Medier og ny teknologi Medieøkonomi. Dagens tekst - en plan. Et eksempel fra riktig gamle dager... MEVIT1310, V08. Mediepanikk ved ny teknologi

Like dokumenter
Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Medier og ny teknologi

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT februar Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

1. Medier, makt og demokrati

MEVIT oppsummering

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

Medier, makt og demokrati

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/ Tanja Storsul

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett

FULLKOMMEN KONKURRANSE

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Hvor går bakkebasert kringkasting?

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Digital Grid: Powering the future of utilities

VELKOMMEN INN I DITT NYE TV-UNIVERS. Foto: Jens Haugen / ANTI

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Internasjonal økonomi

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Emneevaluering GEOV272 V17

Samfunnsøkonomiske vurderinger og velferd -fordeling og effektivitet. Hvordan skal vi gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Digitalisering. Fra frykt til praksis. Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar Espen Andersen

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Digitalt lederskap i global konkurranse. - mulig for norsk

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Digitalisering krever kompetanse

HONSEL process monitoring

Trigonometric Substitution

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Samarbeid i forsyningskjeden: fremtidens konkurransekraft

Hvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Dataforeningen Østlandet Cloud Computing DEN NORSKE DATAFORENING Vi engasjerer, påvirker og skaper fremtid!

Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.

The building blocks of a biogas strategy

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir.

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

DIG3800 Våren Delrapport 1 Satellitt TV. UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk

Slope-Intercept Formula

Presenting a short overview of research and teaching

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne.

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

Neural Network. Sensors Sorter

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Mobilskole og vår forretningsmodell. Utviklingscamp Håkon Kalbakk

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Globalisering og demokratisering

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,

Disposisjon denne forelesning. Telekommunikasjoner og demokrati. Demokratiperspektiv på telekommunikasjoner. Utfordringer AFIN

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Digital teknologi i skolen - hvordan øke inkludering og

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

SOCIAL SCIENCE AND FOOD SAFETY GOVERNANCE: RISK- ANALYSIS AND DECISION-MAKING FRAMEWORKS. Lampros Lamprinakis

ESTABLISHING A EUROPEAN HIGH POWER CHARGING NETWORK JAN HAUGEN IHLE, REGIONSDIREKTØR NORTHERN EUROPE, IONITY. IONITY Präsentation October 2018

API: Application programming interface, eller programmeringsgrensesnitt

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Transkript:

Medier og ny teknologi Medieøkonomi MEVIT1310, V08 06.02.08, Audun Beyer Dagens tekst - en plan Mediepanikk ved ny teknologi Perspektiver på teknologien og det sosiale (Williams) Teknologi som drivkraft og premissleverandør for regulering og politikk Teknologi og medieøkonomi - en liten smakebit Eksempler underveis Et eksempel fra riktig gamle dager... Kinomatograferne trækker dem bort fra hjemmet og fra sund lek og sport og slapper deres interesse for pligt og arbeide.... Barn og unge vænner sig til ødselhet og fordringsfuldhet, og sparesansen hos dem ødelægges. Den tiltrækning kinematograferne øver paa barnene er, siger man, saa sterk, at den ikke sjelden frister dem til at skaffe sig penger til billetter paa en uærlig maate Ot prp 26 1913 1

Ikke så gamle dager... I hvilken grad har vi, Storting og Regjering, i det hele tatt muligheter for å påvirke eller styre utviklingen og bruken av ressurser i vårt samfunn? Er vi alle i virkeligheten bundet til å akseptere fargefjernsynet, med de milliardbeløp som det vil koste publikum og oss alle, uansett om vi måtte mene at våre knappe midler heller burde brukes til andre og åpenbart langt mer påtrengende samfunnsoppgaver Hegtun (V) 1967 Og nå... Nye medier/teknologier - nye muligheter This [ICT] is an enormously liberating force working against hierarchies of all kinds. This is the democracy citizens in advanced nations always dreamed of. (Nguyen and Alexander 1996) The capabilities of new technology can be used to strengthen civic education, guarantee equal access to information, and tie individuals and institutions into networks that will make real participatory discussion and debate possible across great distances. (Barber 1984) 2

Forholdet mellom teknologi og samfunn En utbredt måte å tenke på To varianter i følge Williams En utvidet forståelse av det sosiale aspektet Forholdet mellom teknologi og samfunn En utbredt måte å tenke på To varianter i følge Williams Television was invented as a result of scientific and technical research. Its power as a medium of news and entertainment was then so great that it altered all preceding media of news and entertainment. Television became available as a result of scientific and technical research, and in its character and uses both served and exploited the needs of a new kind of large-scale and complex but atomised society Forholdet mellom teknologi og samfunn Teknologisk determinisme Television was invented as a result of scientific and technical research. Its power as a medium of news and entertainment was then so great that it altered all preceding media of news and entertainment. Symptomatisk teknologi Television became available as a result of scientific and technical research, and in its character and uses both served and exploited the needs of a new kind of large-scale and complex but atomised society 3

Forholdet mellom teknologi og samfunn Mot en forståelse av det sosiale The social history of television as a technology The social history of the uses of television technology Teknologi og regulering Teknologi som drivkraft Utviklingens utfordringer Nye former for regulering Mot en teknologinøytral regulering? Digitalisering og mulige konsekvenser - synspunkter fra et medieøkonomisk ståsted Digitale nett Flere kanaler Individualiserte tilbud og tjenester Fra allmenntv til egotv? Mangfold? Fragmentering? Kommersiell kontroll? Økt konsentrasjon? 4

Det digitale bakkenettet Nå er ca 30% av publikum avhengige av det analoge bakkenettet, 40% på kabel og 30% på satelitt Hvem er det nye digitale bakkenettet for? NRK vil fortsatt være tilgjengelig på alle plattformer Mer usikkert med TV2 Vil være kryptert akkurat som betalteve i det digitale bakkenettet, men gratis ut konsesjonsperioden NTVs organisasjon NTV fikk konsesjon våren 2006 5

Hvorfor? Strategier fra kringkasterne TV2 Fra reklamefinansiering til betal-tv Bygger opp flere kanaler for å ha en pakke å selge i NTV pluss Ønsket å innføre betaling før nåværende konsesjon går ut i 2009 NRK Skal være gratis - i hvert fall basiskanaler Kan sport bli en betalingstjeneste? Telenor Sikrer seg på alle fronter Det blir spennende framover... 6

Hva med politikken? Stortinget: Sikring av allmennkringkasterne var avgjørende argument for digitalt bakkenett Flertallet understreker at en forutsetning for etablering av et bakkenett er at TV2 sikres som gratistilbud... Plan for medieøkonomi Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon Horisontal Vertikal Diagonal Transnasjonal Sentrale trekk ved fjernsynsproduksjon Medieøkonomi og mediebedriften Hva er medieøkonomi? Identifisere de økonomiske kreftene som påvirker mediebedrifter Knytter an til handel, konkurranse, konsentrasjon Hva kjennetegner en mediebedrift? Kommersiell vs ikke-kommersiell Kritikk mot modellen Markedsstrukturer Monopol, oligopol, perfekt konkurranse 7

Hva er spesielt med medienes økonomi? Medienes produkter - hva selger de? Publikum - til annonsørene Innhold - til publikum Hva er spesielt med innholdet? Public good Produktet brukes ikke opp når det forbrukes, i motsetning til de fleste andre produkter Media output seems to defy the very premise on which the laws of economics are based - scarcity Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scale are said to exist in any industry where marginal costs are lower than average costs og highly prevalent feature of the media industry Marginalkostnadene er lavere enn gjennomsnittskostnadene Gjør det mer lønnsomt å produsere for store enn for små markeder Innen mediebransjen eksisterer dette på grunn av produktenes egenskaper av å være public goods Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scope arise when there are som shared overheads or other efficiency gains available that make it more cost-effective for two or more products to be produced (...) jointly Reformatering av produkter til andre markeder Intervju tatt opp til nyhetssending brukes i aktualitetsprogram, dokumentar, sendes i radio, vises på web eller som podcast, i tekst-tv, o.l. Filmer vises på kino og fjernsyn, selges som DVD, videopodcast, o.l. Også karakteristisk for mediebedrifter, og henger sammen med egenskapen som public good 8

Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scale + economies of scope Stordriftsfordeler i mange markeder Mot konsentrasjon? Lønnsomt å ekspandere Ekspansjonsstrategier Ekspansjon og integrasjon Horisontal ekspansjon Vertikal ekspansjon Diagonal ekspansjon Transnasjonal ekspansjon Horisontal ekspansjon Bedriftene ekspanderer i samme marked Hensikten er å realisere economies of scale Dette gjelder ikke bare det ferdige produktet, men også rasjonalisering av ressurser på alle plan i virksomheten Svært aktuelt for mediebedrifter grunnet economies of scale 9

http://hugin.info/131/r/1096766/194839.pdf http://hugin.info/131/r/1096766/194839.pdf http://hugin.info/131/r/1096766/194839.pdf 10

Vertikal ekspansjon Vertikal dekonstruksjon Kontroll over verdikjeden Reduserte kostnader for den utvidete bedriften Vertikal ekspansjon Diagonal ekspansjon Inn i nye markeder Realiserer både scale og scope Economies of multiformity Krysspromotering Spredning av risiko 11

Flere typer? Fra TV2s årsrapport 2005 Transnasjonal ekspansjon Generelt ønske om vekst, samt scale og scope Ekspanderer kundegrunnlaget horisontalt Demers paradox of capitalism Økt global konkurranse fører til mindre konkurranse i et lengre perspektiv. Fører til økt konsentrasjon - reflects the overwhelming advantages that accrue to large scale firms (Doyle, s.24) Transnasjonal ekspansjon 12

Særtrekk ved de ulike markedene Kringkasting - særtrekk Produkter Programmer/innhold - til publikum Publikum/oppmerksomhet - til annonsørene Forretningsmodeller Lisens (NRK) Annonse (TV2) Abonnement, bestilling (Film, sport) Fjernsynsmarkedets gode sirkel Økte prog. budsjetter Økt profitt Større publikum Flere abb./økt annonsepris Fjernsynsmarkedets onde sirkler Lave prog. budsjetter Lav profitt Lave budsj Færre publ Mindre publikum Mindre innt. Færre abb. /lav ann.pris 13

Særtrekk ved de ulike markedene Kringkasting - strategier Kanalene Motprogrammering Nettverk eller kjeder (horisontal integrering) Vertikal integrasjon og kontroll over verdikjeden Produsentene Diversifisering (diagonal ekspansjon) Windowing Internasjonalisering Særtrekk ved de ulike markedene Filmindustrien - særtrekk og strategier Filmer er produkter - her er ikke annonsering så aktuelt Men mange ulike markeder etter hvert Kino, video, teve, relaterte produkter (eks: filmmusikk) Hollywood Stort hjemmemarked og verdensmarked Stor grad av vertikal integrasjon Europa Mer fragmenterte markeder pga språk I større grad uavhengige produksjoner - mindre grad av integrasjon Medieøkonomi og makt Medieselskapene kjemper om markedsmakt. Resultat: dominans og maktkonsentrasjon? konkurranse og mangfold? Problemstillinger ifht politikk, reguleringsregimer? Hva med demokratimodeller og syn på medienes makt i forskningen? Tenk gjennom om modellene vi var gjennom i maktsesjonen er dekkende for problemstillinger dere kan identifisere 14