Rv 456 Vågsbygdveien Forslag til planprogram

Rv 456 Vågsbygdveien Forslag til planprogram November 2005

FORORD Forord Statens vegvesen Region sør, i samarbeid med Kristiansand kommune, legger med dette fram planprogram for utarbeidelse av kommunedelplan for ny Rv 456 Vågsbygdveien fra E 39 ved Hannevika til Kjos/ Brøvig. Ny Rv 456 vil bli planlagt som 4 feltsveg. Planprogrammet er laget med sikte på at plan- og fagmyndigheter, interesseorganisasjoner og offentligheten skal ha anledning til å gi innspill til hvilke alternativ som bør utredes, og hvilke tema som bør belyses. Foreliggende forslag til planprogram gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet, og er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens nye forskrifter om konsekvensutredninger av 1. april 2005. Forslaget omfatter beskrivelse av et program for arbeidet som skal lede fram til et forslag til kommunedelplan for ny Rv 456. Det har blitt vurdert en rekke alternative veglinjer og denne rapporten framlegger forslag til hvilke traséalternativ som skal behandles i konsekvensutredningen. Programmet beskriver også den silingsprosessen som har vært gjennomført for å komme fram til disse. Videre konkretiserer forslaget de problemstillinger som bør utredes med hensyn på alternativenes virkninger på naturressurser, miljø og samfunn dvs problemstillinger som er relevante i forhold til det vedtak som skal gjøres av Kristiansand kommune. Forslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør som tiltakshaver, og Kristiansand kommune har bidratt under utarbeidelsen med innspill til planprogrammet. I henhold til Plan- og bygningslovens 33-2 legges forslaget ut til offentlig ettersyn i perioden 24.november 2005 12.januar 2006, og sendes samtidig på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtidig som forslag til planprogram sendes på høring kunngjøres oppstart av planarbeidet i media. Planprogrammet er tilgjengelig på prosjektets hjemmeside på internett: http://www.vegvesen.no/region_sor/prosjekter/rv_456/ku.stm Spørsmål om planprogrammet kan rettes til: Statens vegvesen: Kristiansand kommune: Asbjørn Heieraas, tlf. 38 12 16 25 / e-post: asbjhe@vegvesen.no Øystein Aalen, tlf. 41 63 56 42 / e-post: extoya@vegvesen.no Jostein Akselsen, tlf. 38 07 55 54 / e-post: jostein.akselsen@kristiansand.kommune.no Høringsuttalelser merkes Forslag til planprogram Rv 456 Vågsbygdveien og sendes til: Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 4808 Arendal. Etter at forslaget til planprogram har vært på høring, vil ansvarlig myndighet (Kristiansand kommune) fastsette planprogrammet. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 1

2 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

INNHOLD Innhold FORORD... 1 INNHOLD... 3 KAPITTEL 1 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 5 1.1 BAKGRUNN... 5 1.2 TILTAKSHAVER, ANSVARLIG MYNDIGHET OG FORMELLE VEDTAK... 6 KAPITTEL 2 ØVRIGE RAMMER... 7 2.1 FORMÅL OG PLANSTATUS... 7 2.2 UTGANGSPUNKT OG STANDARD FOR NY RV 456... 8 2.2.1 Sentrale problemstillinger... 8 2.2.2 Vegstandard... 8 2.3 EKSISTERENDE TRAFIKK OG BEREGNET TRAFIKKVEKST... 9 2.4 TRAFIKKSIKKERHET... 10 2.5 STØY... 11 2.6 KOLLEKTIVTRAFIKK... 11 KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV... 12 3.1 REFERANSEALTERNATIVET ( ALTERNATIV 0)... 12 3.2 SILINGSARBEIDET... 13 3.3 NÆRMERE GJENNOMGANG AV DE FEM ALTERNATIVENE... 14 3.3.1 Alternativ 1-A... 14 3.3.2 Alternativ 1-C... 16 3.3.3 Alternativ 1-D... 17 3.3.4 Alternativ 1-G... 18 3.3.5 Alternativ 2-I... 19 KAPITTEL 4 UTREDNINGER... 21 4.1 RESYMÉ FRA TIDLIGERE UTREDNINGER... 21 4.2 PRINSIPPER FOR VIDERE UTREDNINGER... 22 4.3 IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER SOM VIL BLI UTREDET FOR DE FEM FORESLÅTTE ALTERNATIV... 23 4.3.1 Landskapsbilde... 23 4.3.2 Nærmiljø og friluftsliv... 24 4.3.3 Kulturminner og kulturmiljø... 24 4.3.4 Naturmiljø... 25 4.3.5 Naturressurser... 26 4.4 ANDRE TEMA SOM BØR UTREDES... 26 4.4.1 Romlig og sosial utvikling... 26 4.4.2 Anleggstekniske forhold... 27 4.4.3 Etappevis utbygging... 27 4.4.4 Sykkeltrafikken... 27 4.4.5 Kollektivtransport... 28 4.4.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 28 4.5 PRISSATTE KONSEKVENSER... 28 4.5.1 Trafikkantenes og kjøretøyenes tidskostnader... 28 4.5.2 Trafikkulykker/ulykkeskostnader... 28 4.5.3 Miljøkostnader... 28 4.5.4 Anleggskostnader... 28 4.5.5 Nytte-/ kostnadsanalyse... 29 KAPITTEL 5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET... 30 5.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET... 30 5.2 ANBEFALING AV TRASÉ I KOMMUNEDELPLAN... 31 5.3 INFORMASJON OG MEDVIRKNING... 31 5.4 FORMELL PROSESS... 31 5.5 PLANLAGT FRAMDRIFT... 32 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 3

4 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

BESKRIVELSE AV TILTAKET Kapittel 1 Beskrivelse av tiltaket 1.1 Bakgrunn Oversiktskart over planområdet I vedtatte kommunedelplan for sentrale Vågsbygd (vedtatt 2001) er ny vegtrasé vist som 4-feltsveg på strekningen Hannevika Fiskådalen, og 2-feltsveg på strekningen Fiskådalen Kjos. Trafikkprognosene gjør det nødvendig å se på standardvalgene på nytt. Med vedtatte trasé som ville erstatte eksisterende Vågsbygdvei, ville det være riktig å bygge ut vegen til 4 felt. En annen løsning ville være å bygge en avlastningsveg til dagens Vågbygdvei. Dette er så store endringer av premissene for planleggingen at flere av vurderingene som ble gjort i forbindelse med vedtatte kommunedelplan må gjøres på nytt. Statens vegvesen og Kristiansand kommune ble høsten 2004 enige om å starte opp planarbeid med målsetting å revidere vegløsningen i kommunedelplanen for sentrale Vågsbygd. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 5

BESKRIVELSE AV TILTAKET For å gi en bredere bakgrunn for søk etter alternative vegtraséer, er det utarbeidet verdi- og sårbarhetsanalyser for følgende miljø- og ressurstema (ikke-prissatte fagtema): Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Lokalt utbyggingsmønster Hensikten med analysene er å gi oversikt over verdi og sårbarhet innenfor planområdet som grunnlag for å finne mulige korridorer. Statens vegvesen og Kristiansand kommune har besluttet at videre planlegging på strekningen Hannevika Brøvig skal behandles som en separat kommunedelplan og innpasses i vedtatte arealplan. Dette planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for planarbeidet. Planprogrammet definerer videre hvilke konsekvenser som skal utredes og med hvilket detaljeringsnivå dette skal utføres. Planprogrammet angir også hvordan informasjon og medvirkning fra publikum skal gjennomføres. 1.2 Tiltakshaver, ansvarlig myndighet og formelle vedtak Statens vegvesen Region sør er prosjekteier og tiltakshaver for Rv 456 Vågsbygdveien. Ansvarlig myndighet er Kristiansand kommune, hvor planprogram, konsekvensutredning og endelig kommunedelplan behandles og vedtas. Statens vegvesen Region sør utarbeidet forslag til felles mål og planforutsetninger for videre planlegging av Rv 456 Vågsbygdveien, datert 16. november 2004. Dette forslaget er behandlet og vedtatt i byutviklingsstyret 27. januar 2005 og i formannskapet den 2. mars 2005. 6 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

ØVRIGE RAMMER Kapittel 2 Øvrige rammer 2.1 Formål og planstatus Rv 456 er i dag en avkjørselsregulert 2-feltsveg. Vegstrekningen går gjennom sentrale deler av Vågsbygd i Kristiansand kommune. Prosjektet skal ende opp i en veg: Med god framkommelighet for samtlige trafikkantgrupper Med god trafikksikkerhet med 0-visjonen som rettesnor Med vesentlig bedre nærmiljø for naboene til Vågsbygdveien Med økt kollektivtilbud langs lokalvegnettet Som legger til rette for nærings- og boutvikling i Vågsbygd Som bevarer verdifulle naturmiljøområder Som tar hensyn til verdifullt landskap og kulturmiljø Den tidligere vedtatte kommunedelplanen fra 2001 (se under) viser 4-feltsveg mellom Hannevika og Fiskådalen som tilnærmet følger dagens trasé. Mellom Fiskådalen og Kjos viser vedtatt kommunedelplan en trasé for 2-felts veg som delvis går i tunnel. Kart som viser vedtatt kommunedelplan for Vågsbygd (2001) Med bakgrunn i beregnet økning i trafikkveksten og ønske om bolig- og næringsutvikling med bedre kollektivløsning, er det satt i gang et planarbeid for å vurdere alternative vegtraséer. Disse alternativene er nærmere beskrevet i egen silingsrapport, men resymé og konklusjoner er tatt inn i dette dokumentet. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 7

ØVRIGE RAMMER I kommuneplanen er bussmetro og utvikling langs bussaksen et av de viktigste prinsippene som ligger til grunn for byens utvikling. Grunnlinja for bussmetro følger Vågsbygdveien. Det er definert en urbaniseringssone 500 meter fra grunnlinja der det skal legges til rette for høy utnyttelse. Også i viktige knutepunkt og rundt bydels- og områdesentrene er det ønskelig med høy tetthet. Arealene som grenser inn til Vågsbygdveien på strekningen fra Hannevika til Kjosbukta er slike utviklingsområder, med unntak av Auglandsbukta/Storenes som er rekreasjonsområder og Kjosdalen/Kjosbukta som er verneområder og rekreasjonsområder. Vågsbygdveien skjærer gjennom det området som er avsatt som bydelssenter i kommunedelplan for Vågsbygd, og ligger nær opptil viktige næringsarealer på Lumber og Fiskå. Arealene ved Fiskå er regulert til industri/kontor. Lumberområdet er vist som utviklingsområde for bolig og kontor. På strekningen fra Kjosbukta til Brøvig er arealene på sjøsiden avmerket som LNF-områder i kommuneplanen. Dette er områder med bevaringsinteresser knyttet til bygningsmiljø og kulturlandskap. På vestsiden av veien er arealene regulert til bolig og industri. 2.2 Utgangspunkt og standard for ny Rv 456 2.2.1 Sentrale problemstillinger Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, er det særlig behov for å få fastlagt: Hvilke vegalternativ som skal utredes nærmere Hvilke behov det er for krysstilknytning for de ulike alternativ Disse avklaringene forutsettes vedtatt gjennom behandling av dette planprogrammet. Videre vil planprogrammet angi hvilke tema som skal utredes nærmere for de ulike alternativene. 2.2.2 Vegstandard Rv 456 skal planlegges som smal 4-felts veg. Standarden som vil bli lagt til grunn i planleggingen er: Standardklasse Vegbredde: Antall kjørefelt: Krysstype: Minste horisontalradius Minste kryssavstand: S8 Hovedveg med ÅDT over 12000 og farstsgrense 60km/t (H2 hovedveg i middels tett bebyggelse) 16,5 m 4 felt Planskilte kryss og rundkjøringer 200 m 500 m Tiltak for myke trafikanter skal vurderes. Det må tas hensyn til en kryssplassering som gir god tilgjengelighet til Rv 456 fra det lokale vegnett. Planen skal videre vise at det lokale vegnett gis en hensiktsmessig tilpassning slik at lokalsamfunnet får bedret sin tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon. Vegnormalene legger til grunn at ved veger med over 10000 i ÅDT skal planskilte kryss vurderes. Vågsbygdveien har i dag ÅDT mellom 15000 og 22000. Områdets karakter tilsier derimot at rundkjøringer vil være aktuelt ved ÅDT vesentlig høyere enn 10000. Foreløpig legges det til rette for planskilt kryss i Fiskådalen, mens øvrige kryss i utgangspunktet foreslås utformet som rundkjøringer. Samtlige kryss bør imidlertid kapasitetsberegnes slik at ingen kryss underdimensjoneres 8 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

ØVRIGE RAMMER kapasitetsmessig. Konsekvensutredningen vil gi svar på om flere av kryssene bør vurderes som planskilte. Normalprofil for ny Rv 456 2.3 Eksisterende trafikk og beregnet trafikkvekst Rv 456 mellom Hannevikdalen og Kjos er mest trafikkbelastet med synkende verdi av ÅDT fra ca. 20.000 til 15.000 kjøretøy i døgnet. Disse verdiene overstiger vegens kapasitet og skaper store problemer, særlig i kryssene i rushperioder. Dette fører til betydelige forsinkelse og lange køer, om morgen mot byen og om ettermiddagen mot Ytre Vågsbygd og Flekkerøy. Det er spesielt to flaskehalser på strekningen som peker seg ut. Lumberkrysset som er lysregulert og rundkjøringen i Fiskådalen. I tillegg er innkjøring fra sideveg problematisk spesielt i kryssene med Svanedamsveien, Vågsbygd Ringvei og krysset mellom Vågsbygdveien og Holskogveien. Oversiktskart som viser trafikktall for 2004 på hovedvegnettet i Vågsbygd. Trafikktallene er angitt som årsdøgntrafikk (ÅDT), som er gjennomsnittlig trafikk pr. døgn på årsbasis. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 9

ØVRIGE RAMMER I trafikkmodellen som er laget for planområdet er det også beregnet hvordan trafikken vil utvikle seg. For det kommende planarbeidet er år 2020 satt som sammenlikningsår. Figuren under viser beregnet trafikkmengde på dagens vegnett forutsatt at ingen tiltak gjennomføres. Trafikk i 2020 på dagens vegnett 2.4 Trafikksikkerhet Standarden på vegen skal i utgangspunktet tilfredsstille kravene i Vegnormalene i alle alternativene. Generelt vil dette si at det ikke vil være noen trafikksikkerhetsmessige forskjeller mellom alternativene når det gjelder standard. For noen av alternativene er det allikevel foreslått rundkjøringer istedenfor planskilte kryss. Det vil si en redusert standard i forhold til det som er anbefalt i Vegnormalene. For enkelte av disse kryssene vil også avstand fra tunnelmunning til krysset være mindre enn anbefalt i Vegnormalene, Dette vil kunne spille inn på trafikksikkerheten. Og er spesielt omtalt i silingsrapporten for de alternativene hvor det er aktuelt. Innenfor planområdet er det av stor betydning at mest mulig trafikk overføres til ny, trafikksikker veg. På den måten minimaliseres problemene knyttet til trafikksikkerhet på dagens veg. Trafikksikkerhet for gang- og sykkeltrafikken skal også ivaretas i prosjektet. All kryssing av gang- og sykkeltrafikk skal skje planskilt. 10 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

ØVRIGE RAMMER 2.5 Støy Ved planlegging av nye veger søker man å overholde reglene gitt i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442. For boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager er dette et utendørsstøynivå på 55dB (Lden) for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. For støynivå utenfor soverom på nattestid ( 23-07) er grenseverdien 70dB (Lsaf). For de bygninger som blir utsatt for støynivå høyere enn angitte grenser, som en følge av ny veg, vil det bli foretatt støyskjerming. Støyskjermingen kan enten utføres som støyskjerm/voll langs vegen, som støyskjerm/voll lokalt ved husene eller som fasadeisolering av husene. En tommelfingerregel for støy er at en dobling av trafikken vil gi en økning av støyen med ca. 3 db(a). En økning på 3 db(a) oppfattes som en merkbar endring i støynivå. Det er ikke gjennomført støyberegninger for hvert alternativ. Det er ut i fra erfaringer utført en overordnet støyvurdering for de ulike alternativene. Vurderingene er gjort med bakgrunn i linjenes føringer og nærhet til boligområder, samt det som i dag foreligger av trafikkberegninger. Støy inngår som en konsekvens under temaet Nærmiljø knyttet til endringer i støynivået for boligene. Dagens situasjon og virkninger av tiltaket knyttet til endringer i støynivået skal oppgis, men skal ikke tas med i betydningsvurderingen siden støy er en prissatt konsekvens og vil inngå i nytte/kostnadsberegningene. Støy er under alternativene både beskrevet som et eget punkt og tatt med under temaet nærmiljø. Støy er knyttet til hvilke strekninger som det vil bli behov for støyskjerming. Det vil si i de områdene støynivået vil overgå nivået i retningslinjene beskrevet over. 2.6 Kollektivtrafikk Sammenhengen mellom Rv 456 og det lokale vegnett må utformes med tanke på tilfredsstillende busstilbud for lokalsamfunnet og god tilknytning til Kristiansand sentrum og andre bydeler. Følgende bussruter trafikkerer i dag vegnettet i planområdet: D1 Rådyrveien Dyreparken M1 Flekkerøy-Kvadraturen-Sørlandsparken M2 Hånes-Kvadraturen-Voiebyen M3 Slettheia-Kvadraturen-Søm M4 Slettheia-Kvadraturen-Søm 05 Kvadraturen-Andøya 09 Bråvann-Vågsbygd krk. 10 Eg-Kvadraturen-Kjos Haveby 11 Eg-Kvadraturen-Kjos Haveby 12 Eg-Kvadraturen-Kjos Haveby 50 Kristiansand-Langenes-Søgne RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 11

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV Kapittel 3 Beskrivelse av alternativ 3.1 Referansealternativet ( Alternativ 0) Referansesituasjonen er en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom tiltaket ikke gjennomføres. Allerede vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av bygging av ny Rv. 456 mellom frem til Kjos/Brøvig inngår i referansesituasjonen. Dette gjelder tiltaket : Kollektivtiltak Rv 456 Trekanten - Lumber Resten av vegnettet antas å ligge som i dag. I referansesituasjonen legges det inn at bomstasjonene blir stående gjennom hele perioden. Figuren viser beregnet ÅDT i år 2020 Dersom det ikke gjøres tiltak på Vågsbygdveien vil bydelen preges av svært store fremkommelighetsproblemer. Spesielt Lumberkrysset, kryss med Vågsbygd Ringvei og kryss med Holskogveien vil ha store avviklingsproblemer som vil forplante seg i det øvrige vegnettett. Forsinkelsene i kryssene vil kunne være betydelige. Støy- og nærmiljøproblemene som i dag oppleves spesielt på strekningen mellom Auglandsbukta og Myrbakken vil også øke. For naturmiljø, landskapsbilde, kulturmiljø og landbruk vil det være små endringer i forhold til hva som oppleves i dag. Når det gjelder lokalt utbyggingsmønster vil 0-alternativet ha svært store konsekvenser. Ingen nyetablering, boligbygging eller næringsutvikling av en viss størrelse vil kunne påregnes før etter at det er gjort tiltak på Vågsbygdveien. 0-alternativet vil bli videre utredet i konsekvensutredningen. 12 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV 3.2 Silingsarbeidet Det er utarbeidet en egen silingsrapport, datert november 2005, hvor det er gått systematisk til verks for å skille ut de mest fordelaktige alternativene. I silingsrapporten er det gjennomgått ulike alternativ og det er konkludert med at følgende 5 alternativ bør utredes nærmere i en kommunedelplanprosess. Det gjelder alternativ 1A, 1C, 1D, 1G og 2I som vist på kartet under. Figuren viser alternativene som foreslås utredet. Formålet med silingsprosessen har vært å se ulike hensyn og fagtemaer i sammenheng for å sile bort alternativ det ikke er hensiktsmessig å gå videre med. Det har også vært et mål å slå sammen så godt som like alternativ til ett alternativ. Dette kan gjøres fordi vi i denne fasen opererer med korridorer for plassering av vegen. Først i reguleringsfasen avgjøres det nøyaktig hvor i korridoren vegen skal ligge. Silingen har vært foretatt ved at alternativene for hver veglinje ble gjennomgått systematisk og vurdert ut fra prissatte og ikke-prissatte fagtema. Følgende kriterier har ligget til grunn for siling av alternative traseer: Framkommelighet valg av alternativ som best mulig tilfredsstiller målet om å lette framkommelighet for alle trafikantgrupper. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 13

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV Miljøkonsekvenser - Det er gjennomført en registrering av verdi og sårbarhet for ulike miljøtema Avlastning av det lokale vegnettet Kostnader - På nåværende overordnede stadium i planleggingsprosessen er de stipulerte kostnadene svært usikre. Usikkerheten er antatt å fordele seg likt på alternativene, slik at som sammenligningsgrunnlag er overslagene relevante 3.3 Nærmere gjennomgang av de fem alternativene 3.3.1 Alternativ 1-A Alternativ 1-A starter ved det søndre påhugget av Hanneviktunnelen og går i tunnel gjennom Kartheia og Nedre Slettheia. Tunnelen kommer ut i dagen igjen ved Blørstad før den følger dagens trasé ned til Trekanten og videre mot Lumberkrysset. Her starter en ny tunnel som går gjennom Skyllingsheia og videre helt frem til Vågsbygd Ringvei. Traséen fortsetter så i enda en tunnel gjennom Hundebakken og videre i undersjøisk løsmassetunnel under Kjosbukta og kommer ut i dagen igjen ved Andøya Industripark. Traséen fortsetter så i dagen frem til den spleises inn på dagens Vågsbygdvei ved Brøvig. Eksisterende Vågsbygdvei vil kunne beholdes i stor grad på mesteparten av strekningen. Enkelte justeringer og endringer vil kreves. I området mellom Blørstad og Fiskådalen fjernes eksisterende veg. Dagens Vågsbygdvei forbi Svanedamsveien vil være en lokalveg og busstrasé og vil føres over tunneltaket på den nye vegen og kobles til Slettheiveien. Kryssområder Kryssløsninger er kun vist som forslag som viser at det er mulig å innpasse et kryss i området. Kryssutformingen vil bli vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Kun evt. planskilte kryss er vist i detalj. 14 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV Kryss ved Trekanten Kryss ved Trekanten vist som planskilt kryss Kryss med Vågsbygd Ringvei Foreslås som rundkjøring. Kryss med Andøyveien Foreslås som rundkjøring. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 15

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV 3.3.2 Alternativ 1-C Alternativ 1-C starter ved det søndre påhugget av Hanneviktunnelen og går i tunnel gjennom Kartheia og Nedre Slettheia. Tunnelen kommer ut i dagen igjen ved Blørstad før den følger dagens trasé ned til Trekanten og videre mot Lumberkrysset. Her starter en ny tunnel som går gjennom Skyllingsheia og videre helt frem til Vågsbygd Ringvei. Traséen fortsetter så i en kort tunnel som kommer ut ved Flødemelka ved Kjosbukta. Videre går vegen rundt Kjosbukta langs dagens trasé. Utvidelsen til 4 felt vil skje på landsiden. Alternativet avsluttes med en ny rundkjøring i krysset mellom Vågsbygdveien og Holskogveien. Eksisterende Vågsbygdvei vil kunne beholdes i stor grad på mesteparten av strekningen. Enkelte justeringer og endringer vil kreves. I området mellom Blørstad og Fiskådalen fjernes eksisterende veg. Dagens Vågsbygdvei forbi Svanedamsveien vil være en lokalveg og busstrasé og vil føres over tunneltaket på den nye vegen og kobles til Slettheiveien. På strekningen forbi Kjos gård vil dagens Vågsbygdvei erstattes fullstendig av ny veg. Kryssområder Kryssløsninger er kun vist som forslag som viser at det er mulig å innpasse et kryss i området. Kryssutformingen vil bli vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Kun evt. planskilte kryss er vist i detalj. Kryss ved Trekanten Utforming som for alt. 1-A Kryss med Vågsbygd Ringvei Foreslås som rundkjøring. Kryss med Holskogveien Foreslås som rundkjøring. 16 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV 3.3.3 Alternativ 1-D Alternativ 1-D starter ved det søndre påhugget av Hanneviktunnelen og går i tunnel gjennom Kartheia og Nedre Slettheia. Tunnelen kommer ut i dagen igjen ved Blørstad før den følger dagens trasé ned til Trekanten og videre mot Lumberkrysset. Her starter en ny tunnel som går gjennom Skyllingsheia og videre helt frem til Vågsbygd Ringvei. Traséen fortsetter så i en tunnel under Hundebakken. Denne fjelltunnelen går direkte over i en løsmassetunnel under jordene på Kjos gård. Etter å ha passert jordene går vegen opp i dagen igjen ut mot en rundkjøring i krysset mellom Vågsbygdveien og Holskogveien. Eksisterende Vågsbygdvei vil kunne beholdes i stor grad på mesteparten av strekningen. Enkelte justeringer og endringer vil kreves. I området mellom Blørstad og Fiskådalen fjernes eksisterende veg. Dagens Vågsbygdvei forbi Svanedamsveien vil være en lokalveg og busstrasé og vil føres over tunneltaket på den nye vegen og kobles til Slettheiveien På strekningen forbi Kjos gård vil dagens Vågsbygdvei erstattes fullstendig av ny veg. Kryssområder Kryssløsninger er kun vist som forslag som viser at det er mulig å innpasse et kryss i området. Kryssutformingen vil bli vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Kun evt. planskilte kryss er vist i detalj. Kryss ved Trekanten Utforming som for alt. 1-A Kryss med Vågsbygd Ringvei Foreslås som rundkjøring. Kryss med Holskogveien Foreslås som rundkjøring. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 17

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV 3.3.4 Alternativ 1-G Alternativ 1-G starter ved det søndre påhugget av Hanneviktunnelen og går i tunnel gjennom Kartheia og Nedre Slettheia. Tunnelen kommer ut i dagen igjen ved Blørstad før den følger dagens trasé ned til Trekanten og videre mot Lumberkrysset. Her starter en ny tunnel som går gjennom Skyllingsheia og videre helt frem til Kjosbukta. Etter å ha krysset under Kirsten Flagstadvei går tunnelen bak Kjos Gård ned mot Kjosbukta. Bak Kjos gård vil tunnelen gå i løsmasser. Alternativet avsluttes med en rundkjøring i krysset mellom Vågsbygdveien og Holskogveien. Eksisterende Vågsbygdvei vil kunne beholdes i stor grad på mesteparten av strekningen. Enkelte justeringer og endringer vil kreves. I området mellom Blørstad og Fiskådalen fjernes eksisterende veg. Dagens Vågsbygdvei forbi Svanedamsveien vil være en lokalveg og busstrasé og vil føres over tunneltaket på den nye vegen og kobles til Slettheiveien. Kryssområder Kryssløsninger er kun vist som forslag som viser at det er mulig å innpasse et kryss i området. Kryssutformingen vil bli vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Kun evt. planskilte kryss er vist i detalj. Kryss ved Trekanten Utforming som for alt. 1-A Kryss med Holskogveien Foreslås som rundkjøring. Ny vegarm mot Vågsbygd senter I dette alternativet vil en ikke kunne få et kryss med Vågsbygd Ringvei (Auglandsdalen). Adkomst fra sør mot Vågsbygd senter er derfor foreslått løst med et kryss i fjell ved Skyllingheia hvor en ny vegarm leder direkte inn mot Vågsbygd senter av avluttes med en rundkjøring. Krysset i fjell vil enten være rundkjøring eller toplanskryss. Kryss i fjell vil kreve tillatelse fra Vegdirektoratet. 18 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV 3.3.5 Alternativ 2-I Alternativ 2-I starter ved det søndre påhugget av Hanneviktunnelen og går i tunnel gjennom Kartheia og Nedre Slettheia. Tunnelen kommer ut i dagen igjen under Gislemyrveien, rett øst for Karuss skole. Etter å ha krysset under Øvre Ringvei i kryssområdet mellom Øvre Ringvei og Vågsbygd Ringvei går vegen inn i en lang tunnel helt frem til Kjos. Alternativet avsluttes med en rundkjøring i krysset mellom Vågsbygdveien og Holskogveien. Eksisterende Vågsbygdvei vil beholdes på hele strekningen. Kryssområder Kryssløsninger er kun vist som forslag som viser at det er mulig å innpasse et kryss i området. Kryssutformingen vil bli vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Kun evt. planskilte kryss er vist i detalj. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 19

KAPITTEL 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIV Planskilt kryss ved Karuss Mulig utforming av planskilt kryss ved Karuss Ny vegarm mot sentrale Vågsbygd Adkomst mot sentrale Vågsbygd er foreslått løst med en ny arm direkte fra tunnelen og inn mot Vågsbygd Ringvei (Auglandsdalen). Dette betyr kryss i fjell, enten som rundkjøring eller toplanskryss. Kryss i fjell vil kreve tillatelse fra Vegdirektoratet. Kryss med Vågsbygd Ringvei foreslås som rundkjøring. Kryss med Holskogsveien Foreslås som rundkjøring 20 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 4 UTREDNINGER Kapittel 4 Utredninger 4.1 Resymé fra tidligere utredninger Verdi- og sårbarhetsanalyse Før det ble søkt etter alternative traséer for nytt vegsystem i Vågsbygd, ble det utarbeidet verdi- og sårbarhetsanalyser for følgende tema (ikke prissatte fagtema): Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Lokalt utbyggingsmønster Verdi- og sårbarhetsanalysene er utført av fagpersonell med kompetanse innenfor det enkelte tema. Analysene omfatter en registrering av dagens situasjon, verdivurdering og sårbarhetsvurdering i forhold til et sett faglig definerte kriterier for de enkelte fagtema. Metoden som er benyttet bygger på Vegdirektoratets håndbok 140 Konsekvensanalyser Del II a. Hensikten med analysene er å gi en oversikt over verdi og sårbarhet innenfor planområdet som grunnlag for å finne mulige korridorer og områder for kryssplassering som ikke berører for mange verdifulle og sårbare arealer. Sammen skal fagutredningene tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegg. Følgende prinsipper ble lagt til grunn i arbeidet med verdi- og sårbarhetsanalysene: Registrering Verdinøytral beskrivelse ut fra feltregistreringer og foreliggende dokumentasjon for området. Verdivurdering Beskriver verdifulle elementer/områder for det enkelte fagtema. Vurderingene deles inn i stor, middels og liten/ingen verdi. Sårbarhet Sårbarhet og forbedringspotensial beskriver hvor stor endring et vegprosjekt/tiltak kan medføre. Vurderingene deles inn i stor, middels, liten/ingen sårbarhet. Resultatene fra verdi- og sårbarhetsanalysen var viktige faktorer for å velge ut aktuelle alternativ i silingsprosessen. Silingsrapport Resymé av silingsrapporten er gjengitt i kapittel 3. Rapporten gir grunnlaget for videre arbeid med aktuelle alternativ til konsekvensutredningen. Annet teknisk grunnlag De ulike vegalternativene er tegnet ut for å vurdere teknisk standard i forhold til kravene i vegnormalene, samt muligheter for gode krysstilknytninger med mer. Det ble også opprettet en trafikkmodell for planområdet for å vurdere hvordan de ulike traséforslagene fordeler trafikken og avlaster eksisterende vegnett. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 21

KAPITTEL 4 UTREDNINGER 4.2 Prinsipper for videre utredninger Ved utredning av konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttes. Det foreligger en høringsutgave til en revidert utgave av håndbok 140, og det er besluttet å legge dennes håndtering av ikke prissatte konsekvenser til grunn for det videre arbeidet. Den nye håndboka er videre tilpasset endringer i plan- og bygningsloven pr. 01.04.2005 med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer m.v. der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt eventuelle midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningen. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene skal også kostnadene ved disse tas med i anleggskostnadene. Det samme gjelder for eventuelle tiltak på avlastet vegnett som er nødvendige for å realisere forutsatte miljøforbedringer. De ikke prissatte konsekvensene er inndelt i seks fagtema: Inndelingen er i samsvar med forslaget til revisjon av Vegvesenets håndbok 140 og det er også tilnærmet den samme inndeling som i den gjennomførte i verdi- og sårbarhetsanalysen, bare med unntak av naturressurser som ikke er utredet allerede. landskapsbilde nærmiljø og friluftsliv kulturminner og kulturmiljø naturmiljø naturressurser Romlig og sosial utvikling (lokalt utbyggingsmønster) Generelt for alle fagtema vil arbeidet bli lagt opp slik: Befaring og registrering i området. Avgrensing av plan- og influensområdet. Kartfesting og beskrivelse av registrerte områder. Det antas at innsamlet data og registrering i forbindelse med verdi- og sårbarhetsanalysen i hovedsak er tilstrekkelig. Om nødvendig suppleres dette med nye registreringer og bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, ressurspersoner, mfl. Verdivurdering. Områdenes verdi er vurdert i verdi- og sårbarhetsanalysen og disse vurderingene vil bli brukt i konsekvensutredningen. Rangering (glidende skala) fra liten middels - stor verdi med skriftlig begrunnelse. Omfang. Rangering med skriftlig begrunnelse. Konsekvenser. Rangering på en skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Denne rangering skal gis med skriftlig begrunnelse. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak. Forslag til oppfølgende undersøkelser. Resultatene fra gjennomført analyse må innarbeides i kommunedelplanarbeidet etter prinsippene i Statens vegvesens håndbok 140, slik at ulike konsekvenser kan sammenstilles. 22 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 4 UTREDNINGER 4.3 Ikke prissatte konsekvenser som vil bli utredet for de fem foreslåtte alternativ 4.3.1 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Befaring og gjennomgang av verdi- og sårbarhetsanalysen, kommunedelplan og annen dokumentasjon. Beskrivelse av landskapet, verdisetting av landskapsbildet på strekningen. Arbeidet blir utført med bakgrunn i verdi- og sårbarhetsanalysen, befaring av strekningen, kartmateriale, flyfotos og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurdering av landskapet beskrives ut fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionene (i forhold til NIJOS regionsinndeling) og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. Det antas at verdi- og sårbarhetsanalysen er tilstrekkelig som arbeidsverktøy under arbeidet med konsekvensutredningen, men det er temaer som skal omtales nærmere. Dette gjelder landskapsrom, barrierer og vegetasjonsmønster. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Tiltaket vil i hovedsak berøre områder utenfor dagens veglinje, og i stor grad legges tiltaket i tunnel. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. De berørte områdene består i stor grad av boligbebyggelse og er oppdelt av grøntdrag. Deler av planområdet består av verdifullt kulturlandskap, og disse forholdene vil bli gitt stor oppmerksomhet i konsekvensutredningen. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstype, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for ytterligere veginngrep. Tiltaket vurderes i forhold til: Nær- og fjernvirkning Viktige landskapsformer Tilpasning veg / terreng Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Forhold som spesielt skal vurderes og tas hensyn til: Landskapsrom ved Kjosdalen og Karuss Visuelle forhold rundt kulturlandskapet i Kjos, på Voie og Brøvig Barrierevirkninger av vegtiltaket Om man kan oppnå et veganlegg som står i harmoni med omgivelsene. Kjøreopplevelse der vegtiltaket går i dagen Målsettingen om gode formingsprinsipper for veganlegget skal gi føringer for videre planlegging med hensyn til vegens tilpasning i landskapet og utforming av viktige elementer i vegrommet. Reiseopplevelse/trafikkantenes synsinntrykk Det er et mål å planlegge vegen slik at den ivaretar trafikantenes opplevelsesaspekt. Visuell stimulans bidrar til økt trafikksikkerhet. Det skal gjøres rede for trafikantenes synsinntrykk og reiseopplevelse ved de ulike alternativene. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 23

KAPITTEL 4 UTREDNINGER Mye av strekningen går i tunnel, og det vil derfor være viktig at det blir gode synsinntrykk når man kommer ut av tunnelene. 4.3.2 Nærmiljø og friluftsliv Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboere i og brukerne av berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter i nærmiljø og friluftsliv. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper som barn og eldre har liten mobilitet. Av den grunn er nærmiljøet en viktig arena for friluftsliv og fysisk aktivitet. Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø. Dette gjelder både fysiske og sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenheng til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for samhandlingsarenaer i et område. I temaet nærmiljø inngår både prissatte og ikke prissatte konsekvenser. De prissatte konsekvensene er knyttet til endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken i boliger. Dagens situasjon og virkningen av tiltaket med hensyn til disse faktorene skal oppgis under nærmiljø, men skal ikke tas med i betydningsvurderingen siden de inngår i de prissatte konsekvensene. Det antas at innsamlede data og registrering i forbindelse med verdi- og sårbarhetsanalysen i hovedsak er tilstrekkelig. Dette vil bli supplert med informasjon fra offentlige etater, skoler, lag, organisasjoner og ressurspersoner. Barnetråkkundersøkelse er gjennomført i Verdi- og sårbarhetsanalysen og gjennomføres følgelig ikke i konsekvensutredningen. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av tiltaket skal vurderes i forhold til boligområder, skoler, butikker, fritidsaktiviteter. Utrygghet i forhold til trafikk vurderes i forhold til vegens nærområder, spesielt med henblikk på barn og eldre. Eventuell innløsning av boliger/institusjoner vurderes utfra hvilken betydning dette vil ha for nærmiljøet. Det redegjøres for hvorvidt tiltakene kan ha innvirkning på sosiale nettverk, dvs bryter opp etablerte sammenhenger i nærmiljøene. Forhold som spesielt skal vurderes og tas hensyn til: Endret tilgjengelighet til strandsonen for nærmiljø/friluftsliv. Mulighetene for å knytte sentrale Vågsbygd til Auglandsbukta. Omlegging og videreføring av kyststi. Hensyn til ferdselslinjer i grønnkorridorer. Tilgjengelighet til Karuss skole og påvirkning av skolens nærmiljø (alt 2I) Det vurderes hvorvidt vegutbyggingen vil påvirke skolenes, og barn og unges bruk og tilgjengelighet til Fiskådalen og Kjosdalen. Konsekvenser for sykkeltrafikken herunder om nedlagte partier av dagens veg kan inngå i hovedsykkelvegnettet i Vågsbygd. 4.3.3 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levekår. Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. 24 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 4 UTREDNINGER Temaet omfatter følgende innen planområdet: Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn fra 1537) Nyere tids kulturminner Kulturmiljøer inklusive kulturlandskap Forhold som spesielt skal vurderes og tas hensyn til: Risiko for å berøre kjente og ikke kjente kulturminner i Kjosdalen, Voie og Brøvig Risiko for å berøre ikke kjente automatisk fredede kulturminner under vann i Kjosbukta Kulturlandskapet ved Kjos, Voie og Brøvig Kulturlandskapselementer ved Auglandsbukta Kjente kulturminner skal beskrives og kartfestes, og det skal også vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. (Landskapets historiske innhold og forståelsen av historien (kulturlandskapets historiske verdi) skal omtales og vektlegges primært under temaet kulturmiljø, mens visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer, samt visuelle aspekter ved kulturlandskapet vektlegges under temaet landskapsbilde). Kulturmiljøer beskrives med kjente kulturminner og etter hvilken helhet eller sammenheng disse inngår. Kulturminnenes verdi skal gjøres uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring, etc.). Tiltakets konsekvenser og mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Områder med potensial for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på reguleringsplannivå skal avgrenses på kart. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tiltaket (planlegging, framdrift og økonomi) skal vurderes. I samarbeid med fylkeskonservator følges behandlingen av kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredningen opp videre i reguleringsplanfasen med forundersøkelser/prøvestikking. Det skal vurderes om de arkeologiske registreringene skal utføres samtidig som arbeidet med konsekvensutredningen pågår. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt mm) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. 4.3.4 Naturmiljø Formålet med utredningen er å klarlegge hvilke virkninger tiltaket vil kunne få for naturmiljøet i utredningsområdet. For registreringsarbeidet gjelder kartleggingsmetoder utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (1999a, 1999b, 2000a, 2000b, 2001) samt Fremstad & Moen 2001. Utredningsområdet ligger i den nemorale vegetasjonssone som i Norge bare utgjør et smalt belte langs kysten fra Arendal til Lista. Sonen kjennetegnes av eikeskoger med stort innslag av varmekrevende arter. De rester av edelløvskog som finnes i området er derfor spesielt verdifulle. Det er gjennomført en verdi og sårbarhetsanalyse for fagtema Naturmiljø i utredningsområdet (Statens vegvesen 2005). Denne har identifisert 12 naturtypelokaliteter, 3 viltlokaliteter og 13 funn av rødlistearter. Det er også et verneområde, Kjosbukta, innenfor planområdet. De verdifulle områdene er hovedsakelig knyttet til edelløvskog/edelløvtrær, strandeng/strandsump/undervannseng og bekkedrag. Verdi- og sårbarhetsanalysen viser at det må legges vekt på konsekvensene for naturreservatet i Kjosbukta, rester av edelløvskog, strandsoner samt fisk i Kvernbekken og Fiskåbekken. Det er behov for supplerende registreringer i tilknytning til de ulike trasè-alternativene samt kvalitetssikring av registrerte lokaliteter i vekstsesongen. Utredningen må vurdere eventuelle avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser på temaet. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 25

KAPITTEL 4 UTREDNINGER 4.3.5 Naturressurser I henhold til håndbok 140 omfatter temaet landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk, samt annen økonomisk utnyttelse av utmarksressursene. Utredningen vil begrenses til kun å omfatte beslutningsrelevante forhold. Det er ikke utarbeidet verdi- og sårbarhetsanalyse for temaet naturressurser. Det vil bli innsamlet data, og registrering og innhentet informasjon fra offentlige etater og ressurspersoner. I Vågsbygd er det generelt lite landbruksarealer, og det er svært få bønder. De gjenværende arealene har betydning i forhold til den totale landsbruksdriften i Vågsbygd. Arealene har også stor betydning som kulturlandskap (vurderes i tema landskapsbilde og kulturminner/kulturmiljø). Bekkene i planområdet har ikke betydning for vannforsyning, energiproduksjon, etc, men vann fra Fiskåvann benyttes som kjølevann for Elkem Fiskå verk. Vannledningen ligger i Fiskådalen fram til industriområdet og berøring av denne vil være svært negativt. Annen utnytting av overflatevann har svært liten betydning og vil ikke bli vurdert. Utnytting av utmarksressursene (jakt, bærplukking, etc) innenfor planområdet har liten betydning som ressurs, men mer i forhold til nærmiljø og friluftsliv og vil bli omtalt der. Arealenes bruk i dag og planstatus i kommuneplanen tilsier at det ikke er aktuelt med uttak/drift av berggrunn og løsmasser. Temaet vil ikke bli utredet. Fiske/havbruk er heller ikke et aktuelt tema i denne utredningen. Fiske har kun betydning i forhold til nærmiljø og friluftsliv og omtales der. Det er ingen kjente grunnvannsmagasiner. Eventuell utnytting av grunnvann har ikke betydning for valg av vegtrase og vil derfor ikke bli utredet. Erstatninger og grunnerverv, f. eks. i forbindelse med tap av arealer, driftsbygninger, etc inngår i kostnadsoverslaget. Dette er prissatte konsekvenser, og inngår derfor ikke her. I planarbeidet vil kun landbruk og vannressurser bli vurdert. Arealbeslag av produktiv jord skal beregnes. Dette gjøres på basis av Digitalt markslagskart (DMK). Driftsmessige ulemper på overordnet nivå beskrives kort. Forhold som spesielt skal vurderes og tas hensyn til: - Dersom det gjøres tiltak som kan berøre vanntilførselen (kjølevann) til Elkem Fiskå verk, skal det gjøres rede for dette. - Det vurderes hvorvidt vegutbyggingen og arealbeslaget vil påvirke mulighetene for fortsatt landbruksdrift på Kjos, Voie og Brøvig. 4.4 Andre tema som bør utredes 4.4.1 Romlig og sosial utvikling I dette temaet vil vi vektlegge lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. Temaet lokalt utbyggingsmønster tar for seg utbygde arealer og arealer som ifølge arealplaner er planlagt utbygd. I verdi og sårbarhetsanalysen er arealene gitt en verdi basert på kriteriene hvor viktig eksisterende og/eller planlagt bruk er i den samlede arealpolitikken i kommunen, etterspørselen etter/knappheten på den aktuelle typen arealer og i hvor stor grad arealbruken legger til rette for effektiv og miljøvennlig transport. Verdivurderingene viser at de fleste områdene i Vågsbygd har betydelig verdi når en ser på lokalt utbyggingsmønster. 26 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 4 UTREDNINGER Metoden bygger på revidert håndbok 140. Det antas at innsamlede data og registrering i forbindelse med verdi- og sårbarhetsanalysen er tilstrekkelig, men må oppdateres i forhold til ev. endringer som for eksempel nylig vedtatt kommuneplan og reguleringsplaner/endringer av reguleringsplaner. Ved behov kan det innhentes data fra bedrifts- og foretaksregisteret og befolkningsdata. For lokalt utbyggingsmønster skal følgende forhold vurderes: Legger vegtraséen beslag på eksisterende eller fremtidige utbyggingsområder. Bussmetro og urbaniseringssone. Det skal vurderes hvorvidt de ulike vegtraséene bygger opp om prinsippene. Utbyggingsmønster påvirkes mest mulig i en retning som er i tråd med eller styrker vedtatte arealplaner. Næringsområdene ligger for en stor del langs nåværende vegtrase og vil være best tjent med en utvikling av denne som sikrer god tilgjengelighet og fortsatt god eksponering mot vegen. Det skal vurderes hvilke konsekvenser endring av vegtrasé gir for næringsområdene i bydelen. De største næringsarealene er Lumber og Fiskå som ligger nær opp til vegen i dag. Andre store næringsområder er Sagmyrlia som tangerer vegtraséen og Andøya, et voksende næringsområde som ligger omtrent 500 meter fra Vågsbygdveien. Senterområdet trenger både god tilgjengelighet og eksponering mot vegen av konkurransehensyn, men rommer også myke funksjoner som bør skjermes fra vegen. Eksisterende og ny trasé vurderes i forhold til disse hensyn. 4.4.2 Anleggstekniske forhold I forbindelse med kommuneplanarbeidet bør det også vurderes hvor eventuelle overskuddsmasser kan deponeres. Dette er spesielt viktig i dette prosjektet siden store deler av alle alternativ ligger i tunnel og det må derfor antas forholdsvis stort masseoverskudd. I forbindelse med kommunedelplanarbeidet bør deponiarealer vurderes. Det er naturlig av dette tema omtales under flere av ovennevnte hovedtema, spesielt for temaene: landskapsbilde, naturressurser og nærmiljø. Tekniske løsninger bør også detaljeres ytterligere. Det er da spesielt forholdene rundt kryssområdene som det er behov for å vurdere nærmere for å avklare hvor omfattende arealbruken kan bli. Slik alternativene nå er detaljert i forbindelse med silingsdokumentet, er det påvist at kravene i vegnormalene ikke er oppfylt alle steder. Det bør tilstrebes at alle alternativ tilfredsstiller vegnormalenes krav. Da store deler av alternativene er vist som tunnelalternativ er det også vesentlig å få vurdert den anleggstekniske muligheten for gjennomføring. Det må spesielt legges vekt på de geologiske forholdene og den fysiske overdekningen som tunnelene kan få og eventuelle konflikter dette kan få for bebyggelse over eller nær tunneltaket. 4.4.3 Etappevis utbygging Muligheter for etappevis utbygging bør vurderes for alle alternativ. I den forbindelse bør det også kommenteres om dette vil sette spesielle begrensninger på bytviklingen. I den grad det kan avklares om etappevis utbygging vil få vesentlige økonomiske konsekvenser bør dette omtales. 4.4.4 Sykkeltrafikken Sykkeltrafikkens forhold ved de ulike alternativ må omtales og sammenliknes med dagens tilbud for syklister. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 27

KAPITTEL 4 UTREDNINGER 4.4.5 Kollektivtransport Det bør i drøftes hvilke konsekvenser de ulike alternativene får for kollektivtrafikken mellom Vågsbygd og resten av kommunen. Det bør spesielt vurderes om foreslåtte alternativ vil endre fordelingen på ulike reisemidler. Det bør vurderes om det kan gjennomføres tiltak for å styrke kollektivbruken som kan få økt konkurranse med både privatbilisme og sykkeltrafikk mot Kristiansand sentrum. 4.4.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det må vurderes aktuelle tiltak i anleggsfasen og driftsfasen for å stå best mulig rustet mot eventuelle forurensningsproblemer og andre ulykker. Følgende tema bør omtales spesielt: Sikkerheten i tunnelene. Trafikkavvikling for ytre deler av Vågsbygd når tunnelløp stenges pga ulykke eller vedlikeholdsarbeid. Tiltak for å redusere eventuell forurensning i grunnen eller sjøen. 4.5 Prissatte konsekvenser 4.5.1 Trafikkantenes og kjøretøyenes tidskostnader Det skal for alle alternativ beregnes endringer i trafikkantenes og kjøretøyenes tidskostnader. 4.5.2 Trafikkulykker/ulykkeskostnader Ulykkessituasjonen fram til nå, og forventede endringer som følge av tiltaket, skal beregnes og beskrives. 4.5.3 Miljøkostnader Det skal for alle alternativ beregnes og beskrives antall personer som blir plaget av støy, skitt / støv og lokal luftforurensning (NO2) i bolig. Den samfunnsøkonomiske kostnad forbundet med endring i forurensningsnivået beregnes. 4.5.4 Anleggskostnader Det skal utarbeides kostnadsoverslag for samtlige alternativ. Kostnadene beregnes ved hjelp av dataprogrammet ANSLAG. Det skal beregnes rentekostnader i byggetiden. Beregningene skal ligge innenfor et nøyaktighetsnivå på +/- 25 %. Overslagene skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. 28 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN

KAPITTEL 4 UTREDNINGER 4.5.5 Nytte-/ kostnadsanalyse Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativ beregnes i form av alternativenes nettonytte og kostnadsbrøk. RV 456 VÅGSBYGDVEIEN 29

KAPITTEL 5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kapittel 5 Organisering av planarbeidet 5.1 Organisering av planarbeidet Statens vegvesen mener det er særdeles viktig å legge premisser og et videre løp for planarbeidet som både Vegvesenet og Kristiansand kommune er samkjørte om på forhånd. Statens vegvesen Region sør er prosjekteier og tiltakshaver, og Kristiansand kommune er ansvarlig myndighet. Dvs. at Kristiansand kommune behandler og vedtar dette planprogrammet og endelig kommunedelplan for ny Rv 456 Vågsbygdveien. Kommunen og vegvesenet er også enige om organisering av det videre kommunedelplanarbeidet: Statens vegvesen Region sør Styringsgruppe Distriktsvegsjefen i SVRS - VA Utbyggingsstabsleder SVRS Kr.sand kommune v/ Teknisk direktør Kr.sand kommune, politisk Prosjekt Rv456 Vågsbygdveien Prosjektleder Vegplanlegger Landskapsarkitekt Plangruppe Anlegg Grunnerverv Trafikk Info Vegplanlegging Konstruksjoner Geologi Geoteknikk Landskap Miljø Byutviklingsenheten Referansegrupper Velforeninger Næringsinteresser Vest-Agder kollektivtrafikk Andre særinteresser Ekstern Samarbeidsgruppe Prosjektleder(leder) Krs. kommune, Plan- og bygning Krs. kommune, Eiendom Krs. kommune, Ingeniørvesenet Krs. kommune, Byutviklingsenheten Krs. kommune, Parkvesenet Fylkesmannens Miljøvernavdeling Fylkeskommunen Konsulentgruppens prosjektansvarlige 30 RV 456 VÅGSBYGDVEIEN