3 2 0 1 0 Årgang 16 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: På vei til å nå målet Det er mulig at Norge vil klare å oppfylle alle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. side 3 Indre Østfold Hovedmålet til Svarverud JFF er nå å bevare de gode fiskemulighetene som kalkingen har gitt. side 4 Flekke- og Guddalsvassdraget Tidlig kalking og godt kultiveringsarbeid gir mer laks enn forventet. side 6 Behov for kalking i lang tid I forslaget til ny kalkingsplan legges det opp til stabile kalkbevilgninger kommende periode. side 8 Store eller små ørreter etter kalking Langvatn i Flekkefjord har lite gyteareal og stor ørret. Vann med stort gytearel har ofte liten ørret og trenger fiskekultivering. side 10 Vannforskriften Vanndirektivet omfatter også forsuringsskadde vassdrag, og kalking som tiltak for å nå god miljøtilstand. side 12 Nytt fra TEFA Håp for bedre laksefangster neste år. side 14 Svovelutslippene skal ned Miljøverndepartementet og Norsk Industri har videreført avtalen om ytterligere kutt. side 16 Bevaring og videreutvikling av verdiene i kalkede vassdrag Hovedfokus hos kalksøkerne ph-status besøkte i sommer, var å ta vare på de verdiene som kalkingen har gitt. Dette samsvarer godt med myndighetenes nye planforslag for de kommende årene. Kalking har brakt tilbake de gode fiskemulighetene. Hovedfokuset nå er å bevare disse verdiene. Samtidig må det være fokus på fiskekultiveringen. Dette var de viktigste budskapene til phstatus under sommerens besøk i sure og kalkede vassdrag. Overvåkingen viser at etter noen år med vannkjemiske forbedringer, har dette nå flatet ut. Det er derfor behov for omtrent samme kalkmengder og stabile budsjetter de nærmeste årene. Dette er også lagt til grunn i revidert kalkingsplan som myndighetene nå har lagt frem.
2 ph-status nr. 3 2010 Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Helge B. Pedersen Redaksjon: Roar A. Lund, DN Tlf. 73 58 05 00 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 73 80 14 00 Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf. 905 16 045 Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf. 51 56 89 07 Roar Flatland, Tefa/Teft Tlf. 37 01 76 05 Opplag: 3 300 Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien, Miljøfyrtårnsertifisert bedrift. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum Tlf: 63 99 82 75 Fax: 63 99 80 38 e-post: hbp@njff.org www.njff.no/phstatus.html Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 Redaktørens spalte Nå ser det ut til at Gøteborgprotokollens mål kan innfris for alle stoffene, også NOx. Det så lenge mørkt ut, men målene for de norske utslippene er innen rekkevidde, såfremt det lykkes med et krafttak det siste året. Myndighetene brukte etterhvert velegnede virkemidler og industrien har gjort en innsats det står respekt av. Meget bra! Som vanlig har ph-status brukt sommeren til å besøke noen sure og kalkede vassdrag, for å lytte til kalksøkernes erfaringer og tanker om fremtiden. Hovedbudskapene er de samme. De er veldig godt fornøyde med kalkingen, og hovedfokuset fremover for dem, er å ta vare på det tilbudet som er bygd opp. I tillegg blir det påpekt at en aktiv fiskekultivering bør være en naturlig del av dette arbeidet, når målet er å skape et bedre fisketilbud. Det siste er blitt et stadig tilbakevendende tema. Det er viktig å ha en forståelse for hva som er realistiske forventinger. Oppnås ikke forventede fiskemengder eller fiskestørrelser, må det til en mer aktiv fiskekultvering, eller så må forventningene justeres. Fra Flekkeelva mener man at en aktiv fiskekultivering, sammen med kalking, er årsaken til at denne lakseelva har så gode fangster, mens andre elver sliter. Det er stor enighet lokalt om at kalkingen må vedvare så lenge behovet er tilstede, både for innsjøene og lakseelva. Prognoser viser at kalkbehovet mange steder vil vedvare i lang tid. I forslaget til ny kalkingsplan, som Direktoratet for naturforvaltning la frem i sommer, legges det også opp til å holde et stabilt nivå på kalkingsaktiviteten kommende periode. Det er viktig å være klar over at til tross for betydelige forbedringer, er fortsatt mer enn 20 prosent av arealet i Norge forsuringsskadet. Vassdragskalking er fremdeles et av de viktigste miljøtiltakene i Norge. I dette nummeret har vi også en fin oppsummering over hva Vannforskriften betyr for surt vann og kalking. Vannforskriften skal sørge for implementeringen av EUs vanndirektiv i norsk rett. Et av hovedpoengene med Vanndirektivet er nettopp at alle påvirkninger skal sees på samlet i et vassdrag. Er ikke miljøtilstanden god, skal tiltak iverksettes når det er samfunnsmessig lønnsomt. Her kommer vassdragskalking inn som et godt eksempel. Kalking gjenskaper naturtilstanden og sikrer god miljøtilstand, inntil utslippene blir lave nok. Så får vi håpe at det etterhvert blir mulig å få utslippene av svovel og nitrogen ytterligere ned. Det er viktig å feie for egen dør, og hyggelig at Miljøverndepartementet og Norsk Industri nå har videreført avtaler om ytterligere svovelutslipp. Vi kommer tilbake i neste nummer med en status over arbeidet med de internasjonale utslippsreduksjonene.
ph-status nr. 3 2010 3 På vei til å nå utslippsmålene for de forsurende stoffene Utslippene av nitrogenoksider (NO X ) er kraftig redusert de siste årene. Også i fjor var det en betydelig nedgang. Dersom utslippene reduseres med 7 prosent i år, vil Norge klare å overholde alle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. Dette viser foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Norges utslipp av NOx (nitrogenoksider) var 167.500 tonn i 2009. Det er 4 prosent lavere enn året før, en reduksjon på omtrent 7.800 tonn. For å oppfylle Gøteborgprotokollens utslippsforpliktelse på 156.000 tonn, er det nødvendig med en reduksjon på 11.500 tonn i år 2010. Tre utslippskilder Innenriks sjøfart og fiske stod for 39 prosent av de totale norske utslippene av NOx i 2009. Stasjonær forbrenning innenfor olje- og gassvirksomhet utgjorde 23 prosent, og veitrafikken stod for 17 prosent. Flere årsaker til reduksjonen Nedgangen fra 2008 skyldes flere ting. En viktig årsak, som kan være midlertidig, er nedgang i produksjonen ved flere jern-, stålog ferrolegeringsbedrifter, grunnet finanskrisen. En annen årsak er redusert stasjonært forbruk av naturgass i olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen. For veitrafikk har framfor alt forbedret teknologi ført til reduksjoner i NOx - utslippene. Innbyrdes forhold mellom de forsurende gassene De samlede utslippene av forsurende gasser, regnet i syreekvivalenter, var 5.500 tonn i 2009. NOx utgjør 67 prosent av dette og NH 3 og SO 2 henholdsvis 24 og 9 prosent. Nedgangen i utslippene av forsurende gasser har siden 1990 vært på 25 prosent og på 6 prosent siden 2008. Når man tar hensyn til den forsurende effekten hos de forskjellige gassene, står reduksjonene i NOx-utslipp for drøyt halve reduksjonen. Målene kan nås Utslippene av NOx ble redusert med 8 prosent fra 2007 til 2008, og ytterligere 4 prosent fra 2008 til 2009. De internasjonale utslippsforpliktelsene kan se ut til å bli oppfylt, også for NOx. Skal Norge lykkes med det, vil det betinge nesten like kraftige kutt i 2010 som i 2008. For de andre stoffene, inklusive NMVOC, er utslippstaket for øyeblikket nådd. Utviklingen av utslipp av NOx i perioden 1990 til 2009 for nasjonale utslipp. Gøteborgprotokollens måltall i 2010 er markert med et grønt punkt. Utviklingen av utslipp av svoveldioksid i perioden 1990 til 2009 for nasjonale utslipp. Gøteborgprotokollens måltall i 2010 er markert med et grønt punkt. Utslippstak i 2010 ifølge Gøteborgprotokollen. Status 2009. Tall oppgitt i tonn. Komponent Utslipp i Utslipp i Mål i Nødvendig 1990 2009 2010 reduksjon NOX 204.000 167.000 156.000 11.500 tonn (7 prosent) SO2 52.000 16.000 22.000 Utslippstaket nådd.. NH3 20.000 22.000 23.000 Utslippstaket nådd. Stoffet er hentet fra: http://www.ssb.no/vis/emner/ 01/04/10/agassn/ og http://statbank.ssb.no/ statistikkbanken
4 ph-status nr. 3 2010 Godt fiske i kalka vann i Indre Østfold I sommer tok ph-status turen helt sørøst i landet, for å se nærmere på forsuringsstatus i dette området. Svarverud Jeger- og Fiskerforening er strålende fornøyd med kalkingen og det fisket som nå finnes her. De har ett hovedfokus å bevare de flotte mulighetene som kalkingen har gitt. Vi er veldig godt fornøyde med vannene våre her nå, forteller Gunnar Lund og Johan Jahren. Det er jevnt over godt fiske i alle vannene vi kalker, og mange vann har stor, pen ørret. Johan Jahren er en lidenskapelig fluefisker, og avslører at han som regel får flere kilosørret i løpet av en sesong. Gunnar Lund har drevet aktivt fiskestellsarbeidet i Svarverud Jeger- og Fiskerforening (SJFF) helt fra midten av 80-tallet, blant annet som mangeårig leder. Et lederverv han nå har gitt videre til Johan Jahren. Kunnskapen om historikken i området og fiskekultiveringen gjør Lund til den beste læremester. Og med sin lidenskapelige fiskeinteresse er Jahren den perfekte mottaker av stafett-pinnen, til tross for sin unge alder. En veksling av lederverv som i dag tilhører sjeldenhetene. På grensen Vi befinner oss vel ei mil fra svenskegrensa, i Eidsberg kommune i Indre Østfold. Etter å ha passert noen rike jordbruksområder er vi nå i åspartiene over marin grense, i det såkalte Fjella-området. Med de brune bergartene i bunnen, rammet den sure nedbøren vassdragene hardt. Kalket med traktor på isen ph-verdiene falt stort sett til 4,5-5,0 og fisken døde helt ut i minst fem av vannene. Fisken ble sterkt redusert i en rekke av våre ca. 30 vann utover på 70- og 80-tallet, forteller Lund. Vi kom heldigvis tidlig i gang med å kalke, ellers hadde nok enda flere vann blitt helt fisketomme. Han ser bort på Johan Jahren, og sier med glimt i øyet; Jammen godt vi fikk fiskemulighetene tilbake så tidlig, ellers hadde du neppe fått interesse for fisking. Hvem skulle da overtatt vervet i foreningen? Kulevannet var den første innsjøen som foreningen kalket. Det har gitt flotte fiskemuligheter. Mye fjell rundt innsjøen gir gode fiskeplasser. Vannet er ganske typisk for området, med både ørret og abbor. Det tok mindre enn ett minutt før Johan Jahren tok sin første ørret. Inn til Kulevannet er det en fin gytebekk, og ørrettettheten er god. Det er likevel ikke uvanlig med kilosfisk. Gunnar Lund med en naturlig produsert ørret like under minstemålet, som varsomt ble satt ut igjen. Vi startet med å kalke allerede våren 1986, fortsetter Lund. Den gangen med egne midler og støtte fra innlandsfiskenemnda i kommunen. Da kjørte vi seks traktorer påmontert gjødselspreder ut på isen. Kalken ble fordelt fint utover, og løste seg opp når isen smeltet. Men vi var veldig engstelige for at vårisen ikke skulle holde traktorene. Så vi forsøkte også å frakte kalksekker med snøscooter og kjelke utover
ph-status nr. 3 2010 5 isen, og spre innholdet med spade jevnest mulig utover. Det var både slitsomt og arbeidskrevende, men dugnadsånden var på topp den gang. I 1989 ble isen borte altfor tidlig, og vi fikk et stort problem. Eidsberg kommune hadde da en veldig engasjert miljøvernleder som hjalp oss, og det året ble vannene for første gang kalket med helikopter. Det var en stor lettelse for oss. Etterhvert fikk vi økt statlig støtte, og kunne kalke flere sure vann. Ikke alle, men de viktigste fiskevannene, kalkes nå. Samarbeider om fiskekort SJFF samarbeider med Trømborg & Hærland GJFF og Hærland grunneierlag om felles fiskekortsalg, fordelt på hver sine soner. Totalt omfatter dette nærmere hundre innsjøer, hvorav 60-70 av dem kalkes. Noen gytebekker kalkes også, men mange av bekkene kommer fra kalkede innsjøer. I området til SJFF er det en håndfull vann med abbor og gjedde, omtrent like mange med både mort, gjedde og abbor, Det er seks innsjøer som kun har ørret, og resten av innsjøene og tjerna er ørret- og abborvann. Ørekyt finnes i noen vann, men ikke så mange. Utløpet til en av småbekkene som produserer noe ørret hvis den ikke tørker ut. Bedre gytebekker finnes, men det er ikke mange av dem. I Steinsvannet døde morten helt ut pga. forsuringen. Vannet ble kalket og mort reetablert, ikke minst for å øke næringstilgangen for gjedde. Nå er det gode bestander av både abbor, gjedde og mort, selv om gjedda ikke blir så storvokst i slike skogsvann som i lavereliggende, næringsrike sjøer. Positive tilbakemeldinger Gunnar Lund har opplevd nedturen når fisken forsvant. Men etter kalking er det blitt eventyrlig her, sier han. Kalken fikk fisken til å trives igjen. Den ble stor og fin på kort tid. I regi av fylkesmannens miljøvernavdeling har forskere også påvist at krepsdyrene har tatt seg opp igjen etter kalkingen. Det er jo en fin matkilde for ørreten, legger han til. Ørreten reproduserer i omtrent halvparten av innsjøene nå, enten pga. kalking i bekkene eller fordi bekkene kommer fra en kalket innsjø. De andre innsjøene er avhengige av at vi fortsatt setter ut ørret, forklarer Jahren. Vi har ikke noe problem med at det er for mye ørret. Selv i vann med relativt tette bestander går det stor fisk. Jeg har hatt fisk på langt over et par kilo vakende rundt bellyboaten. Ellers begrenser vi antall fisk vi setter ut, basert på tilbakemeldinger fra fiskere og hva vi tror tas opp. Det ser ut til at vi har funnet en god balanse. I noen vann kan det gå flere år mellom hver gang vi setter ut fisk, forklarer den nye lederen. Folk er flinke til å kjøpe fiskekort, sannsynligvis fordi de setter stor pris på kultiveringen. Det er åpent fiskekortsalg, og et årskort koster bare 100 kroner, forklarer avtroppende leder. Å komme ut til så flotte fiskevann, og kanskje ta en fisk eller to, har utrolig stor rekreasjonsverdi. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra allmennheten som bruker området, sier Lund. Årlig benytter omtrent 250 personer fiskemulighetene i disse vannene. Det gode fisket må bevares Kalkmengdene i vannene har gått mye ned, men det er fortsatt behov for å kalke. Det tas vannprøver to ganger i året. Vi er engstelige for at kalkingen skal kuttes for raskt. Tidligere var det mye frem og tilbake med de statlige kalkbudsjettene. Det ville vært tragisk hvis alt det arbeidet vi har gjort i 25 år skulle bli ødelagt. Vi er derfor glade for at Direktoratet for naturforvaltning, i utkastet til ny kalkingsplan, slår fast at det er behov for å videreføre kalkingen omtrent på dagens nivå, og har lagt budsjettet opp deretter. Vårt viktigste mål er å ta vare på det flotte tilbudet som er bygd opp her, sier han avslutningsvis.
6 ph-status nr. 3 2010 God kultivering har gitt gode resultater i Flekke- og Guddalsvassdraget Mens andre lakseelver i området sliter med svake laksebestander, er mengden laks i denne elva meget god. Årsaken skyldes tidlig kalking og god fiskekultivering. Oppgangen av laks i Flekkeelva har økt mye etter kalking og er nå meget god, sier Bjarne Huseklepp og Knut David Hustveit. I fjor ble det tatt nesten 1600 kg laks på den korte strekningen. Før kalkingen startet, lå fangstene oftest på mindre enn 2-300 kg. Når vi ser hvordan andre lakseelver sliter, er denne elva helt spesiell. Vi mener at årsaken ligger i at vi kalket elva så tidlig at den opprinnelige bestanden ble bevart, og at vi i tillegg driver et omfattende kultiveringsarbeid. Hustveit forklarer at de setter ut et betydelig antall øyerogn og plommesekkyngel. Den lakseførende strekningen er 8,5 km, inkludert en gytestrekning på bare 1 km. Med så store problemer som laksen har ikke minst med lakselusa er det avgjørende at det går mye smolt ut, legger Huseklepp til. Derfor må vi sette ut mer enn det som elvestrekningen selv kan produsere. Ellers hadde vi ganske sikkert slitt med lite laks også her, mener han. Godt fiskekortsalg Knut David Hustveit er grunneier, har tilsynet med klekkeriet og holder kontroll på fiskekortsalget i regi av Flekke og Guddal Grunneigarlag. Han forteller at det nå er stor interesse for fiskekortene. Totalt for vassdraget er det fire fiskekortsoner, hvorav tre er på anadrom sone. Det selges over 1000 fiskekort i året bare på anadrom strekning, sier han. I de mest populære periodene er det helt fullt. Men det er tre måneders fiskesesong og fortsatt plass til flere, legger han til. Elevbedriften Super-Laksen Bjarne Huseklepp er også grunneier, og har i tillegg sittet i styret i Norges Jeger- og Fiskerforbund i over tyve år. I alle årene har han hatt et stort engasjement for både kalking og barne- og ungdomsarbeid. Begge deler har virkelig blomstret i hans hjembygd. I tillegg driver han fiskeskole. Han mener at barna i dag sliter fordi de sitter altfor Den lokalt produserte Harefossflua. mye stille. Dette blir et kjempeproblem for folkehelsa. Derfor er det så viktig å få aktivisert dem. Fiske og friluftsliv engasjerer, bare vi får hjulpet dem ut, sier han. Huseklepp sørget for at barna på Guddal skole tok ph-målinger helt fra slutten av 80-tallet. Skoleelevene har også vært med på yngelutsettinger og fisketurer. Dette gir interesse for fiske og friluftsliv, forklarer han. En av elevene kom med idèen til elevbedriften Super-Laksen. 5. - 7. trinn er med på hele prosessen med å filetere, klargjøre, røyke og pakke laks. Den selges til faste kunder. Regnskap og økonomi er også en del av elevkonseptet. Inntektene bruker Guddal skole til turer slik at elevene skal lære enda mer. Dette er blitt veldig populært, legger han til. Fantastisk natur Flekke- og Guddalvassdraget ligger i Sunnfjord og har sitt utløp i Flekkefjorden ca 3 mil nord for Sognefjorden Det er et fantastisk Flekke- og Guddalsvassdraget er naturskjønt, og ikke påvirket av reguleringer. Bjarne Huseklepp (tv.) og Knut David Hustveit (th.) i en av fiskebuene langs elvebredden.
ph-status nr. 3 2010 7 Guddal skole bruker kalkede vassdrag aktivt i undervisningen. Både fisketurer og elevbedriften Super-Laksen er en del av dette. Foto: Bjarne Huseklepp. flott landskap, med bratte berg og dype daler. Vassdraget er ikke påvirket av reguleringer, og er varig vernet mot kraftutbygging. Både innsjøer, bekker og elv Det var ikke bare laksen som hadde problemer med surt vann. På slutten av 80-tallet sviktet rekrutteringen også i flere fjellvann. Det var kun noen få store fisk igjen, og de var helt hvite i kjøttet, forklarer Huseklepp. Til nå har vi kalket gytebekker i 12 fjellvann med knust kalkstein. Alle de tolv kalkede bekkene har blitt selvreproduserende igjen, forklarer han. Bestanden er nå så god at det er behov for å drive tynningsfiske, legger han til. I tillegg fullkalkes to store og èn mindre innsjø i hovedvassdraget. Yndestadvatnet er fullkalket, og drenerer videre til lakseførende strekning. I bakgrunnen sees Yndestad Gard som tilbyr overnatting, kurs, konferanser mm. Fiske i det kalkede vannet er en del av tilbudet. Kalkdosereren glir fint inn i miljøet langs elvebredden. Må videreføres Gjøres større endringer i en lakseelv, synes ikke resultatene før etter 4-5 år. Lar vi bestanden bli så liten at laksen må fredes, er det i tillegg fare for at folk slutter å bry seg. Da risikerer vi at de gir opp, advarer Huseklepp. Tas feil grep, kan det være fatalt for en liten laksebestand. Vi må derfor fortsette å holde den linja vi har gjort, sier duoen. Resultatene har gitt oss entydige svar på at vi har gjort noe riktig. Vi har for øvrig ikke merket noen tydelige forbedring i surheten de siste årene, men det har heller ikke blitt verre. Vi mener at det viktigste er å fortsette å fullkalke vassdraget og opprettholder kultiveringen slik vi gjør nå, slår de fast begge to. Flekke- Guddalsvassdraget er en storlakselv. Foto: Bjarne Huseklepp. Oddleif Yndestad har vært driftsoperatør siden kalkingen startet. Han er ute og sjekker begge kalkdosererne minst to ganger i uka, og forklarer at de fungerer meget godt. Han påpeker at det er viktig med god kvalitet både på kalk og transport, og roser Visnes kalk og Visnes transport som nå har oppdragene Flekke- Guddalsvassdraget Fylke: Sogn og Fjordane. Nedbørfeltareal: ca. 200 km 2. Lakseførende strekning: 8,5 km. ph-mål: ph 6,2, Kalkingsstrategi: Innsjøkalkinger + to kalkdosere + terrengkalking + skjellsand/ knust kalkstein i bekker. Kalket første gang: 1997. Sum kalkforbruk 2009: 1142 tonn (målt som CaCO 3 ). Overvåkningen viser at vannkvaliteten er bedret som følge av kalkingstiltakene, men var i fjor ikke helt tilfredstillende. Effektene av terrengkalkingen i Hovlandsfeltet er blitt redusert, og en reforsuring har funnet sted. Justeringer som følge av dette er under vurdering. Bunndyrfaunaen er fortsatt skadet i sure tilløpsbekker (har moderat forsuringsfølsomme arter). Det er små eller ingen forsuringsskader i kalkede partier og i hovdelva. Både begroingsalger og makrovegatasjon viser at øvre deler av vassdraget fortsatt er sure, mens nedre deler ikke er tydelig forsuringspåvirket. Fangsten av laks har økt mye etter kalking, med høyeste fangsttall i 2008 på 1690 kg. Kilde: DN-notat 2010-3. Kalking i laksevassdrag Effektkontroll.
8 ph-status nr. 3 2010 Behov for stabile kalkbudsjetter i lang tid Til tross for en betydelige forbedring av forsuringssituasjonen, vil det fortsatt være behov for å kalke i overskuelig fremtid. I sitt forslag til plan for kalking av vassdrag i Norge i 2011-2015, har Direktoratet for naturforvaltning (DN) lagt til grunn at dagens kalkingsvirksomhet i all hovedsak skal videreføres. DN har lagt frem sitt forslag til kalkingsplan overfor Miljøverndepartementet. Den nye kalkingsplanen er for perioden 2011-2015. Vi gjengir her hovedtrekkene i planforslaget. Forventet utvikling Beregninger viser at avtalte utslippsreduksjoner ikke er tilstrekkelige til å unngå fortsatt forsuringsskader i mange områder. Det vil dermed være behov for kalking i mange tiår. Arealet med tålegrenseoverskridelser er nær halvert siden 1980, i takt med redusert forsuring. Likevel har i dag 21 prosent av arealet i Norge forsuringsskader. Det er ventet at dette kun vil reduseres med 1 prosent om ti år, og fortsatt være på 18 prosent i år 2100, dersom ikke utslippene reduseres mer enn det som ligger i dagens avtaler. I disse beregningene er det tatt hensyn til den tiden det tar for naturen å bygge opp igjen bufferkapasiteten etter mange tiårs forsuring. Føringer for videre kalking Vassdragskalking er et av de viktigste miljøtiltakene i Norge. Både overvåking og forskning etter flere ti-års kalkinger viser at effektene er svært gode, og det legges ikke opp til store endringer av kalkingstiltakene. I planen presiseres at det er viktig for Norge å arbeide for ytterligere utslippsreduksjoner, og at beregninger viser at kalking i mange områder må sees på som langsiktige tiltak. Kalkingsplanen har nå også tatt hensyn til de forpliktelser som Norge har fått gjennom å innføre EUs Vanndirektiv og Vannforskriften. Videre er det tatt hensyn til den nye Naturmangfoldloven, de Nasjonale laksefjordene og at forvaltningen av laks nå skal skje i henhold til gytebestandsmål. Kalkingsmål De overordnede målene med kalkingen i forslaget til ny kalkingsplan er: sikre det biologiske mangfoldet og de naturverdiene som er tatt vare på og reetablert gjennom kalking over mange år bedre tilgangen til fritidsfiske øke lokal verdiskapning basert på fiske Det påpekes også at målet i kalkede vassdrag skal følge vanndirektivets mål om god økologisk tilstand. Biologisk mangfold, forbedret fisketilgang og økt lokal verdiskapning skal fortsatt være viktige mål for kalking av laksevassdragene. I all hovedsak fungerer kalkingen godt, og det er lagt opp til få endringer i kommende planperiode. Kalkingsmål i laksevassdrag Hvert enkelt av laksevassdragene skal i tillegg ha sitt eget mål, basert på naturtilstanden og biologien. Kalking for laks gir god beskyttelse for de fleste forsuringsfølsomme artene, fordi laks er blant de mest følsomme. Men finnes det andre trua og sårbare arter i vassdraget, skal det tas hensyn også til disse. Planen legger opp til en mer målrettet kalking for å bedre levevilkårene for sjøørreten. Målene i laksevassdragene er i tillegg: sikre normal reproduksjon og overlevelse av alle livsstadier av laks, sjøørret eller andre trua og sårbare arter sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer i vassdragene Kalkingsmål i innsjøer Alle lokale prosjekter, dvs. kalking av innsjøer, bekker og mindre elver skal ha følgende tilleggsmål: sikre eller reetablere opprinnelig biologisk mangfold sikre eller reetablere bestander av innlandsfisk Å sikre eller reetablere bestander av fisk er fortsatt et viktig mål for kalking av innsjøer og bekker.
ph-status nr. 3 2010 9 Det skal settes lokale mål i forhold til beregnet eller antatt naturtilstand før forsuringen startet. Men det må tas hensyn til at det nå kreves noe høyere ph-verdi enn den opprinnelige, fordi det er blitt unaturlig høye konsentrasjoner av (giftig) aluminium i forsurede vann. Det biologiske mangfoldet i kalkede vassdrag skal være mest mulig likt det naturlige. Det skal legges særlig vekt på å bevare og styrke storørretbestandene. Oversikt over kalkede innsjøer og bekker (lokale prosjekter), markert som røde punkter. Kilde: DN: Vilkår for kalking Det har hele tiden vært et mål at kalkingsaktiviteten skal bedre allmennhetens tilgang til fiske. Dette er videreført både i lakseelvene og innlandsprosjektene. Det er også et vilkår at det er en kommunal deltagelse for oppstart av kalking i lakseelver. Videre skal det være en forutsetning for kalking at tålegrensa for forsuring er overskredet. Prioriteringer I planperioden er det satt opp følgende prioriteringer i laksevassdrag: 1. Videreføre eksisterende prosjekter 2. Optimaliseringstiltak 3. Nye lakseprosjekter Det er satt opp følgende prioritering for innlandskalking: 1. Videreføre lokale prosjekter, der det fortsatt vil være behov 2. Nye lokale prosjekter Avvikling av kalkingsprosjekter skal være faglig forsvarlige. En regner med at flere lokale kalkingsprojekter nå kan avsluttes, men det er fortsatt behov for nye kalkprosjekter. Det totale kalkbehovet i Norge er i 2010 på 80 000 tonn, mens kalkforbruket de siste årne har vært ca. 47 000 tonn i året. Ingen av laksevassdragene antas å ha fått tilbake så god vannkvalitet at kalking kan stoppes i planperioden. Laksevassdrag som trenger optimaliseringstiltak har følgende prioriteringer: Bjerkreimsvassdraget, Tovdalselva, Audna, Sokndalsvassdraget, Nidelvafase II, Lygna, Flekke-Guddal og Yndesdalsvassdraget. I hovedsak er tiltakene knyttet til å flytte eller sette opp nye kalkdoserere samt annen kalking/avgifting inkl. terrengkalking. Det er satt opp kalking av nye lakseelver med følgende prioritering: Dåsåna (Otra), Modalselva, Daleelva - Høyanger, Tysseelva, Årdalselva, Songdalselva (Søgneelva). Økonomiske rammer Det er ikke lagt opp til store endringer, verken for kalking, driften, optimaliseringene, investeringene, tiltaksovervåkingen FoU, genbank eller andre poster. Men det er lagt opp til å gjøre endringer innenfor de enkelte økonomiske postene, ettersom tilstand og kunnskap endres. I budsjettene for de neste årene er det lagt inn en forventet prisstigning på varer og tjenester på 3 prosent per år. Budsjettene for den nasjonale kalkingsvirksomheten blir dermed på kr. 104,2 millioner i 2011, økende til 128 millioner i slutten av planperioden. Oversikt over kalkede laksevassdrag (nasjonale prosjekter)., både eksisterende og nye. Kilde: DN. Videre behandling Før planen gjøres gjeldene, skal den godkjennes av Miljøverndepartementet. Hele planen kan leses på www.dirnat.no.
10 ph-status nr. 3 2010 Uten kalk ingen fisk Fra Sørvestlandet meldes det om mye småfisk etter kalking. Langevatn i Flekkefjord er et eksempel på det motsatte. De har svært fin fisk i vannet etter mange år med kalking. Av: Jannicke Modell Røhmen, TEFA Agder. Tekst og foto. Da jeg kommer til småbruket til Alf Grønsund ved Fjellså i Flekkefjord, bærer det rett ut i båten. Han har satt et par garn i Langevatn i anledning besøket. Jeg får lov til å dra opp garna. I det ene garnet sitter to fine aurer på oppimot 400 gram. Det er alt vi får. Men størrelsen på de to fiskene er jevn og vi slipper å pille garnet for småfisk, som jeg er vant til. Kvaliteten er forskjellig på de to; den ene er smellfeit, lys i skinnet og rød i kjøttet. Den andre er mørk i skinnet, tynnere med litt krokodillehode og mangler rødfargen i kjøttet. Begge havnet i panna som kveldsmat, og det smakte! Langevatn Alf Grønsund kan fortelle at Langevatn fra gammelt av var et godt fiskevatn, der folk stoppet for en matauk. Her er det kun aure. Vatnet er 3 kilometer langt og gjennomsnittlig 200 meter bredt, med et nedbørsfelt på 8,8 kvadratkilometer. Vannflatearealet er på 0,51 kvadratkilometer. Det finnes kun èn potensiell gytebekk. Men den tørker ofte inn på sommeren og inneholder gneggsurt heievatn. Sur nedbør utryddet så å si all fisken i dette vatnet som så mange andre steder i Agderfylkene. Senest i 1997 ble det påvist død fisk her. Tiltak I følge Grønsund var det en innflytter til bygda som tok initiativ til å gjøre noe med Langevatn. Grunneierne gikk sammen og det ble søkt om midler til kalking. I 1997 ble det for første gang kalket med 70-80 tonn fra båt. Samtidig ble det satt ut aureunger. I rapporten som er utarbeidet etter kalkingsarbeidet i Langevatn, står det at i 2006 ble kalkmengden redusert til 35 tonn. Da var ph på 6,38. Men allerede året etter var ph falt til En mørk, og en lys og feit var dagens fangst. Men begge hadde god størrelse og smakte fortreffelig. 4,89. Som et resultat av det, ble kalkmengden økt til 70 tonn igjen i 2009. Rundt 2007 kom det på plass et lite kalkingsanlegg i gytebekken. Det blir ikke drevet oppfisking for å tynne bestanden da vatnet ikke er overbefolket. All fisk har god kvalitet, og blir høstet med garn når den er stor nok. Alf Grønsund tok meg med på garntrekk og en omvisning på Langevatn langs edelløvskogreservat og beverhytter. Den feiteste auren var fin og rød i kjøttet.
ph-status nr. 3 2010 11 Resultater Fiskene som ble satt ut i 1997 var 1 ½ år gamle. Da grunneierne prøvde fisket året etter, hadde fiskene vokst til en lengde på over tyve centimeter! Et prøvefiske i 2009 med maskevidder fra 5 til 55 millimeter ga en gjennomsnittlig K-faktor på fisken på 1,08. (K-faktoren sier noe om lengda i forhold til vekta på fisken, altså kondisjonen, og tall over 1,0 regnes som bra. Red. anm.) Langevatn blir brukt som matressurs av lokalbefolkningen. Det er lite salg av fiskekort. Men en kunne jo her se for seg et potensiale for verdiskaping i grenda. Kalkdosereren i gytebekken i Langevatn. Bekken er på dette tidspunktet tørrlagt pga sommertørke. Dosereren fungerer ved at vann fra bekken ledes inn i tanken som er fylt med kalkholdig masse. Vatnet presses opp gjennom kalkmassen og drar den med seg ut i bekken via overløpsrøret til høyre på bildet. En innretning som kun tilfører kalk når det er nok overflatevatn i bekken. Et godt fiske krever flere vurderinger enn bare kalking Når en iverksetter kalking, er det viktig å kartlegge de naturgitte betingelsene for hvordan en fiskebestand ventes å utvikle seg. Der målet er å kalke for fiskets skyld, bør en samtidig være innstilt på å gjennomføre nødvendige fiskekultiveringstiltak for å holde fiskebestanden god. I vann som Langevatn med små rekrutteringsmuligheter, blir det sjeldent noe problem med overbefolkning etter kalking. Men i vann som har store og gode rekrutteringsområder, få store fiskespisende individer og lavt fisketrykk kan det raskt bli overtallige bestander og dermed liten fiskestørrelse. Når vann kalkes, avgiftes det. Dødeligheten på særlig rogn og yngel avtar. Derfor blir det lett overbefolkning i de innsjøene der dette er naturtilstanden, dersom det ikke settes i verk tiltak. Det samme skjer forøvrig også i vassdrag der vannkvaliteten er god nok uten kalking. Norsk institutt for naturforskning har tidligere vist at gytearealets størrelse i forhold til innsjøarealet er viktig å kartlegge for å anslå hvilke tettheter som vil være naturtilstanden for aure (se ph-status nr. 3, 2007). Det vil også være naturlig høyere fisketettheter i grunne innsjøer enn i dype innsjøer. Blir gjennomsnittlig fiskestørrelse mindre enn ønsket, bør fiskekultiveringstiltak vurderes. Aktuelle tiltak i innsjøer er utfisking med finmaska garn, storruser eller notfiske. En må påregne vedvarende høy innsats for å opprettholde effekten av tynningsfiske (se ph-status nr. 1, 2008). Det kan også være aktuelt å vurdere å fange gytefisk eller avstenge deler av gyteområdene helt eller i perioder. I så fall er det viktig å innhente nødvendige tillatelser fra grunneier og myndigheter. Der høy fisketetthet er naturtilstanden, må man være innstilt på at det kan være krevende å få en fiskestørrelse man ønsker. Vanligvis regner en med å ta ut 10-20 prosent av ørretens årsproduksjon uten at balansen i sjøen endres. I høyproduktive innsjøer kan det derfor bli mange fisk som må tas ut for å få ønsket effekt (se ph-status nr. 3, 2006). Trøsten er at det finnes gode eksempler på at det lykkes (se mer i temanummeret i ph-status nr. 4, 2002). Der fiskerekrutteringen er dårlig, vil aktuelle fiskekultiveringstiltak være bekkekalking, habitatforbedringer eller støtteutsettinger. Husk at de fleste inngrep i bekkene krever tillatelser fra både grunneier og myndigheter.
12 ph-status nr. 3 2010 Vannforskriften og miljøtilstanden i vann og vassdrag Kalking som tiltak et eksempel på gjennomføringen av vannforskriften Regjeringen har nå godkjent vannforvaltningsplaner for 29 vassdrag med tilhørende fjordområder. Planene beskriver hvordan det står til med vannmiljøet, hvilke trusler som finnes, og hva vi må gjøre av tiltak for å sikre vannmiljøet for fremtiden i disse vannområdene. Gjennomføringen av forvaltningsplaner og tiltaksprogram starter nå, samtidig med at man begynner å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram for hele landet. Dette arbeidet vil pågå de neste 6 årene. Av: Line Fjellvær og Hanne Hegseth, Direktoratet for naturforvaltning Tilstanden dårligst der flest bor Den foreløpige analysen av tilstand og risiko for alle vassdrag og kystvannforekomster viser at om lag halvparten av vannet i Norge vil ha god miljøtilstand uten at nye tiltak er nødvendige. En fjerdedel av vannet vårt er utsatt for så omfattende påvirkninger at god miljøtilstand ikke nås uten nye forbedrende eller forebyggende tiltak. Dårligst er tilstanden på Øst- og Sørlandet der befolkningstettheten er størst. For den siste fjerdedelen mangler vi god nok informasjon om tilstand og belastninger. Vi må derfor innhente mer kunnskap for å sikre oss at riktig miljøtiltak settes inn på rett sted. Vurdering av risiko for ikke å nå god miljøtilstand i elver og innsjøer innen 6 år. I år og til neste år skal denne samlede kartleggingen kvalitetssikres gjennom karakteriseringsarbeidet utløst av vannforskriften. Denne karakteriseringen består blant annet av identifisering av påvirkningsfaktorer og en vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet om god tilstand innen de neste 6 årene. Det har frem til nå blitt delt inn i tre risikoklasser: ingen risiko, mulig risiko og risiko. Etter hvert som vi får bedre overvåking og ny kunnskap, vil stadig færre vannforekomster stå igjen i kategorien mulig risiko. Oversikt over de viktigste påvirkningene Gjennom en kartlegging av hva som er de viktigste påvirkningsfaktorene i norske vassdrag og innsjøer, viser det seg at fysiske inngrep (hovedsakelig vassdragsreguleringer) og sur nedbør er de to påvirkningsfaktorene som rammer flest ferskvannforekomster i Norge (se figuren på neste side). Viktig er også påvirkningen fra forurensing fra landbruk, industri og avløp, samt ulike biologiske påvirkninger som for eksempel fremmede arter. Forvaltningsplaner og tiltaksprogram Vannforskriften skal sikre at det blir utarbeidet regionale forvaltningsplaner med tilhørende Kalking er et eksempel på hva vannforskriften vil utløse mer av målrettede tiltak som sikrer bærekraftig vannmiljø. tiltaksprogram, med sikte på å nå de oppsatte miljømålene. Her skal alle vesentlige belastninger og alle relevante tiltak synliggjøres. Vannforskriften krever at det så vidt det er mulig skal oppnås minst god miljøtilstand for alle vannforekomster innen 6 år. Miljøtilstanden vurderes på bakgrunn av biologiske, kjemiske og fysiske indikatorer, og vannforvalting etter vannforskriften innebærer dermed en mer økosystembasert tilnærming enn tidligere. Det er mulig å få unntak i forhold til målet om god miljøtilstand, blant annet dersom tiltak vil være for kostbare eller for vanskelige å gjennomføre. Det er mulig å få unntak fra miljømålene for vannforekomster som er påvirket av langtransportert forurensing. Sur nedbør og vanndirektivet Det viktigste miljøtiltaket mot langtransportert forurensing er reduksjoner i utslipp gjennom internasjonale avtaler. Fordi disse tiltakene må gjøres utenfor Norges grenser, vil ikke de norske tiltaksprogrammene for vann inneholde tiltak for å redusere
ph-status nr. 3 2010 13 Figuren viser de viktigste påvirkningsfaktorer i norske vassdrag (unntatt store innsjøer) med dårlig økologisk tilstand. Data er basert på foreløpig karakterisering av alt norsk vann pr 1.1.2010, inndelt i vannforekomster. langtransportert forurensing. For forsurede vannforekomster, hvor årsaken til forsuringen er langtransportert forurensing, kan man derfor bruke unntaksparagrafene i vannforskriften dersom man ikke har tilstrekkelig med midler til å kalke for å oppnå god miljøtilstand. I de tilfellene hvor unntaksparagrafene benyttes skal dette rapporteres til EU. Vanndirektivet vil gjennom dette sette fokus på og synliggjøre for de europeiske landene at sur nedbør fremdeles er et stort problem i Norge. I vannforekomster hvor det blir kalket skal kalking imidlertid synliggjøres som et tiltak i tiltaksprogrammet. Kalking er et eksempel på hva vannforskriften vil utløse mer av målrettede tiltak som sikrer bærekraftig vannmiljø. Kalkingen skal nettopp være med på å gjenskape naturtilstanden og sikre minst god miljøtilstand i forsura vassdrag. Biologisk mangfold skal sikres, og forholdene både for lokal verdiskaping og friluftsliv skal bedres. Forvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram for vannregionene Agder, Vest-Viken (Buskerudregionen) og Glomma med Indre Oslofjord beskriver forsuring som en av de vesentligste utfordringene til vannmiljøet. Også i Rogaland og Hordaland er forsuring en utfordring. Overvåking Kunnskap om dagens og fremtidig tilstand får vi gjennom overvåking, og vannforskriften legger opp til en betydelig økning i omfanget av overvåking av vann i Norge. Det er to hovedtyper av overvåking i henhold til vannforskriften; basisovervåking og tiltaksovervåking. Basisovervåkingen gjennomføres ved overvåking av alle parametre, med lav prøvetakingsfrekvens og på få og faste stasjoner. Tiltaksovervåkingen utføres på mange og fleksible stasjoner, med tilstrekkelig frekvens til å fastsette miljøtilstand. Her inngår som regel bare de mest følsomme parameterne. I tillegg benyttes problemkartlegging ved uforutsette hendelser eller der årsaken til at god tilstand ikke foreligger er ukjent. Overvåkingsprogrammene skal fange opp påvirkningen fra fysiske endringer, biologiske påvirkninger (fremmede arter, bestandsendringer, høsting) og langtransportert og lokal forurensing. I vannforekomster hvor miljøtilstanden/ potensialet ikke er tilfredsstillende skal tiltak iverksettes, og overvåkingen vil da bli brukt for å undersøke om tiltakene virker etter formålet. En god overvåking er derfor vesentlig for gjennomføringen av vannforskriften. Det er laget en egen veileder for vannovervåking i henhold til kravene i vannforskriften der man kan lese mer om dette. Dagens nasjonale sur nedbørovervåking i laksevassdrag kan sammenlignes med basisovervåkingen som skal gjennomføres i henhold til vannforskriften, mens overvåkingen som blir gjort i kalka elver og innsjøer (effektkontrollen) er et godt eksempel på hvordan tiltaksovervåkingen kan gjennomføres. Videre arbeid med vannforskriften Vannforskriften er bl.a. hjemlet i plan og bygningsloven, og arbeidet med helhetlig vannforvaltning følger prosesskravene i denne. Tidsfristene i vannforskriften følger av det europeiske vanndirektivet. De viktigste oppgavene i året som kommer er gjennomføringen av vedtatt tiltaksprogram i 29 vannområder, utarbeidelse og høring av planprogram, samt videre arbeid med å karakterisere og klassifiser alt vann i Norge. For mer informasjon, følg med på www. vannportalen.no.
14 ph-status nr. 3 2010 Nytt fra TEFA Tlf. 37 01 76 05 TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Informasjon fra Tefa, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa er gitt i ph-status 2/00. Utsikter til nye lakseeventyr på Sørlandet Laksefangstene har vært veldig variable i mange av elvene denne sommeren. Forsommeren var dårlig i mange elver på grunn av liten vannføring. Fangstene tok seg opp på ettersommeren da regnet kom. Det er stort håp for bedre fangster de neste årene. Årets laksesesong hadde en dårlig innledning med ekstremt lite vann i mange elver. Fram til midten av juli var det nesten ingen rapportering av laks i mange av småelvene. De større elvene har vært mer normale. Otra har ligget på det jevne og fangstene har vært brukbare hele sommeren under ett, mens Mandalselva hadde en litt dårligere start. Disse elvene er regulerte og har etter forholdene hatt brukbar vannføring hele sommeren, sier Edgar Vegge ved Fylkesmannen i Vest-Agder. Fangstene i småelvene på Sørlandet var dårlige tidlig på sommeren på grunn av lite vann. Kvina, Lygna, Audna og Tovdalselva hadde alle dårlige fangster tidlig på sommeren. Sommeren har for øvrig blitt omtalt som en av århundrets tørkesomre på Sørlandet. En tørr forsommer etterfulgt av en sommer med lite nedbør førte til at vannføringen lå godt under det normale. Det samme gjaldt for Aust-Agder, melder Dag Matzow hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Lite vann i elvene førte til sein lakseoppgang og færre fisk. I Nidelva ble det fanget litt under det normale denne sesongen, sier han. Regnet og laksen kom i august Etter at regnet kom i august har det kommet mye smålaks i de fleste elvene, forteller Edgar Vegge. Mye vann har gitt god oppgang av laks. Flom i Tovdalselva har virkelig satt fart på laksefisket, rapporteres det fra Birkenes. Den midterste uka i august ble det satt ny ukesrekord i laksebørsens 10-årige historie i elva. Opp mot en tidobling av vannføringen på ettersommeren har rettet på situasjonen. Leder i Nedre Tovdal fiskelag, Faks: 37 01 75 15 E-post: rof@fmaa.no Lite vann i Sørlandselvene førte til sein lakseoppgang og færre fisk. Jørgen Birkenes, sier at sesongen neppe kan sies å være av de beste. Men han peker på at det ser positivt ut for Tovdalslaksen framover. Vi har en god følelse nå, i og med at det har kommet inn så mye smålaks i år, sier han. Det lover godt for neste år igjen. Birkenes er for øvrig godt fornøyd med samarbeidet med myndighetene som har fastsatt de gjeldende fiskereglene Havet er jokeren Sjøen er vanskelig å ha oversikt på, sier Edgar Vegge. Det er mange forhold som spiller inn. Næringsforholdene har trolig ikke endret seg så mye fra ett år til et annet. Det kan virke som om mindre predasjon i havet fører til at det er flere smålaks som kommer tilbake til elvene akkurat nå. Laks tatt i Lygna i august 2010. Foto: Edgar Vegge. Havforsker Jens Christian Holst ved Havforskningsinstituttet tror at mattilgangen til laksen i sjøen vil øke. Kombinert med mindre trykk fra predatorene, vil vi få mer laks i elvene etter hvert. Det er håp for bedre fangster de neste årene. Roar Flatland, TEFA.
ph-status nr. 3 2010 15 Notater, rapporter mm. Diverse Rekrutteringssvikt i Daleelva Bestandsstatus for sjøvandrende laksefisk i Daleelva i Sognefjorden er undersøkt nøyere. Ungfiskundersøkelser i perioden etter 1990 tyder på sviktende rekruttering hos både laks og aure i flere av de undersøkte årene. Forskerne fant også få forsuringssensitive arter og svært lave tettheter av bunndyr i elva. Effekter av forsuring kan trolig forklare mye av rekrutteringssvikten hos laks i Daleelva. Tidligere vannanalyser og undersøkelser av gjellevev hos laksunger våren 2008 viser kraftig forsuringspåvirkning på ungfisk. Ytterligere kalkingstiltak kan derfor være påkrevd for å redusere negative effekter på fisk og bunndyr. Elva er forøvrig regulert, noe som også påvirker anadrom fisk. Kilde: NINA-Rapp. 512. Kontrollordningen med kalking I årsrapporten for 2009 fremkommer at det i fjor ble brukt 44 tusen tonn kalk (utenom privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Dette er en nedgang fra året før, som var preget av store nedbørsmengder, men på samme nivå som tidligere år. I rapporten oppsummeres mengder og typer kalk som ble brukt og resultatene fra tredjepartsanalyser av vassdragskalken. Analysene ble utført av Molab as for Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Rådgivande Agronomar AS. Kalkede innsjøer undersøkt i Aust-Agder Effektkontroll av kalking ble utført i ni innsjøer i Aust-Agder i 2009. Det var Myklandsvatnet, Lange Mjåvatn, Mjåvatnet, Øvre- og Nedre Rossetjenn, Vetrehusvatnet, Heimdalsvatnet, Vassendvatnet og Øytjørn. Der hvor det forelå prøvetaking over tid, viste kjemiresultatene mindre gunstig vannkvalitet, og at det hadde vært enkelte dropp i ph. Men vannkvaliteten har sannsynligvis ikke vært av en slik karakter at den har hatt vesentlig negativ innvirkning på biologien. I en lokalitet var det bedring i klassifiseringen fra sterkt forsuret i 1995 til moderat i 2009. Aurebestandene hadde varierende aldersstruktur, vekst og kondisjon pga. gyteforhold og konkurranse, særlig i lokalitetene med abbor. Registreringene av dyreplankton var preget av innslag av moderat forsuringsfølsomme arter. Generelt ble det funnet et lavt artsantall dyreplankton i prøvene. I tre innsjøer ble en forsuringsfølsom art funnet i lavt antall. Bunndyrsamfunnene var sterkt til moderat påvirket av forsuring. Kilde: NIVA-rapp. 5927-2010. Bleka i Byglandsfjord Bleka er en unik innenlands laksestamme. Den ble nesten utryddet pga. kraftutbygging og sur nedbør. Tiltak ble satt i gang, og bestanden er betydelig styrket, ikke minst pga. redusert surhet i nedbøren. Utfyllende artikkel om bleka kommer i neste ph-status. Kilde: DN-utredning 5-2009. Ny anbudsrunde Direktoratet for naturforvaltning har lagt ut for anbud en ny runde for tiltaksovervåking av kalkede laksevassdrag. Dette er i kommende treårsperiode delt i tre: 1. Agderfylkene (syv vassdrag), 2. Sogn og Fjordane/ Hordaland (fem vassdrag) og 3. Rogaland (ti vassdrag). Det omfatter fisk, bunndyr, vannkjemi og vannvegetasjon. I inneværende periode, fra 2006 til 2010, hadde NINA, Aquateam, UniMiljø og LFI/Universitetet i Oslo koordineringsansvaret. Overvåking av lakselus på villaks Infeksjonstrykket av lakselus på ville laksebestander i Norge var fortsatt kronisk forhøyet langs store deler av kysten i 2009. Langs deler av kysten var infeksjonsbelastningene sannsynligvis høyere enn det som er bærekraftig på sjøørret, sannsynligvis også på utvandrende laksesmolt. Noen av de nasjonale laksefjordene, spesielt de største, ser ut til å ha mindre problemer med lakselus enn andre vassdrag. Kilde: NINA Rapport 547. Acid Rain 2010 utsatt Det er tidligere kunngjort at den 8. verdenskonferansen om sur nedbør ville bli avholdt i Bejing i oktober 2010. Fordi det samtidig vil være en Nord-amerikansk konferanse om sur nedbør, er det besluttet at Acid rain konferansen 2010 blir utsatt til 6. - 9. juni 2011. Kilde: http://acidrain-2010.org.
B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Viderefører avtale om kutt i svovelutslipp Miljøverndepartementet og Norsk Industri viderefører intensjonsavtalen om reduserte svovelutslipp fra 2001. Avtalen har bidratt til å redusere de nasjonale utslippene og skal bidra til at Norge overholder internasjonale forpliktelser. Svovelavtalen har virket. Norges samlede utslipp av svovel i 2009 var langt lavere enn det vi er forpliktet til i de internasjonale avtalene. Derfor er jeg glad for at avtalen blir videreført slik at vi fortsatt kan holde de skadelige utslippene nede, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en kommentar. Prosessindustrien står for to tredjedeler av de norske svovelutslippene. Avtalen fra 2001 er oppfylt Miljøverndepartementet og Norsk Industri inngikk i 2001 en intensjonsavtale der prosessindustrien påtok seg å redusere de årlige svovelutslippene med minst 5.000 tonn. Utslippsreduk- ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum sjonene er nedfelt i bedriftenes utslippstillatelser og blir dermed juridisk forpliktende. Avtalen er nå forlenget til ut 2014. Industrien har redusert sine utslipp av svovel i tråd med denne avtalen, og vi er svært fornøyde med at avtalen nå blir videreført. Vi mener utviklingen i industriens SO 2 -utslipp klart viser at slike frivillige avtaler er en effektiv måte å redusere utslippene til atmosfæren på, sier Stein Lier- Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri. Norges samlede utslipp av svovel (SO 2 ) var på 16.200 tonn i 2009 i følge foreløpige beregninger, mens våre internasjonale forpliktelser er på 22.000 tonn fra 2010. Miljøverndepartementet har undertegnet ny avtale med Norsk Industri for å redusere de nasjonale svovelutslippene. Foto: Norsk Industri. Norges samlede utslipp av svovel ble redusert med 69 prosent fra 1990 til 2009. I samme periode ble utslippene fra prosesser redusert med 73 prosent. Stoffet er hentet fra: www.regjeringen.no. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...