INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG AVFALLSBEHANDLING 22 1.1.2 ST.MELD. NR. 8 (1999-2000), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND 23 1.1.3 ST. MELD. NR. 24 (2000-2001), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND 24 1.1.4 ST.PRP. NR. 54 (1997-98), GRØNNE SKATTER 24 1.2 Nasjonale bestemmelser 25 1.2.1 FORURENSNINGSLOVEN (LOV AV 13. MARS 1981 NR. 6 OM VERN MOT FORURENSNINGER OG AVFALL)./5/ 25 1.2.2 PRODUKTKONTROLLOVEN /6/ 26 1.2.3 FORSKRIFTER TIL FORURENSNINGSLOVEN OG PRODUKTKONTROLLOVEN 26 1.3 Retningslinjer og rundskriv 26 1.3.1 NÆRINGSLIVETS ANSVAR 26 1.4 EØS-avtalen 28 1.5 Tillatelser og pålegg gitt av Statens forurensningstilsyn 30 1.6 Tillatelser og pålegg gitt av Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen 30 1.6.1 BJORSTADDALEN AVFALLSANLEGG 30 1.6.2 PASADALEN AVFALLSANLEGG 30 1.6.3 PRIVAT MOTTAK PÅ RØDMYR 30 1.7 Kommunale bestemmelser, planer og vedtak 30 1.7.1 OVERORDNEDE KOMMUNALE PLANER 30 1.7.2 KOMMUNALE FORSKRIFTER 31 1.7.3 POLITISKE VEDTAK OM HÅNDTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL 31 1.8 Interkommunalt samarbeid 32 2 GRUNNLAGSDATA 34 2.1 Definisjoner 34 2.2 Befolkning 35 2.3 Avfallsstrømmen i Grenland 1999 35 2.3.1 HUSHOLDNINGSAVFALL 37 2.3.2 NÆRINGSAVFALL 45 2.3.3 RETURORDNINGER FOR BILVRAK, BILBATTERIER OG BILDEKK 48 2.3.4 STORBEDRIFTENE I GRENLAND 48 2.4 Presentasjon av avfallsanleggene i Grenland 50 3

INNHOLD 2.5 Ulovlige avfallsfyllinger og forsøpling 51 2.6 Nedlagte kommunale deponier status for miljøsituasjonen og arealbruken etter nedleggelse 52 2.7 Administrative og organisatoriske forhold 54 2.7.1 AVFALLSANSVARLIGE ETATER OG AVDELINGER I KOMMUNENE 54 2.7.2 INNSAMLINGEN AV AVFALL 54 2.7.3 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 54 2.8 Økonomi 55 2.8.1 GEBYRBESTEMMELSENE 55 3. MÅL OG TILTAK 58 3.1 Overordnet mål 58 3.2 Hindre at avfall oppstår (avfallsreduksjon) 59 3.3 Ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse 61 3.3.1 Gjenvinning av næringsavfall 63 3.3.2 Husholdningsavfall - Gjenvinning av våtorganisk avfall 65 3.3.3 Husholdningsavfall - Gjenvinning av matrester fra storkjøkken 66 3.3.4 Husholdningsavfall - Gjenvinning av papp og papir 68 3.3.5 Husholdningsavfall Gjenvinning av drikkekartong 69 3.3.6 Husholdningsavfall Gjenvinning av glass, metall, klær og sko 70 3.3.7 Husholdningsavfall - Gjenvinning av plast. 71 3.4 Redusere mengden skadelige stoffer i avfallet 72 3.4.1 Innsamling/mottak av spesialavfall 72 3.4.2 Mottak av kuldemøbler 74 3.4.3 Mottak av elektrisk og elektronisk avfall 75 3.5 Miljøforsvarlig sluttbehandling 76 3.5.1 Deponering 76 3.5.2 Ulovlige avfallsfyllinger 76 3.5.3 Nedlagte kommunale avfallsfyllinger 79 3.6 Interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland 80 3.7 Oppsumering av anbefalte tiltak 80 4 GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER AV TILTAKENE 82 4.1 Prioritering av tiltakene 82 4.2 Kostnadene ved de ulike tiltakene 84 4.3 Gjennomføring 86 4.4 Administrasjon og bemanning 86 4.5 Anslag over fremtidige avfallsmengder etter at tiltakene er gjennomført 87 4.6 Avsetning for utsorterte av fallsfraksjoner 89 4.7 Fremdriftsplan 90 4

INNHOLD VEDLEGG 1 92 DIFFERENSIERTE GEBYRER PÅ AVFALL FRA HUSHOLDNINGENE 1 BAKGRUNN 92 1.1 KOMMUNALE VEDTAK 92 1.2 STATENS POLITIKK 92 2 STATUS FOR GRENLAND 93 3 DIFFERENSIERING AV RENOVASJONSGEBYRET 94 3.1 ALTERNATIVE SYSTEMER FOR DIFFERENSIERING 95 3.1.1 GEBYR ETTER VOLUM 95 3.1.2 GEBYR ETTER VEKT 96 3.1.3 GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ FAST BESTILLING 97 3.1.4 GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ BEHOV. 97 3.1.5 KOMBINASJON AV DE OVENSTÅENDE ALTERNATIVENE 97 4 VURDERING 98 4.1 GEBYR ETTER VOLUM 98 4.2 GEBYR ETTER VEKT 99 4.3 GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ FAST BESTILLING 100 4.4 GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ BEHOV 101 5 KONKLUSJON 101 VEDLEGG 2 103 HJEMMEKOMPOSTERING 1 BAKGRUNN 103 1.1 KOMMUNALE VEDTAK 103 1.2 STATENS POLITIKK 103 2 STATUS FOR GRENLAND 104 3 TILRETTELEGGING FOR HJEMMEKOMPOSTERING 104 3.1 KOMMUNENS ORGANISERING OG INNSATS 104 3.2 INFORMASJON OG MOTIVASJON 105 3.3 UTSTYR OG DRIFT 105 3.4 AREALBEHOV 106 3.5 ØKONOMI 106 3.5.1 ORDNINGEN FULLFINANSIERES AV KOMMUNENE 106 3.5.2 ORDNINGEN DELFINANSIERES AV KOMMUNENE 107 3.5.3 ORDNINGEN FINANSIERES HOVEDSAKELIG AV KOMPOSTØRENE 107 4 VURDERING 107 5 KONKLUSJON 108 5

INNLEDNING Innledning Kravet om utarbeidelse av avfallsplan, er nedfelt i siste versjon av "Lov av 13. mars 1981 nr 6 vern mot forurensning og om avfall", 33a. Denne avfallsplanen er et resultat av et samarbeid mellom Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner. Arbeidet har vært organisert med en styringsgruppe med slik representasjon: Morten Næss, byingeniør, Porsgrunn Torbjørn Krogstad, avdelingsleder, Porsgrunn Leif Sigvaldsen, overingeniør, Porsgrunn Morten Torgersen, kommuneingeniør, Bamble Tor Arne Lundquist, avdelingsingeniør, Bamble Kjell Borgerås, teknisk sjef, Siljan Rune Sølland, miljøvernrådgiver, Siljan Sven E. Kristoffersen, byingeniør, Skien Anne Berit Steinseth, overingeniør, Skien Rita R. Fredriksen, spesialkonsulent, Skien (interkommunal stilling) Avfallsplan for Grenland 2001 2004 er et revidert plandokument, basert på Avfallsplan for Grenland 1997 2001. Utarbeidelse av foreliggende plandokument baserer seg på følgende prosjektbeskrivelse: 1. Styringsgruppas forslag til Avfallsplan for Grenland 2001 2004 skal foreligge i juni 2001. Planen skal være endelig behandlet i de respektive by-/kommunestyrer innen utgangen av 2001. 2. Planen skal fastsette konkrete mål m.h.t. gjennomføring av nye tiltak for en mer miljøvennlig avfallsbehandling. 3. Arbeidet skal gi Grenlandskommunene et felles ståsted for en videre utvikling av det interkommunale samarbeidet. 4. Avfallsplanen skal være et grunnlag for statlige myndigheters utvikling av virkemidler og utøvelse av myndighet. Det er grunn til å understreke at kostnadstallene i konsekvensvurderingen har varierende usikkerhetsgrad. Dette kan medføre at gjennomføring av enkelte tiltak over tid kan vise seg å bli billigere eller dyrere enn antatt, og at kostnadene knyttet til foreslåtte tiltak derfor kan endre seg. 6

SAMMENDRAG 1. Rammebetingelser Stortingsmelding nr. 44 (1991-92) "Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling" og Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" gir hovedretningslinjene i den nasjonale avfallspolitikken. I disse stortingsmeldingene er følgende strategisk mål fastslått: "Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser". Det strategiske målet innebærer at virkemidler og tiltak innen avfallspolitikken skal baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger. Hovedstrategien er nedfelt i prioritert rekkefølge i følgende tre punkter: 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (redusere sluttbehandlingen av avfall). 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Forurensningsloven gir sammen med produktkontrolloven det viktigste juridiske grunnlag for å sikre en miljømessig forsvarlig avfallshåndtering. Lov om helsetjenesten i kommunene og smittevernloven regulerer de helsemessige og hygieniske rammebetingelsene. I Stortingsmelding nr. 44 er næringslivet gitt økt ansvar for avfallet fra egne produkter. Virkemidlene som benyttes er i hovedsak forskrifter, refunderbare produktavgifter og frivillige avtaler. I Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er det gitt bred omtale av to sentrale temaer; evaluering av emballasjeavtalene og forslaget om å endre forurensningsloven, for å gi næringslivet utvidet ansvar og handlefrihet for eget avfall. På bakgrunn av Stortingets behandling av denne meldingen vil Regjeringen komme tilbake til lovendringsforslaget i egen lovproposisjon. Avfall er et satsingsområde innenfor EU. I hovedsak er det godt samsvar mellom EUs og Norges strategi og utvikling innen avfallsområdet. 7

SAMMENDRAG 2. Grunnlagsdata 2.1 HUSHOLDNINGSAVFALL Basert på vektregistrering ved avfallsanleggene er det beregnet at det ble generert ca. 36.200 tonn husholdningsavfall i Grenland i 1999. Av denne avfallsmengden ble 28.300 tonn samlet inn gjennom den tvungne kommunale renovasjonsordningen og returpunktene, mens ca. 8.300 tonn ekstraavfall ble levert direkte til mottak i Pasadalen, Bjorstaddalen eller på Rødmyr. Ca. 4.500 tonn av ekstraavfallet ble gjenvunnet. Kildesorteringssystemet i Grenland (grønt renovasjonssystem) består av en grå beholder for restavfall, en grønn beholder for papp, papir og drikkekartong og en rød miljøboks for spesialavfall. I tillegg til dette kommer sentrale returpunkter for glass- og metallemballasje og klær/sko, samt innsamling av matavfall fra storkjøkken. FRAKSJONER Skien Porsgrunn Siljan Bamble Sum Papp og papir 2.953,0 1.880,0 91,5 180,0 5.734,5 Drikkekartong 46,0 30,0 3,7 13,2 92,9 Glassemballasje 238,0 166,5 6,9 75,9 487,3 Metallemballasje 26,0 18,5 0,6 8,5 53,6 Klær og sko 127,0 84,0 3,4 43,4 257,8 Spesialavfall 44,4 34,4 0,8 5,8 85,4 Sum 3.434,4 2.213,4 106,9 956,8 6.711,5 Tabell 1 Gjenvunnet husholdningsavfall i Grenland i 1999 (tonn) (samlet inn gjennom den tvungne kommunale renovasjonsordningen). I 1999 ble 31% av husholdningsavfallet gjenvunnet. (25.010 tonn ble deponert og 11.182 tonn ble gjenvunnet.) 2.2 NÆRINGSAVFALL Mengderegistreringene ved avfallsanleggene er nå forbedret siden utarbeidelse av Avfallsplan for Grenland 1997 2001, og de angitte mengdene antas å gi et godt bilde av mengdene næringsavfall i Grenland. Totalt ble det registrert 54.542 tonn næringsavfall i Grenland i 1999. Avfallet fra storbedriftene er da holdt utenom. Sorteringen av næringsavfall skjer ved kildesortering og/eller sentralsortering. Hvilke fraksjoner som kildesorteres avhenger bl.a. av avfallets sammensetning, og har sammenheng med type bedrift og produksjon. Usortert eller kildesortert avfall som leveres til Rødmyr, blir sortert med henblikk på 8

SAMMENDRAG papir/papp, trevirke, plast, metaller og rene masser. Fraksjoner Grenland (tonn) Metaller 1.661 Papp og papir 14.591 Trevirke 8.755 Jord/stein 1.868 Plast 293 Matavfall 466 Energigjenvunnet (bioenergi og plast) 2.672 Sum 30.306 Tabell 2 Gjenvunnet næringsavfall i Grenland i 1999 (tonn). I 1999 ble 56% av næringsavfallet gjenvunnet. (24.236 tonn ble deponert og 30.306 tonn ble gjenvunnet.) 2.3 RETURORDNINGER FOR BILVRAK, BILBATTERIER OG BILDEKK I 1999 ble ca 2.915 tonn avfall gjenvunnet gjennom særordninger; bilvrak og bilbatterier. Rutinene for registrering av dekk inn til retursystemet er ikke lagt opp slik at det er mulig å få ut mengden returnerte dekk for regionen, og er derfor ikke oppgitt. 2.4 STORBEDRIFTENE I GRENLAND De store industribedriftene har tillatelse til å deponere avfall på egne deponier. Avfall som legges på disse deponiene er i hovedsak inerte eller "rene" masser fra produksjonen. Kildesortert og blandet avfall blir levert til avfallsanleggene i Grenland. Spesialavfallet blir enten egenbehandlet (forbrent) eller levert til Norsk Avfallshåndtering AS (NOAH) i Brevik eller Langøya. Totalt er det registrert 70.501 tonn avfall fra storbedriftene i 1999, herav 42.796 tonn næringsavfall og 27.705 tonn spesialavfall. 2.5 PRESENTASJON AV AVFALLSANLEGGENE I GRENLAND Bjorstaddalen avfallsanlegg omfatter mottaksanlegg og deponi. Anlegget mottar husholdnings- og næringsavfall fra Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan, samt ekstraavfall fra husholdningene. Ved Pasadalen avfallsanlegg opphørte deponiet 8/5-2000 for husholdningsavfallet og 1/9-2000 for næringsavfallet. Pr. dato drives det et sorteringsanlegg for næringsavfall i tilknytning til deponiet, samt at det er etablert mottak for spesialavfall og ekstraavfall fra husholdningene. Ved Rødmyr avfallsanlegg er det etablert et sorterings- og omlastingsanlegg for næringsavfall samt ekstraavfallsmottak. 2.6 ULOVLIGE AVFALLSFYLLINGER OG FORSØPLING Høsten 1991 ble det gjennomført en registrering for å avdekke ulovlige fyllinger i Grenland. Totalt ble det registrert 44 slike fyllinger. Det er gjennomført ulike tiltak for å stanse dumpingen av avfall på disse lokalitetene. 2.7 NEDLAGTE KOMMUNALE DEPONIER - STATUS FOR MILJØSITUASJONEN OG AREALBRUKEN ETTER NEDLEGGELSE I 1989 iverksatte SFT en landsomfattende kartlegging av avfallsdeponier og industritomter. Denne kartleggingen viste at det er 16 nedlagte kommunale deponier i Grenland, og det er 9

SAMMENDRAG påvist mistanke om spesialavfall i 11 av disse. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen, iverksatte våren 2000 en undersøkelse av 5 av disse deponiene (herunder Pasadalen). Denne viste at det er behov for videre undersøkelser for vurdering av mulige tiltak ved Pasadalen i Porsgrunn og Kjørbekk I i Skien. I tillegg er det behov for overvåkning av Kjørbekk II i Skien. 2.8 ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE FORHOLD Det administrative ansvaret for renovasjonen er tillagt teknisk sektor/etat i kommunene. Totalt er 6,5 årsverk avsatt til dette arbeidet (pr. august 2000). Kommunene i Grenland har samarbeidet om en felles renovasjonsordning siden høsten 1990. Skien kommune utfører drøyt 40% av innsamlingen i egen regi. Det øvrige er satt bort på entreprise til Allianse Renovasjon fra og med 1/1-2001. 2.9 ØKONOMI Gebyrene for de ulike dunkestørrelsene inkluderer tømming av grå beholder en gang pr uke, tømming av grønn beholder hver fjerde uke og innsamling av spesialavfall inntil en gang pr. uke. I tillegg inkluderer gebyrordningen kostnadene ved bringesystemet for glassog metallemballasje og klær/sko, tøybleieprosjektet, levering av inntil 10 kg spesialavfall på ekstraavfallsmottaket, levering av EE-avfall fra husholdningene, levering av KFK-holdige kuldemøbler, behandlingskostnader og administrasjon. Størrelsene på beholderne varierer fra 90 liter til 8 m 3. Kommunene benytter ulike modeller for fastsettelse av renovasjonsgebyret for de ulike beholderstørrelsene. 10

SAMMENDRAG 3. Mål og tiltak 3.1 OVERORDNET MÅL HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR, fremme OMBRUK, MATERIALGJENVINNING og ENERGIUTNYTTELSE av det avfallet som likevel oppstår og REDUSERE MENGDEN SKADELIGE STOFFER i avfallet. Sikre en MILJØFORSVARLIG SLUTTBEHANDLING av restavfallet. Hovedmålet innebærer at der det er mulig skal kommunene søke å hindre at avfall oppstår (avfallsreduksjon). Avfall som likevel oppstår skal håndteres på en slik måte at belastningen på samfunnet blir minst mulig og verdiene i avfallet blir tatt vare på. Uansett hvor godt man lykkes med avfallsreduksjon og gjenvinning, vil det likevel være et restavfall. Det er et mål at dette avfallet behandles på en miljømessig forsvarlig måte med minst mulig utslipp til jord, vann og luft. 3.2 HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR (AVFALLSREDUKSJON) Mål: Mengden generert husholdningsavfall pr. person/år skal stabiliseres på 1999 nivå; 365 kg/person pr. år. Avfallsreduksjon oppnås bl.a. gjennom redusert forbruk og endret forbruksmønster. I tillegg kan man tenke seg en overgang til renere teknologi som utnytter råvarene bedre, og overgang til produkter som varer lenger. Selv om det i første rekke er staten som har de nødvendige virkemidler for å gjennomføre tiltak m.h.t. å redusere mengden avfall som produseres, kan kommunene likevel spille en aktiv rolle som lokal forvaltningsenhet og bedrift/forbruker. Anbefalte tiltak: 1. Differensierte avfallsgebyrer innføres ved at det betales gebyr etter volum eller etter antall tømminger basert på fast bestilling, eventuelt en kombinasjon av disse to alternativene. Redusert tømmehyppighet for grå dunk forutsettes knyttet opp mot hjemmekompostering. 2. I løpet av planperioden skal det gjennomføres minst en informasjonskampanje rettet mot skoler og barnehager. Det utarbeides et eget hefte som enkelt illustrerer hva den enkelte kan gjøre for å redusere avfallsproduksjonen i egen husholdning, samt hvilke kildesorteringsmuligheter som finnes. 3. Tøybleieprosjektet evalueres m.t.p. en videreutvikling av prosjektet. 3.3 OMBRUK, MATERIALGJENVINNING OG ENERGIUTNYTTELSE Mål: Grenlandskommunene skal innen år 2005 ombruke/materialgjenvinne 40% (tilsvarende ca. 14.500 tonn) av den totale mengden generert husholdningsavfall og 65% (tilsvarende ca. 35.500 tonn) av den totale mengden næringsavfall. Restavfallet fra husholdningene (ca. 21.700 tonn) skal energiutnyttes i sin helhet. Kommunene har styringsrett over husholdningsavfallet og står således fritt til å innføre nye sorteringsordninger for å nå målet. Tallmaterialet for 1999 viser at 31% av husholdningsavfallet ble gjenvunnet. Når det gjelder næringsavfallet har kommunene ingen direkte styringsrett, men kan ta i bruk indirekte virkemidler som f.eks. differensierte deponiavgifter. I 1999 ble 56% av næringsavfallet gjenvunnet. 11

SAMMENDRAG Som det fremgår av det ovenstående inkluderer målet foruten ombruk og materialgjenvinning, også energiutnyttelse av restavfallet fra husholdningene. Denne behandlingsløsningen for husholdningsavfallet ble vedtatt av by-/kommunestyrene vinteren 2000, og kom som en følge av forbudet mot å deponere våtorganisk avfall f.o.m. 1/1-2001. Styringsgruppa anbefaler at det innføres differensierte gebyrer som beskrevet i kap. 3.2. MÅL: Grenlandskommunene skal innen år 2005 ombruke/gjenvinne minst 65 % av alt næringsavfall og 40% av alt husholdningsavfall generert innen regionen. Restavfallet fra husholdningene skal energiutnyttes i sin helhet. Mål for gjenvinning av næringsavfall: Mål for gjenvinning av husholdningsavfall: Gjenvinning av avfall som skal til deponi: 65% Storkjøkken: 100% gjenvinning av matrester. Figur 1: Oversikt over målene Papir/papp: 60 % Drikkekartong: 30 % Glass: 50 % Metaller: 50% Klær og sko: 50 % Våtorganisk: 5% I tillegg til dette har styringsgruppa diskutert etablering av byttetelt ved samtlige privatavfallsmottak, markedsføring av bedrifter som reparerer og/eller selger brukte gjenstander samt å gjennomføre en sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. Anbefalte tiltak: 1. Gjennomføre en sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. 2. Markedsføre bedrifter som foretar reparasjoner og/eller salg av brukte gjenstander. 3. Differensierte avfallsgebyrer innføres ved at det betales gebyr etter volum eller etter antall tømminger basert på fast bestilling, eventuelt en kombinasjon av disse to alternativene. Redusert tømmehyppighet for grå dunk forutsettes knyttet opp mot hjemmekompostering. 4. Vurdere om det er grunnlag for etablering av byttetelt ved samtlige avfallsanlegg i regionen. 3.3.1 GJENVINNING AV NÆRINGSAVFALL Delmål: 65% (tilsvarende ca. 35.500 tonn) av næringsavfallet skal gjenvinnes før restavfallet går til deponi. Gjenvinning av næringsavfall skjer enten ved kildesortering og/eller sentralsortering. For å oppnå mest mulig gjenvinning av næringsavfallet, er det innført differensierte avgifter for leveranser av usortert og sortert avfall. Deponiavgiften pr. november 2000 er på 400 kr/tonn for sortert og 800 kr/tonn for usortert. I tillegg til denne avgiften kommer en statlig sluttbehandlingsavgift på 306 kr/tonn. Differensieringen har medvirket til at Grenland sammenlignet med andre kommuner og regioner har høy gjenvinning av næringsavfall. 12

SAMMENDRAG Anbefalte tiltak: 1. Prisdifferensieringen ved leveranse av næringsavfall opprettholdes. Prisen på usortert næringsavfall holdes på et høyt nivå. 2. Synliggjøre gevinsten (økonomisk og miljømessig) bedriftene kan oppnå ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden. 3.3.2 HUSHOLDNINGSAVFALL - GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL Delmål: 1. De husstander i Grenland som ønsker det skal få tilbud om å hjemmekompostere det våtorganiske avfallet. 2. Systemer for innsamling av den våtorganiske fraksjonen i husholdningsavfallet skal vurderes. Anbefalt(e) løsning(er) skal fremmes til politisk behandling. 3. Parallelt med ovenstående behandlingsløsning skal det fremmes et avtaleutkast til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt med Hifo Tech eller andre aktører med sikte på å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. Våtorganisk avfall regnes for å være den mest forurensende avfallsfraksjonen ved siden av spesialavfall. På denne bakgrunn har Fylkesmannen nedlagt forbud mot deponering av bl.a. våtorganisk avfall på deponiene fra 31.12.2000. For å etterkomme dette kravet vedtok by-/kommunestyrene at restavfallet fra husholdningene i Grenland skulle energiutnyttes, og kommunene inngikk en kontrakt med Norsk Gjenvinning om energigjenvinning av restavfallet f.o.m. 01.01.2001. Kontraktens varighet er på 5 år for Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner, og på tre år for Skien kommune (med rettighet til å forlenge kontrakten med ytterligere to år). Skien bystyre har vedtatt at husholdningsavfallet skal kildesorteres med utsortering av våtorganisk avfall fra 01.01.2004. På denne bakgrunn må ulike systemer for innsamling av våtorganisk fraksjon vurderes, og anbefalt(e) løsning(er) fremmes til politisk behandling. Parallelt med ovenstående behandlingsløsning skal det fremmes et avtaleutkast til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt med Hifo Tech eller andre aktører med sikte på å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. Vinteren 2000 fattet Porsgrunn, Bamble og Skien kommuner vedtak om at det skal tilrettelegges for hjemmekompostering, og for å etterkomme dette vedtaket foreslås det å opprette en egen interkommunal stilling for å koordinere/gjennomføre dette. Anbefalte tiltak: 1. Det tilrettelegges for hjemmekompostering ved at det opprettes en interkommunal stilling med ansvar for arbeidsoppgaver knyttet til: Utarbeidelse av egen forskrift om hjemmekompostering. Utarbeidelse av avtaleskjema og kontraktsinngåelser. Informasjon, kurs/møter og brevveksling. Innkjøp/utplassering av kompostbeholdere. Oppfølging og kontroll av beholdere. Administrere eventuelle reaksjoner overfor kontraktsbrudd eller uregelmessigheter. 2. Ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene vurderes. Anbefalt(e) løsning(er) fremmes til politisk behandling. 3. Kommunene skal bidra til å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. 13

SAMMENDRAG 3.3.3 HUSHOLDNINGSAVFALL - GJENVINNING AV MATRESTER FRA STORKJØKKEN Delmål* Det skal det være 100% dekningsgrad på storkjøkkenordningen (storkjøkken med mer enn 25 liter matavfall pr. uke). I tillegg skal alle storkjøkken som produserer mindre enn 25 liter matavfall pr. uke få tilbud om å delta i ordningen. * Dersom definisjonene i Forurensningslovens 27 endres slik at kommunene mister råderetten over matavfallet, faller målsetting og forslag til tiltak bort. Kommunene i Grenland vedtok i 1992 en egen forskrift for separat innsamling av matavfall fra storkjøkken. Resultatene fra innsamlingen i 1999 viser at 466 tonn matavfall ble gjenvunnet gjennom denne ordningen. Delmålet for gjenvinning av matavfall fra storkjøkken forutsetter at samtlige storkjøkken o.l. som produserer mer enn 25 liter matavfall pr. uke, skal være med på ordningen. I tillegg forutsettes det at storkjøkken med mindre avfallsmengder skal gis et tilbud. Anbefalte tiltak: 1. Innsamlingsordningen for matavfall skal effektiviseres gjennom økte matavfallsmengder. 2. Alle virksomheter med mindre enn 25 liter matavfall pr. uke skal tilbys tilknytning til ordningen på frivillig basis. 3. Tiltak for effektivisering av innsamlingsordningen og behandlingen skal være gjenstand for løpende vurdering. 4. Kommunene skal informere og følge opp abonnentene, for å sikre en best mulig effekt av innsamlingsordningen. 3.3.4 HUSHOLDNINGSAVFALL - GJENVINNING AV PAPP OG PAPIR Delmål: Minst 60% (tilsvarende ca. 7.150 tonn) av papir og papp i husholdningsavfallet skal leveres til materialgjenvinning innen år 2005. Resultatene for innsamling av papp og papir i 1999 viser at det i Grenland ble samlet inn totalt 6.021 tonn. Dette utgjør 51% av antatt generert mengde papir/papp (11.917 tonn/år). Anbefalte tiltak: 1. Informasjonspakke til alle nye abonnenter. 2. Samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner. 3.3.5 HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING AV DRIKKEKARTONG Delmål: Minst 30% (tilsvarende ca. 120 tonn) av drikkekartongen i husholdningsavfallet skal leveres til gjenvinning innen år 2005. Den teoretiske mengden drikkekartong i husholdningsavfallet antas å ligger på ca 405 tonn/år. Innsamlingen av drikkekartong ble påbegynt i 1995, og ble i løpet av første halvår 1996 bygget ut til å omfatte samtlige renovasjonsabonnenter. Resultatene for innsamling av drikkekartong viser at det i 1999 ble samlet inn 93 tonn drikkekartong, tilsvarende 23% av tilgjengelig mengde. Anbefalte tiltak: 1. Sørge for at drikkekartongen sorteres ut i form av årlig utdeling av poser. 2. Merke den grønne dunken med symbolet for drikkekartong. 3. Informasjonspakke til alle nye abonnenter. 4. Samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner. 5. Informasjonskampanje(r) i samarbeid med Norsk Returkartong AS. 14

SAMMENDRAG 3.3.6 HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING AV GLASS, METALL, KLÆR OG SKO Delmål: Minst 50% (tilsvarende ca. 1.950 tonn) av glass, metall, klær og sko i husholdningsavfallet skal leveres til gjenvinning/ombruk innen år 2005. Den teoretiske mengden glass, metall og klær/sko i husholdningsavfallet som kan gjenvinnes/ombrukes, antas å ligge på henholdsvis 1.296 tonn/år, 1.622 tonn/år og 646 tonn/år. Av dette ble 38% av glasset, 40% av metallet og 40% av klær/sko samlet inn i 1999. Anbefalte tiltak: 1. Oppgradering av returpunktene gjennom en estetisk utforming. 2. Informasjonspakke til alle nye abonnenter. 3. Øke antallet returpunkter. 3.3.7 HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING AV PLAST Delmål: Grenlandskommunene skal samtale med bransjeselskapet for plast m.t.p. å iverksette et prøveprosjekt for innsamling av plast. Miljøverndepartementet har inngått bransjeavtale med materialselskapet for plast om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasje. Selskapet er avhengig av et samarbeid med kommunene for å oppnå sine målsettinger. Ut fra en realistisk vurdering av tidsperspektivet på avfallsplanen og prioriteringen av satsingsområder, har styringsgruppa for denne fraksjonen valgt å ikke sette noen konkrete mål m.t.p. gjenvinningsgrad. Anbefalte tiltak: 1. Kommunene samtaler med bransjen m.t.p. å iverksette et prøveprosjekt for innsamling av plast. 2. Vurdere hvorvidt plasten skal/bør hentes direkte fra husholdningene. 3.4 REDUSERE MENGDEN SKADELIGE STOFFER I AVFALLET 3.4.1 INNSAMLING/MOTTAK AV SPESIALAVFALL Delmål: Mest mulig spesialavfall som oppstår i husholdninger og mindre virksomheter skal leveres til forsvarlig behandling. Spesialavfall er ved siden av våtorganisk avfall den mest forurensende fraksjonen i husholdningsavfallet. I tillegg kan spesialavfall medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Resultatene fra innsamlingen i 1999 viser at ca. 85 tonn spesialavfall ble samlet inn og levert til godkjent mottak. Generert mengde spesialavfall i husholdningene antas å ligge på 277 tonn/år. Det presiseres at det knytter seg stor usikkerhet til dette anslaget. Anbefalte tiltak: 1. Det skal gjennomføres minst en informasjonskampanje rettet mot innsamling av spesialavfall fra husholdningene. Kampanjen skal gjennomføres i løpet av 2002. 2. Kommunene skal ta i bruk NorKom for å skaffe en oversikt over småbedrifter som genererer spesialavfall, men som ikke leverer dette avfallet til godkjente mottak. Identifiseringen av bedrifter som ikke leverer spesialavfall skal følges opp med informasjon og veiledning. 15

3.4.2 MOTTAK AV KULDEMØBLER Delmål: Grenlandskommunene skal sørge for en forsvarlig håndtering av KFKholdige kuldemøbler. KFK-holdige kuldemøbler (kjøle- og fryseenheter som inneholder fullhalogenert klorfluorkarbon i kuldekretsen) blir i dag tatt i mot ved Pasadalen, Bjorstaddalen og Rødmyr avfallsanlegg. Norsk Gjenvinning Telemark sørger for at kuldemøblene transporteres videre til Grinda i Larvik for videre bearbeiding. "Forskrift om håndtering av KFK-holdige kuldemøbler" ble fastsatt av Miljøverndepartementet 10. desember 1996, og tok til å gjelde fra 1/7-1997. I h.h.t. forskriften er det kommunenes ansvar å sørge for et tilstrekkelig tilbud (vederlagsfritt) for mottak av KFK-holdige kuldemøbler, samt å sørge for videre håndtering av kuldemøblene i samsvar med krav til håndtering. Anbefalte tiltak: 1. Kommunene skal sørge for tilstrekkelig veiledning i forbindelse med vederlagsfri leveranse av kuldemøbler til de lokale anleggene. 3.4.3 MOTTAK AV ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Delmål: Grenlandskommunene skal bidra til å redusere de miljøproblemer elektriske og elektroniske produkter forårsaker når de ender opp som avfall (EEavfall). Dette oppnås ved å sikre et tilstrekkelig tilbud om mottak av EE-avfall, både m.t.p. forbruksavfall og produksjonsavfall. EE-avfall tas i dag i mot ved Pasadalen, Bjorstaddalen og Rødmyr avfallsanlegg samt hos forhandlerne av EE-produkter. Bjorstaddalen er i tillegg et regionalt anlegg for mottak av EE-avfall. "Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter" ble fastsatt av Miljøverndepartementet 16. mars 1998, og trådte i kraft 1. juli 1999. I h.h.t. forskriften er det kommunenes plikt å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra forbruker. Tilsvarende gjelder også EE-avfall fra næringslivet, men her kan kommunene kreve vederlag. Forhandler av EE-produkter har også plikt til å opplyse/informere om at vedkommende tar i mot EE-avfall. Anbefalte tiltak: 1. Kommunene skal sørge for tilstrekkelig veiledning i forbindelse med tilbudet om leveranse av EE-avfall til de lokale mottakene. 3.5 MILJØFORSVARLIG SLUTTBEHANDLING 3.5.1 DEPONERING Delmål: Det skal sikres en forsvarlig behandling av avfall som går til deponi. Avfallet skal ikke inneholde spesialavfall eller andre avfallstyper som ikke tillates deponert. Grenland har ett avfallsdeponi i drift; Bjorstaddalen avfallsanlegg - etablert i 1993. Som følge av luktproblemene ved Bjorstaddalen avfallsanlegg, kom det pålegg fra Fylkesmannen i Telemark om å etablere et uttaksanlegg for deponigass. Anlegget er i drift. Daglig tildekking av aktivt deponiareal har vært gjennomført siden mars 1999. I ny konsesjon for Bjorstaddalen avfallsanlegg er det stilt krav om at avfallet skal sorteres før det deponeres. Kravene omfatter utsortering av papp, papir, drikkekartong, glass, metall, gjenvinnbar plast, våtorganisk avfall (matavfall), hage- og parkavfall, trevirke, spesialavfall og tekstiler. 16 SAMMENDRAG

SAMMENDRAG Anbefalte tiltak: 1. Videreføre arbeidet med å redusere innholdet av organisk avfall og videreutvikle de fysiske tiltak for luktdemping. 3.5.2 ULOVLIGE AVFALLSFYLLINGER Delmål: Ulovlige avfallsfyllinger skal avvikles innen år 2005. Begrepet ulovlige avfallsfyllinger omfatter tilfeldige avfallsansamlinger der det ikke er innhentet tillatelse til å henlegge avfall. Denne typen fyllinger og forsøpling har ulikt omfang. Forurensningspotensialet avhenger av type avfall som er deponert og det lokale miljøet. Anbefalte tiltak: 1. Innføre gratis levering av hageavfall. 2. Gjennomgå rutinene i forbindelse med tillatelse til riving eller oppføring av nybygg, for å sikre at veileder for sortering av bygge- og rivningsavfall benyttes, samt at krav til behandling av avfallet etterkommes. 3. Vurdere mulighetene og kostnadene ved å utvide antall mottaksplasser for hageavfall. 3.5.3 NEDLAGTE KOMMUNALE AVFALLSFYLLINGER Delmål: Grenlandskommunene skal følge opp pålegg fra myndighetene. SFTs gjennomførte i 1990 en kartlegging som viser at det er 16 nedlagte kommunale avfallsfyllinger i Grenland. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen, iverksatte våren 2000 en undersøkelse av fem av disse deponiene i Telemark, som grunnlag for vurdering av et eventuelt pålegg til deponieierne. Styringsgruppa vil, på bakgrunn av den undersøkelsen som ble iverksatt våren 2000 av Fylkesmannen i Telemark, følge opp eventuelle tiltak som Fylkesmannen pålegger kommunene å iverksette. 3.6 INTERKOMMUNALT RENOVASJONSSELSKAP I GRENLAND De fire Grenlandskommunene har et veletablert renovasjonssamarbeid, og styringsgruppa vil på denne bakgrunn anbefale at det utredes om det skal etableres et interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland. 17

SAMMENDRAG 4. Gjennomføring og konsekvenser av tiltakene 4.1 PRIORITERING AV TILTAKENE Samtlige tiltak er gruppert i totalt seks ulike kategorier, og prioritert som følger: 1. Tiltak som relaterer seg til by-/kommunestyrevedtak. 2. Tiltak som bidrar til å redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. 3. Tiltak som retter seg mot husholdningene og bidrar til reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og/eller økt kunnskap om avfallssammensetning. 4. Tiltak som retter seg mot storkjøkken. 5. Tiltak som retter seg mot bedrifter i regionen. 6. Tiltak ved Bjorstaddalen avfallsanlegg. 7. Andre tiltak. 4.2 KOSTNADENE VED DE ULIKE TILTAKENE I tabell 3 er det vist en sammenstilling av årlige netto kostnader inkludert økt administrasjon for gjennomføring av de tiltak som ikke medfører investeringskostnader. 18

SAMMENDRAG Tabell 3 Sammenstilling av årlige kostnader Tiltak 2001 2002 2003 2004 Informasjon: - spesialavfall 0,25 - skoler/barnehager 0,2 - husstandsabonnenter 0,05 0,2 0,2 0,2 - bedrifter 0,1 0,1 - kampanje drikkekartong 0,02 0,1 - EE-avfall og kuldemøbler 0,1 - Distribusjon 0,16 0,25 0,2 0,1 Tilrettelegging for hjemmekompostering 1 : - Administrasjon (ny stilling) 0,4 0,4 0,4 - Innkjøp av kompostbeh. 2,2 1,4 1,4 - Innkjøp av bøtte og greip 0,22 0,14 0,14 - Drift 0,05 0,05 0,05 - Kapitalkostnader 0,18 0,45 0,65 Utrede om det skal etableres et interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland. 0,2 Vurdere ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene 0,4 0,1 Levering av hageavfall uten tilleggsavgift 2 1,0 1,0 1,0 Innkjøp og utdeling av poser til drikkekartong 0,16 0,24 0,24 0,24 Merke grønn dunk med drikkekartongsymbol 0,2 Gjennomføre sorteringsanalyse av husholdningsavfallet 0,5 Totalt 0,39 6,59 4,38 4,28 Inntekter ved salg av kompostbeholdere 1,1 0,7 0,7 Netto kostnad 0,39 5,49 3,68 3,58 1 Med unntak av administrasjon, er det i beregningene forutsatt at 1100 kompostører starter opp i år 2002, at nye 700 kompostører starter opp i år 2003 og at ytterligere 700 nye kompostører starter opp i år 2004. 2 Gjelder ikke Porsgrunn og Siljan kommuner, som har innført gratis levering av hageavfall. 3 Gjelder ikke Bamble kommune, som har merket sine grønne dunker. I Grenland var det ca. 42.150 husstander pr. 1/1-2001. I tabell 4 er det, på bakgrunn av beregnede årlige kostnader, vist hvor stor endring i renovasjonsgebyret dette vil utgjøre for den enkelte husstand (kr/husstand). Tabell 4 Endring i renovasjonsgebyret (kr/husstand) Tiltak 2001 2002 2003 2004 Endring i renovasjonsgebyret (kr/husstand) + 9 + 121-34 + 85 19

SAMMENDRAG 4.3 GJENNOMFØRING Tidspunktet for gjennomføring av de ulike tiltakene spenner over hele planperioden, med en topp i forbindelse med etablering av tilbud om hjemmekompostering samt vurdering av ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene. 4.4 ADMINISTRASJON OG BEMANNING Gjennomføring av de foreslåtte tiltak vil kreve økt ressursinnsats både i gjennomførings- og oppfølgingsfasen. Behovet vil være som følger: Spesialkonsulent (fast - eksisterende): Sekretær for styringsgruppa og koordinator for samarbeidet, markedsføring og felles informasjon om Renovasjon i Grenland, oppfølging av felles avtaler/kontrakter/prosjekter, nye anbud, felles innkjøp, forskrifter, rullering av plandokument, oppgradering av returpunktene, sorteringsanalyse av husholdningsavfallet, tøybleieprosjektet samt vurdere eventuell utsortering av plast fra husholdningsavfallet. Avd. ingeniør (fast ny): Tilrettelegge for hjemmekompostering, innføre gratis levering av hageavfall, informasjon om hjemmekompostering samt samarbeid med barnehager, skoler og frivillige organisasjoner. Konsulentoppdrag: Vurdere ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene. I forbindelse med behandlingen av styringsgruppas sluttrapport datert 25.09.92, ble det vedtatt at oppgaven med å koordinere planlegging og gjennomføring av felles tiltak skulle legges til Skien. På bakgrunn av dette har styringsgruppa forutsatt at Skien kommune også i denne sammenheng vil påta seg et slikt ansvar. 4.5 ANSLAG OVER FREMTIDIGE AVFALLSMENGDER ETTER AT TILTAKENE ER GJENNOMFØRT Gjenvinning H: 14.561 tonn/år N: 35.452 tonn/år Husholdningsavfall (H) 36.088 tonn/år Energiutnytting H: 21.527 tonn/år Næringsavfall (N) 54.542 tonn/år Deponi Figur 2: Fremtidige avfallsmengder i Grenland ved full måloppnåelse N: 19.090 tonn/år 20

Tabell 5: Fremdriftsplan for tiltakene. SAMMENDRAG TILTAK 2001 2002 2003 2004 AVFALLSREDUKSJON: Differensierte avfallsgebyrer innføres ved at det betales gebyr etter volum eller etter antall tømminger basert på fast bestilling, ev. en kombinasjon av disse to alt. Tømming basert på fast bestilling må knyttes opp mot hjemmekompostering. Informasjonskampanje rettet mot skoler og barnehager. Evaluere tøybleieprosjektet m.t.p å videreutvikle prosjektet. TILTAK FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING: Gjennomføre en sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. Markedsføre bedrifter som foretar reparasjoner og/eller salg av brukte gjenstander. Vurdere om det er grunnlag for etablering av byttetelt ved samtlige avfallsanlegg i regionen. Markedsføre hvilken gevinst næringsbedrifter kan oppnå ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden. Tilrettelegge for hjemmekompostering. Ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene vurderes. Bidra til å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. Oppgradere returpunktene for glass, metall, klær og sko. Sørge for utsortering av drikkekartong v/utdeling av poser. Informasjonskampanje(r) drikkekartong. Merke grønn dunk med drikkekartongsymbol. Dele ut informasjonspakke til alle nye abonnenter. Samarbeide med skoler, barnehager og frivillige org. Kommunene samtaler med bransjen m.t.p. å iverksette et prøveprosjekt for innsamling av plast. Vurdere hvorvidt plasten skal/bør hentes direkte fra husholdn. Effektivisering av matavfallsordningen (inkl. informasjon og oppfølging). Innlemme virksomheter med < 25 liter matavfall pr. uke. REDUSERE MENGDEN SKADELIGE STOFFER I AVFALLET: Informasjonskampanje spesialavfall fra husholdningene. Mindre bedrifter med spesialavfall - informasjon og veiledning. Veiledning i forbindelse med vederlagsfri leveranse av KFK-holdige kuldemøbler samt EE-avfall fra husholdningene. MILJØFORSVARLIG SLUTTBEHANDLING: Levering av hageavfall uten tilleggsavgift. Vurdere antall mottaksplasser/åpningstider hageavfall. Gjennomgå rutinene i.f.m. tillatelse til riving eller oppføring av nybygg. Videreføre arbeidet med å redusere innholdet av organisk avfall og videreutvikle de fysiske tiltak for luktdemping. ANDRE: Utrede om det skal etableres et interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland. 21

1. Rammebetingelser 1.1 NASJONALE STRATEGIER OG PRINSIPPER 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLSMENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG AVFALLSBEHANDLING Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Hovedstrategien for å oppnå dette er: 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Videre er følgende hovedprinsipper lagt til grunn: 1. "Forurenser betaler": Den som forårsaker miljøskadelig avfallshåndtering skal bære de samfunnsøkonomiske kostnadene. 2. "Vugge til grav" - "vugge til vugge": Produkter skal vurderes ut fra de totale miljømessige egenskapene i hele sin livssyklus. 3. "Føre var": Mangel på full vitenskapelig sikkerhet skal ikke brukes som grunn for å utsette tiltak med sikte på å unngå miljøforringelse. Avfallsreduksjon Avfallsgenerering skal hindres ved utvikling og bruk av renere produksjon og bedre produkter. Forbrukerne og næringslivet skal ved ulike virkemidler påvirkes til avfallsreduserende adferd. Innsamling og transport Avfall skal i størst mulig grad holdes atskilt (sorteres ved kilden). Sortering av avfallet skal skje så nær avfallskilden som mulig. Transportutjevningsordninger skal være etablert for prioriterte avfallskomponenter. Produsenter og distributører skal kunne pålegges ansvar for avfallshåndtering av enkelte produkter. Gjenvinning Gjenvinning skal tilstrebe høyest mulig foredlingsnivå. Samfunnsøkonomiske beregninger skal ligge til grunn for valg av løsninger, og innebærer at avfallsreduksjon og gjenvinning skal prioriteres der dette fremstår som den optimale løsning sett fra samfunnets side. Rammebetingelsene for bruk av gjenvunnet råvare skal ikke være dårligere enn for jomfruelig vare. Avsetning for prioriterte avfallskomponenter skal sikres gjennom utvikling av markeder for avfallsbaserte produkter. 22

1.1.2 ST.MELD. NR. 8 (1999-2000), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND St.meld. nr. 8 inneholdt opprinnelig et kapittel om avfall og gjenvinning. Dette kapitlet ble imidlertid trukket tilbake før realitetsbehandling, men hovedelementene er oppsummert i St.meld. nr. 24 (omtalt i kap. 1.1.3). Meldingen viderefører det strategiske målet fra St.meld. nr. 44 som bl.a. innebærer at virkemidler innen avfallspolitikken skal baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger. I tillegg til å videreføre strategien som ble trukket opp i St.meld. nr. 44, konkretiseres målsettingen for å gjøre ambisjonsnivået i politikken tydeligere, og for å kunne etterprøve utviklingen på avfallsfeltet. Mål for avfall og gjenvinning 1. RAMMEBETINGELSER Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde. 3. Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Resultatmål 1 : Om generert mengde avfall Meldingen fastslår at veksten i økonomien til nå har gitt økte avfallsmengder. En utvikling hvor avfallsmengdene, og dermed miljøkonsekvensene, får vokse i takt med økonomien, vil påføre miljøet betydelige og økende skader. Det anses derfor som nødvendig "å drive inn en kile mellom fremtidig økonomisk vekst og miljøproblemene som skyldes avfallsgenereringen". Det settes derfor som målsetting at man skal ha vesentlig lavere avfallsmengder i fremtiden med samme økonomiske aktivitet i samfunnet, målt i brutto nasjonalprodukt. Resultatmål 2 : Om mengden avfall til sluttbehandling Det strategiske målet på avfallsfeltet innebærer at kun avfall det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig å gjenvinne, skal gå til sluttbehandling. Begrepet gjenvinning omfatter både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Dersom samfunnsøkonomiske vurderinger viser at materialgjenvinning kan sidestilles med energiutnyttelse, skal materialgjenvinning foretrekkes. Mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Med sluttbehandling av avfall menes i denne sammenheng deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Ved forbrenning med energiutnyttelse lavere enn 100 % betraktes den andelen av avfallet som tilsvarer andelen av ikke utnyttet energi, som sluttbehandlet. Meldingen fastslår at våtorganisk avfall har lav eller ingen brennverdi. Det er derfor primært ønskelig å utnytte ressursene i dette avfallet ved å føre det tilbake i kretsløpet som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Det er etablert et 5-årig samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet (MD) og Landbruksdepartementet (LD), hvor formålet er å bedre anvendelsesmulighetene for våtorganisk avfall. Resultatmål 3 : Om spesialavfall Her opprettholdes målet om at praktisk talt alt spesialavfall skal være sikret miljømessig forsvarlig behandling og ikke havne på avveie. 23

1. RAMMEBETINGELSER Endringer av arbeidsformer og ansvarsforhold Meldingen legger opp til at næringslivets ansvar og handlefrihet for eget avfall utvides gjennom en endring av forurensningslovens avfallsdefinisjoner og ved å vurdere videreutvikling av produsentansvaret. Den foreslåtte endringen innebærer at kommunene vil miste plikten og eneretten til å håndtere avfall fra den delen av næringslivet som i dag produserer forbruksavfall. Kommunene kan således ikke kreve at virksomheter skal delta i den kommunale renovasjonsordningen, men vil kunne konkurrere på lik linje med andre om innsamling og håndtering av dette avfallet. Samtidig vil kommunene kunne ta fortjeneste for håndtering av denne delen av næringsavfallet. Etter dagens regelverk er det ikke anledning til dette. Forslaget innebærer også at kommunenes plikt til å ha behandlingskapasitet for næringsavfall reduseres, og i større grad overlates til markedet. Kommunene kan tilby sin behandlingskapasitet på dette markedet i konkurranse med andre. 1.1.3 ST.MELD. NR. 24 (2000-2001), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001) oppsummerer hovedelementene i St.meld. nr. 8 (1999-2000) I tråd med Stortingets anmodning er det gitt bred omtale av to sentrale temaer; evaluering av emballasjeavtalene og forslaget om å endre forurensningsloven, for å gi næringslivet utvidet ansvar og handlefrihet for eget avfall. Følgende hovedpunkter er opplistet under virkemiddelbruk og tiltak: Regjeringen vil følge opp de forslag til videreutvikling av avfallspolitikken som ble presentert i St.meld. nr. 8 (1999-2000) og fortløpende vurdere behovet for justeringer i virkemiddelbruken som gir økt effekt av virkemidler og tiltak. Regjeringen vil vurdere å fremme en proposisjon om endring av forurensningslovens avfallsdefinisjoner og opphevelse av kravet om kommunale avfallsplaner, herunder tiltak for å redusere faren for forsøpling og finansiering av kommunal kontroll med dette. Regjeringen vil videreføre emballasjeavtalene med enkelte justeringer for derved å sikre fortsatt høy grad av innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i sluttbehandlingsavgiften for å sikre en riktigere prising av utslippene og en sterkere stimulering til energigjenvinning av avfall. Regjeringen vil fastsette forskrift med strengere krav til fyllplasser, utvide listen over spesialavfall, og vurdere hensiktsmessig tilpasning til EUs produsentansvarsordning for bilvrak. På bakgrunn av Stortingets behandling av denne meldingen vil Regjeringen komme tilbake til lovendringsforslaget i en egen lovproposisjon. 1.1.4 ST.PRP. NR. 54 (1997-98), GRØNNE SKATTER Statlig avgift på sluttbehandling av avfall Grønn skattekommisjon konkluderte i St.prp. nr. 54 "Grønne skatter" av 1997/1998 med at de viktigste miljøproblemene ved dagens avfallshåndtering var knyttet til forurenset sigevann og utslipp til luft, og at kostnadene ved miljøproblemene ikke ble reflektert i de kommunale avfallsgebyrene. For å stille avfallsbesitteren overfor et riktigere prisforhold mellom å levere avfall til sluttbehandling og å levere avfall til gjenvinning, samt for å stimulere til avfallsreduksjon, ble det innført en statlig avgift på sluttbehandling av avfall fra 1.1.99. Avgiften er for år 2000 satt til 306 kr/tonn + mva. for deponering. Avgiften for forbrenning er for år 2000 fastsatt som en grunnavgift på 77 kr/tonn + mva. uavhengig av energiutnyttelsen, og en tilleggsavgift på inntil 229 kr/tonn + mva. som graderes etter en skala på 0-100 % energiutnyttelse. Miljøverndepartementet har beregnet at en sluttbehandlingsavgift på dette nivået vil redusere mengdene organisk avfall som deponeres med om lag 55 %. Dette vil, i kombinasjon med at det forventes at samtlige fyllplasser installerer utstyr for uttak av 24

1. RAMMEBETINGELSER metangass, føre til en reduksjon i metangassutslippene fra fyllplassene på 70-80 % i løpet av 5-10 år. Ser man på utslippene av alle klimagassene samlet, vil et bortfall av metangassutslippene fra fyllplasser tilsvare en reduksjon på 8-9 % omregnet til CO 2 -utslipp. I St.meld. nr. 8 (1999-2000) antydes det at det i fremtiden kan være aktuelt å differensiere avgiften på deponering etter grad av energiutnyttelse av metangassen, på samme måte som avgiften ved forbrenning i dag differensieres etter grad av energiutnyttelse. Videre vil myndighetene vurdere hvorvidt sluttbehandlingsavgiften for avfall levert til forbrenning skal differensieres etter energiinnhold i avfallet. Våtorganisk avfall har lav brennverdi og vil dermed kunne bli ilagt større sluttbehandlingsavgift enn i dag. Avgift på materialbruk blir også trukket opp som et mulig virkemiddel i St.meld nr 8 (1999-2000). 1.2 NASJONALE BESTEMMELSER 1.2.1 FORURENSNINGSLOVEN (LOV AV 13. MARS 1981 NR. 6 OM VERN MOT FORURENSNINGER OG AVFALL)./5/ Et av de viktigste lovverk som setter rammer for kommunenes virksomhet innen avfallssektoren er forurensningsloven. De mest sentrale paragrafene er nærmere omtalt i det etterfølgende: 27 Definisjoner Paragrafen definerer kategoriene forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. 29 Krav til anlegg for behandling av avfall Kommunene er pålagt å ha anlegg for opplag eller behandling av forbruksavfall, samt plikt til å ta imot slikt avfall på anleggene. Det åpnes også for at myndighetene kan pålegge kommunene å ha anlegg for, samt plikt til, å ta imot spesialavfall og produksjonsavfall. 30 Kommunal innsamling av forbruksavfall m.v. Kommunene er i dag ansvarlige for innsamling og behandling av forbruksavfall. 33 Gjenvinning og annen behandling av avfall Forurensningsmyndigheten kan i medhold av forurensningsloven fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Dette inkluderer ombruk, materialgjenvinning, utnyttelse av energi, destruksjon, krav til innsamling, oppbevaring og sortering, samt fastsette bindende mål for ombruk, gjenvinning m.v. Det skal ved et slikt pålegg legges vekt på at de "samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på". 33a Avfallsplan Kommunen er pålagt å utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). Planen skal vedtas av kommune-styret og revideres i løpet av hver valgperiode. Den skal minimum inneholde oversikt over avfallskilder, avfallsmengder, tiltak for begrensning av avfallsmengden og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Det skal også beregnes forventede inntekter og utgifter på avfallssektoren. Kommunen skal legge planen til grunn for sitt arbeid med reduksjon og håndtering av avfall, og det skal sendes ett eksemplar av planen til Fylkesmannen. 34 Avfallsgebyrer Kommunen er pålagt å fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren. Gebyrene skal fullt ut dekke både kapital- og driftskostnader. For avfall som kommunen plikter å samle inn, håndtere eller behandle (dvs forbruksavfall), må gebyret ikke overstige kostnadene. Loven oppfordrer videre til bruk av differensierte gebyrer som virkemiddel til å fremme avfallsreduksjon og gjenvinning. 25