Hva sier GSI tallene 216 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 14. desember 216. Tallene i GSI er rapportert inn av kommunene selv. Tallene skal si noe om situasjonen ved telledato, som var 1. oktober 216. Endringer som er kommet i etterkant av denne datoen, vil trolig ikke vises. Denne rapporten er Fylkesmannen i Nordland sin vurdering av utvalgte tall for Nordland. Vi går ikke ned til enkeltkommune eller regioner i denne rapporten. Skolene For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert fra 26 til 22. Av disse er 16 friskoler. I tillegg kommer Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal. Det er 17 rene ungdomsskoler (8%), og 18 kombinertskoler (53%). Antallet skoler har sunket årlig de siste 1 årene. Antall grunnskoler i Nordland 27-216 27 25 23 21 19 17 15 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 17 15 13 11 9 7 5 Grunnskoler totalt Friskoler Fig.1 Tabellen viser utviklingen i det totale antallet grunnskoler (antall i venstre akse) og i friskoler (antall i høyre akse) I perioden er ble det opprettet 2 nye friskoler som erstatning for kommunale skoler som ble lagt ned. Gjennomsnittlig antall elever pr. skole er 139. 764 er elevtallet ved den skolen med flest elever i fylket, mens 3 er elevtallet ved den med færrest elever. Blant de ti skolene med flest elever er det to barneskoler og 8 kombinertskoler. Side 1 av 2
< 2 elever 21-5 elever 51-1 elever 11-25 elever 251-35 elever > 35 elever 24 39 44 56 21 18 Fig.2 Tabellen viser antall skoler i Nordland fordelt på totalt antall elever høsten 216 1 største grunnskolene i Nordland Barnetrinn ungdomstrinn 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fig.3 De ti skolene med flest elever høsten 216 Sammenlignet med tall nasjonalt (snitt 22 elever), er snittstørrelsen på skolene i Nordland liten. Sammenlignet med et fylke som Vestfold, som er tilnærmet likt i antall innbyggere og elever, ser vi at det er stor forskjell. I Vestfold er snittet på 253 elever pr. skole. I Nordland går 17% av elevene på en skole med mindre enn 1 elever, nasjonalt 7% og i Vestfold bare 2%. I Nordland har 52% av skolene mindre enn 1 elever. Skolestørrelse kan ha en effekt på elevenes læringsmiljø og læreres fagmiljø. Side 2 av 2
Antall elever 33 32 31 3 29 28 27 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Elevtallsutvikling 1-4 trinn 5-7 trinn 8-1 trinn 11 15 1 95 9 85 8 75 7 65 6 Fig.4 Elevtallsutviklingen i Nordland de siste ti årene. Totalt for grunnskolen i akse til venstre, for hovedtrinnene i aksen til høyre Det totale antallet med grunnskoleelever i Nordland sank med,5% fra 215 til 216. Det er en økning på de minste trinnene, mens det er nedgang på 5. til 1. trinn. Størst er økningen på 4. trinn med over 7%. Størst nedgang er det på 5. og 1. trinn, begge med ca. 6%. Også på 1. trinn er det en nedgang på 3%. Antall barn i barnehagen synker noe. Dette kan bety at vi også i 217 vil få en nedgang på 1. trinn. Nasjonalt har elevtallet de siste 3 årene vært stigende. Men også her er det en nedgang på 1. trinn og ungdomstrinnet fra 215 til 216. Gruppestørrelsene er endret marginalt de siste ti årene. Gruppestørrelse 1 sier noe om det totale forholdet mellom lærere og elever. Fra 215 til 216 er denne redusert betydelig. Mye av forklaringen på det, ligger kanskje i økningen av minoritetsspråklige elever og innføringstilbud. Gruppestørrelse 2 sier det samme, men uten ressurser som går til f.eks. spesialundervisning, særskilt språkopplæring etc. Den siste gruppen GSI opererer med er Gammelt klassetall som er beregnet etter de gamle klassedelingsreglene. Disse to størrelse viser en svak økning fra 215 til 216, og er nå på nivået de var for 1 år siden. Side 3 av 2
3, 25, 28,48 28,52 28,5 28,49 28,47 28,5 28,49 28,45 28,41 28,48 2, 15, 1, 14,4 14, 14, 14, 14,3 14,1 14,3 14,2 14,2 14,3 11,77 11,44 11,41 11,22 11,22 11,16 11,32 11,25 11,33 11,5 5, 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Fig. 5 Utviklingen av gruppestørrelse 1 og 2, samt klassedelingstall siste 1 år Gruppestørrelse 1 og 2 er mindre i Nordland enn nasjonalt. Dette skyldes hovedsakelig at fylket har mange små skoler. Årsverk i grunnskolen gr.str.1 Gr.str. 2 gml klassetall Lineær (gr.str.1) Lineær (Gr.str. 2) Lineær (gml klassetall) Antallet lærere i skolen øker med 71, mens antallet årsverk øker med 94. Nesten hele økningen i årsverk finner vi på 1. til 4. trinn. Figur 6 viser årsverk til lærere inkludert andre oppgaver som kontaktlærer, rådgiver etc. Figur 7 viser årsverk som går til undervisning av elevene. årsverk undervisningspersonale og elevutvikling siste 1 år 35 33 31 29 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 32 31 3 29 28 27 årsverk undervisningspersonale Elevtall Fig. 6 Totalt årsverk lærere (venstre akse) og elevtallsutvikling (høyre akse) de siste til årene Side 4 av 2
Undervisning - årsverk i % siste 1 år 115 11 15 1 95 9 85 8 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Nordland 1-4 trinn 5-7 trinn 8-1 trinn 1-1 trinn 35 3 295 29 285 28 275 Fig. 7 Totalt årsverk med undervisning på de ulike hovedtrinnene (venstre akse) og totalt for grunnskolen (høyre akse) Kommunene i Nordland fikk våren øremerkede midler til økt lærertetthet på 1. til 4. trinn. Totalt for Nordland utgjorde denne ca. 45-5 årsverk. Av økningen på 78 årsverk på 1. til 4. trinn er 43 årsverk brukt til økt ordinær undervisning. Elevstallsøkningen på disse trinnene tilsvarer omtrent 1-15 årsverk. Det er totalt 14 kommuner med reduksjon i årsverk til undervisning.4 av disse har samtidig en økning i elevtallet på 1. til 4. trinn. Konklusjonen er at de fleste kommunene har brukt de øremerkede midlene på en økt lærertetthet på 1. til 4. trinn, men det er til dels store variasjoner mellom kommunene i fylket.. Antallet årsverk som ikke har godkjent utdanning har økt. Totalt 7% av årsverkene er besatt av lærere uten godkjent utdanning. Det ble for skoleåret 216-217 innført en ekstra time i Naturfag på mellomtrinnet. Totalt for Nordland skulle dette tilsvare en plass mellom 2 og 4 årsverk til undervisning. Side 5 av 2
Lærere som mangler undervisningskompetanse i fagene de underviser i jf. forskrift 14-2 og 14-3 6 5 4 3 2 1 48 522 359 374 419 413 343 327 351 328 224 211 215-16 216-17 Norsk 1-7 Norsk 8-1 Matematikk 1-7 Matematikk 8-1 Engelsk 1-7 Engelsk 8-1 Fig. 8 Antallet lærere som underviser i fag de mangler undervisningskompetanse til to siste årene Engelsk på barnetrinnet er eneste fag der det er registrert en økning fra i fjor på antallet lærere som ikke oppfyller 14-2 og 14-3. Denne trenden ser vi også nasjonalt. Generelt sett er farten på videreutdanning noe lavere i Nordland enn landet for øvrig. I disse tallene må man også ta høyde for at antallet årsverk har økt, spesielt på barnetrinnet. Hele fylket har utfordringer med å skaffe kvalifiserte lærere. Ledelse er en viktig faktor i skoleutvikling. Årsverk til rektor/assisterende rektor øker noe, mens årsverk til inspektør eller avdelingsleder minker. Andelen som brukes til ledelse er synkende, og er nå under landsgjennomsnittet. Det er en kraftig reduksjon i antallet årsverk til kontorteknisk personale. Andelen kontorteknisk personale er også godt under landsgjennomsnittet. Vi ser en tendens til at det kuttes i disse stillingene, enten ved at de reduseres eller sentraliseres. Årsverk til ledelse og merkantile oppgaver 2 195 19 185 18 175 17 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 rektor/ass. rektor inspektør/avd. leder Kontorpersonale 1 95 9 85 8 Fig. 9 Årsverk som brukes til ledelse og kontorteknisk arbeid. Rektor/ass rektor i akse til venstre, mens inspektør/avdelingsleder og kontorteknisk personale vises i aksen til høyre Side 6 av 2
Andelen av årsverket som lærerne bruker til undervisning er noe større enn landsgjennomsnittet, ca. 7%. Det er også en økning i antallet årsverk som brukes til elevrettet arbeid, f.eks. miljøterapauter ol. Andelen her er mindre i Nordland enn nasjonalt. Gjennomføring i vgs er et viktig satsingsområde. En viktig del av det er god rådgiving ved valg av videregående opplæring. GSI viser at det er en økning fra 215 til 216 på antall utdanningsog yrkesrådgivere i ungdomsskolen. Samtidig synker tallet på sosialpedagogiske rådgivere. Elevundersøkelsen viser at det er et forbedringspotensiale på rådgivingen jevnt over hele landet. Antall rådgivere i skolen 25 2 15 1 5 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 rådgiver utdanning og yrke rådgiver sosped Fig. 1 Antall rådgivere i grunnskolen siste ti år Omtrent 2/3 deler av lærerne i Nordland er kvinner, og denne fordelingen går også igjen i kontaktlærere og rådgivere. Det er en kraftig økning i antallet assistentårsverk. Økningen er på over 8% fra 215. ÅRSVERK ASSISTENT 62558 5166 48374 5482 4947 4915 48441 48158 5239 44476 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Fig. 11 Årsverk assistent i grunnskolen siste ti år Blant assistenter er 4 av 5 kvinner. I overkant av halvparten av assistentårsverkene brukes til spesialundervisning. Det er omtrent en assistent for hver fjerde lærer. Gjennomsnittlig årsverk Side 7 av 2
for assistenter er i overkant av 5%. Dette er en økning fra i fjor. Mange av assistentene har også stilling i skolefritidsordningen. Spesialundervisning 3 25 21867 28147 26938 2 15 1 5 68922 67359 7548 214-15 215-16 216-17 Spesialund ord und Fig. 12 Andelen av årsverk til undervisning som brukes til ordinær undervisning og spesialundervisning (inkl. undervisning i samisk, etter 2-8 og tegnspråk) Spesialundervisning, samisk, undervisning etter 2-8 og tegnspråk har en økende andel av årsverkene som går til undervisning. Totalt 26% av årsverkene brukes her. Andelen av årsverket til lærere som brukes til annet enn undervisning øker. Dette er funksjoner som kontaktlærer, rådgiver, redusert undervisning for seniorer mm. Andelen elever som mottar spesialundervisning er stabil på 1%. Ca. 6% av elevene på barnetrinnet mottar spesialundervisning, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet er i overkant av 12%. Fortsatt er det slik at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning dobles mellom 1-4 trinn og 5-7 trinn, og det er også en merkbar økning i andelen fra 5-7 trinn til 8-1 trinn. Det er en økning i andelen spesialundervisning på barnetrinnet, spesielt blant jentene. Det er en reduksjon i andelen elever på 5.- 1. trinn som mottar spesialundervisning. Det er en nedgang i antall elever som mottar spesialundervisning fra 215 til 216. Side 8 av 2
Andelen elever med spesialundervisning 14% 12% 1% 8% 6% 4% 13% 12% 11% 12% 1% 1% 6% 6% 215-16 216-17 1-4 trinn 5-7 trinn 8-1 trinn Totalt Fig. 13 Andelen elever med spesialundervisning to siste år Andelen elever med spesialundervisning stiger fra 1.trinn og opp til 7. trinn med mellom 1-2% hvert årstrinn på barnetrinnet. På ungdomstrinnet synker andelen noe fra 7. til 8. trinn, men øker opp til over 13% på 1. trinn. 15, Andel elever med vedtak om spesialundervisning pr. trinn 1, 5,, 1.trinn 2.trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 1.trinn 1.-1- trinn Fig. 14 Andel elever pr. trinn med vedtak om spesialundervisning pr. 1. oktober 216 Kjønnsmessig er det en klar overvekt av gutter som får spesialundervisning. På alle hovedtrinn er ca. 7% av elevene som får spesialundervisning gutter. Andelen jenter som får spesialundervisning er stigende på barnetrinnet. Sammenlignet med landet for øvrig er det en større andel gutter med vedtak om spesialundervisning på både barnetrinn og ungdomstrinn i Nordland. 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 69,43 71,37 67,56 69,38 3,57 28,63 32,44 3,62 1-4 trinn 5-7 trinn 8-1 trinn 1-1 trinn Jenter Gutter Fig. 15 Fordelingen av spesialundervisning mellom jenter og gutter Side 9 av 2
Antall lærerårsverk som brukes til spesialundervisning stiger kraftig fra 215 til 216. Mesteparten av denne økningen er på 1. til 4. trinn. Det betyr at rundt en tredjedel av økningen i årsverk på disse trinnene brukes til spesialundervisning. Årsverk til spesialundervisning 7 6 5 4 3 2 1 23248 22647 227 18226 17779 18891 1326 13723 16339 214-15 215-16 216-17 1-4 trinn 5-7 trinn 8-1 trinn Fig. 16 Pedagogårsverk brukt til spesialundervisning på hovedtrinnene de tre siste årene Antallet assistentårsverk totalt stiger. Det samme gjør andelen av assistentårsverk som brukes til vedtak om spesialundervisning. 6 5 4 3 2 1 28237 27683 224 2475 28574 23465 214-15 215-16 216-17 Ordinær und Spesialund Fig. 17 Assistentårsverk de siste tre årene fordelt på spesialundervisning og ordinær undervisning I overkant av 4% av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig i klassen eller i grupper på 6 eller flere. I underkant av 18% får spesialundervisning hovedsakelig alene. Det mest vanlige er at spesialundervisning gis i grupper på 2-5 elever. Enkelte elever har tilhørighet i faste avdelinger for spesialundervisning. Det er en liten økning i antall elever som har slik tilhørighet fra 215 til 216. Ca. 2/3 av elevene i slike avdelinger går på 8. til 1. trinn. Side 1 av 2
Antallet elever som er utplassert utenfor ordinær opplæring en eller flere dager i uken (alternativ opplæringsarena) synker kraftig (-26%) fra 215 til 216.Hele nedgangen er på ungdomstrinnet, mens det er en økning på barnetrinnet. Det er fortsatt flest ungdomtrinnselever som bruker alternativ opplæringsarena, men barnetrinnet nærmer seg fort. For både egne avdelinger for spesialundervisning og alternativ opplæringsarena, er det omtrent 9% gutter. Omfanget av spesialundervisning kan variere fra elever som trenger bare noen timer, til elever som nesten får all undervisning som spesialundervisning 1-75 årstimer 76-19 årstimer 192-27 årstimer 271 eller fler årstimer Pedagog Assistent Pedagog Assistent Pedagog Assistent Pedagog Assistent 215 9% 3% 42% 16% 18% 13% 31% 68% 216 8% 5% 41% 13% 18% 14% 33% 67% Fig. 18 Omfanget av spesialundervisning Det er en tendens til en større andel av elevene med vedtak om spesialundervisning får flere timer. Elever som får mer enn 271 timer spesialundervisning fra pedagog vil få fra 1/3 del av sin opplæring eller mer som spesialundervisning. Minoritetsspråklige Antallet asylsøkere i grunnskolen i Nordland økte som ventet kraftig fra 215. Økningen i antallet minoritetsspråklige elever utgjøres for en stor del av asylsøkere. Andelen av minoritetsspråklige elever som får et innføringstilbud er betydelig større i Nordland enn landet ellers. Dette er også naturlig, siden Nordland har en forholdsmessig stor andel av mottak, særlig for EMA. Antall asylsøkere endring fra 215 Særskilt språkopplæring endring fra 215 Innføringstilbud endring fra 215 Andel i innføringstilbud 216 Nordland 78% 14% 15% 25% Nasjonalt 13% 4% 37% 15% Fig. 19 Minoritetsspråklige elever med vedtak 2-8 Det er en total økning på 33% i antallet årsverk som brukes på elever med vedtak etter opplæringsloven 2-8. Det er verdt å merke seg at årsverk brukt til morsmål har økt med 4%. Samtidig er årsverk som brukes til tilrettelagt opplæring når kommunen ikke kan tilby morsmålsundervisning eller tospråklig undervisning økt med 68%. Dette tyder på at mange kommuner sliter med å tilby elevene tospråklig opplæring. Arabisk og somalisk er de to språkene som er mest utbredt som morsmål i denne gruppen. Side 11 av 2
214-15 215-16 216-17 214-15 215-16 216-17 214-15 215-16 216-17 214-15 215-16 216-17 214-15 215-16 216-17 214-15 215-16 216-17 Samisk Det er i hovedsak i Tysfjord elever som får opplæring på samisk. Det er en liten nedgang i antallet elever som får opplæring på samisk fra 215. Det er elever som får undervisning i alle de tre samiske språkene i Nordland. Lulesamisk er naturlig nok det største språket, med Nordsamisk som nummer 2. Lulesamisk er i stor grad konsentrert rundt Tysfjord og Salten. Nordsamisk er mer spredt rundt i fylket, med en hovedvekt på Ofoten området. Sørsamisk er konsentrert rundt området Grane/Hattfjelldal. Totalt sett er det en nedgang i antall elever med undervisning i og på samisk fra 215. Størst reduksjon er det i Sørsamisk, mens Nord- og Lulesamisk er relativt stabil. 6 5 4 3 2 1 8 6 Nordamisk som førstespråk 34 23 2 18 Nordamisk som andrespråk 2 Nordamisk som andrespråk 3 28 26 Lulesamisk som førstespråk 57 42 38 Lulesamisk som andrespråk 2 Lulesamisk som andrespråk 3 17 1 1 12 5 1 Sørsamisk som førstespråk Sørsamisk som andrespråk 2 Sørsamisk som andrespråk 3 215 216 Fig. 2 Antallet elever som får undervisning i samiske språk Fremmedspråk De store fremmedspråkene i ungdomsskolen er fortsatt spansk og tysk. Tysk opplever en økning også i år, mens det er en færre elever som har Spansk. Blant fordypningsfagene er engelsk klart størst, men det er en nedgang i antallet som har faget. Matematikk fordypning er tidoblet, men det er fortsatt det fordypningsfaget med færrest elever. Arbeidslivsfaget øker fortsatt markant. Sammenlignet med landet for øvrig er det en klart større andel elever i Nordland som velger fordypning eller arbeidslivsfag framfor språkfagene. 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 22,61 25,66 27,84 6,2 6,39 5,8 31,4 28,59 27,91,39,32,18 29,26 25,46 22,36 7,86 1,49 12,52 Andel elever med tysk Andel elever med fransk Andel elever med spansk Andel elever med andre språk Andel elever med fordypning Andel elever med arbeidslivsfag Fig 21 Andelen elever som har valgt de forskjellige fremmedspråkene/fordypning de tre siste årene i Nordland Side 12 av 2
Rekruttering av lærere til spesielt språkfagene er utfordrende. Dette gjelder hele fylket, men spesielt vanskelig er det for de små skolene. Det kompliserer også at ved rekruttering av lærere som skal undervise i fremmedspråk, må det være en tidshorisont på minst 3 år. Antallet elever som ikke har fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfag er nesten halvert fra 215. Blant annet har elever med vedtak om særskilt språkopplæring mulighet for fritak fra faget. I underkant av 2% av elevene på ungdomstrinnet har ikke faget. Valgfag og fag fra videregående Alle 15 valgfagene tilbys i fylket, men det er store variasjoner mellom kommuner og enkeltskoler. Programmering ble høsten 216 innført som et forsøk, der 3 kommuner i Nordland deltar. Det klart mest populære valgfaget er fortsatt Fysisk aktivitet og helse, som 1/3 av elevene har valgt. På andreplass følger Sal og scene som en av ti har valgt. 35 3 25 2 15 1 5 Fig. 22 Antall elever på de forskjellige valgfagene de tre siste årene i Nordland Fordelingen mellom fagene synes å være stabil fra år til år og fra trinn til trinn. Kjønnsfordelingen på fagene er stabil. De mer fysiske fagene har flest gutter, og fag som Design og redesign har flest jenter. En del fag som Trafikk og Medier og informasjon er like populære blant gutter som jenter. Det er en økning i antallet elever som tar fag fra videregående skole på ungdomstrinnet. Alle elevene som tar fag fra vgs. er 1. trinnselever. 2 av 3 tar fag fra videregående i tillegg til valgfag. Det er en reduksjon fra 215, og kan tyde på at skolene er blitt flinkere til å informere om dette alternativet. Antallet elever som får omdisponert timer (25% regelen) er stabilt. Fysisk aktivitet og leksehjelp 214 215 216 Ressursene som brukes til Fysisk aktivitet på mellomtrinnet synker med over 13% fra 215 til 216. Side 13 av 2
Antall timer leksehjelp som tilbys på 1.-4. trinn synker. På 3. og 4. trinn er det 25% mindre timer, og antallet elever som deltar synker med opp mot 3%. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet øker antallet timer som tilbys med mellom 1 og 2%. Antall elever som deltar øker kraftig med opp mot 5% på enkelte trinn 5. til 8. trinn, mens det er en kraftig reduksjon på 9. og 1. trinn. 35 3 25 2 15 1 5 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 1. trinn 215-16 timer 216-17 timer 215-16 elever 216-17 elever 12 1 8 6 4 2 Fig. 23 Antall timer som tilbys (venstre akse) og antall elever (høyre akse) som deltar i leksehjelp SFO Antallet barn med SFO plass er stabil. Gjennomsnittlig pris for en 2-timers SFO plass er steget med 6% og er nå kr. 2318,-. Samme prisøkning gjelder for 1-timers plass. Det er en kraftig økning i antallet SFO er som tilbyr inntektsgraderte satser. Leirskole Fra og med høsten 216, blir også leirskole registrert i GSI. De fleste kommunene som gjennomfører leirskole, gjør dette med elevene på 7. trinn. Fordelingen mellom de som gjennomfører på høsten og våren er rimelig lik. Side 14 av 2
PP tjenesten Ni kommuner drifter egen eller interkommunal PP-tjeneste. De øvrige deltar i interkommunale tjenester eller kjøper tjenesten fra andre. Over halvparten av PP-tjenestene er samordnet med PP-tjenesten i videregående opplæring. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 214 215 216 Fig. 24 Utviklingen av årsverk i PP-tjenesten siste 3 år Årsverkene i PP-tjenesten gikk kraftig ned i 215. Siste året har antallet årsverk steget kraftig og er nå på nivå eller over 214. Særlig har antallet årsverk med psykologi steget 34 33 32 31 3 29 28 27 26 25 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 95 9 85 8 75 7 65 6 55 5 Elever med vedtak Årsverk PPT Fig. 25 Antallet elever med vedtak (venstre akse) og årsverk i PP-tjenesten (høyre akse) Side 15 av 2
Kulturskolen Det er totalt 4 kulturskoler i fylket. Det vil si at det er 4 kommuner som kjøper denne tjenesten fra andre kommuner. Elevene Antallet elever som deltar i kulturskolen er stabilt. Det er noe nedgang i elever i grunnskolealder, men en liten i økning i elever under og over grunnskolealder. 6 5 4 3 2 1 under grunnskolealder Elever i grunnskolealder Elever over grunnskolealder Elever Sum elever gutter Sum elever jenter Sum elever Venteliste 215-16 216-17 Fig. 26 Antall elever i kulturskolen Musikkundervisning er fortsatt det klart mest populære tilbudet. Nærmere 75% av elevene i kulturskolen har musikkundervisning, og det er også her det er flest elever på venteliste. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Musikkundervisning Visuelle kunstfag Teater Dans 215-16 216-17 Fig. 26 Hva slags undervisning får elevene? Side 16 av 2
Gjennomsnittlig sats for en elevplass hele skoleåret er kr. 5126,-. Dette er en økning på 5% fra fjoråret. De fleste tilbyr søskenmoderasjon, men det er nesten ingen som tilbyr inntektsgraderte satser. 55 5 45 4 35 3 25 Høyeste skolepengesats per elevplass for hele skoleåret Kr. 2 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Fig. 27 Satser for kulturskolen de siste 1 år Ressurser Det er en stor nedgang i antallet ansatte i kulturskolen. Særlig gjelder dette for hel- og deltidsansatte kvinner. 14 12 1 8 6 4 2 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 1 % stilling Kvinner 1 % stilling menn Side 17 av 2
45 4 35 3 25 2 15 1 5 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 deltidsstilling Kvinner deltidsstilling menn Fig. 28 og 29 Antallet kvinner og menn i henholdsvis 1% stilling og deltidsstillinger Samtidig er det en svak økning i antallet årsverk fra 215 til 216. Dette tyder på at stillingsprosentene har økt. Figur 3 viser at det er en økning i ledelse og administrasjon. Det totale antallet årsverk inkluderer årsverk som kulturskolen selger til andre aktører. Dette kan være skolekorps, barnehager, skoler/sfo osv. 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Årsverk til opplæring av kulturskolens elever Sum årsverk ved skolen rektor og/eller inspektør 245 24 235 23 225 22 215 21 25 2 Fig. 3 Årsverk i kulturskolen. Årsverk til rektor/inspektør i høyre akse Side 18 av 2
Voksenopplæring Antallet deltagere som mottar ordinær opplæring etter 4a-1, har økt med ca. 4% fra 215 til 216. Deltagerne er utelukkende fra språklige minoriteter. Aldersgruppen 16-18 år utgjør nærmere halvparten av disse. I denne gruppen er det 95% menn. I aldersgruppene 19-24 og 25-4 er det nærmest likt mellom menn og kvinner. Blant de som får opplæring etter 4a-2 er det nesten ingen fra språklige minoriteter. Omtrent 8% av deltagerne er i denne kategorien, eller en kombinasjon av 4A-1 og 4A-2. 4 35 3 25 2 15 1 5 16-18 år 19-24 år 25-4 år 41 år og eldre Språklige minoriteteter Deltagere, unntatt språklige minoriteteter Fig. 31 Fordelingen av deltagere i VO etter alder Undervisningen foregår i all hovedsak på dagtid på Voksenopplæringssenter. Det er ingen som oppgir at de bruker fjernundervisning og svært få oppgir arbeidsplass som undervisningssted. Årsverk i voksenopplæringen har økt kraftig det siste året. Det er totalt en økning på over 5% i antall årsverk. Årsverk som brukes til ledelse er omtrent doblet fra 215 til 216. Det er også tydelig at enkelte kommuner opplever vansker med å rekruttere kvalifiserte lærere til voksenopplæringen, siden antallet årsverk som gis av personale uten godkjent utdanning har økt med over 2% det siste året. 12 1 8 6 4 2 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 216-17 Nordland Sum årsverk til undervisning utført av undervisningspersonale Sum årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver undervisningspersonale uten godkjent utdanning 7 6 5 4 3 2 1 Fig. 32 Utviklingen i årsverk i VO siste 1 år (aksen til høyre viser årsverk uten godkjent utdanning) Side 19 av 2
1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 214-15 215-16 216-17 Fig. 33 Fordeling av årsverk på 4A-1 og 4A-2 siste tre år Side 2 av 2