CAMPUS VESTFOLD Kristin Rydjord Tholin

Like dokumenter
Retningslinjer for styrere i utdanningsbarnehagene

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

En arena for refleksjon og læring?

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Pilot Lærerutdanningsbarnehager

NY-MØTE. for partnerskapet LÆRERUTDANNER USN BLU

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Invitasjon til praksissamarbeid med inngåelse av nye praksisavtaler

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Forskningsbasert utdanning i BLU

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

MÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord:

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Skriftserien rapport 2/2013 Høgskolen i Vestfold. : Høgskolen i Vestfold/ Kristin Rydjord Tholin ISSN: ISBN:

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN DEL 2

Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Universitetsskole Hvorfor hva hvordan?

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisbarnehage ved NLA Høgskolen. Hva innebærer det?

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Del 2

Studieplan 2018/2019

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Del 2

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen april 2015

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

Målgruppe for konferansen

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Meningsfull matematikk for alle

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Barnehagelærerutdanningen

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Pedagogikk 3. studieår

Nye innsikter om likeverdig samarbeid

Studieplan 2017/2018

Emneplan Praktisk lederutvikling 15 stp.

Virksomhetsplan

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Informasjon om emnet Praksisforum 19BLU, Beate Lund & Kjartan Belseth

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Ny rammeplan Ny kompetansestrategi Nye bemannings- og kompetansenormer

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Meningsfull matematikk for alle

Strategisk plan

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?

Studieplan 2012/2013

Lærerutdanning trinn 8 13

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Retningslinjer for praksisopplæring

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Studieplan 2018/2019

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 3, Stjørdal

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Pedagogisk basiskompetanse 2019/ studiepoeng Deltidsstudium. Varighet: 2 semester Sist justert:

Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp Rev

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Transkript:

«Jeg lærer bedre av å oppleve» Om variert og utforskende praksis i utdanningsbarnehagen CAMPUS VESTFOLD Kristin Rydjord Tholin 1

Studenter utforsker teori i praksis Samarbeid mellom studenter, praksislærer og faglærere om innholdet i utdanningen PRAKSISPROSJEKT FoU-prosjekt en klasse 8 partnerbarnehager 3 faglærere 2010-2011 - Praksislærer som lærerutdanner - Utdanningsbarnehagen PRAKSISPROSJEKT utviklingsprosjekt alle praksislærer alle styrere 2013-2016 2

28 studenter fordelt på 8 praksisbarnehager (partnerbarnehager) Samme partnerbarnehager over to studieår. 3 faglærere i norsk, matematikk og pedagogikk 3

Forskriftens formål er å sikre at institusjonene: 1) tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet 2) at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. «Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom profesjonsutdanninger og praksisfeltet bidrar til utvikling av et kunnskapsbasert arbeidsliv og forskningsbaserte, praksisnære utdanninger». 4

NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen (2010) Studentene er overveiende fornøyde med utdanningen, og særlig med praksisopplæringen. MEN Svak rekruttering til utdanningene Relativt svake studieforutsetninger Studentundersøkelsen tyder på at studentinnsatsen er relativt lav OG Den vitenskapelig baserte kunnskapen står svakere i førskolelærerutdanningen enn den tradisjonsforankrete og praktisk yrkesorienterte kunnskapen. Godt samarbeid mellom institusjonene blir framhevet som avgjørende for helheten av studentenes utdanning. 5

Formål Praksisprosjekt (2010-2011): «Skal utdanningen være en utdanning for framtiden, må den forankres både i tradisjonen og i forskningsbasert teoretisk kunnskap og i praktisk yrkesorientert kunnskap» (NOKUT 2010, s.121). 1) Styrke studenters forskningsbaserte kunnskap Studenter utforsker teori i praksis praksis som læringsarena 28 førskolelærerstudenter, 2 st.år 2) Fremme samarbeidet realiseres relasjonelt med felles innhold ikke bare strukturelt samarbeid mellom studenter, praksislærere og høgskolelærere 8 partnerbhg 3 høgskolelærere Forskningsspørsmål: 1) Hvilket læringsutbytte har førskolelærerstudenter av å utforske forskningsbasert kunnskap i praksis 2) Hvordan fremme samarbeidet mellom student, praksislærer og faglærer slik at praksislærere blir reelle samarbeidsparter i utdanningen? Prosjektgruppe: 4 studenter 3 høgskolelærere 8 praksislærere 6

Metode /design Aksjonsforskende tilnærming - produsere kunnskap som kan forandre og forbedre, skape og studere endring (Bjørnsrud 2005, Tiller 1999, 2004, Postholm 2007) Tekstanalyse (Thagaard, 2003, Johannessen og Tufte, 2002) Gjennom aksjonsforskning kan lærere undersøke og utvikle sin egen praksis og derigjennom forbedre og utvikle undervisning og læring (Steen-Olsen & Postholm, 2009). Tholin, K.R. (2013). Praksislærere og partnerbarnehager - likeverdige samarbeidspartnere i førskolelærerutdanningen? 7

MÅL: Inkludere barnehagen som læringsarena for å utvikle studentenes teoretiske kunnskaper Praksiserfaringer og vitenskapelig forståelse og tenkemåte skal inngå i dialog med hverandre (NOKUT, 2010, s.22). Utgangspunkt i NOKUT-evalueringen styrke kunnskapsgrunnlaget studere mer Sammenheng mellom forskningsbasert teoretisk kunnskap og praktisk yrkesorientert kunnskap forståelse av teori/kunnskaper Utgangspunkt for oss lærerutdannere: Studentaktive læringsformer Integrasjon Praksis som læringsarena relevans og mening Teoretiske forankring Teorier om og teorier for praksis (Kvernbekk, 2011) Overflate- versus dybdelæring (Biggs & Tang, 2011) Læring som tilegnelse versus deltakelse (Sfard, 1998) Læring som situert, distribuert, mediert, mening og relevans (Wenger, 1998) Constructive alignment/ samstemt undervisning (Biggs, 1999, 2011): - god sammenheng mellom mål, innhold, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurdering. 8

Utgangspunkt: læringsmål i emneplanen På høgskolen: Undervisning, forelesning og drøfting Lese faglitteratur Gruppearbeid I praksisbarnehagen: Observere Samtale med barn Kartlegge Prøve ut På høgskolen: Etterarbeid med deling Framlegg Skriftlige oppgaver Refleksjoner 9

Se og gjenkjenne Gjennom handling - knytte teori til praksis Analysere, reflektere og ta stilling til Essensielt at utdanningen legger til rette for at studenter må gjøre seg opp meninger om teorier for «relevansen er noe man skaper selv» (Kvernbekk, 2001, s.157). «Det er mye lettere å lære når man kan gå ut å se og erfare. Da kan man observere det man har lest om. Selv om det ikke er noen fasitsvar på det man leser, og at det man ser ikke er likt i alle barnehager, oppdager man ting på forskjellige arenaer og i forskjellige situasjoner. Det å være ute å observere gjør at man lettere kan danne et utgangspunkt for sitt eget pedagogiske grunnsyn». 10

Med teori i praksis- integrasjon? utforske samspillet mellom teori og praksis skapte integrasjon skulle anvendes aktiviserte studentenes kunnskapsgrunnlag kunnskap skaper bevegelse, er ikke statiske aktualiseres i møte med praksis «Den pedagogiske kompetansen må kjennetegnes av en evne til å forholde seg undersøkende, reflekterende, kritisk og kreativt til hvordan det pedagogiske arbeidet kan beskrives og videreutvikles» (Andersen, 2006). «Opplevelse av sammenheng i utdanningen handler derimot om at studentene oppfatter innholdet i utdanningen som forståelig (begripelighet), at studentene har tiltro til at de vil mestre de kravene som stilles (håndterbarhet), og at innholdet i utdanningen oppleves som meningsfylt i betydningen relevant og nyttig for det yrkesfeltet utdanningen retter seg mot (meningsfullhet)» (Hatlevik, 2014, sammendrag Ph.d). Tholin, K.R. (2013). Førskolelærerstudenter utforsker forståelse av teori i praksis. FoU i praksis, nr. 2, 2013. 11

Etablere et langsiktig forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt (+eiere) 1) praksisopplæringen 2) innholdet i utdanningen «langsiktig og forpliktende samarbeid» Samarbeidet må involvere møteplasser mellom fagmiljøene på utdanningsinstitusjonen, barnehageeiere, praksisbarnehagene og studenter. 12

MÅL: legge til rette for reelt samarbeid mellom faglærere, studenter og praksislærere UTVIDET TEAM 4 studentrepresentanter Norsklærer Pedagogikklærer Matematikklærer En praksislærer fra hver av de 8 praksisbarnehagene Møteplass for samarbeid om: 1) innholdet i utdanningen 2) praksisopplæringen 13

a) innholdet i utdanningen b) praksisopplæringen Et samarbeidsforum: Drøfte og koordinere innholdet i semesteret ut fra læringsmål, emner og pensum F.eks. fagdag F.eks. temaet «Foreldresamarbeid» Drøfte og koordinere praksisopplæringen Involvere praksislærer i undervisningen F.eks. forelesning om «prosjektarbeid med småbarna» F.eks. forelesning av styrer om «personalledelse» Kjerneelementene i partnerskap: deltakerne har status som betydningsfulle fatte forpliktende beslutninger varighet og stabilitet Roller og ansvarsforhold (Andersen og Røisland, 2008) Fra utveksling av informasjon til reelt samarbeid og læring av hverandre, fordrer sosiale prosesser (Fullan, 2001). Relasjoner Felles visjoner Samarbeidskulturer utvikles over tid (Hargreaves,1996) 14

FORELDRESAMARBEID Læringsmål: Studenten skal tilegne seg kunnskaper om og gjøre seg erfaringer med foreldresamarbeid i barnehagen. FAGDAG OBSERVASJONSOPPGAVER UTENOM PRAKSISUKENE Observere uformelt foreldresamarbeid Delta på foreldresamtaler Delta på foreldremøte UNDERVISNING PÅ HØGSKOLEN Hva er samarbeid? Begrunnelser for samarbeid Samfunnsmandatene Uformelle og formelle samarbeid Praksislærer forteller fra sitt arbeide, deler erfaringer OPPGAVER I PRAKSIS Ferdigheter Ta i mot barn og foreldre om morgenen i bhg (utøvende) Arbeide med: Holdninger Kommunikasjon Fokus på barnet Innhold i samtalen UNDERVISNING PÅ HØGSKOLEN Erfaringsdeling Individuelle oppg. Gruppearbeid Framlegg i plenum Oppgaver/case ol 15

Praksislæreres synspunkter og erfaringer med samarbeidet: Jo mer praksislærer blir involvert, jo mer likeverdig samarbeidspart kan han/hun føle seg som. Tett samarbeid med høgskolen har ført til at våre erfaringer og meninger betyr mer. Bra for samarbeidet å følge en klasse over lengre tid. Det er enklere å ta kontakt med faglærere fordi vi er blitt mer kjent med hverandre. Større eierforhold og innsikt i utdanningen Tholin, K. R. (2013). Praksislærere og partnerbarnehager - likeverdige samarbeidspartnere i førskolelærerutdanningen? : Rapport fra praksisprosjekt ved førskolelærerutdanningen 2010-2011. Rapport Høgskolen i Vestfold 2/2013. 16

Bakgrunn Praksisprosjekt alle praksislærere 2014-2015 Praksislærer som barnehagelærerutdanner «I varierande grad opplever praksislærarane seg som lærarutdannarar, men dei opplever sjølve at dei vert vist auka tillit og støtte frå institusjonen si side» (BLU følgegruppe 2016, s.63). Uklart om rolle og svak identitet som praksislærer (Tholin, 2013b) Dobbel yrkesidentitet (Nilssen, 2010) Praksislærer betraktninger som lærerutdanner (Nilssen, 2010). «Ensomme svaler?» (Ohnstad og Munthe, 2008) 17

Fra øvingslærer til lærerutdanner- et vesentlig veiskille? Tilråding til institusjonene: «I større grad involvere praksislærarar i arbeidet med program - og emneplanar, utvikling av fordjupingseiningar og oppgåver i praksis og vurderingskriterium i praksis» (BLU følgegruppe 2016, s.64). Trene /øve versus undersøke, tolke, analysere (Nilssen, 2009). Praksis: treningsarena eller forum for utvikling av profesjonell lærerrolle (Ulvik, 2007) Høyt verdsatt, men varierende utbytte for studentene (Ulvik, 2007) Verdier, holdninger og personlige evner høyere oppslutning enn fagkunnskaper for praksislærere (Løvgren, 2009) Høyere ambisjoner? Kompetansebehov - ytterligere kvalifisering av praksislærere? Tilstrekkelig med veiledningskompetanse (30 stp)? UH-pedagogisk kompetanse? Nye roller /stillinger for integrasjon og samarbeid mellom praksisbarnehagene og høgskolen? Praksislektorer? Begreper? Ressurser? 18

Studentaktive læringsstudier også i barnehagen styrke og koble vitenskapelig basert kunnskap og praktisk, erfaringsbasert, yrkesorientert kunnskap skaper integrasjon og sammenheng? Samarbeid om innholdet i utdanningen i tillegg til praksisopplæringen Praksislærers rolle, ansvar, identitet og kompetanse som lærerutdanner? Styrers sentrale rolle i utdanningsbarnehagen for studenters utdanning og praksislærere som kollektiv faglig fellesskap 19

Andersen, O. og Røiseland, A. (2008). Partnerskap - problemløsing og politikk. Bergen: Fagbokforlaget. Bakke, T. og Vege, A. (2012). Partnerskap mellom offentlige, private og frivillige organisasjoner brukt til kvalitetsutvikling i primærhelsetjenesten. En beskrivelse av to modeller. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 15 2012. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Gilje, Ø. (2014). Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Foredrag på PIL-konferansen 28.11.14. http://www.pilkonferansen2014.no/presentasjoner/2014/oistein-gilje-pilkonferansen-2014.pdf Hatlevik, I.K.R. (2014). Meningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. Avhandling for graden Ph.d i profesjonsstudier Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo and Akershus. Kvernbekk, T. (1995). Om erfaringstyranni og teorityranni. Nordisk Pedagogik, 2, 88-97. Kvernbekk, T. (red) (2001). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Bergen: Fagbokforlaget. Nilssen, V. (2010). Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget. Nilssen, V. L. (2009). Lærer og øvingslærer om utvikling av dobbel yrkesidentitet. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 2009, nr. 2, s. 135-146. Lund, T., Rotvold, L.A., Skrøvset, S., Stjernestrøm, E., & Tiller, T. (2010). Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. I: Tidsskriftet FoU i praksis, 4 (1), 47 64. Ohnstad, F. O. og Munthe, E. (2008). Ensomme svaler? En studie av praksislæreres rapportering om identitet, kollektivitet og gjennomføring av praksisopplæringsperioder. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 2008, nr.06, s.472-483. Rasmussen, J. (2014). Koblingen mellem teori og praksis. Foredrag på PIL-konferansen 28.11.14 Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one. Educational Researcher, 27(2), (s. 4-13). Steen-Olsen, T. og Postholm, M.B. (red.) (2009). Å utvikle en lærende skole. Aksjonsforskning og aksjonslæring i praksis. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tholin, K. R. (2013). Førskolelærerstudenter utforsker forskningsbasert teoretisk kunnskap i praksis. I: Tidsskriftet FoU i praksis, 7(2), s. 77 92. Tholin, K. R. (2013). Praksislærere og partnerbarnehager - likeverdige samarbeidspartnere i førskolelærerutdanningen? : Rapport fra praksisprosjekt ved førskolelærerutdanningen 2010-2011. Rapport Høgskolen i Vestfold 2/2013. Ulvik, M. (2007): Lærerutdanning som danning. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr. 3. s. side 193 206. Universitetsforlaget. Oslo. 20