Oppdragsgiver H. Strøm Eiendom As 2010-06-15 STØYANALYSE SPIKKESTAD
STØYANALYSE SPIKKESTAD Oppdragsnr.: 2100014 Oppdragsnavn: Støyrapport Spikkestad Dokument nr.: 2 Filnavn: Revisjon Dato 15.06.2010 Utarbeidet av OIN Kontrollert av KIS Godkjent av ENB Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder
INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MYNDIGHETSKRAV... 5 3. TRAFIKKDATA... 7 4. BEREGNINGSVERKTØY... 9 5. KONKLUSJON... 10
1. INNLEDNING Jernbaneverket skal utbedre Spikkestad stasjon. Spikkestad er endestasjon, og jernbanelinja vest for stasjonen fjernes samtidig som perrongene flyttes noe mot øst. Dette åpner blant annet for nye veiforbindelser. H. Strøm Eiendom As planlegger å bygge ut gamle Elopak fabrikker på Spikkestad til blant annet handel og boliger. har tidligere utarbeidet en trafikkanalyse for dette prosjektet. Denne støyvurderingen bygger på resultatene fra trafikkanalysen. har beregnet vegtrafikkstøy og jernbanestøynivå for dagens og fremtidig situasjon. Det er tidligere utarbeidet en støyrapport for utbyggingen, som konkluderte med at selve eiendommen som skal bygges ut vil ligge utenfor støysonene (Multiconsult AS, 17.10.2008).
2. MYNDIGHETSKRAV Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er Miljøverndepartementets T- 1442. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser og er koordinert med støyregler som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende og er ikke rettslig bindende før den inngår i bestemmelser i en plan for et område eller som vilkår i en byggesak. Vesentlig avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter. I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2007) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (2. utgave 2005) anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Utendørs Tabellen nedenfor er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal som følge av utendørs lydkilder foruten tekniske installasjoner. Lydkravet viser videre til grenseverdi i T-1442 som er beskrevet nedenfor. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid dag-kveld-natt lydnivå, L den Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld og natt. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Boliger regnes som støyfølsom bebyggelse. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabellen nedenfor. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Kriterier for soneinndeling ved vegtrafikkstøy. Alle tall i db, frittfeltsverdier. L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Normalt er det kravet til veid ekvivalentnivå, L den, som blir utslagsgivende for støysonenes avgrensning. De anbefalte grenseverdiene for planlegging samsvarer med den nedre grensen for gul sone, med unntak av at det er nærmere spesifisert hvilken type rom og arealbruk grensene gjelder for. Når det gjelder maksimalnivå om natten er det også gjort unntak for hendelser som inntreffer færre enn 10 ganger per natt. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF Anbefalte grenseverdier for støy Innendørs Tabellen nedenfor er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå inne i boliger som følge av utendørs lydkilder. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs maksimalt lydtrykknivå, LpA, max fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) 30 L pa,eq,24h er det døgnekvivalente støynivået eller gjennomsnittsnivået.
3. TRAFIKKDATA Prinsippskisse for nytt veinett i Spikkestad sentrum Trafikkmengdene er hentet fra en egen trafikkanalyse ( Norge AS 2010) og er basert på utbygging av en rekke områder i sentrum i tillegg til Strøm Eiendoms område, jf figur nedenfor. Strøm Eiendom Utbyggingsområder som er regnet med i trafikkgrunnlaget
På støykotekartene er det påført hvilken trafikkmengde, hastighet og tungtrafikkandel som er lagt til grunn for beregningene. I tabellen nedenfor er dette oppsummert: Kilde ÅDT (2010) Hastighet (km/t) Tungtrafikk andel (%) Spikkestadveien 3.600 50 5 Industriveien 2.000 60/40 10 Nye Stasjonsvei 1.000 40 5 Gml. Drammensvei 600/300 40 5 Teglverksveien 400 40 5 Kunnskapsveien 700 40 5 Spikkestadbanen 1.800 togmeter/d 80 Kilde ÅDT (2030) Hastighet (km/t) Tungtrafikk andel (%) Spikkestadveien 5.300/6.200 40 5 Industriveien 1.900/4.100 60/30 10 Nye Stasjonsvei 3.200/900 30 5 Gml. Drammensvei 1.900/900 30 5 Teglverksveien 2.200 30 5 Kunnskapsveien 1.100 30 5 Spikkestadbanen 3.800 togmeter/d 80 På Spikkestadbanen er beregningene kjørt med 80 km/t konstant hastighet på togene. Erfaringer viser at andre forhold som bruk av bremser og lignede gjør at antagelsen om 80 km/t gir et representativt resultat. Det er lagt inn togmengder som vil tilsvare halvtimesfrekvens. I dag er det timesfrekvens på Spikkestadbanen.
4. BEREGNINGSVERKTØY Beregningene av samferdselsstøy er gjort ved hjelp av programmet NovaPoint Støy og er utformet i samsvar med gjeldene fellesnordiske beregningsmetode. Programmet samsvarer med metodikken beskrevet i Miljøverndepartementets T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Det er beregnet utendørs støynivå Lden: A-veiet ekvivalent støynivå for dagkveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db tillegg på kveld/natt. Beregningspunktene er plassert 4 meter over mark som er anbefalt på dette plannivånivå. Den nordiske beregningsmetoden tar hensyn til meteorologiske forhold ved at det i beregningene forutsettes 3 m/s medvind fra kilde til mottaker (dvs. medvind i alle retninger) og at det er positiv temperaturgradient (dvs. varmere oppe i lufta enn ved bakken), et forhold som bl.a. er gjeldende på fine sommerkvelder, eller ved tåke. Begge disse meteorologiske forholdene medvirker til høyere støynivå hos mottakeren enn når de motsatte forholdene er gjeldende. Beregningsmetoden tar videre hensyn til marktype (dvs. hardheten i bakken) med tanke på absorpsjon og refleksjon i bakken samt refleksjoner fra bygninger og markabsorpsjon utenfor veg. Områder med vann er satt til a=1 ("myk mark"). Terrengdata, vegmodeller og bygningsomriss er hentet fra digitalt kart. Beregnede lydnivåer foran fasader er frittfeltsverdier, men med lydrefleksjoner fra omkringliggende bygninger. Det er antatt absorpsjonsfaktor a=0.23 for bygninger. Beregningene inkluderer 1. ordens refleksjon. I figur nedenfor er vist hvordan lyden reflekteres. Det er knyttet usikkerhet til beregningsresultatene. Usikkerheten ligger i størrelsesorden +1/ 3 db. Sannsynligheten for at det beregnede nivå er for høyt, er derfor større enn at det er for lavt. Beregningsmodellen er altså noe konservativ og beregner på den sikre side. Resultatene er vist på vedlagt tegninger X0 og X1.
5. KONKLUSJON Beregningsresultatene er vist som støysoner på tegning X01 og X02. X01 viser støysituasjonen i dag. X02 viser støysituasjonen er fremskrevet med 20 år, der vegsystemet er lagt om og det er gjennomført en større utbygging ved gamle Elopak fabrikker samt flere andre planlagte utbygginger i området (se kap 3). Støysonekartet viser gul og rød sone i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinje T- 1442 (se kap 2). Støysonene langs vegene har generelt fått en noe større utbredelse. Dette skyldes både trafikkvekst på grunn av utbyggingsprosjektet til Strøm og andre utbyggingsprosjekter i Spikkestad. Langs jernbanen blir det også økt støy på grunn av en antatt doblet frekvens på Spikkestadbanen. Det må understrekes at støygrensene for jernbanestøy er på henholdsvis Lden 58 db og 68 db for gul og rød sone, mens kartet viser avgrensningen for 55 db og 65 db. Dette fører til at støysonene langs jernbanen er større enn de vil være hvis Miljøverndepartementets retningslinje legges til grunn. Dette er likevel fremstilt slik for å kunne vise samlet virkning av begge typer støykilder. En vesentlig endring i støysituasjonen kommer som følge av at Teglverksveien åpnes for trafikk på tvers av jernbanen. Bolig- og næringsbebyggelse langs denne blir liggende i gul sone. En annen vesentlig endring vil man få som følge av utbyggingen ved gamle Elopak, som øker trafikken langs Gml. Drammensvei og gir økt støy langs denne. Også her blir deler av boligeiendommene og fasadene utsatt for støy over den anbefalte grenseverdien på L den 55 db. Langs Spikkestadveien er støysonene så godt som uendret til tross for økt trafikk. Dette skyldes at det er forutsatt at fartsgrensen reduseres fra 50 til 40 km/t Som tidligere nevnt vil den økte støybelastningen i det vurderte området skyldes flere forhold: - økt togfrekvens - nytt trafikksystem - utbygging. Det må gjøres en nærmere vurdering av om det er behov for tiltak og hvilke tiltak dette eventuelt skal være, samt hvordan ansvaret for å gjennomføre tiltakene skal fordeles.