PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER. Arsaker Lenker. Hva er en personlighetsforstyrrelse?

Like dokumenter
Personlighet og aldring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser

Mobbingens psykologi

Personlighets forstyrrelsene du må se opp for

Fakta om. personlighetsforstyrrelse

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

Mentalisering og mentaliseringsbasert

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Dimensjonale diagnoser. Endelig!

Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

NAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF

Eldre med personlighetsforstyrrelse - hva vet vi om denne pasientgruppen? Ved Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD, SESAM

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju:

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Utredning med Scid 2

Den skarpeste kniven i skuffen

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Fylles ut av terapeutene: Dagbehandling påbegynt: / -

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

MOT SEKSUELLE OVERGREP

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Slik er den kvinnelige psykopaten. PSYKISK MISHANDLET: «Trond» levde med en kvinne som har psykopatiske trekk i 20 år.

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

Psykisk helse og kognisjon

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Depresjon hos barn og unge

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget?

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Depresjon hos barn og unge

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

SCHIZOFRENIDAGENE Per Isdal - ATV

Eldrerådskonferansen Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Gode råd til foreldre og foresatte

Tromsø, Bente Ødegård

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin Kognitiv terapeut NFKT

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Kan det være psykose?

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Arbeidslivssentrenes rolle i forebyggingsarbeidet. Arbeidsmiljø og psykisk helse

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Transkript:

Nettpsykologen.c - Personlighetsrorstyrrelser 19-06-05 0 :57 "' PERSONLGHETSFORSTYRRELSER Hva er..? Pan.?Jrende Symptomer Prognose Utbredelse Ulike tvper Arsaker Lenker Behandlinq Forsiden Hva gj0r jeg? Hva er en personlighetsforstyrrelse? Man tenker seg gjerne at personligheten bestar av et m0nster av ulike grunnleggende personlighetstrekk. Med personlighetstrekk forstar vi stabile m0nstre for hvordan vi tenker, frlller og handler som viser seg i mange viktige sosiale og mellommenneskelige sammenhenger. Tidligere ble denne diagnosekategorien kalt "karakterawik". En personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse preget av avvik i personlighetstrekk som viser seg i form av reaksjoner innen mange personlige og sosiale situasjoner som er annerledes det som er kulturelt forventet og akseptert. Personens atferd er lite fleksibel eller ikke funksjonell i mange ulike situasjoner, og representerer et m0nster som gar igjen over lang tid. En personlighetsforstyrrelse f0rer til betydelig ubehag, enten for personen selv, eller for hans/hennes sosiale milj0. En personlighetsforstyrrelse utvikler seg langsomt gjennom barndommen og vii vise seg sent i barndommen eller i ungdomsarene. Personlighetsforstyrrelser blir delt inn i undergrupper, med spesifikke symptomer og sykdomsforlrllp for hver undergruppe. Undergruppene vii kort bli beskrevet her. Symptomer pa personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelsen er kjennetegnet ved at personen skiller seg fra de fleste andre mennesker pa frlllgende omrader: 1 )kognisjon; maten person en oppfatter og tolker seg selv, andre mennesker og begivenheter, 2) affektivitet; om personens fli!llelser er passende til situasjonen, 3) hvordan personen kontrollerer sine impulser og far dekket sine behov og 4) hvordan personen forholder seg til mennesker som star ham/henne nrert og takler a vrere sammen med andre mennesker. En person med en personlighetsforstyrrelse skiller seg i stor grad fra andre mennesker pa disse omradene. Aile symptomene trenger ikke a vrere tilstede samtidig. Deter flere grader av personlighetsforstyrrelser. Mange kan leve med en personlighetsforstyrrelse, mens noen av personlighetsforstyrrelsene er sa plagsomme for personen selv eller omgivelsene at det blir vanskelig for personen a leve et vanlig liv. Utbredelse av personllghetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser forekommer sjeldent. Tallene pa utbredelsen varierer med hvor strenge kravene til diagnosen er. Arsaker til person lighetsforstyrrelser Som for mange andre psykiske lidelser vii utviklingen av personlighetsforstyrrelser skyldes en kombinasjon av arv og miljrll. Det er vanlig a tenke at personlighetsforstyrrelser kan utvikles som resultat av ulike negative forhold i en persons barndom, som f.eks. mangel pa stabile personer i barndommen som barnet kunne knytte seg til, brudd pa frlllelsesmessige band, at foreldrene ikke avpasser seg barnets 0nsker og utviklingsniva, darlige rollemodeller, overgrep, hjem preget av disharmoni, fysisk eller psykisk void. Dette er faktorer som kan vrere med a pavirke personlighetsutviklingen pa en negativ mate og som kan vrere arsaksmessige faktorer eller faktorer som gjrllr en person mer sarbar for a fa en personlighetsforstyrrelse. Det er imidlertid viktig a vrere oppmerksom pa at mange barn som opplever ulike grader av negative faktorer i barndommen, likevel ikke utvikler en lttp://www.nettpsykologene.no/personlig.htm#narsissistisko/o20personlighetsforstyrrelse Page or 5

Nenpsykologenc - Person lighetsforstyrrelser ' personlighetsforstyrrelse. 19-06-05 01:57 Behandling av personlighetsforstyrrelser Det er mange ulike grader av hvor mye en person blir preget av en personlighetsforstyrrelse. Det er mange som kan leve hele livet med en personlighetsforstyrrelse uten a trenge eller 0nske behandling. Personen selv kan ofte V<Bre mindre plaget av lidelsen enn personens omgangskrets. Dette er fordi at sider ved personen som oppfattes vanskelige av omgangskretsen, kan oppfattes som normale og uproblematiske av personen selv. Av den grunn vii han/hun ofte ikke s0ke behandling. Dersom en person med personlighetsforstyrrelse kommer i behandling, er det ofte som resultat av en annen lidelse, f.eks. angst eller depresjon. Dersom en person kommer i behandling for sin personlighetsforstyrrelse kan det v<bre vanskelig for terapeuten a fa etablert et godt samarbeidsforhold med klienten. Dette er fordi personer med personlighetsforstyrrelse ofte har vanskelig for a ha tillit til andre. Medikamentell behandling for personlighetsforstyrrelser har liten verdi, men kan kombineres med psykoterapi i behandling av andre psykiske lidelser som kan forekomme samtidig, som f.eks. angst og depresjon. Hva gjsr jeg hvis jeg lurer pa om jeg har en personlighetsforstyrrelse? Dersom du lurer pa om du har en personlighetsforstyrrelse b0r du f0rst og fremst skaffe deg mer informasjon om den lidelsen du tror du har. Det finnes mange ulike personlighetsforstyrrelser. Dersom du f0ler deg spesiell eller annerledes fra andre mennesker har du ikke n0dvendigvis en personlighetsforstyrrelse. Du b0r ogsa opps0ke din lege og snakke med ham/henne om din bekymring. Legen kan hjelpe deg med henvisning til psykolog eller psykiater. Dette er eksperter som kan vurdere om du har en personlighetsforstyrrelse, og eventuelt hjelpe deg videre i behandlingsapparatet. Hva kan jeg gjsre som parsrende til en med personlighetsforstyrrelse? Dersom en av dine n<brmeste har en personlighetsforstyrrelse vet du at vedkommende har et m0nster i sin mate a tenke, f0le og handle pa som er annerledes fra de fleste andre. Det er tvilsomt om du vii kunne bidra til a endre vedkommendes personlighet. For din egen del kan det v<bre nyttig a skaffe deg informasjon om lidelsen. V<Br imidlertid oppmerksom pa at det er store individuelle forskjeller fra person til person, slik at generell kunnskap ikke alltid passer helt for den du kjenner. Deter ogsa viktig a v<bre oppmerksom pa at personen kan ha noen sider ved sin personlighet som oppfattes som problematiske, mens andre deler er helt uproblematiske. Det er ikke sikkert at du vii trenge a forholde deg til disse problematiske sidene i det hele tatt. Forhold deg til vedkommende slik du ellers forholdt deg til ham/henne, f0r du fikk kjennskap til at vedkommende har fatt denne diagnosen. Prognose for personlighetsforstyrrelse En personlighetsforstyrrelse er i seg selv en vedvarende tilstand som viser seg i mange situasjoner og som har vedvart siden barne- eller ungdomsarene. Av den grunn er det vanlig a tenke at det er vanskelig a fa til en betydelig endring av en personlighetsforstyrrelse. Noen personlighetsforstyrrelser blir imidlertid mindre fremtredende etter hvert som personen blir eldre, og mange tilpasser livet sitt slik at de kan leve relativt vanlig med en personlighetsforstyrrelse hele livet. Andre kan <Bre hvordan de kan handtere situasjoner som har vist seg problematiske. Noen kan ogsa fungere bedre dersom de gjennom behandling tar innsikt i sin egen personlighetsstruktur. TYPER PERSONLGHETSFORSTYRRELSER Paranoid Histrionisk Schizoid Narsissistisk Schizotyp Unnvikende Antisosial Avhengig Emosjonell ustabil Tvangspreget Personlighetsforstyrrelser blir delt inn i undergrupper. med spesifikke symptomer og sykdomsforl0p for hver undergruppe. Undergruppene vii variere noe avhengig av hvilket diagnose-system som benyttes. Her vii de vanligste l np://www.oettpsykologene.noipersonl ig.htm#narsissistisk%20personlighetsforstyrrelse Page2 of5

ettpsykologene Personl ighetsforstyrrclser 19-06-05 01 :57 pei"sonlighetsforstyrrelsene bli beskrevet. Beskrivelsene er pa ingen mate utfyllende. Du kan fa mer informasjon ved a se i litteraturhenvisningen. Du b111r ogsa lese om hva er en personliqhetsforstyrrelse. Paranoid personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har lett for a bli fornaermet, og ydmyket, har vanskelig for a glemme krenkelser og tilgi; vedkommende baerer nag i lang tid. Personen har en tendens til a vaere selvopptatt og vii tolke ting som skjer som at hendelsen er myntet pa personen. Han/hun har en tendens til a overfortolke, til a tro at det ligger fiendtlige intensjoner og meninger bak tilsynelatende n121ytrale hendelser. Vedkommende mistenker ofte 1 partneren for a vaere utro. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for a fa et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, Schizoid personlighetsforstyrrelse Schizoid personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved en manglende interesse for a vaere sammen med andre mennesker, manglende opplevelse av behov, 121nsker og begjaer, manglende evne til a uttrykke f121lelser og sosial uf121lsomhet. Vedkommende opplever ingenting intenst og er likegyldig overfor mennesker og aktiviteter. Noen ganger har personer med denne lidelsen mange fantasier og kan uttrykke seg gjennom kunstneriske aktiviteter. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for a fa et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, Sch lzotyp personllghetsforstyrrelse Schizotyp personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er underlig, eksentrisk og rar i oppf121rsel, utseende og talemate, har avdempete f1211elsesmessige uttrykk og virker kald og reservert. Videre er personen preget av mistenksomhet og paranoide oppfatninger, vii ha en tendens til underlige sanseopplevelser og vii trekke seg til bake fra sosiale sammenhenger. En person med denne lidelsen vii bli oppfattet som underlig og rar. Han eller hun kan ha det bra dersom de far vaere i fred. Det anbefales at du eser om personlighetsforstyrrelser for a fa et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, Antlsosial personlig hetsforstyrrelse Antisosial personlighetsforstyrrelse er betegnelsen som i dag brukes om det som tidligere ble kalt psykopat. Lidelsen kjennetegnes ved at personen ikke fllller samvittighet, skyld og anger, er uansvarlig, impulsiv og aggressiv og ikke fllllger samfunnets lover, normer og regler. Dessuten vii personen ikke ta hensyn til andres fllllelser, og han/hun vii skylde pa andre nar noe gar ham/henne i mot. Risikoen for a utvikle et liv med mye kriminalitet, alkohol- eller stoffmisbruk er hilly. Vedkommende har lett for a ga inn i forhold, men klarer ikke a opprettholde relasjonen. Han/hun blir fort frustrert og lar dette komme til uttrykk som aggresjon, og ofte ogsa void. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for a fa et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, kan gjlllre, prognose etc. Emosjonelt ustabil personllghetsforstyrrelse Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ble tidligere kalt borderline personlighetsforstyrrelse. Fagfolk deler i dag denne ttp :1/www. nel't psyk o logen e. n ol person ig. h tm #N a rs iss isti sk%20person i ghe t sf o rs tyrrel so Page 3 of 5

ellpsykologeno - Personlighetsforstyrrelser 19-06-05 01 :57 lioolsen inn i to undergrupper - impulsiv type og borderline type. De to typene vii ikke bli beskrevet separat her. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt fllllelsesliv, ofte med mye sinne. Personen g~r lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til ~ kunne skade seg selv eller true med ~ foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med ~ kontrollere seg n~r han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for ~ bli forlatt, og kan fort flllle en tomhetsft~~lelse. N~r de er alene vii de ikke flllle at deer verdt noen ting, deter bare "tomt". Personen trenger andre for a flllle at de eksisterer, deter som om de "laner'' sin identitet fra andre. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for ~ f~ et mer helhetlig bilde av symptomer, ~rsaker, prognose etc. kan gjt~~re, Hlstrionlsk personllghetsforstyrrelse Histrionisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er teatralsk og overdramatisk, og har en tend ens til a overdrive f01elsesmessige uttrykk. Personen er ofte overflatisk og de f01elsesmessige uttrykkene veksler fra situasjon til situasjon. Han/hun vii ofte ha et behov for a vrere i oppmerksomhetens sentrum. Personen er opptatt av a vrere attraktiv, legger stor vekt pa 1 utseende og kler og oppf0rer seg mest mulig forf0rende. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrretser for ~ f~ et mer helhetlig bilde av symptomer, ~rsaker, kan gjt~~re, prognose etc. Narsisslstisk personllghetsforstyrrelse Narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen har en ft~~lelse av ~ vcere meget spesiell og viktig. Personen ft~~ler seg berettiget til ~ bli spesielt beundret, til suksess og scerbehandling bade fra andre enkeltpersoner og fra samfunnsinstitusjoner. Personen er lite empatisk, det er egne interesser og behov som er viktige. Personen har lett for ~ tolke andres atferd som misunnelse, og er selv ofte misunnelig pa andre. Han/hun er opptatt av at de han/hun omgas ma vcere ekstraordincere, enestaende og ha hilly status, fordi det bare er disse som fortjener hans/hennes samvcer. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for a fa et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, kan gjlllre, prognose etc. Unnvikende (engstelig) personlighetsforstyrrelse Unnvikende (engstelig) personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har lav selvft~~lelse, er usikker og ncertagende. Dette ft~~rer til frykt for kritikk, awisning og for ~ ikke bli likt. Livet blir preget av spanning, engstelse og usikkerhet, redsel for a dumme seg ut og bli latterliggjort. Personen vii innrette livet slik at han eller hun vii vcere tryggest mulig, og dermed unnga mange sosiale sammenhenger eller andre situasjoner som vedkommende opplever som skremmende. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for~ f~ et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, kan gjt~~re, prognose etc. Avhenglg personllghetsforstyrrelse Avhengig personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen oppfatter seg som ute av stand til a ta vare pa seg selv. Dette gj111r dem uselvstendige, de t111r ikke ta dagligdagse avgjt~~relser og overlater mest mulig ansvar til andre. Personen frykter intenst a miste sine ncermeste og blir ute av stand til a vcere alene. Vedkommende vii ha en tendens til a unnga konflikter og heller egge seg flat for og appellere til den han/hun er avhengig av. Det anbefales at du eser om personliqhetsforstyrrelser for a f~ et mer helhetlig bilde av symptomer, ~rsaker, kan gj0re, prognose etc. Tvangspreget personllghetsforstyrrelse ttp ://www. nett psykologene. no/ person i g. htm#n arsi ssi sti sk%20person 1 ig hets fors tyrrel se Page 4 of 5

Nettpsykologenc - Personlighetsforstyrrelser 19-06-05 01:57 "F\tangspreget personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er svrert opptatt av detaljer, har en overdreven ordenssans, er perfeksjonistisk og overdreven samvittighetsfull. Vedkommende er ofte rigid, sta og har krav om at andre skal f0lge de systemene de har laget. Han/hun vii ha problemer med a fullf0re oppgaver, med a delegere arbeid til andre og med a samarbeide med andre. Det anbefales at du eser om personlighetsforstyrrelser for a fa et mer helhetlig bilde av symptomer, arsaker, kan gj0re, prognose etc. Personlighetsforstyrrelser - enker og anbefalt litteratur 1 Torgersen, S. (1995), Personlighet og personlighetsforstyrrelser. Oslo: Universitetsforlaget. lnformasjon om personlighetsforstyrrelser fra Ulleval Sykehus, Dagavdelingen, ved Prof. Karterud Nettverk for psykoterapeutiske dagavdelinger i Norge http://www.ncttpsykologene.noipersonlig.htm#narsissistisk%20personlighetsforstyrrclse Page 5 of 5