Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008
Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret Fri prosjektstøtte FME Nasjonale satsinger NORKLIMA Tematiske programmer MILJØ 2015 SAMRISK Natur og næring RENERGI Grunnforskning Anvendt forskning
NORKLIMAs hovedmål NORKLIMA skal skaffe ny, nødvendig kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling og effekter av klimaendringer på natur og samfunn, som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.
NORKLIMA - faglige delmål 2004-2008 1. Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet 2. Klimaendringer og deres effekt på abiotiske systemer og det bygde miljø 3. Klimaendringer og deres effekt på økologiske systemer både naturlige og kultiverte 4. Klimaendringer og samfunn.
Budsjettutvikling (mill. kroner) Finansieringskilde 2004 2005 2006 2007 2008 MD 38,1 38,1 39,6 39,6 41,1 KD 5,8 5,5 5,5 5,5 5,5 LMD 3 2,5 3 3 4 FKD 1 1 1 1 2,5 SD 1 0,8 0,8 Fond 48,3 41 36 20 20 Spesielle midler 4,5 Sum 100,7 88,1 86,1 70,7 73,8
Utlysninger Tema/søkning/ tildeling 2004 bred utlysning. Alle temaer i programplanen 2006: -Transport -Polar klima -Klimascenarier -Yngre forskere 2007: -Økosystemer -Konsekvenser og tilpasninger -Tilbakekoblinger -Samfunn -Energi Utlyst beløp 68 mill. 186 mill. Ca 200 mill. Søkt beløp 744 mill. 636 mill. 728 mill. Antall søknader 122 86 82 Antall prosjekter 18 30 17
Fordeling på faglige delmål, mill. kroner 140 120 Klimaendringer og samfunn 100 80 60 Økosystemer og naturressurser 40 Fysisk infrastruktur 20 Klimasystem og klimautvikling 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
NORKLIMA forskningsaktivitet, 2007 Sårbarhet og tilpasning Polar klima Diverse Ekstremvær Klimaeffekter energi Klimaeffekter forurensning Klimaeffekter jord og skog Klimaeffekter marin Klimasystem Klimaeffekter transport Klimaeffekter økosystem
Forskning på klimasystemet og klimautviklingen Betydelig arv fra tidligere programmer Har utgjort litt over halvparten av budsjettet Styrket nasjonalt samarbeid - scenarieprosjekter Sterke internasjonale miljøer Svakere dekning mht tilbakekoblingsprosesser og sammenheng klimautvikling-utslippsscenarier
Forskning på konsekvenser for infrastruktur/bygg/installasjoner Ingen forskning i de tidligere programmene Store udekkete behov også begrenset tilfang av søknader Særskilte utlysninger gir uttelling (energi, transport)
Forskning på økosystemer og naturressurser Betydelig arv fra tidligere program Hovedvekt på marin forskning, økning i forskning på polare og terrestre økosystemer, særlig skog Mye grunnleggende forskning, høy kvalitet Begrenset andel anvendt og tverrfaglig forskning konsekvenser for ressursforvaltning
Forskning på samfunnsmessige konsekvenser Liten arv fra tidligere programmer (ett prosjekt) Ett prosjekt startet i 2004, stor økning fra og med 2006 Hovedvekt på forskning på sårbarhet og tilpasninger Svak oppdekning mht forskning på økonomiske konsekvenser, institusjonelle forhold, sikkerhet Vanskelig å nå alle relevante fagmiljøer
Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: Naturvitenskapelige nasjonalt koordinerte prosjekter vellykket, vanskelig å få gode samf/nat-prosjekter. Kvalitet: I all hovedsak meget god kvalitet. Tverrfaglighet: Antall tverrfaglige prosjekter har økt, men fortsatt lav. Formidling: lav aktivitet, i hovedsak rettet mot forskersamfunnet. Brukerforum nytt tiltak.
Revisjon av NORKLIMAs programplan Endringer i økonomiske rammebetingelser Erfaringer fra første del av programperioden Samfunnets endrete behov for kunnskap Hovedmål for programmet ligger fast Sluttbehandles i programstyre og divisjonsstyre i august-september
NORKLIMA - faglige delmål 1. Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. 2. Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine. 3. Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. 4. Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer på samfunnsmessige forhold. 5. Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer (nytt)
Delmål 1: Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. Reduksjon av usikkerhetene i klimascenarier med sikte på å forbedre prediktabiliteten på dekadisk skala Earth System modelling Klimascenarier Forskningen skal gi en god videreføring av sentrale problemstillinger fra det internasjonale polaråret IPY. Forskningen på prosesser i klimasystemet skal bidra til å heve kvaliteten på klimamodellene.
Delmål 2: Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine Forskning som bygger opp under tilpasningstiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med sikte på å redusere sårbarhet for gradvise klimaendringer Forskning på klimarelaterte skader fra ekstremhendelser Stimulere samspill mellom naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Et visst omfang av kunnskapsprosjekter med brukermedvirkning (KMB-er)
Delmål 3: Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer Modellbaserte analyser av klimaeffekter på økosystemnivå, med sikte på å utvikle scenarier for norske økosystemendringer under framtidig klima. Sektorrettet forskning på samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser for naturressursbaserte næringer som skogbruk, jordbruk, reindrift, fiskeri, oppdrett. Et visst omfang av KMB-er. Samvirkning mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning på økosystemene (forurensning og inngrep) gjerne i samarbeid med andre programmer.
Delmål 4: Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer på samfunnsmessige forhold Metode og teori mht sosial og økonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, både for Norge og for utviklingsland. Institusjonelle forhold knyttet til tilpasningsstrategier. Juridiske spørsmål: hvilke juridiske problemstillinger reiser klimaendringene med hensyn til konsekvenser av klimaendringer, ansvar på kort og lang sikt, samt ansvar for tilpasninger? Behandling av usikkerhet i klimascenariene mht risikovurdering og anvendelse på viktige samfunnsområder, inkl. samfunnsøkonomisk usikkerhet.
Delmål 5: Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer Nytt! Kobling av klimascenarier og samfunnsscenarier, med sikte på bedre kunnskap om framtidig utslippsutvikling og betydningen dette har for samfunns- og klimautviklingen. Karbonkretsløpet og overvåkning av tiltak i forhold til avtalte internasjonale klimaforpliktelser. Internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen
NORKLIMA: Internasjonale perspektiver Klimaprosessene foregår på global skala. De direkte og indirekte konsekvensene av klimaendringer er svært ulikt fordelt i verden Kunnskap som kan støtte utviklingsland i å møte klimaendringer er spesielt viktig Norge kan bidra. Internasjonale perspektiver, særlig mht utviklingsland, styrket for alle faglige delmål
www.forskningsradet.no/norklima
NORKLIMA ønsker innspill om: Hvordan kan samfunnsfaglig forskning bidra til å nå NORKLIMAs målsetninger slik de er skissert i programplanen, og sett ut fra aktuelle fagmiljøer? Hva vurderes som sentrale forskningsspørsmål i tilknytning til konsekvenser og tilpasninger til et endret klima? Hva skal til for at NORKLIMA i større grad appellerer til samfunnsviteren? Gir eksisterende programplan et godt grunnlag for å få fram ny og relevant samfunnsforskning på feltet? Hva er utfordringene i forhold til at samfunnsvitere skal bidra i større grad? Er det eksempelvis behov for bedre samarbeidsarenaer mellom naturfaglige disipliner og samfunnsfag, og mellom samfunnsfagene?