Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse Regionreform Bodø, 25. april 2016 Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om regionreform Fylkesordfører; Stortinget har vedtatt at det skal være tre folkevalgte nivåer i Norge. Jeg er glad for at regjeringen i stortingsmeldingen om nye regioner konkluderer med at de vil tydeliggjøre og utvikle det regionale folkevalgte nivå som en samfunnsutvikler. Reformen vil føre til færre og større regioner. Regionreformen har ambisjon om å styrke lokaldemokratiet. Sentralt i denne meldingen er det at regionene skal bidra til verdiskapning og sysselsetting basert på regionale fortrinn. Regionene skal rett og slett være de sentrale aktørene for regional utvikling. Egenart, fortrinn og særskilte utfordringer er sentralt tankegods i meldingen. Det er bra at forståelsen om at avveining mellom kryssende hensyn og interesser bør ha regional forankring og være styrt av direkte folkevalgte organer. For det er sånn fylkesordfører, politiske avveininger gjøres best av folkevalgte. Jeg skal komme litt tilbake til akkurat dette poenget senere. Slik regionene beskrives i meldingen mener jeg langt på vei de beskriver Nordland fylke slik vi kjenner det i dag. Både gjennom størrelse og gjennom økonomiske virkemidler fyller vi mange av de oppgave som beskrives i denne meldingen. Vi skal merke oss at meldingen er veldig tydelig på at Norge er forskjellig. I demokratiet spiller geografisk størrelse en sentral rolle. Et nytt sammenslått Trønderlagsfylke vil bli om lag jevnstore med Nordland. Samtidig er det viktig å minne om at Finnmark, Nordland og et sammenslått Trøndelag utgjør svært store geografiske enheter i forhold til øvrige regioner i Norge. Denne avvegingen må regjeringen og Stortinget ha med seg i arbeidet med å styrke det norske lokaldemokratiet. Da Stortinget behandlet kommunereformen i 2015 ble det gitt et utførlig oppdrag til regjeringens videre arbeid med en melding om et regionalt folkevalgt nivå; «At den regionale stat/fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver. Oppgaver som legger til rette for bruk av politisk skjønn kan som hovedregel vurderes med sikte på overføring til regionalt folkevalgt nivå. Det bør vurderes å begrense fylkesmennenes oppgaver innenfor 1
næringsutvikling og veiledning av kommunen som samfunnsutvikler» Det er vanskelig å se at reformforslaget fra departementet leverer fullt ut på det oppdraget Stortinget bestilte. Jeg tenker blant annet på det at det ikke vurderes å overføre hverken landbruksoppgaver eller klima- og miljøoppgaver fra fylkesmannen til de nye regionene. Jeg registrerer at styreleder i KS Gunn Marit Helgesen også har bemerket dette i media: «Når Stortinget har slått fast at det skal være tre folkevalgte nivåer i Norge, og at vi trenger større og mer slagkraftige regioner, er det avgjørende at regionene må gis flere virkemidler for å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Her synes vi ikke meldingen går langt nok» Fylkesordfører; et svært viktig punkt i denne reformen er forholdet til den regionale staten. Den regionale statsforvaltningen består i dag av om lag 35 ulike etater. Som et ledd i å styrke folkevalgte regioners utviklingsoppdrag foreslås det å vurdere overføring av enkelte oppgaver fra den statlige regionforvaltningen. På tross av enkelte konkrete forslag som går i riktig retning er det et stort gap mellom meldingens generelle omtale av behovet for overføring av oppgaver, og de konkrete forslagene som fremmes. I de neste stegende i arbeidet med denne reformen vil det derfor være viktig med en gjennomgang av statlige oppgaver som ligger til fylkesmennene, statlige tilsyn og direktorat. En slik gjennomgang må ha fokus på overføring av oppgaver til kommunene og folkevalgte regioner. Fylkesmannens kontroll- og tilsynsmyndighet bør rendyrkes. Videre må oppgaveporteføljen til statlige tilsyn og direktorat gjennomgås med sikte på å overføre flere oppgaver og mer ansvar til kommuner og folkevalgte regioner. Det er en viktig erkjennelse i meldingen om at manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling. Departementet sier derfor at en regionstruktur i størrelsesorden 10 regioner vil forbedre forutsetningene for å ivareta samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og folkevalgte regioner. Som et ledd i å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt nivå, vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner. Jeg mener det er grunnleggende viktig i det videre arbeidet at regional stat ikke bare skal vurderes omorganisert i tråd med nye folkevalgte regioner. Det må forutsettes at statlig regional organisering endres der det er hensiktsmessig, når nye folkevalgte regioner etableres. Et eksempel kan vi finne innen justissektoren. I dag er det slik at statsadvokatembetet i Nordland ikke har ansvar for fiskerisaker i sin region. Det burde de. Et annet eksempel finner vi innen Nordland politidistrikt. Det nye politidistriktet har kun sokkelansvar opp til om lag Lofoten. Det mener jeg er lite hensiktsmessig. I selve meldingen foreslår regjeringen å se på ulike oppgaver knyttet til de regionale folkevalgte nivået. Ut over oppgaver som er vedtatt overført til kommunene vil regjeringen 2
at oppgaver og ansvar som i dag ligger i fylkeskommunene skal videreføres. Regjeringen vil flytte/vurdere flyttet følgende oppgaver til nye folkevalgte regioner; Ansvar for ordningen med tilskudd til private lufthavner, utrede om ordningen med kjøp av innenlandske flyruter kan overføres til regionalt folkevalgt nivå. Vurdere om nye regioner kan få et koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur. Vurdere om regionalt nivå skal ha eierskap og/eller ansvar for finansieringsordninger av fiskerihavner. Det foreslås at nye folkevalgte regioner får ansvar for utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling. I tillegg til at geografisk nedslagsfelt for de regionale forskingsfondene følger de nye regionene. Det foreslås også å overføre deler av forvaltningsansvaret som ligger hos fylkesmannen knyttet til akvakultur. Forholdet til Råd for samarbeid med arbeidslivet ved universiteter og høgskoler vurderes sterkere knyttet til nye regioner. Uten en klar presisering foreslås det også å gi nye folkevalgte regioner ansvar for å legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning. Det foreslås også vurdert om nye regioner skal få større ansvar i veiledning og kvalitetsutvikling innenfor grunnopplæring. Rollen for fagskolene vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen til høsten. Innen kulturfeltet forslås det en gjennomgang av forvaltning av tilskudd med sikte på overføring til regionalt nivå. Kulturdepartementet vil også gjennomgå ansvarsforhold og finansering av institusjoner og tiltak som i dag har delt finansering, med sikte på å overføre oppgaver og ansvar til større folkevalgte regioner. Det foreslås videre å overføre fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv til nye folkevalgte regioner. I tillegg til at fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder vil vurderes overført. Regjeringen har ambisjon om å rendyrke Riksantikvaren som direktorat. De foreslår derfor å overføre flere oppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren til nye regioner. Det forslås samtidig å overføre noen oppgaver knyttet til kulturminneloven. Hovedstyret i KS vedtok i desember 2014 at folkevalgte regioner bør få overført oppgaver innenfor følgende områder; Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger, kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet, kjøp av regionale jernbanetjenester, deler av Forskningsrådets programmer, konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter, de deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene, miljø/klima fra fylkesmannen, landbruksoppgaver fra fylkesmannen, prosjektskjønnsmidler. 3
Dette har ikke regjeringen fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er derfor viktig at Stortinget tar med seg de områdene regjeringen har utelatt i arbeidet med meldingen. I behandlingen av kommunereformen i fjor påpekte ba Stortinget regjeringen om å drøfte tiltak for å sikre at flere statlige arbeidsplasser lokaliseres i hele landet. Det for å styrke styrke vekstkraft i alle regioner. Regjeringen peker i meldingen på at regionalt folkevalgt nivå bør omfatte vurdering av lokaliseringsalternativer for statlige arbeidsplasser. Jeg er av den bestemte oppfatning av at det å styrke Mattilsynet regionskontor på Sortland, legge IMDI og NVE sine regionskontor i Narvik har vært helt riktig. Akkurat som det å flytte ut Luftfartstilsynet, Nasjonalbiblioteket og Brønnøysundregistrene. Jeg ber fylkestinget merke seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker at regionalt folkevalgt nivå bidrar med vurderinger av ulike lokaliseringstjenester for statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Dette vil fylkesrådet naturligvis arbeide med. Hvilken statlig arbeidsplass kan være aktuell i Narvik? Jernbaneverket? Skal vi si noe? Bygge mer rundt IMDI? Fylkesordfører; I behandlingen av kommunereformen i fjor ba Stortinget regjeringen om å vurdere ansvaret for «relevante prosjektmidler» kan overføres til regionalt folkevalgt nivå. Departementet har i denne stortingsmeldingen valgt å forstå dette som endringer knyttet til fiskerihavner, kultur, kulturminner og friluftsliv. Jeg mener det er avgjørende viktig at prosjektmidler også forstås som regionale utviklingsmidler. Jeg mener bestemt at dersom regjeringens ambisjon om å utvikle samfunnsutviklerrollen til nye folkevalgte regioner er utviklingsmidlene en grunnforutsetning. Innledningsvis sa jeg at Nordland fylkeskommune langt på vei er en samfunnsutvikler slik de nye regionene beskrives i stortingsmeldingen. Skolepolitikken viser nettopp at vi evner å ha et større overblikk i forhold til hvilke linjer som tilbys hvor. Vi har valgt å dele Nordland inn i tre tilbudsregioner. Det gir både en økonomisk oppside og det gjør at vi kan tilpasse tilbudet i større grad etter det arbeidslivet har behov for. Det betyr naturligvis ikke at tanken om arbeidsfordeling stopper ved fylkesgrensen. Det er åpenbart slik at vi kan og bør samordne hvilke tilbud vi gir i Ofoten, Vesterålen og Sør- Troms. Det vil vi gjøre uavhengig av en regionreform. I regionmeldingen mener jeg at vår rolle som politiske aktører i utformingen av nasjonal politikk underspilles noe. Vi arbeider for å påvirke lovforslag/endringer og politikkutforming i departementene, regjeringen og på Stortinget. 4
Fylkesrådet har til enhver tid ambisjon om å løfte inn politiske saker som er på den nasjonale agendaen så tidlig som vi har anledning til i fylkestinget. Enten som egne saker, orienteringer eller gjennom redegjørelsesinstituttet. Nettopp for å ha ambisjon om å påvirke prosesser og politikkområder tidlig. Slik vi eksempelvis tok opp regionreformen i redegjørelse våren 2015. Innen enkelte politikkområder søker fylkesrådet allianser for å få større gjennomslag for våre interesser. Både gjennom formaliserte organer og ad hoc i enkeltsaker. I fylkesrådets arbeid med petroleumspolitikken er både Norskehavsrådet og Nord-Norsk petroleumsråd to slike organer. I nord har vi en rekke andre slike formelle organer. Fra kultur, til Barnets og Brusselkontoret. De to siste er eksempler hvor vi arbeider sammen for å påvirke rammebetingelser internasjonalt til våre interesser, eller vårt næringsliv. Det er i dette landskapet vi har utviklet Nord-Norsk råd. Ambisjonen er å påvirke norsk politikk i en retning som et til gunst for innbyggerne i Nord-Norge. Slik vi har vedtatt en samferdselsstrategi «Fra kyst til marked». La meg ta ett annet eksempel. Vi kunne tenke oss at Nordland, Rogaland, Aust-Agder og nå Nord-Trøndelag kunne finne sammen i en universitetsallianse. Vi er alle regioner med nye universiteter. Som bør få en annen finansiering. Et samlet Nord-Norge vil få færre stortingsrepresentanter. Det skal ikke være styrende for vår orientering mot de andre regionene. Men vi skal ha det med oss. I et nytt trønderlag vil det blant annet føre til færre representanter. Hvis det ikke gjøres endringer i Grunnlovens bestemmelser om fordeling av representanter. Fylkesordfører; slik jeg leser stortingsmeldingen vil det være to alternativer for Nordland fylkeskommune. Enten en fortsatt region i Nordland. Eller som en del av en nordnorsk region. Begge alternativer vil kunne være bra for innbyggerne i Nord-Norge. Fylkestinget vedtok i 2015 at Nordland skal være en region. Nå foreligger stortingsmeldingen om nye folkevalgte regioner. Da er det naturlig at fylkestinget vurderer dette spørsmålet inngående. Departementet ber fylkeskommunene om på fatte sine vedtak innen 1. desember 2016. Det betyr at fylkestinget vil få en sak om regionreformen i oktober. Etter at fylkeskommunen har gjort sine vedtak høsten 2016, vil regjeringen foreta en samlet vurdering av regionstrukturen i lys av målene for reformen og kriteriene for regioninndeling. Regjeringen tar så sikte på å legge frem forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren 2017, basert på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurdering. 5
Siktemålet er at nye kommuner og nye regioner skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Jeg mener det vil være uheldig om spørsmål knyttet til regionreform kun en noe som behandles av posisjonspartiene. Jeg vil derfor, i bakkant av denne fylkestingssamlingen, innkalle gruppelederne til et møte for å drøfte regionreformen og den videre prosessen. I tillegg til dette er det berammet et møte med fylkesrådslederen i Troms senere denne uken. Basert på debatten om denne redegjørelsen vil fylkesrådet delta på høring i Kommunal- og moderniseringskomiteen 9.mai. Komiteen har frist for avgivelse i saken 2. juni 6