Psykisk helse hos flyktningbarn sammenlignet med norske barn Utfordringer i transkulturell psykiatri Hvordan sikre likeverdige helsetjenester? Schizofrenidagene 2016 Spesialseminar 8.11.16 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Transkulturelt senter Vaage et al 2007 Høy problembelastning hos flyktningbarna Flere flyktningbarn hadde PTSD Færre fl.barn (1/3 vs. ½) hadde nevropsykiatriske diagnoser, underdiagnostikk? Problemstilling: Feil/mangelfull diagnostikk Blir alle problemer forstått som resultat av kultur og / eller traumatisering FORDI de er flyktningbarn? Legeforeningens 10-punktsprogram for en bedre helsetjeneste for ikke-vestlige innvandrere Statusrapport 2008 1. Lik rett til helsetjenester også for ikke vestlige innvandrere 2. Kunnskap om innvandreres sykdomsmønster, helse-og sykdomsforståelse må økes i alle ledd i helsetjenesten 3. Styrking av tolketjenester og lett tilgjengelig flerspråklig og brukervennlig informasjon er nødvendig Statusrapport (2) 7. Særlig oppmerksomhet mot barn og unge 9. Behandlingstilbudet til alvorlig traumatiserte flyktninger og asylsøkere må styrkes 10. Klargjøring av papirløse innvandreres rett til helsehjelp Menneskerettigheter som arbeidsredskap I det mediestøy som ofte omgir asylsaker kan det være fare for at man mister fokus. Da kan en påminning om menneskerettigheter hjelpe oss på rett spor. Henry Ascher 2014 Helse en menneskerettighet UN: International Convention on Economic, Social and Cultural Rights Article 12 1.The States Parties to the present Covenant recognize the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health. 1
World Medical Association 1998 and 2010 Physicians must be allowed adequate time and sufficient resources to assess the physical and psychological condition of refugees who are seeking asylum. World Medical Association 1998 and 2010 National Medical Associations and physicians shouldactivelysupport and promotetheright ofall peopleto receive medicalcareonthe basis ofclinicalneedalone, and speak out against legislation and practices thatarein oppostionto thisfundamental right Hva er spesielt med helsetilbudet til asylsøkere? Utfordringer Asylsøkere og flyktninger har de samme rettigheter som norske Unntak: Avviste og udokumenterte asylsøkere. De har rett på akutt hjelp og «hjelp som ikke kan utstå», men må betale selv. 2 helsesenterfor papirløse, I Oslo og Bergen Røde kors og Kirkens bymisjon Systemet skaper problemer; krever egenandel av voksne Asylsøkere har ikke råd til å betale egenandel Alvorlige psykiske helseproblemer forblir ubehandlet Er det med på å skape «tikkende bomber»? Konklusjon «Menneskerettigheten helse» hindres av systemet Hvordan kan psykiatrien bidra til å gi like rettigheter og en likeverdig helsetjeneste? Utfordringer i psyk. helsetjeneste Inntak Asylsøkere med usikker framtid, skal de ha et tilbud? Hvordan skal vi gjøre det? Språkproblemer Mangler metoder, heller avvise? Vi får ikke utredet De kommer ikke til psyk. eller vil ikke ha hjelp Foreldre synes ikke barnet har noen problemer Hvordan gjør vi det da? Hva er godt nok? Problemer med spørreskjema/instrumenter (språk/analfabeter) Hva skal vi behandle? De vil bare ha noe annet. Bolig, jobb, helseerklæring De vil ikke snakke om historien sin Tilbakemelding av diagnoser Pasienten / foreldrene er ikke enige, kan vi da sette en diagnose? Uten diagnose, ingen behandling? 2
Utfordringer Webinar SSPC 7.3.16 I mange kulturer er lidelsen en normal del av livet og ikke noe som gir behov for psykiatriske intervensjoner, unntatt når det er svært alvorlig og funksjonshindrende Lette psykiske lidelser = familieproblemer Snakk om vansker og utfordringer, ikke om mental helse som er stigmatiserende, «galskap» Kulturen og psykisk helse Det biomedisinske skillet mellom kropp og sjel finnes ikke i alle kulturer. Swartz1998 Kulturelle forklaringer på sykdom I Norge: psykiske lidelser: angst, depresjon, psykose, DSM-5, ICD-10 I ikke-vestlig setting: somatiske plager, nerver, åndebesettelse, uforklarlig uhell, lokale sykdomskategorier STIGMA, somaliske flyktninger Ayan Bashir Sheikh-Mohamed, 2016 Stigmaknyttet til psykisk lidelse er en av årsakene til at psykisk helsevern skys. I følge somaliere er man gal eller ikke-gal. Er man først blitt gal, kan man aldri bli regnet som frisk av samfunnet. Faktisk finnes det et ordtak som sier at den gale kan bli bedre, men aldri frisk. Dette ekstremt skarpe skillet mellom frisk og gal vil føre til barrierer mot medisinsk behandling. Det vil også umuliggjøre at den gale igjen kan bli et fullverdig medlem av samfunnet. Den direkte konsekvensen av stigmaet er sosial eller fysisk isolering. Clinical Intervention From cultural competence to cultural safety Culture shouldinformthe reestablishmentof family and/or social networks Trauma focused therapy can help, once safety is restored Pushing disclosure can be harmful Cecile Rousseau, 18.2.16 Sprogindlæringog Posttraumatisk Stress Syndrom blandt flygtninge Et overset problem med helbredsmæssige og juridiske konsekvenser En litteraturgennemgang Morten Sodemann, Indvandrermedicinsk Klinik Januar 2014 Om psykiatrisk behandling Patienternes mangeårige sygdomsforløb er i særdeleshed udtryk for en professionel mangel på respekt for sproget som den sidste og eneste redningsplanke for flygtninge. Sproget kommunikerer ikke bare forklaring og mening, om f.eks. sygdom, sproget former og modellerer kropsog sygdoms opfattelse. Meninger og begreber bearbejdes, og giver samlet forståelse, på modersmålet, men ikke nødvendigvis på andetsproget. Mange almindelige sygdomsord og begreber på modersmålet eksisterer ikke på andet sproget og hvis man er syg vækker det angst ikke at kunne udtrykke sig helt præcist. 3
«As usual» DISEASE Spørreskjema, instrumenter Hvilke symptomer har du? Diagnose og behandling Mål: Høy produksjon Transkulturelltilnærming ILLNESS Explanatory model-approach Hva tenker du om problemet? Hvem ville du ha bedt om hjelp hjemme? Hvilke råd ville du ha fått? Hva ville du ha gjort? Hva er din historie? Hvordan kan vi samarbeide om å finne en løsning? Mål: Relasjonsbygging Kulturformuleringsintervjuet (KFI) http://www.nakmi.no/publikasjoner/dokumenter/kulturf ormuleringsintervjuet-dsm5-2015.pdf Mening med KFI Telling stories of sickness is a way of: * giving meaning to the experience of ill-health * placing it in the context of the individual life story * relating to the wider themes of the society and culture Helman 1998 referring to Brody 1987 4 hovedtema 16 spørsmål Kulturell problembeskrivelse Kulturelle oppfatninger av årsak, kontekst og støtte Kulturelle faktorer som påvirker egen mestring og tidligere hjelpsøking Kulturelle faktorer som påvirker nåværende hjelpsøking 12 supplerende moduler 1. Forklaringsmodell 2. Funksjonsnivå 3. Sosialt nettverk 4. Psykososiale stressorer 5. Åndelighet, religion og eksistensielle/verdibaserte tradisjoner 6. Kulturell identitet 12 supplerende moduler (2) 7. Mestring og hjelpsøking 8. Pasient- behandler-relasjon 9. Barn i skolealder og ungdommer 10. Eldre voksne 11. Immigranter og flyktninger 12. Omsorgspersoner 4
Disease Cutural formulation interview C Tr Illness Hva gjør vi som er fleksibelt? Mobilt sentralbord velkommen - venterom Henvisningsrutiner Hvem samarbeider vi med? Arenafleksibilitet Hvor møter vi pasientene? Det henviste problem er ikke det aktuelle problem Utredning, diagnostikk og behandling Hva gjør vi som er fleksibelt? (2) Hva og hvordan fremme god psykisk helse? Utredning, diagnostikk og behandling Ingen screening, manualer, spørreskjema Begynner her-og nå, stabilisering, psykoedukasjon Traumehistorien OM og NÅR pasienten er emosjonelt trygg og klar for det Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath 2008 Trygghet mottak av pasienten Henvisningsbrev - forståelse Resepsjonen du er velkommen Arena møte på en trygg arena Familieperspektiv mor med på lekerommet Domnine: Pasient, mor, tolk, læringsarena for mor Maktforhold og gjeld Kaffe og te, gaver, gi og ta Relasjon utredning og behandling Tidlig relasjonsskade dårlig prognose Marianne Opaas, 2016 Relasjonsbygging viktigste metode Med god relasjon i bunnen kan ulike behandlingstilnærminger være brukbare Kontinuitet mht behandler Når bytter arbeidssted følger pasienten med? 5
Følelsesregulering Det skal lite til for å utløse utrygghet, angst og sinne Viktig at vi ser dette som traumesymptomer Atferdsproblemer som smerteuttrykk Følelsesregulering - behandling Start med her og nå Unngå eksponering Behandlingsrommet som Trygt sted Arena for å erfare kontroll Mestringsarena Intervensjonspyramiden (UNHCR) Spesialiserte tjenester, Kliniske intervensjoner Fokuset ikke-spesialisert støtte Støtte i familie og samfunnet ellers NB viktigst Basale tjenester og sikkerhet Psykiatriens oppgaver Utrede og behandle pasienter med kompliserte, sammensatte tilstandsbilder Kompetansebygging Veiledning Støtte spesielt barnehager, skoler, asylsenter, helsetjenesten til mottak Ikke etablere kriterier for henvisning, men være tilstede når det er utrygghet/problemer for de som er nær barnet/den voksne Det beste middel for å bedre psykisk helse «A warm welcome» Cecile Rousseau 18.2.2016 Verdenserklæringen for menneskerettighetene 1948: «Behandle hverandre i brorskapets ånd» Klinisk psykiatrisk arbeid må gå hånd i hånd med intervensjoner rettet mot levekår. Å styrke beskyttelsen i samfunnet vil være det beste tiltak for å bedre mental helse Avsluttende oppsummering «Do s and don ts» Asylstatus uten betydning Arenafleksibilitet Her og nå, framtid og fortid Villighet til å gå utenom rammene Relasjon viktigst, metode underordnet Ivareta seg selv og kollegafellesskapet Møte mennesker «i brorskapets ånd» 6