200 213.800 66.000 83.900 34.400 18.200 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk... - 390 430 400 380 360 410 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... - 18.000 19.300 17.400 15.900 15.500 17.200 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker....... - J 16.600 18.400 16.100 13.200 12.900 14.800[ 10. Anta mann pr. fartøy... 29,2 29,4 27,4 27,2 25,8 25,0 11. Anta døgn i sjøen... 274 252 243 230 247 248 12. Anta døgn under fiske... 231 208 203 194 218 186 13. Fangstmengde satfisk...................... tonn 527 524 478 398 215 125 14. Fangstmengde ferskfisk... - 706 701 716 502 770 933 15. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt 1. - 1.668 1.620 1.538 1.187 1.146 1.162 416 768 - - - 500 870 464 796-4271 - '1~1 - -- Anta fartøyer med i undersøkesen... 12 14J 19 17 15 16 Ekskusive biprodukter. ~ w
Nr. 51, 20. desember 1962 26 fantøyer. Utvikingen henimot fersk:6isktråing på bekostning av satfisktrå1ing fortsa:tte også i 1961. Bare 800 tonn var iandbrakt som satfisk, mens hee 23 900 tonn var ferskfisk. Fangstverdien inkusiv biprodukter utgjorde i at 21,8 mi. kroner. Dette var det høyeste beøp som be oppnådd etter 1956. Prisene var betydeig høyere i 1961 enn året før. Nå å prisene i 1960 rett nok 6-7 prosent avere enn for eksempe i 1959. Men også i forhod ti 1959 å prisene gjennomgående høyere i 1961. Såedes var gjennomsnittsprisen pr. kg beregnet råfisk kr. 0,81 i 1961 mot kr. 0,72 i 1960 og kr. 0,77 i 1959. Fra 1960 ti 1961 var det prisoppgang på ae fiskesorter, både sat og fersk. På tran var det noe nedgang i prisen. Gjennomsnittsfangster i 1949-1961. Figur 2 viser de gjenenomsnittige fangstmengder pr. tråer i perioden 1949-1961 når fangstmengden i 1952 er satt ik 100. Gjennomsnittstaene for ae tråere er regnet ut ved at den iandbrakte fangstmengde, omregnet i ferskfiskvekt, er dividert med det samete anta stortråere som har vært i drift i hvert av årene (hee streker i figuren). Disse gjennomsnittsfangster vi være påvirket bant annet av i hviken grad tråerne har hatt fu virksomhet i året. Imid,ertJid vi1ser gjennomsnitjtstaene for de heårsdrevne tråerne (brutte streker i figuren) stont sett samme bevegese når unntas 1960. Hovedinntrykket av figur 2 er stigende gjennomsnittsfangster pr. tråer innti årene 1954-1955. Deretter føger en betydeig nedgang i fangsttaene i de tre årene 1956-1958. Først i 1959 viste gjennomsnittsfangstene igjen en svak oppgang. Denne fortsatte i 1960 for de heårsdrevne tråernes vedkommende og i 1961 gikk gjennomsnittsfangsten ytterigere opp. Den å i det året på 1336 tonn pr. fartøy - eer betydeig mer enn i noen av årene 1957-1960. Men frameis å gjennomsnittsfangsten på de heårsdrevne tråerne angt avere enn i toppårene 1955 og 1956, da fangsten var henhodsvis 1620 og 1538 tonn pr. år. Skier en meom uike størreser av heårsdrevne tråere, finner en at det var de minste, det vi si i størresen 300-399 br. tonn, som i 1961 kom nærmest 1955-1956-nivået igjen. I 1961 var den gjennomsnittige fangstmengde ti disse fartøyer 1402 tonn mot 1479 tonn i 1956 og 1582 tonn i 1959. De større tråerne, 400-499 br. tonn, hadde en gjennomsnittsfangst på 1248 tonn i 1961 mot 1435 og 1565 tonn i henhodsvis 1956 og 1955 (se tabe 2). D~t går fram av figur 2 at fangstjtaene for ae stortråere utviket seg noe anneredes enn fangsttaene for de heårsdrevne stortråerne i årene 1960 og 1961. Mens såedes gjennomsnittsfangsten på de heårsdrevne stortråerne gikk itt opp i 1960, gikk den fortsatt ned for ae tråere sett under ett. Gjennomsnittsfangsten for ae stortråere var dermed kommet avere enn noen gang tidigere i hee perioden 1949-1960. I 1960 var det imidertid i drift reativt mange fartøyer med kort driftstid. Såedes var den gjennomsnittige driftstid for ae tråere bare 28 uker mot 31 uker både i 1959 og 1961. Ovenfor har en vurdert fangstutvikingen i de senere år på grunnag av gjennomsnittsfangst for heårsd1 evne stortråere på den ene side og for ae stortråere under ett på den annen side. Begge disse grupper av fartøyer varierer fra år ti år, det vi si de omfatter ikke de samme fartøyene hvert år. Der er imidertid en tredje taserie som det kan være av interesse å se itt nærmere på i denne sammenheng, nemig fangsttaene for en gruppe tråere som var heårsdrevne ikke bare i 1961, men også i de 3 foregående år. I tabe 4 er det gjengitt b. a. fangstta for 9 heårsdrevne stortråere som har vært med i undersøkesen i ae årene 1958-1961. Det fremgår av tabeen at fangstmengden pr. fartøy steg om ag 7 prosent fra 1958 ti 1959, økte uvesentig fra 1959 ti 1960, men økte så betydeig fra 1960 ti 1961. I siste året var gjennomsnittsfangsten om ag 17 prosent høyere enn i 1958. I medingen om stortråernes ønnsomhet i 1960 be det uttat at hovedårsaken ti den betydeige nedgangen i fangstmengden ti stortråerne måtte søkes i svikt i seve naturgrunnaget. Fangsttaene for 1961 tyder på at en er på vei opp igjen. Om dette ska bi en varig utviking, er det for tidig å uttae seg om. Hviket økonomisk resutat den påviste fangstforbedring i 1961 førte ti for stortråerne under de pris- og kostnadsforhod som hersket da, ska en se næremere på nedenfor. Driftsresutater i 1961. Driftsresutatene er gjengitt i tabe 3, der det for sammenikningens skyd er tatt med regnskapsta for hvert av årene fra og med 1954. Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Regnskapstaene for 1961 bygger på oppgaver fra 14 fartøyer som hadde fu virksomhet i året. Driftsinntekter. De heårsdrevne stortråernes gjennomsnittige driftsinntekter utgjorde i 1961 kr. 1116100 pr. 704
Tabe4. Driftsresutater for 9 heårsdrevne stortråere 1 i 1958-61. Gjennomsnitt pr. fartøy. Nr. 51, 20. desember 1962 1958 1959 1960 1961 Driftsinntekter i at... kr. 898.300 1.027.100 980.900 1.168.100 Herav ti mannskapet... - 415.500 470.400 449.200 540.900 Driftskostnader i at... - 548.700 537.500 549.400 552.800 Herav: Drivstoff, maskinrekvisita... - 259.300 222.200 225.400 202.600 Assuranse... - 33.400 36.100 33.900 36.600 Redskapskostnader... - 93.700 95.700 100.900 106.500 Vedikehod av fartøy... - 81.600 97.100 93.000 107.700 Administrasjon, sosiae utgifter... - 42.400 49.900 63.500 61.800 Annet, uspesifisert... - 38.300 36.500 32.700 37.600 Driftsoverskott før avskr. på fartøy. 65.900 19.200 17.700 74.400 Fu årsott ti fisker... - 13.500 16.000 16.300 20.000 Anta mann pr. fartøy... - 25,6 25,2 24,5 23,2 Anta døgn i sjøen... 249 252 281 284 Fangstmengde, tonn... 1.189 1.277 1.290 1.397 1 Omfatter de fartøyer som går igjen i undersøkesen i ae 4 år. fartøy. Dette var 22 prosent 1ner enn året før. I perioden 1954-1961 var det bare årene 1954, 1955 og 1956 som ga høyere fangstverdi i gjennomsnitt pr. tråer. Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. Inntektsfordeingen så sik ut sammeniknet med toppåret 1955 og med 1960: 600-799 800-999 1.000-1.199 1.200-1.399 1.400-1.599 1.600- Driftsinntekt 1.000 kr. I at... :..... Anta tråere 1955 1960 1961 2 8 3 5 4 7 3 4 5 14 14 14 Det er tydeig at 1961 var et angt bedre år enn 1960 - for eksempe hadde bare 3 av de 14 tråerne i 1961 mindre enn en miion kroner i driftsinntekter, mot hee 10 av 14 i 1960. På den annen side var resutatet ikeve på angt nær så godt som i 1955, da smntige 14 heårsdrevne tråere oppnådde mer enn en miion kroner i driftsinntekter, og hee 6 av dem oppnådde mer enn 1,4 miion kroner. I 1961 var det, som en ser, ingen av fartøyene som oppnådde 1,4 miioner kroner eer n1er i årsinntekt. 1\!IannszajJets inntekter. Av driftsinntektene tifat det mannskapet i at kr. 513 800 i gjennomsnitt pr. fartøy i 1961, det vi si 46 prosent av de totae driftsinntekter. Dette beøp omfatter at vederag ti arbeidet i form av ott-inntekter, faste hyrer, ekstraotter og proviant ti den deen av mannskapet som hadde fri kost. \1annskapsstyrken varierte fra 20 ti 25 mann på de uike fartøyer og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 22,6 1nann. Betrakter en punkt O i tabe 3, ser en at 1nannskapsstyrken har gått gradvis nedover år for år - fra gjennomsnittig 29,2 mann i 1954 ti 22,6 mann i 1961. Nedgangen i mannskapsstyrken må ses i sammenheng med omeggingen fra satfiskproduksjon ti ferskfiskproduksjon og med reduksjon i fartøystørresen. I 1954 var de heårsdrevne tråerne 500 brutto tonn i gjennomsnitt, - i 1961 var gjennomsnittsstørresen 397 brutto tonn. Et annet trekk i utvikingen er at driftstiden, so1n viste synkende tendens i årene 1954-1957, igjen har gått gradvis oppover. I 1961 var anta døgn i sjøen kommet opp i 287, det vi si om ag 6 prosent enger driftstid enn året før, og hee 25 prosent enger driftstid enn i 1957 - det året den gjennomsnittige driftstiden var avest. Fiskerotten) det vi si den ott som be utbetat ti den vanige fisker for samtige turer i øpet av året, var i 1961 kr. 19 400 i gjennomsnitt. Dette var nesten kr. 5000 mer enn året før, og for øvrig den høyeste gjennomsnittsott i hee perioden fra 1954 av. Fordeingen i ott-inntektene så sik ut i 1961 sammeniknet med 1955 og 1960: 705
Nr. 51, 20, desember 1962 8-9 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 Fiskerott 1.000 kr. I at.... Mens i 1960 hee 4 av de 14 tråerne ga otter på mindre enn kr. 14 000 pr. år og de resterende O tråere ga otter på kr. 14 000-19 999, var det i 1961 ingen heårsdrevne tråere som ga otter under kr. 14 000, 7 av tråerne ga otter på kr. 14 000-19 999 og de resterende 7 fartøyer ga otter på kr. 20 000-23 999. Som nevnt var gjennomsnittsotten større i 1961 enn noe år før, sev toppåret 1955, da otten var kr. 18 400. Spredningstaene ovenfor viser for eksempe at i 1955 var det 3 fortøyer med otter på kr. 14 000-15 999 og ingen fartøyer med større otter enn kr. 22 000. I 1961 var det bare en av tråerne som ga så av ott som kr. 14 000-15.999, men derimot 2 fartøyer som ga så store otter som kr. 22 000-23 999. Det er for øvrig interessant i denne sammenheng å sammenikne noen andre størreser i tråernes driftsresutater i de to år. I 1955 var den gjennomsnittige driftsinntekten hee kr. 325 000 pr. fartøy mot i 1961 bare kr. 116 100, det vi si 12-13 prosent avere. Likeve be gjennomsnittsotten pr. ottaker 5-6 prosent høyere i 1961 enn i 1955. Rederiets samete driftskostnader (eks k. avskrivning på fartøy) var noe avere i 1961 enn i 1955 - henhodsvis kr. 528 700 og kr. 562 400. Bemanningen gikk som før nevnt ned fra 29,4 mann ti 22,6 mann pr. fartøy. I tabe 3 er det i tiegg ti fiskerotten gitt opp et annet inntektsbegrep, nemig årig inntekt pr. mann (punkt 8). DetJte svarer ui de totae mannskapsinntekter (punkt 2) dividert med anta mann i at (punkt 10). Denne størrese inkuderer såedes de faste hyrer og ekstraottene. I 1961 var den årige inntekt pr. mann kr. 22 700, - godt og ve kr. 5000 mer enn året før. Mannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk be i 1961 kr. 510, det vi si 24 prosent høyere enn året før og 19 prosent høyere enn i toppåret 1955. \1annskapets totae ukeverk er regnet sik: For de faste mannskapene er det regnet med fu syssesetting på fartøyene hee året. For de øvrige av mannskapet har en regnet med den tid disse ikke har kunnet ta annet inntektsgivende arbeid, det vi si den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. Proviantutgifter kommer ti fradrag i fiskernes ott. De øvnige av mannskapet har fri pro~iant. Rederiets inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 1961 kr. 602 300 i gjennomsnitt pr. fartøy. Rederiets kostnader - unntatt avskrivninger på fartøyet - beøp seg ti kr. 528 700 og overskottet før avskrivninger be dermed kr. 73 600 pr. fartøy. Det var som vanig store avvik fra fartøy ti fartøy, hviket skue gå fram av tabeen nedenfor: Driftsoverskott før avskrivning og forrentning av kapitaen 1.000 kr. --;- 199-150.... --;- 149-100.... 99-50.... 49- o.... 0-49.... 50-99.... 100-199.... 200-299.... 300-399.... I at.... Anta fartøyer 1955 1960 1961 3 2 3 2 5 3 3 5 4 4 3 14 14 14 \1ens det 'i 1960 var bare en av tråerne som greidde å dekke ae sine driftskostnader og dessuten hadde over kr. 100 000 ti dekning av avskrivning på fartøyet, var det i 1961 5 fartøyer. Men sev om situasjonen såedes var noe bedre siste året, oppnådde ikeve bare de færreste tråerne fu kostnadsdekning. Som en ser hadde 3 av fartøyene kr. 50 000-99 999 ti dekning av avskrivningene, men dette må anses å være i knappeste aget. Av de resterende hadde hee 5 fartøyer bare kr. 0-49 999 ti dekning av avskrivninger, mens ett fartøy ti og med hadde underskott før avskrivninger. Rett nok var situasjonen angt bedre enn i 1960 da hee 9 av 14 tråere hadde driftsunderskott før avskrivninger var beregnet. Men sammeniknet med det gode året 1955, var 1961 betydeig dårigere for rederne. I 1955 hadde, som det går fram av oppstiingen ovenfor, hee 9 av 14 fartøyer fra kr. 100 000 ti kr. 200.000 ti dekning av avskrivninger 706
og forrentning, mens ytterigere 3 hadde fra kr. 200 000 ti kr. 300 000. Det er vanskeig å regne ut nøyaktige forrentningsprosenter på tråerne da en manger sikkert grunnag for å bedømme så ve avskrivningenes størrese som kapitainnsatsen i fartøy og utstyr. Både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten vi nemig i stor utstrekning bero på skjønn. Det er for eksem pe høyst sannsynig at den tekniske eveader gjennomgående igger på 20 år (5 prosent avskrivning pr. år) og enda mer. På den annen side kan utvikingen av stadig nye og bedre fartøytyper føre :ti at den økonomiske eveader i enkete tifeer bir avere, kanskje bare 10-15 år (avskrivningsprosent 7-10). En nevnte i forrige meding om stortråerne at den såkate «Feck-komiteen)), som behandet de engeske tråeres ønnsomhet, var kommet ti at det vie være forsvarig å regne med avskrivninger på 4-5 prosent av gjenanskaffesesverdien ti fartøyet. I de tidigere medinger om de norske stortråernes ønnsomhet har en uttat at at i at kommer en ve ti de mest hodbare resutater ved å nytte gjenanskaffesesverdien som avskrivningsgrunnag. Det er for øvrig gjenanskaffesesprinsippet som er nyttet også i Fiskeridirektorætets andre diiiftsøkonomiske undersøkeser, idet denne metoden teoretisk anses som den beste. På den annen s,ide 1nå en regne med at det ikke er aktuet å gjenanskaffe fartøyer nøyaktig ik de game og med samme tekniske standard som disse. Nye fartøyer vi være av en annen og forbedret type, med mer og bedre utstyr som betinger høyere verdi. Det vi derfor være vanskeig å komme fram ti et sikkert avskrivningsgrunnag for de game fartøyene. Ansettesen må i stor utstrekning bero på skjønn. For de het nye fartøyene vi imidertid avviket meom anskaffesesverdi og gjenanskaffesesverdi være ite. På grunnag av tråerredernes eget skjønn vedrørende gjenanskaffesesverdien av deres fartøyer i 1958, kom en ti at fartøyene i størresen 300-500 brutto tonn vie ha en gj enanskaffesesverdi på ansagsvis 2-3 miioner kroner. Det er muig at disse beøp er noe overvurdert under hensyntaken ti det som er sagt ovenfor om utvikingen i den tekniske standard. Hvis en ti gjengjed ikke regner med en at for kort økonomisk evetid på fartøyene, for eksempe 20 år (5 prosent avskrivning pr. år), kommer en ti avskrivningsbeøp pr. år varierende fra kr. 00 000 ti kr. 150 000 pr. fartøy. Med de nevnte avskrivninger vie 5 av de 14 heårsdrevne tråerne i 1961 ha fu kostnadsdek- Nr. 51, 20. desember 1962 ning og et større eer mindre d11iftsoverskott. De andre vie ha større eer mindre driftsunderskott. Ti sammenikning kan nevnes at det i 1960 var bare en av tråerne som hadde fu kostnadsdekning mens det derimot i 1955 var hee 12 av 14. En god de av disse 12 vie få ti des betydeige driftsoverskott etter fratrekk av de avskrivningsbeøp som er nevnt ovenfor. Dersom en vi studere nærmere utvikingen i inntektene sammenhodt med kostnadsutvikingen, er det best å ta for seg de samme fartøyene fra år ti år. Dette gir ikke tabe 3 muigheter for, idet utvaget av fartøyer her varierer fra år ti år. En ska derfor se itt nærmere på tabe 4 som en så vidt berørte foran. Det går fram av tabeen at de totae driftskostnadene ( eksk. avskrivning på fartøy) stort sett har vært uforandret 1i øpet av fireårsperioden, mens driftsinntektene derimot har vært underkastet betydeige svingninger. Dette ti tross for at fangsttnengden pr. fartøy hee tiden har vært stigende fra 1958. Her er det svingningen i den gjennomsnittige råfiskpris smn kom1ner inn i bidet. Gjennomsnittsprisen pr. beregnet kg råfisk hadde føgende forøp: i 1958 kr. 0,72, i 1959 kr. 0,77, i 1960 kr. 0,72 og i 1961 kr. 0,81 pr. kg. Som et resutat av de svingende inntekter og de reativt faste kostnader, be driftsresutatet svært ujamnt både for mannskap og rederi, særig for sistnevnte. I gjennomsnitt for de 9 fartøyene vekset driftsresutatet for rederiet (før avskrivninger på fartøy) meom et underskott på kr. 65 900 i 1958 og et overskott på kr. 7 4 400 i 1961. I de to meomiggende år vekset det også meom underskott og overskott, men svingningene var svakere. For mannskapet steg itnidertid inntekten gradvis i samtige fire år, fra kr. 13 500 pr. ottaker i 1958 ti kr. 20 000 i 1961. Betrakter en de enkete kostnadsposter, finner en at drivstoffkostnadene - ti tross for økende driftstid på fartøyene - viste en synkende tendens i perioden. Andre kostnader, som vedikehod av fartøy, redskapskostnader og administrasjon og sosiae utgifter, gikk derimot opp. Driftsresutater for uike størresesgrupper. I tabe 3 er materiaet for de 14 heårsdrevne stortråerne i 1961 også fordet på to størresesgrupper: 300-399 brutto tonn og 400-499 brutto tonn. Bedømt etter den gjennomsnittige fangstmengde (omregnet i fersk vekt) å de minste tråerne gunstigst an i 1961 - et forhod som for øvrig har 707
Nr. 51, 20. desember 1962 Tabe 5. Norske stortråeresfangstmengde på uike fet. 1953-1961. 1.000 tonn. 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 Norskekysten, Øst-Finnmark... 6,4 6,6 10,4 6,5 5,7 11' 11' 7,5 7,7 Norskekysten, resten av kysten 4,9 5,7 4,0 3,6 2,6 6,8 3,3 3,4 3,8 Sum Norskekysten............ 11,3 12,3 14,4 10,1 8,3 17,9 14,4 10,9 11,5 Barentshavet... 2,6 5,2 7,2, 7 0,3 0,2 1,0 2,3 1,3 Bjørnøya... } 3,0 2,6 4,8 10,0 4,9 2,9 4,1 2,8 6,4 Spitsbergen... 5,4 6,9 0,9 3,5 0,4 3,0 Grønand... 3,5 7,2 2,3 ' ' 2,0 0,7 0,8 1,0 Uoppgitt... 0,9-0,0 6,5 5,5 1,8 4,3 5,1 3,3 Sum ae fet................. 21,3 27,3 28,7 34,8 27,0 25,7 28,0 22,3 26,5 gått igjen i de fire foregående år (se tabe 2). Driftsinntektene å om ag O prosent høyere på de minste tråerne i 1961. Ti gjengjed var kostnadene også noe høyere, men ikke forhodsvis ike mye. Bemanningen var itt avere på de minste tråerne enn på de største, men driftstiden var enger. N ettoresutatet både for rederiet og for mannskapet var i 1961 som i tidigere år bedre på tråerne i størresen 300-399 brutto tonn enn på tråerne i størresen 400-499 brutto tonn. Lotttakerne tjente kr. 2700 mer på de 1ninste tråerne, og rederiet hadde kr. 83 600 ti dekning av avskrivning på de minste fartøyene n1ot bare kr. 61 000 på de største. Sev om ikke noen av de to gruppene i gjennomsnitt oppnådde fu kostnadsdekning i 1961, kan en regne med at underskottet, på grunn av avere avskrivninger, be betydeig mindre i gruppen 300-399 brutto tonn enn i gruppen 400-499 brutto tonn. Norske stortråeres fangstresutater sammeniknet med engeske og vest-tyske trå er es fangstresutater. I den forrige meding om stortråernes ønnsomhet (1960) be det gitt en mer utførig behanding av dett emnet enn det en har tenkt å gi nedenfor. I denne meding ska en begrense seg ti å ajourføre 4 av de tabeer smn be gjengitt i 1960- medingen vedrørende fangstmengde og fangstfet ti henhodsvis norske, engeske og vest-tyske tråere. N otske tråere. Som det går fram av tabe 5 be det fisket 500 tonn på norskekysten i 1961. Dette var absoutt sett itt mer enn året før, men det utgjorde en reativt mindre de av totafangsten fra ae fet. VIen fortsatt utgjør fangsten på norskekysten en vesentig de av stortråernes totafangst - hee 43 prosent i 1961. (I tabe 5 går Øst- Finnmark inn under norskekysten, i tabe 6 inngår Øst-Finnmark i Barentshavet). Fangstmengden fra Barentshavet (eks k. Øst Finnmark) var ubetydeig i 1961, bare 1300 tonn. Derimot viste Bjørnøya høye ta, nemig hee 6400 tonn og fangsten fra Spitsbergen var også på oppadgående - og utgjorde i at 3000 tonn. Betrakter en effektivitetstaene som er gjengitt i tabe 6, finner en merkbar bedring i 1961 for Bjørnøya og Spitsbergens vedkommende. Fangsttmengden pr. fiskedag gikk opp fra 5,8 tonn i 1960 ti 6,5 tonn i 1961. I 1958 var en het nede i 4,8 tonn pr. fiskedag på disse fet. Norskekysten ekskusiv Øst-Finnmark viser og&å noen oppgang,mens derimot Barentshavet stort sett hadde uforandret effektivitetsta fra året før. Fangstmengden pr. fiskedag var bare 5,4 tonn på sistnevnte fet og det er vesentig avere enn i perioden 1956-1959, da den vekset meom 7,1 og 8,8 tonn pr. fiskedag. At i at viste fangstmengden pr. fiskedag på samtige fet under ett en svak oppgang, - fra 5,5 tonn i 1960 ti 5,9 tonn i 1961. I forhod ti tidigere år å effektivitetstaene imidertid fortsatt avt. Vest-tyske trå ete. Den totae fangstmengde ti de Tabe 6. Norske stortråere. Fangstmengde pr. fiskedag. Tonn. 1956-1961. 1195611957119581195911960 11961 5,J Norskekysten, eksk. Ø.-Finnmark... 7,4 7,5 6,6 5,4 6,1 Barentshavet, ink. Ø.-Finnmark... 8,8 7,8 7,1 7,7 5,2 5,4 Bjørnøya og Spitsb. 10,3 7,8 4,8 5,7 5,8 6,5 Grønand... 14,7 9,7 5,4 5,2 7,0 5,9 Ae fet... 1 9,4 7,5 6,5 6,6 5,5 5,9 708
Tabe 7. Vest-tyske tråeres fangst i 1953-1960. Fangstens prosentvise fordeing påfiskesag i 1960. Nr. 50, 21. desember 1962 Fangstfet Fangstmengde 1.000 tonn Prosentvis fordeing 1960 på: 1953 1954 1955 1956 11957 1958 1959 J 1960 Sid Torsk Hyse Sei Uer Annetj Sum Nordsjøen... 1771 160 170 145 156 119 131 81 77-6 - 16 100 Kanaen... Isand... 641 2~ 46 33 18 20 7 12-100 - - - - - 100 181 131 106 93 118 99 103-25 4 16 43 12 100 Færøyene... - 10 10 21 7 9 4-6 - 36 38 20 100 Sum............ 442 387 344 279 290 251 251 188 34 14 2 13 2 4 13 00 Norskekysten... 36 40 59 65 45 44 36 36-17 O 49 171 7 100 Barentshavet... 5 11 13 11 5-2 - 8 3 19 67 3 100 Bjørnøya... 7 21 38 7 - - - - - - - - - Spitsbergen... - - 7 - - - - - - - - - - - Grønand... 2 58 62 33 38 48 68-31 - 60 8 100 Sum............ 50 53 132 166 121 90 84 106-26 3 18 46 7 100 New Foundand.. - - - - - 9 7-21 - - 68 11 1000 Labrador... - - - - 20 34 38-23 - - 70 7 100 Andre fet... 16 20 33 48 36 54 53 44 17 20 2 9 40 12 100 Ae fet......... 508 460 509 493 44 7 416 431 383 18 19 2 12 3 7 12 00 Bonn. Kide: <<Jahresbericht iiber die Deutsche Fischwirtschaft», Bundesministerium fur Ernahrung, Landwirtschaft und Forsten, Tabe 8. Engeske tråere 1 Fangstmengde i årene 1953-1961. 1.000 tonn. 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 Nordsjøen... 63 54 55 46 47 48 56 55 53 Isand... 199 195 165 149 172 182 148 145 151 Færøyene... 24 26 27 18 20 23 21 27 11 Sum... 286 275 247 213 239 253 225 227 215 Norskekysten... 30 27 Barentshavet... 76 82 34 40 37 38 33 43 30 103 85 53 56 65 98 85 BjørnøyaSpitsbergen... 47 60 102 148 87 75 92 41 60 Grønand... 30 15 3 9 9 11 11 7 Sum... 183 184 242 274 186 178 201 193 182 New Foundand... 2 4 2 3 2 4 O 6 Labrador... - - - - - Andre fet... 64 59 57 58 58 55 42 41 33 Ae fangstfet... 535 520 550 547 486 488 473 472 437 1 Deep Sea Vesses. Ekskusiv peagisk fiske. Kide: «Sea Fisheries Statistica Tabes», Ministry of Agricuture, Fisheries and Food, London. vest-tyske tråerne gikk ned fra 431 000 tonn i 1959 ti 383 000 tonn i 1960. (For 1961 foreigger det ikke statistikk ennå). Fra fetene norskekysten, Barentshavet, Bjørnøya, Spitsbergen og Grønand - det vi si de samme fet som de norske tråerne fisker på - Økte imidertid fangstmengden fra 84 000 tonn ti 106 000 tonn. Økningen skrev seg nesten uteukkende fra fisket ved Grønand, der fangstmengden gikk opp fra 48 000 tonn ti 68 000 tonn. Hee 60 prosent av kvantumet fra Grønand besto av uer og bare 31 prosent av torsk (se tabe 7). Fangstmengden fra norskekysten å derimot i ikhet med året før på et avt nivå, og fangstmengden fra Barentshavet var ubetydeig - bare 2000 tonn. De vest-tyske tråerne fisket ikke på fetene Bjørnøya-Sp~tsbergen i 1959 og 960. Engeske tråere. Mens de norske stortråere økte sin totafangst fra 22 300 tonn i 960 ti 26 500 709
Nr. 51, 20. desember 1962 tonn i 1961, gikk fangstmengden ti de engeske tråerne ned fra 193 000 tonn ti 182 000 tonn fra de samme fangstfet. Fees for begge nasjoners tråere er oppgangen i fangstene fra fetene Spitsbergen-Bjørnøya. Som det går fram av tabe 8, Økte de engeske tråere sin fangstmengde fra disse fet fra 41 000 tonn ti 60 000 tonn fra 1960 ti 1961. Imidertid å dette kvantum fortsatt avt sammeniknet med gode år, - for eksempe 1956 da fangsten her utgjorde hee 148 000 tonn. Eers gikk de engeske tråeres fangstmengde ned på ae andre fet unntatt Isand. I Barentshavet for eksetnpe gikk totafangsten ned fra 98 000 tonn ti 85 000 tonn, og på norskekysten fra 43 000 tonn ti 30 000 tonn. At i at merker en ikke den oppadgående tendens i den engeske fangststatistikken som en finner i den norske når det gjeder stortråernes fiske i årene 1960-1961. 710