Hva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017

Like dokumenter
SAMMENDRAG. Fra etisk dilemma til forebygging av traumer. Elin Beate Hartvigsen. -en studie i hvordan ledere implementerer et nettkurs

Fra etisk dilemma til forebygging av traumer

ENHETSKURS KORUS-NORD

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Boligsosial veileder. Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt.

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Kompetanse omfang og nivå

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap

ERFARINGER MED IMPLEMENTERING OG BRUK AV BUFDIR SINE RETNINGSLINJER «SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING» I KRISTIANSUND

Lederen som praksisutvikler

Studieplan 2015/2016

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp

Studieplan 2017/2018

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Møte prosjektgruppe og regionale koordinatorer

Evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Telemark fylkeskommune

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Administrativ organisering prosess for innplassering av neste ledernivå utkast

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

DRI Arild Jansen, AFIN

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor Gjelder fra Revidert juli 2015

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

NTNU Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning. AAR 6024 Vitenskapelige Metoder. EVU kull 2015 / Vår 2017

Velkommen til Veilederkurs i Være Sammen

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Studieplan 2017/2018

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

PROFESJONSKUNNSKAP OM VOLD & OVERGREP BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER ET UNDERVISNINGSOPPLEGG UTVIKLET VED

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET

Studieplan 2016/2017

Introduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI

AAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

HELSEF4200 Kvalitativ metode - Undervisningsplan, våren 2016 Seminarrom 3, Harald Schjelderups hus

Studieplan 2019/2020

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

AAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER

Studieplan 2017/2018

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER

Studieplan 2019/2020

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Skolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Studieplan 2018/2019

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Velkommen til nye veilederkurs i Være Sammen

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER

Høgskolen i Østfold Masteravhandling i organisasjon og ledelse Hvilke erfaringer har ledere med kompetanseutvikling av spesialsykepleiere?

STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE

Hvordan jobbe med å forebygge seksuelle overgrep i Ski kommunale barnehager?

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen

SLT innsatsområder 2018 med tiltaksplan

Hur en Högskola i Norge gick från 30% underkända till 0% Underkända

Studieplan 2017/2018

Innhold. Forord... 13

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Bydel Grorud, Oslo kommune

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Udir.no Gode verktøy til hjelp i barnehagehverdagen

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram

Høgskolen i Østfold Masteravhandling i organisasjon og ledelse Hvilke erfaringer har ledere med kompetanseutvikling av spesialsykepleiere?

Topplederutdanning. Styrk din forretningsutvikling med en internasjonal utdanning

-den beste starten i livet-

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015

Transkript:

Hva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017

Plan for forelesning/gruppearbeid Hvorfor Tidlig inn Hvordan er Tidlig inn organisert Hvem er målgruppen for Tidlig inn i din kommune Implementering som metode Hvordan sikre god Implementeringskunnskap Implementering av e-kurset Vold og seksuelle overgrep, funn i masteroppgave Beslutningsprosess/forankringsarbeidet Utfordringer du ser for å implementere Tidlig inn

Hvorfor Tidlig inn Hva har denne sangen med Tidlig inn å gjøre?

Hvordan er Tidlig inn organisert Programbasert undervisning Forarbeid ved KoRus til din kommune Forankret i ledelse Koordinators rolle Veileders rolle Deltagernes rolle og forpliktelse/mulighet Gjennomføring Evaluering Videre oppfølging

Hvem er målgruppen for Tidlig inn i din kommune Hovedmålgruppe Sekundærmålgruppe Utfordringer tilknyttet å definere målgruppe?

Implementering som metode 1. Utforskning og adapsjon 2. Program/prosjekt-installasjon 3. Innledende implementering 4. Full gjennomføring 5. Innovasjon 6. Bærekraftig videreføring (Fixen)

Hvordan sikre god Implementeringskunnskap Hvem skal ha slik kunnskap i din kommune? Hva gjør dere konkret for å sikre god implementeringskunnskap?

Bakgrunn for oppgaven Hva gjør ledere fra beslutning av vedtak til implementering av tiltak E-kurs fremfor tradisjonelle forelesninger Dilemma/utfordringer ved implementering av kunnskap med tabubelagt tema Kan vi forsvare kostnadene til utarbeidelse av e-kurs

Teori Beslutningsprosess (v.jakobsen og Thorsvik) Implementeringsprosess, faseinndelt ved Fixen et.al (2005) (ref. P. Roland og E. Westgård. 2015), Kunnskapsdeling (Gottvassli, K-Å 2015) og (Huber 1991) Kunnskapsledelse(Teece, Pisano og Shuen )ref.gottvassli Motivasjon(Richard Hackman og Greg Oldhams ) ref. Jakobsen og Thorsvik Etikk Tabu Fagfolks følelsesmessige reaksjoner

Metode Kvalitativt forskningsdesign Fenomenologisk tilnærming Hermeneutiske tradisjonen Intervjuet 6 ledere, skole, SFO og barnehage(ulikt ledernivå), alle har gjennomført e-kurset ved egen enhet(intervjuguide, transkribering) Finne spesielle mønster/ meninger hos ledere for å kunne analysere opp mot valgt teori Innhentet data, tillatelser og statistikk fra kommunaldirektør, prosjektleder ved RVTS Nord og helsekompetanse.no,

Empiri Definisjon av vold og overgrep Strategimelding «Barndommen kommer ikke i reprise» Nettkursets oppbygning, innhold og brukere Statistikk om Implementering av nettkurset Data fra intervjudelen

4 Hovedresultat 1. Vedtak om obligatorisk implementering av e- kurset i alle barnehager, SFO og skole innen 2015 påvirket ledernes motivasjon og enhetens planer.

Forts. hovedresultat 2. Implementering av e-kurs med tabubelagt tema gir flere utfordringer og etiske dilemma.

Forts. hovedresultat 3.Tid for refleksjon for deltakerne er helt nødvendig for å tilegne seg kunnskap som presenteres i e-kurset.

Forts. hovedresultat 4. Vedlikehold og oppdatering av kunnskap må til for en vellykket implementeringsprosess, og lederne må ha planer for dette.

Svar på forskningsspørsmålet? Lederne bidrar godt i implementeringsprosessen, tilrettelegger for refleksjon, involverer ansatte, men begrenses av top-down beslutningsprosess ved tap av egen motivasjon og må forskyve egne planer. Føler etisk dilemma også etter mottatt kunnskap, ved bruk- og i videreføringen av kunnskapen. Mer utfordringer med tema for e-kurs enn formen på læringsinnovasjonen.

Konklusjon Det er viktig at alle får ta del i beslutningsprosessen og føle seg involvert, for ikke å tape motivasjon. Vedtaket bør ta hensyn til enhetens øvrige planer. Alle ledernivå må kunne følge implementeringsprosessen God kommunikasjon viktig. Ledere må ha god kunnskap om innovasjon, og ha strategi for hvordan de skal tilrettelegge dersom tema skaper etiske dilemma hos ansatte eller leder.

Forts. Konklusjon Kunnskap og fakta som gis gjennom e-kurset demper følelsesmessige reaksjoner hos lederne og øker handlingskompetansen. Lederne bør planlegge inn ekstra tid til refleksjonsoppgaver i grupper. Viktig med refleksjonsoppgaver i e-kurs. Tips til gjennomføring og ekstra hensyn som må tas ved implementering av traumesensitivt tema bør gis i starten av e-kurset.

Forts. konklusjon Ledere som kjenner e-kurset fra før kan stille seg disponible for spørsmål og ivareta følelsesmessige reaksjoner hos ansatte ved gjennomføring av kurset. Ledere bør ha strategi for det. Ved bruk av e-kurs får man mulighet til repetisjon og opplæring av nyansatte.

Beslutningsprosess/forankringsarbeidet Hvordan foregår det i din kommune? Hvordan følges implementeringsprosessen fra de som har besluttet at Tidlig inn skal implementeres?

Utfordringer du ser for å implementere Tidlig inn Utfordringer/behov du ser som berører deg og din kommune ved implementeringen? Når er implementeringen ferdig?