Kløver i fôrproduksjonen

Like dokumenter
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Fôring med lite grovfôr

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Hvordan skal økokua fôres

Innledning og problemstilling

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Fôr til storfe i vekst

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Klimasmart storfeproduksjon

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Klimasmart storfeproduksjon

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Foto: Frida Meyer.

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Fôring med lite grovfôr til geit

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Utvikling i dyretall

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Klimasmart matproduksjon

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Drøvtyggere og klimagasser

Anders Mona. 26. oktober 2010

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Klimasmart matproduksjon

ØKO-Nytt fra TINE - April

Økologisk. Småskrift. Nr Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Økologisk grovfôrproduksjon

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

FORMEL for suksess i fjøset!

Transkript:

Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket. Mål; produsere mest mulig melk (kvoten) eller kjøtt på eget produsert fôr (gjelder både konvensjonelt og økologisk). Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 1

Grovfôr Hva styrer opptaket? NDF (fiberfraksjoner) Høstetidspunkt/artssammensetning Tørrstoff andelen(ts%) Smakelighet Gjæringskvalitet Grasart Kraftfôrandelen Grovfôr generelt Generelle prinsipp å ha i bakhodet: Ei stor ku (ikke feit) har større grovfôropptak enn ei liten ku. Hos kyr med lik genetikk og miljøforhold vil ei stor ku kunne produsere mer melk på lik mengde kraftfôr som ei liten ku. Ei ku/kvige som er liten når ho får første kalven bruker inntil 6 laktasjoner på å bli fult utvokst. Ei feit ku produserer mindre melk enn ei i bra hold, og er mer disponert for sjukdom. Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 2

Eksempel på økologisk grovfôr, 1. slått 2011 Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 3

Ensilering Ensilering av økologisk grovfôr fungerer etter de samme prinsippene som all grasensilering; Få en stabil lufttett masse, rett fermentering, senke ph. Ensileringsmidler; noe betingelser innenfor bruk av dette. (Se mattilsynet). De godkjente midlene ligger blant annet på Debio sine sider http://www.debio.no/driftsmidler/ Syrer Bakteriologiske tilsetning sukker Ensilering I disse grovfôrmangeltider (hvert fall på øst og sørlandet) er det en del som har søkt godkjenning for å ensilere med betefiber. Det legges da lagvis inn forholdsvis store mengder betefiber i plan-/tårnsilo for å ensilere (tilføre sukkerstoffer) samt at mengden fiber/grovfôr øker. (Får «godkjent» konvensjonelt betefiber som fôr på denne måten). Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 4

Kløver som grovfôr Gjennomsnitt av alle prøver i Norge 2012 med over 40 % kløverinnhold. 1 prøve fra NordNorge. Sammenlignet med snitt av alle prøver i Norge og prøver kun fra Nordland. Grovfôrprøver -sammenligning TS Aske Protein NDF indf Sukker >40% kløver 27,6 68,7 140 526 193 50 Alle Norge 29,6 63,6 156 520 157 43 Nordland 25,6 63,6 162 530 156 27 Antall prøver >40% kløver 260 Alle Norge 8136 Nordland 524 Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 5

Gjæringskvalitet Fordøyelighet Ammoniakk-N Melkesyre eddiksyre >40% kløver 71,8 113 44 22 Alle Norge 71,4 71 44 17 Nordland 70,4 66 47 15 Antall prøver >40% kløver 260 Alle Norge 8136 Nordland 524 Kløver (belgvekser) som økologisk grovfôr Lite NDF men høy andel indf God fordøyelighet Har gjennomsnittlig lavere proteininnhold enn snittprøver, dette kan ha sammenheng med gjødselnivå. Lengre tørketid enn ren grasbestand Stor bufferevne Lite sukker Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 6

Ensilering av kløver Krever litt mer i prosessen enn «vanlig gras» Lengre tørketid og høy bufferevne kan kreve noe mer ensileringsmiddel. Lite sukker kan kreve ekstra innsats om det brukes bakteriologiske eller andre naturlige konseveringmidler. Grovfôr med kløver/belgvekster Høy andel kløver >50% kan gi fruktbarhetsproblemer (opptrer som hormonhermere) God smakelighet God passasjehastighet (lav NDF) Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 7

Her kommer en del eksempler Sammenligning av grovfôr med og uten kløver (40% kløver) Sammenligning av grovfôr middels fordøyelighet med grovfôr med lav fordøyenelighet (sent høstet). Fôrets effekt på melkekyr (ytelse 7000 kg) Fôrets effekt på okser i vekst (540 gram slaktetilvekst) Konvensjoneslt kontra økologisk kraftfôr Eksempel på fôring med kløver 1. Sammenligning av middels/godt grovfôr med og uten stor andel kløver i en rasjon. 2. Sammenligning av middels/dårlig grovfôr med og uten stor andel kløver i en rasjon. Bruk av økologisk kraftfôr (Natura Drøv 19) 2.kalvsku 580 kg, laktasjonsavdrått 7000 kg. Protein 3,2 Fett 4,0 100 % appetitt Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 8

Ok høstet, middels/god fordøyelighet 60 50 Kg Kløvergras 13633 kg Kg grasssurfôr 13450 kg 40 30 20 Kløvergras Natura 19 K grassurfôr Natura 19 G ytelse Laktasjonskurve 7000 kg 10 0 21 49 77 105 133 161 189 217 245 273 301 Kg kraftfôr (1830 kg) Litt sent høstet, lav fordøyelighet 60 50 Kløvergras 13542 kg 40 grassurfôr 12200 kg 30 20 ytelse KløvergrasL Natura 19 K grassurfôrl Natura 19 G Laktasjonskurve 7000 kg 10 0 21 49 77 105 133 161 189 217 245 273 301 Grassurfôr Kraftfôr 2440 kg Kløvergras Kraftfôr 2165 kg Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 9

Kløverblanding I eksempelet med 7000 i ytelse og middels/sent høstet kløvereng vil en kunne spare omkring 275 kg kraftfôr per ku. Natura Drøv 19 koster ca 4,70 kg/kg. Altså ca 1290 kr/ku I dette eksempelet er det også ca 1 mnd med for mye kraftfôr i rasjonen (fra 90-120 dager). Det er snakk om små mengder. Vekstkurve ungdyr (okse) Middels høstet grovfôr, FAVØR 80 40 35 11417 kg 10752 kg 30 25 grovfôropptak kg/dag 20 15 blandingseng M favør 80 B kløvereng M favør 80 K 10 5 0 kraftfor kg/dag 768 kg 615 kg 4 6 8 10 12 14 16 18 20 alder i måneder Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 10

Vekstkurve ungdyr (okse) Middels høstet kløver. FAVØR 80 vs DRØV 19 40 35 30 25 20 15 kløvereng M DRØV 19 K kløvereng M favør 80 K 10 5 0 588 kgvs512 kgkg 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Alder i måneder Vekstkurve ungdyr (okse) Sent høstet grovfôr, DRØV 19 45 40 35 30 PS; frem til 5 mndfår okser for mye kraftfôr her i forhold til økologisk regelverk. 10803 kg 9011 kg 25 20 15 blandingseng L DRØV B 19 kløvereng L DRØV 19 K 10 5 0 1433 kg (Drøv 19/blandingseng) 1024 kg 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Alder i måneder Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 11

Vekstkurve ungdyr (okse) Tidlig vs sent høstet grovfôr, Favør 80 45 40 35 10700 kg 11417 kg 30 25 20 15 kløvereng M favør 80 M Kløvereng L FAVØR 80 L 10 5 0 1126 kg 588 kg 4 6 8 10 12 14 16 18 20 alder i måneder Fremfôring av okser Krever mye protein for god tilvekst Utfordring er vekt ved 3-4 måneders alder. Er denne god (godt over 100 kg) fungerer fôrplanene godt. Det vil da være god anledning til å redusere kraftfôret frem til 5-6 mnd såpass at det er godt innenfor de økologiske marginene. Kvaliteten på grovfôret (fordøyeligheten) påvirker økonomi og tilvekst SVÆRT mye uavhengig om det er kløver i graset eller ikkje. Disse parallellene kan trekkes til alle dyregrupper i vekst. Ved sent høstet gras vil ofte de vanligste kraftfôrene inneholder for lite protein frem til 3-5 mnd. Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 12

Økologisk kontra konvensjonelt kraftfôr Vi ser for enkelthetsskyld på FK sine kraftfôrslag her nå Eirin Sleteng, Topp Team Fôring 13