Bevegelse i én dimensjon (2)

Like dokumenter
Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse

Betinget bevegelse

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelse i én dimensjon

Arbeid og kinetisk energi

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Arbeid og potensiell energi

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Newtons lover i to og tre dimensjoner

2. Bevegelse. Fysikk for ingeniører. Klassisk mekanikk. 2. Bevegelse. Side 2-1.

Repetisjon

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler

Spesiell relativitetsteori

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Repetisjon

Eksamen R2, Hausten 2009

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Arbeid og kinetisk energi

Repetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og potensiell energi

FYSIKK-OLYMPIADEN

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Forelesning nr.9 INF 1410

Oppgave 1. = 2(1 4) = 6. Vi regner også ut de andre indreproduktene:

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Kinematikk i to og tre dimensjoner

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Fiktive krefter

Newtons lover i én dimensjon (2)

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løysingsforslag for oppgåvene veke 17.

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Våren Ordinær eksamen

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Newtons lover i én dimensjon (2)

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Løsningsforslag øving 6, ST1301

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

Rotasjonsbevegelser

Fiktive krefter

Bevegelsesmengde Kollisjoner

Newtons lover i én dimensjon (2)

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

Rotasjonsbevegelser

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016

Fysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Transkript:

Beegelse i én dimensjon () 5..6 Daa-lab i dag: Hjelp med Pyhon / Malab insallasjon Førse skri Oblig er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek/6/maeriale/maeriale6.hml Innleeringsfris: Tirsdag, 9. Februar, kl.8. Innleering ia hps://deilry.ifi.uio.no FYS-MEK 5..6

Beegelsesligninger Vi sarer fra definisjonen a akselerasjonen: a( ) d d a( ) d d d d ( ) () ( ) a( ) d Vi inegrerer hasigheen for å finne posisjonen: ( ) d dx d x( ) d x( ) x() ( ) dx d x d x a d ( ) ( ) d x( ) x a( ) d d Vi kan finner hasigheen og posisjonen som funksjon a iden dersom i kjenner akselerasjonen a() og iniialbeingelsene og x. Inegrasjon uføres analyisk eller numerisk. FYS-MEK 5..6

hp://pingo.upb.de/ access number: 8989 Du kaser en ball oppoer med iniial hasighe. Eer å ha nådd si høyese punk faller ballen ned igjen. I de høyese punke er akselerasjonen posii null negai y FYS-MEK 5..6 3

hp://pingo.upb.de/ access number: 8989 Du kaser en ball oppoer med iniial hasighe. Ballen bruker en id for å nå si høyese punk. His du buker en dobbel so sor hasighe, hor mye id ar de? y FYS-MEK 5..6 4

Generell løsningsmeode Idenifiser: Modeller: Løs: Analyser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Løs beegelsesligningen. d x dx a x,, d d med iniialbeingelser (analyisk eller numerisk). Finn hasighe og posisjon. Er resulaene for x() og () fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. FYS-MEK 5..6 5

Eksempel: beegelse med konsan akselerasjon Du sår på en klippe og kaser en ball oppoer fra en punk 4 m oer bakken med en hasighe på m/s. Tyngdeakselerasjon er g = 9.8 m/s. a) Ha er maksimale høyden il ballen? b) Hor lang ar de for å reffe bakken? Idenifiser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Førs lage i en egning og definere koordinasyseme. Iniialbeingelser: y( ( ) 4 m ) m/s Vi kaser ballen ed iden = s. FYS-MEK 5..6 6

Modeller: Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Ballen er påirke a yngdeakselerasjon, som irker nedoer mo bakken og er konsan med g = 9.8 m/s. Vi ser bor fra andre krefer som påirker ballen, f. eks. lufmosand. Vi elger e forenkel modell; resulaene er ilnærminger. a( ) a g 9.8 m/s FYS-MEK 5..6 7

Løs: Løs beegelsesligningen. d x dx a x,, d d med iniialbeingelser (analyisk eller numerisk). Vi må løse differensialligningen: d y d Vi kan bruke resulaene for beegelser med konsan akselerasjon: a g Finn hasighe og posisjon. ( ) a g y ( ) y a y g Du renger ikke å huske de, du kan le finne resulae ed inegrasjon. FYS-MEK 5..6 8

Analyser: Er resulaene for x() og () fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. Ballen kommer il den høyese punk ed id Ved id er høyden: ( ) g ( ) y( ) y Ha er maksimale høyden il ballen? I de høyese punke må hasigheen ære null. y( ) y g Maemaisk: Funksjonen y() har e eksremerdi for ( ) ( ) g m/s g y y g y( ) g g g dy d y g y ( m/s) ) 4 m 9.8 m/s ( 9. m Den maksimale høyden il ballen er 9. m. FYS-MEK 5..6 9

Hor lang ar de for å reffe bakken? Ballen reffer på bakken (y=) ed id : y( ) y g m y g g Vi må løse en andregradsligning: g g y g m/s 9.8 m/s m/s 9.8 m/s 4m 9.8m/s Vi får o løsninger:.38 s eller.34 s. Vi har sare klokken ed ballkas; bare den posiie løsningen er meningsfyl. Ballen reffer på bakken.38 s eer kasingen. FYS-MEK 5..6

hp://pingo.upb.de/ access number: 8989 Du kaser en ball oppoer med iniial hasighe. Ballen bruker en id for å nå si høyese punk. His du buker en dobbel so sor hasighe, hor mye id ar de? y I de høyese punke er hasigheen null: ( ) a d g FYS-MEK 5..6

Numerisk inegrasjon: Akselerasjon er definer som: a i = lim i + i i + i = a i his er små i + i = a( i ) a( i ) i+ = i + i + a( i ) Gi a i kjenner a() og hasighe ( ), så kan i gå framoer i iden og finner hasighe ed alle ider: Tilsarende finner i posisjonen fra hasigheen: ( ) ( ( ) ( ) ) ( ) a( ) ( ) a( ) i = lim x i + x i x i + x i = i x i + x i = ( i ) ( i ) x i+ = x i + x i + ( i ) FYS-MEK 5..6

Vi har funne en meode for å finne x() og () his i kjenner: akselerasjonen: a() iniialbeingelser: x( ), ( ) Leonhard Euler (77 783) Euler meode: i+ = i + i + a( i, x i, ( i )) x i+ = x i + x i + ( i ) Vi må bruke små og mange skri for å nå en god presisjon. Vi kan redusere feilen med en lien forbedring: Isedenfor hasigheen i begynnelsen a idsineralle bruke i hasigheen på sluen for å finne posisjonen. Euler-Cromer meode: i+ = i + i + a( i, x i, ( i )) x i+ = x i + x i + ( i+ ) FYS-MEK 5..6 3

Eksempel for numerisk inegrasjon: Du uikler The Rocke, en ny araksjon ed en fornøyelsespark. Du har fese e akseleromeer il en es-ogn for å finne hasigheen og posisjonen. Dee er målingen din: Vi kjenner akselerasjonen a( i ) for i =.s,.s,.s,... Du kjenner iniialbeingelser: The Rocke sarer i ro: x( ) = x = m, ( ) = = m/s [s] a [m/s ]..7..44..67.3 4.4.4 5.65.5 6.95.6 8.4.7 9.74.8..9.64. 4. Vi bruker Euler-Cromer meoden med idsskri =.s: i+ i + a( i ) x i+ x i + ( i+ ) FYS-MEK 5..6 4

ascii fil herocke.da..7..44..67.3 4.4.4 5.65.5 6.95...... arrays : herocke: (n ) marise, a,, x: (n ) mariser allid husk label og enhe FYS-MEK 5..6 5

FYS-MEK 5..6 6

Eksempel: sandkorn i anne E sandkorn synker i ann med akselerasjon a() = a c(), hor a = 6. m/s og c =.8 s -. Hor lang id ar de for å synke fra oerflaen il bunnen på m dybde? iniialbeingelser: x( ( ) x ) s m m/s Vi kjenner akselerasjonen: a( ) a c( ) Vi må løse differensialligningen: d x d a c dx d d d a c FYS-MEK 5..6 7

Numerisk løsning med Euler-Cromer meode: i+ i + a( i ) x i+ x i + ( i+ ) FYS-MEK 5..6 8

Resulaer og inerpreasjon: Sandkorne reffer bunnen eer.53 s. Hasigheen nedoer øker rask og går mo en konsan erdi eerpå. a( ) a c( ) Akselerasjon nedoer blir mindre fordi friksjonen øker med hasighe. Akselerasjonen går mo null. FYS-MEK 5..6 9

The Rocke : Vi kjenner a() for diskree idspunker fra malinger som i leser fra en daafil. Tidsskri er besem fra målingen. Sandkorn i anne: Vi kjenner funksjonen a() fra e modell. Vi må beregner a( i ) for her idsskri. Vi kan elge idsskri. Siden i kjenner funksjonen a(), kan i løse probleme analyisk? FYS-MEK 5..6

d analyisk: a( ) a c( ) d d u a d c a c du cd du u u( ) cd u() du u cd u( ) ln u( ) ln u() ln u() c u( ) u() e c u( ) c a c( ) ( a c) e a e c a c a c c ( ) e () a ( ) T erminalhasighe c FYS-MEK..4

FYS-MEK..4 c T T c e e c a c a ) ( d e d x x c T T ) ( () ) ( d e c T T c T T e c ) ( c T T e c x x ) ( x c x x T Vi har funne en funksjon som beskrier posisjonen, men i kan ikke løse ligningen x() = analyisk. (Vi kunne gjøre de numerisk.)

Generell løsningsmeode Idenifiser: Modeller: Løs: Analyser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Løs beegelsesligningen. d x dx a x,, d d med iniialbeingelser (analyisk eller numerisk). Finn hasighe og posisjon. Er resulaene for x() og () fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. nese skri: idenifiser krefene krafmodeller Sandkorn i anne: Numerisk løsning er re frem og ikke mer anskelig enn for en beegelse med konsan akselerasjon. Analyisk løsning kreer li maemaikk. FYS-MEK 5..6 3