Sandnes Kommune / Plan 2013 105 Områdeplan for Skeiane, gnr. 40, bnr. 101 m. fl.- Planprogram Høringsutgave Dato: 2014-10-23
Planprogram 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1 / 23. okt. 2014 Arkivreferanse: - Oppdrag: 534967 Områdeplan - Rådhusområdet Sandnes Oppdragsleder: Stian Rugtvedt Fag: Plan og urbanisme Tema Byplanlegging Skrevet av: Stian Rugtvedt Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy www.asplanviak.no
Planprogram 2 FORORD Asplan Viak har er engasjert av for å bistå med utarbeidelse av områdeplan for Skeiane i Sandnes kommune. Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning og det er utarbeidet planprogram. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeid. Planarbeidet utføres i samarbeid med Superunion Architects. Mona Stangborli er Sandnes Tomteselskap sin kontaktperson for oppdraget. Johanne Borthne er kontaktperson for Superunion. Stian Rugtvedt er oppdragsleder for Asplan Viak. Stavanger, 14/10/2014 Stian Rugtvedt Oppdragsleder Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetssikrer
Planprogram 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn for saken... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Formål med planarbeidet... 5 1.3 Behov for konsekvensutredning (KU).... 5 2 Beskrivelse av området... 7 2.1 Beliggenhet... 7 2.2 Planområdet... 7 3 Oppsummering av konkurranseforslaget... 9 4 Metodebeskrivelse... 10 4.1 Generelt... 10 4.2 Metodebeskrivelse KU... 11 5 Aktuelle planer og retningslinjer... 13 5.1 Nasjonale retningslinjer... 13 5.2 Regionalplan for Jæren... 13 5.3 Kommuneplan for Sandnes og Kommunedelplan for sentrum 2011 2015... 13 5.4 Gjeldende reguleringsplaner... 14 5.5 Andre reguleringsplaner under arbeid som berører planområdet.... 15 6 Beskrivelse av utredningstema... 15 6.1 Trafikk/Mobilitet... 15 6.2 Kulturminner... 16 6.3 Overvann... 17 6.4 Landskap... 18 6.5 Energi og miljø... 18 6.6 Konsekvenser for folkehelse... 19 6.7 Konsekvenser for nærmiljø... 20 6.8 Barn- og unges oppvekstforhold... 21 6.9 Konsekvenser for sentrumsutvikling... 21 6.10 Temaer som ikke anses relevant for KU i denne planen... 22 7 Øvrig Grunnlagsdokumentasjon... 22
Planprogram 4 7.1 Grunnforhold... 22 7.2 Støy... 22 7.3 ROS analyse... 23 8 Medvirkningsprosesser... 23 9 Forhold til gjennomføring av planen/tomtesalg... 23 10 Framdrift... 23
Planprogram 5 1 BAKGRUNN FOR SAKEN 1.1 Generelt Bystyret i Sandnes gjorde 18.12.12 vedtak om anskaffelse av tomt for nytt rådhus og avhending av eksisterende rådhus med tilhørende eiendommer. I tillegg til selve rådhuset har kommunen i dag også omfattende kontorlokaler i Håkon 7.s gate. Kontorfunksjonene her tenkes helt eller delvis omlokalisert til det nye rådhuset i Havneparken. Nytt rådhus planlegges ferdigstilt innen 2018. Området er i dag i hovedsak regulert til offentlig tjenesteyting, og det ønskes å omregulere til hensiktsmessig formål før avhending. For å sikre en god og helhetlig utvikling av området, ønsker Sandnes kommune at planarbeidet gjennomføres som områderegulering. Det er gjennomført parallelloppdrag for området, med hensikt å gi forslag til funksjoner, volumer og bebyggelse. Superunion Architects er kåret til vinnere av parallelloppdraget, og planarbeidet bygger på deres konkurranseforslag. Superunion deltar også videre i planarbeidet. 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en utvikling av området til bolig, næring, kontor og offentlig tjenesteyting, i tråd med en helhetlig utvikling av Sandnes sentrum med tilgrensende områder. 1.3 Behov for konsekvensutredning (KU). Behov for konsekvensutredning reguleres av Plan- og bygningsloven 4-2 og Forskrift om konsekvensutredning. Områdeplanen søker å legge til rette for andre utbyggingsformål enn overordnet plan, samt legger til rette for nye arealer til utbyggingsformål. Planarbeidet utløser med dette kravet om konsekvensutredning. Konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: a) Redegjørelse for planen eller tiltaket: - Innhold og formål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht. utbyggingstiltak eller strategier. - Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). - Det skal gis en tidsplan for gjennomføring. - En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket, samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale
Planprogram 6 planbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til. - For planer eller søknader om tiltak skal det i tillegg gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. b) Konsekvensutredningen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), - transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, - kulturminner og kulturmiljø, - naturens mangfold (dyre- og planteliv), - landskap, - sikring av jordressurser (jordvern), - samisk natur- og kulturgrunnlag, - befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, - tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, - kriminalitetsforebygging, - beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3, - risiko ved havstigning, - barn og unges oppvekstvilkår, - der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, - for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette.
Planprogram 7 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger sør for Sandnes sentrum, på flaten mellom jernbanen og den vestre dalsiden. Området ligger i grenselandet mellom byen/sentrum og de omkringliggende boligområdene. Avstanden til sentrum (Ruten) i Sandnes er ca 600 m. Figur 1: Planområdets beliggenhet, sør for Sandnes sentrum. Stiplet linje viser avgrensning av kommunedelplan for sentrum. 2.2 Planområdet Planområdet er på 89 daa og omfatter både bebygde og ubebygde arealer. Planområdet er tydelig todelt av Jærveien, med bebyggelsen rundt Håkon 7 s gate som en del og Rådhuset og rådhusmarka som andre del. De to delene har ulik karakter, og ulikt naboskap.
Planprogram 8 Håkon 7 s gate har en klar byplanmessig baktanke. Gaten omkranses med bebyggelse varierende mellom 4 og 8 etasjer. Mot nord grenser disse igjen til en lavere bebyggelse. Mot sør grenser bebyggelsen mot Sandvedparken og Skeianetunet. Skeianetunet og en del av Sandvedparken er tatt med i planområdet for å sikre grensesnittet mot disse arealene. Den andre delen av planområdet, som ligger på vestsiden av Jærveien, er i dag bebygd med eksisterende rådhus og Rådhusmarka barnehage. Resten av arealet er ubebygd og nyttes i dag som parkering og som dyrka mark. Området grenser til Jærveien, gravlundene og eksisterende villabebyggelse. Utover Håkons 7 s gate 4 og 7 omfatter planområdet utelukkende kommunal/offentlig grunn. Håkon 7 s gate 4 og 7 er tatt med i planområdet for å gi en bedre helhet i planen og for å sikre grensesnittet mot jernbanen, og da også undergangen under jernbanen som del av forbindelsen mellom Skeiane/Sandveparken og sentrum. Det er ikke intensjon å endre formålet (bolig) for Håkon 7 s gate 4. Området berøres av to viktige vassdrag. Storåna kommer fra sør og tangerer planområdet i det den går inn i kulverten under jernbanen. Stangelandsåna kommer fra vest, i kulvert under Sandnes gravlund, under bebyggelsen nord for rådhuset og videre under St.Olavs gate og Kanalgata. Figur 2: Foreslått plangrense.
Planprogram 9 3 OPPSUMMERING AV KONKURRANSEFORSLAGET Rådhusområdet på Skeiane ligger mellom sentrum og utkant, der utviklingen har vært styrt av fragmentert og prosjektbasert utvikling uten de sammenhenger som finnes i sentrum. Forslaget tar utgangspunkt i naturkvaliteter og ærverdige bygninger for å styrke områdets identitet og egenart. Prosjektet har som ambisjon o å knytte området sterkere til sentrum samtidig som det beholder et lokalmiljø og en identitet. Derfor foreslås en «oppdelt helhet» der hvert område (rådhusmarka, rådhuset og Haakon 7 s gate) er stort nok til å skape sin egen mikro-urbanitet og særegne miljø, men der de sammen skaper en overordnet helhet. Rommene mellom byggene prioriteres og legger premissene for utviklingen. Område 1: Rådhuset For rådhuset foreslås en utvidelse i form av en fleksibel typologi som kan ta opp i seg ulike programmer. Det nye Rådhuskvartalet kan anvendes som en institusjon (f.eks skole), som kontorer eller deles opp i ulike funksjoner. Den historiske rådhushagen beholder sin sterke identitet i kombinasjon med nye funksjoner som omkranser hagen og gir den ny mening som et indre gårdsrom. Rådhuskvartalet får nå også en større interaksjon med Jærveien samtidig som hagen skjermes for veien. Det eksisterende rådhusbygget integreres som en naturlig del av kvartalet, og en nøytral arkitektonisk innramming fremhever byggets karakter. Område 2: Rådhusmarka Rådhusmarka har alle forutsetninger for a bli et godt nabolag for småbarnsfamilier. Her foreslås en typologi som tilpasser seg terrenget og omgivelsene, gjennom en gradvis nedtrapping fra 4 etasjers lameller mot Jærveien til 2 etasjers rekkehus mot Telthusveien. Lamellene struktureres rundt store fellesrom for lek og rekreasjon. I tillegg kan barnehage integreres i strukturen mot Telthusveien. Boligene på bakkeplan vil kunne ha direkte kontakt mot uterommet og leiligheter i de øvrige etasjene har mulighet for store balkonger tilpasset solforholdene. Boligene foreslås i varierte størrelser for å stimulere til mangfold. I skogen mot skogsbakken kan eldreboliger integreres i landskapet og ha flott utsikt kombinert med intim kontakt med naturen. Område 3: Haakon 7 s gate Grepet for Haakon 7 s gate etablerer et samlende byrom for de nye og eksisterende boligene. Som en forlengelse av Jærveien kan Haakon 7 s gate bli et byrom for urban aktivitet, lek og infrastruktur. Det nye rommet som etableres i gaten er tenkt som et shared space, delvis overdekket med et tak som kan skjerme sykkel- og bilparkering og andre aktiviteter som krever skjerming. I tillegg kan lekeplasser, beplantning, benker og ballbinge inkluderes i gaterommet. De nye boligtypoligene som etableres henvender seg mot det sentrale rommet. Ved å rive Haakon 7 s gate 6 og etablere en smal lamell, kan parken knyttes til byrommet. Boligene som tilføres er av mindre størrelse og kan tenkes for unge førstegangskjøpere samt eldre. På sikt kan stasjonsbygget vurderes erstattet med et større bygg. Bygget tenkes som boliger kombinert med offentlige funksjoner, og etablerer et knutepunkt rundt holdeplassen og en avslutning på Haakon 7 s gate.
Planprogram 10 4 METODEBESKRIVELSE 4.1 Generelt Planarbeidet bygger på konkurranseforslaget til Superunion. Konkurranseforslaget gir konsept og forslag til utforming av bebyggelse og strukturer. Det er imidlertid ikke tatt konkret stilling til innhold og funksjoner, eller fordeling mellom disse. Sandnes Eiendomsselskap KF jobber med å avdekke kommunens behov for arealer til kontorer og offentlig tjenesteyting i sentrum. Dette sett i sammenheng med planlagt nytt rådhus, og det økende behovet for arealer til tjenesteyting gitt kommunens vekstprognoser. I samband med revisjon av Kommunedelplan for Sentrum har Sandnes kommune utlyst konkurranse for konsekvensutredning av bl.a. funksjonssammensetning i sentrum. Det er forventet at dette arbeidet vil gi føringer som er relevante for områdeplanen, men hensyn på funksjonsfordeling innenfor planområdet (bolig, kontor, næring, offentlig/privat tjenesteyting). En ser for seg det videre arbeidet med planforslaget i to faser, som beskrevet under. Fasene vil delvis overlappe og gradvis gå over i hverandre. Fase 1 konseptfase: Videreutvikle konkurranseforslaget, gitt kriteriene over. Utarbeidelse av ett eller flere konkrete utbyggingsalternativer som kan konsekvensutredes. Fase 2 plan og utredningsfase: Konsekvensutredning av utbyggingsalternativene i forhold til følgende tema: o o o o o o o o o Kulturminner Landskap Nærmiljø (inkluderer også gravlunder/prosesjonsvei og forholdet til Storåna/parkområdet). Barn- og unge Overvann Folkehelse Trafikk/parkering Forhold til Sandnes sentrum Energi og miljø Det vises til kap. 6 for videre beskrivelse av de forskjellige utredningstema. Konsekvensutredningen skal avdekke eventuelle svakheter med utbyggingsalternativene. Hvis fase I avdekker et klart utbyggingsalternativ, kan dette konsekvensutredes mot 0- alternativet. Eventuelle konsekvenser skal belyses og bearbeides inn i planforslaget, og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides i planen.
Planprogram 11 4.2 Metodebeskrivelse KU Konsekvensutredningen har som formål å avdekke, og vurdere omfang av eventuelle konsekvenser av de planlagte tiltakene. Det er viktig at det defineres en metode der vektingen av ulike konsekvenser tydeliggjøres, og der metodikken for å vise konsekvensen er entydig og etterprøvbar. Det er i dette tilfelle valgt å bruke metoden for ikke prissatte konsekvenser i Håndbok V712 utgitt av Statens vegvesen. Metodikken er ment som redskap for å prioritere ulike alternativer. I dette tilfellet utredes bare ett alternativ, og metoden er derfor noe forenklet. Det foreliggende planprogrammet beskriver de ulike tema det skal vurderes konsekvenser for. Hvert tema vurderes i henhold til definerte kriterier til å ha stor, middels eller liten verdi. Videre beskrives de planlagte tiltakenes omfang, eller effekt på det angitte tema. Omfang deles inn i kategoriene stort positivt, positivt, intet, negativt og stort negativt. Konsekvensen for hvert tema leses så ut (se figur) som et produkt av verdi og omfang. Stor verdi og stort omfang gir stor positiv eller stor negativ konsekvens. Liten verdi og lite omfang gir liten eller ingen konsekvens. Konsekvens uttrykkes da ved en 9-delt skala fra «meget stor negativ konsekvens» til «meget stor positiv konsekvens». Dersom det avdekkes store negative konsekvenser bør det vurderes avbøtende tiltak. Eventuelle gjennomførte avbøtende tiltak beskrives som del av konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil etter dette bygges opp etter følgende struktur knyttet til hvert tema: Verbal beskrivelse av tema Verdivurdering Omfangsvurdering Utledning av konsekvens Beskrivelse av avbøtende tiltak som er forutsatt eller som anbefales. For å finne samlet konsekvens for de planlagte tiltakene sammenstilles konsekvensene for hvert tema, og det gis en verbal vurdering og begrunnelse for de enkelte temaenes utslag. I figur 3 er det vist en samletabell for en sammenlignbar utredningsoppgave.
Planprogram 12 Figur 3: Eksempel, tabell for samlet konsekvens. 4.2.1 0-alternativet 0-alternativet er utbygging innenfor rammene gitt i gjeldende reguleringsplaner. Det er flere pågående plansaker tilgrensende planområdet. 0-alternativet kan derfor endres innen planen blir vedtatt. Det vises til kap 5.5 for bekrivelse av tilgrensende planarbeider. 4.2.2 Utbyggingsalternativene Utbyggingsalternativene forankres med grunnlag i konkurranseforslaget med vekt på innholds- og funksjonsfordeling.
Planprogram 13 5 AKTUELLE PLANER OG RETNINGSLINJER 5.1 Nasjonale retningslinjer Planarbeidet berører ikke nasjonale plandokumenter. Likevel ligger rikspolitiske retningslinjer til grunn for planleggingen i området bl. a. samordnet areal- og transportplanlegging hensyn til barn og unge universell utforming, lov om diskriminering og tilgjengelighet 5.2 Regionalplan for Jæren Planområdet ligger tett ved Sandnes sentrum og kollektivknutepunkt. I forhold til boligbebyggelse bør planområde tilfredsstille de høyeste tetthetskravene gitt i regionalplanen (6 12 enheter pr daa). 5.3 Kommuneplan for Sandnes og Kommunedelplan for sentrum 2011 2015 Planområdet ligger delvis innenfor Kommunedelplan for sentrum. Arealene er her avsatt til offentlig/privat tjenesteyting og grønstruktur (Sandvedparken). Øvrige arealer er i kommuneplanen avsatt til grav/urnelund, grøntstruktur og offentlig tjenesteyting, sammenfallende med gjeldende regulering. Både kommunedelplanen og kommuneplanen er under revisjon. I høringsforslaget er det imidlertid ikke vist endrede arealbruksformål for de aktuelle områdene. Sandnes kommune ønsker å bruke områdeplanen for å definere og utrede eventuelle endringer. Figur 4: Planområdet sett i forhold til kommuneplanens arealdel.
Planprogram 14 5.4 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet omfatter hele eller deler av følgende gjeldende reguleringsplaner. Øvrige deler av planområdet omfattes av kommunedelplan for sentrum, der de eldre reguleringsplanene er opphevet. Det vises til figur 3 for lokalisering av gjeldende planer. Plan 7403. Reguleringsplan for deler av Skeiene og Brueland. Vedtatt 28.06.1976. Planen gir hjemmel for boligbebyggelse og park. En mindre del av planen inngår i planområde for områdeplanen. Dette som følge av et en har valgt å bruke eiendomsgrenser som grunnlag for den nye plangrensen. Det er ikke intensjon å endre arealbruksformålene her. Plan 79117. Reguleringsplan for Stangeland I, samt del av Skeiene. Vedtatt 25.04.1984. Planen gir hjemmel for eksisterende villabebyggelse vest for områdeplanen. Eksisterende friområde sørvest i områdeplanen, er hjemlet i denne planen. Plan 2007106. Reguleringsplan for gnr.40,bnr.101 sør for rådhuset. Vedtatt 13.10.2009. Planen omfatter de ubebygde arealene sør for dagens rådhus Rådhusmarka. Området er avsatt til grav- og urnelund og til offentlig tjenesteyting. Bakgrunn for planen var bl.a. vurderinger knyttet til å flytte NAV til samlokalisering med rådhuset. Dette ble ikke gjennomført. Kommunedelplan for sentrum Plan 79117 Plan 2007106 Plan 7403 Figur 5: Gjeldende planer innenfor og tilgrensende planområdet.
Planprogram 15 5.5 Andre reguleringsplaner under arbeid som berører planområdet. Det er startet planarbeid for tre områder tilgrensende planområdet: Plan 2012 103, Jærveien 4-10. Plan under utarbeidelse. Plan 2013 102, Detaljregulering for kvartalet Jærveien - St. Olavsgt. Plan avvist ved 1.gangs behandling. Nytt planforslag innlevert. Plan for eiendommene gnr/bnr 111/29 og 11/773. Ikke meldt oppstart av planarbeid. Status for arbeidet usikkert. 6 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSTEMA 6.1 Trafikk/Mobilitet 6.1.1 Problemstilling Planområdet ligger i Sandnes sentrum, med både muligheter og utfordringer ift tilgjengelighet og transport. Transportbehov og konsekvenser av utbyggingsalternativene vil variere. Det er viktig å sikre at lokalisering av funksjoner i planforslaget er gunstig fra at tilgjengelighetsperspektiv. I sentrum er det mål om redusert bilbruk, og høy andel reiser med kollektiv, gang og sykkel. 6.1.2 Utredningsbehov Vurdere transportmessige konsekvenser under utforming av planen: Vurdere og sikre sammenheng med omgivelsen, sentrum, Sandvedparken og følge opp føringer fra både Kdp sentrum og Gatebruksplanen. Trafikale konsekvenser av planforslaget og mulig stenging av Ganddalsgata. «Park & Ride» ved jernbanestasjon. 6.1.3 Metode Tilgjengelighetsanalysen av planforslagets sammenheng med omgivelsen gang-, sykkel og kollektivnett pluss tilkobling til sentrum, og Sandvedparken Utarbeidelsen av en mobilitetsplan for både næring og bolig inklusiv parkeringsbehov Transportkonsekvenser av funksjonene innenfor planområdet og beregning av turproduksjon. Trafikkanalyse en analyse av de trafikale konsekvensene av planforslaget, og mulig stenging av Ganddalsgata for gjennomgangstrafikk.
Planprogram 16 6.2 Kulturminner 6.2.1 Problemstilling Skeiane har hatt en sentral rolle i ulike epoker av Sandnes sin historie. Kulturminner og historiske spor som blir berørt: 1. Stangelandsåna - viktig kraftkilde for ulike næringsvirksomheter. 2. Skeianetunet - viktig kulturmiljø- hovedbygning er vedtaksfredet, 1927. 3. Gamle veifar - forutsetning for etablering av Skeiane som handelssenter. 4. Telthusveien - et immaterielt kulturminne knyttet til forsvarshistorie. 5. Sandnes og Gand gravlund - viktig kulturmiljø og Sandnes sin historiebok. 6. Høyland sparebank - kulturminne knyttet til Sandnes sin økonomiske historie. 7. Pedersen aksen - historiske spor etter visjonært byplangrep og Sandnes sin utvikling som trafikknutepunkt. 8. Gamle Høyland rådhus - nyere tids kulturminne knyttet til den kommunale administrasjonen. Inngangspartiet og parken foran har særlig fokus. Figur 6: Kulturminner som blir berørt.
Planprogram 17 6.2.2 Utredningsbehov Konsekvenser for kjente kulturminner innenfor og utenfor planområdet skal utredes. Influensområde for deltemaet skal defineres. Kulturminneverdier og særtrekk i bylandskapet skal beskrives og vurderes. Oversikt over kjente kulturminner og kulturmiljøer med verdifastsetting skal vises på temakart. Det tas utgangspunkt i notat fra Byantikvaren datert 25.05.2014, som suppleres med data fra Askeladden og SEFRAK-registeret. Omfang og konsekvenser for kjente kulturminner innenfor plan- og influensområde skal utredes. Potensialet for funn av hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner må vurderes. Avbøtende tiltak. 6.2.3 Metode. Riksantikvarens rettleder (rapport nr. 31-2003) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar legges til grunn for utredningen. Metodikk i Statens vegvesens håndbok 140 (alternativt V712 om den er vedtatt) benyttes veiledende i oppbyggingen av utredningen. 6.3 Overvann 6.3.1 Problemstilling To vassdrag renner inn i og gjennom planområdet. Storåna kommer fra sør og krysser det sørvestre hjørnet av planområdet før den går inn i kulvert under jernbanen. Stangelandsåna kommer fra vest, i kulvert under Sandnes gravlund og videre under bebyggelse nord for rådhuset og videre nordover i St. Olavsgate og inn i Kanalgata. Sandnes kommune har økt fokus på håndtering av overvann. Dette må ivaretas i planarbeidet. Herunder også forholdet til omlegging av Stangelandsåna, ev. åpning av Storånå videre ned mot sentrum og utredning av tiltak knyttet til flomsituasjon. 6.3.2 Utredningsbehov Kartlegging av eksisterende vannveier og infrastruktur internt i planområdet Oversikt over nedbørfelt oppstrøms og nedstrøms planområdet Avklaring av kritiske punkt / områder internt i planområdet i forhold til flom Avklare behov for tiltak i vannveier eller omlegging av eksisterende infrastruktur internt i planområdet Utrede behov for lokal overvannshåndtering internt i planområdet Definere flomveger igjennom planområdet 6.3.3 Metode. Kommunalteknisk VA-norm for Sandnes, Vedlegg 9 Overvannshåndtering, På lag med regnet veileder for lokal overvannshåndtering på Jæren (2013)
Planprogram 18 6.4 Landskap 6.4.1 Problemstilling Det legges opp til utbygging av i dag ubebygde arealer (Rådhusmarka). Deler av disse arealene kan bygges ut med hjemmel i gjeldende plan, men ny plan gir sannsynligvis annen utnyttelse. 6.4.2 Utredningsbehov Det må utredes hvorvidt utbygging av nye arealer medfører konsekvenser for overordnet landskapsopplevelse, og detaljert i forhold til grøntarealer og gravlunder. 6.4.3 Metode. Konsekvensene belyses illustrativt. 6.5 Energi og miljø 6.5.1 Problemstilling Sandnes kommune er med i Fremtidens byer (ut 2014). Dette gir forpliktelser knyttet bl.a. til energi og miljøvalg. Ref. også parkering. Under temaet berøres også miljøkonsekvenser, herunder energibruk og CO 2 regnskap. Planen bør ta stilling til energileveranse til området. 6.5.2 Utredningsbehov Planen bør gi en oversikt over konsekvenser for energiforbruk og CO 2 -utslipp som følge av utbyggingen. Behovet for utredning knytter seg til: Kapasitet i eksisterende energiforsyning må kartlegges, herunder tilgang til gass. Endringer i energi- og effektbehov i forhold til dagens situasjon må utredes. Muligheter for lokal fornybar energiforsyning innenfor og grensende til planområdet (grunnvarme, sjøvann, solenergi osv) må utredes. Livsløpskostnader av ulike mulige energiforsyningsløsninger må belyses. Planforslagets konsekvenser for utslipp av klimagasser må utredes (LCA). Vurdering av elkraft-teknisk infrastruktur og behov for oppgradering av denne må utredes. Kritiske suksessfaktorer og eventuelle flaskehalser for utnyttelse av fornybare energikilder/-bærere må identifiseres. Det må gjøres en vurdering av hvorvidt planen vil bidra til oppfyllelse av mål satt i kommunens energi- og klimaplan (evt andre nasjonale og regionale styringsdokumenter). Det må kartlegges hvilke muligheter som er for gjenbruk av materialer innenfor planområdet eller i tilgrensende områder (egnethet og miljønytte av ombruk).
Planprogram 19 6.5.3 Metode Utredningen skal oppsummere konsekvenser for energiforbruk og utslipp av klimagasser for følge av utbyggingen. Det tas utgangspunkt i forventninger til fremtidig byggestandard for det aktuelle utbyggingstidspunktet, samt eksisterende tekniske forskrifter og standarder. Ellers vil det bli benyttet standard LCC- og LCA-metodikk. 6.6 Konsekvenser for folkehelse 6.6.1 Problemstilling I ny folkehelselov er planlegging vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet, og folkehelseloven er tett koblet til plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. 6.6.2 Utredningsbehov Det må utredes hvorvidt planforslaget i tilstrekkelig grad sikrer funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer med hensyn til helse, miljø, sikkerhet og universell utforming. Det må vises i hvilken grad planforslaget legger opp til at transport til og fra området kan skje som gang og sykkel, og i hvilken grad planforslaget tilrettelegger for fysisk aktivitet. Støynivå for boliger og uteoppholdsarealer i planområdet og omkringliggende omgivelser må beregnes, og drøftes i relasjon til helseproblematikk ved støy. 6.6.3 Metode. Kartlegging av reisemønstre og tilknytting til lokalt og overordnet gang- og sykkelveinett. Det vises også til kap. 6.1. Kvalitativ beskrivelse av uteoppholdsarealer og tilknytting til rekreasjonsområder. Det vises også til kap. 6.8. Det utarbeides egen støyrapport, i tråd med T-1442.
Planprogram 20 6.7 Konsekvenser for nærmiljø 6.7.1 Problemstilling Gravlundene Planområdet grenser til eksisterende Sandnes og Gand gravlunder, og omfatter areal som i gjeldende regulering er avsatt til utvidelse av disse (Rådhusmarka). De fleste seremonier på Gang gravlund går fra Sandnes kapell, og kisten og gravfølget forflyttes da altså fra Sandnes gravlund til Gand gravlund. Evt utbygging av Rådhusmarka vil berøre denne strekningen. Gravferdsforskriften ( 2) krever at det skal anlegges en buffersone mellom kirkegård og tilgrensende bebyggelse, samt at nødvendig støyskjerming skal skje etter gjeldende retningslinjer. Naboskap til gravlunden må planlegges respektfullt for å ivareta den orden og verdighet en gravlund pålegger. Videre har gravlundene en funksjonsmessig og kulturhistorisk verdi som ikke bør forringes. Sandvedparken Planområdet grenser til Sandvedparken. Sandvedparken (og Storåna) brukes som rekreasjonsareal både for bydelen og for en geografisk større del av Sandnes kommune. Parken har lav opparbeidelsesgrad, og får sitt særpreg bl.a fra Storåna som slynger seg gjennom grøntområdene. Grøntareal nord for Rådhuset Kommunedelplan for sentrum viser et mindre grøntareal nord for rådhuset, i fortsettelsen av Håkon 7 s gate. Konkurranseforslaget viser nedbygging av dette arealet. Tilgrensende boligbebyggelse. Planområdet både omfatter og grenser til eksisterende boligbebyggelse. Deler av planområdet er ubebygd i dag, og endring av dette vil medføre endring i naboskap for tilgrensende boligområder. 6.7.2 Utredningsbehov Gravlundene Det må utredes konsekvenser for gravlundene og forbindelsen mellom disse, forutsatt de særlige kvalitative kravene gitt til disse funksjonene. Sandvedparken og Storåna Det må utredes konsekvenser for Sandvedparken, gitt funksjonen som rekreasjonsområde og gitt parkområdets særpreg. Grøntareal nord for Rådhuset Det må utredes behov/funksjon og verdi for dette arealet. Dette måles mot eventuelle fordeler ved nedbygging.
Planprogram 21 Tilgrensende boligbebyggelse. Det må utredes konsekvenser for eksisterende boligbebyggelse som berøres av eventuelle funksjonsendringer og ny bebyggelse. 6.7.3 Metode. Konsekvenser for gravlundene/prosesjonsveien og parkarealene belyses ved illustrasjon av planlagt bebyggelse/volumer, presisering av avstander/bufferaler og sol/skygge studier. Dersom det er mulig innhentes erfaringer fra andre gravlunder i bysituasjon. For eksisterende boligbebyggelse suppleres illustrasjoner, som nevnt over, med snitt og/eller fotomontasjer fra aktuelle referansepunkter. 6.8 Barn- og unges oppvekstforhold 6.8.1 Problemstilling Planen legger til rette for utbygging av ny barnehage, nye bomiljøer, samt omfatter og grenser til eksisterende bomiljøer. Planen omfatter også eksisterende friområder og grenser til Sandvedparken. 6.8.2 Utredningsbehov Det avdekkes eventuelle konsekvenser for barn- og unge bosatt i området, og tilgrensende til dette. 6.8.3 Metode Det må kartlegges barn- og unges bruk av området i dag. Kommunens barnetråkk registreringer legges til grunn, og evt suppleres med ny kartlegging. Arealregnskap for leke og oppholdsarealer utarbeides og sammenholdes med Sandnes kommune sine krav. Det gjøres en kvalitativ vurdering av arealene med hensyn på sol/skygge, støy, tilgjengelighet og grensesnitt mot øvrige funksjoner. 6.9 Konsekvenser for sentrumsutvikling 6.9.1 Problemstilling Planområdet ligger tett til Sandnes sentrum, som er under vesentlig transformasjon og volummessig ekspansjon. Tilgrensende til sentrum er det flere utbyggingsprosjekter med bolig som hovedformål. Sandnes sentrum skal også betjene den totale fremtidige befolknings- og boligveksten i Sandnes kommune.
Planprogram 22 6.9.2 Utredningsbehov Det er behov for å avdekke om programmering av funksjoner innenfor planområdet vil få konsekvenser for balansen mellom bolig, næring, tjenesteyting og andre interesser i sentrum. 6.9.3 Metode. Områdeplanen samholdes med arbeidet med rulleringen av Kommunedelplan for sentrum. Det foretas en kvantitativ analyse, der volumpotensialet innenfor planområdet sammenlignes med potensialene i sentrum. Sandnes kommune har igangsatt arbeid med konsekvensutredning av endringer i kommunedelplan for sentrum, hvor fordeling av ulike funksjoner er særlig tema. Dette arbeidet forventes ferdig i løpet av 2014, og vil trolig gi grunnlag for vurderingene over. 6.10 Konsekvenser for gravlundsareal. Det legges til grunn omregulering av areal avsatt til gravlund i gjeldende plan, til utbyggingsformål. Planen medfører altså tap av gravlundsareal (ca 8 daa). Det utredes i denne sammenheng ikke hvorvidt Sandnes kommune har behov for dette arealet eller ikke, og i tilfelle hvilke konsekvenser tap av dette arealet vil ha for utvidelse av andre gravplasser. Den fysiske konsekvensen av endret arealbruk utredes som del av temaene landskap kap 6.4 og nærmiljø, kap 6.7. 6.11 Temaer som ikke anses relevant for KU i denne planen De følgende temaer anses ikke som relevante å utrede i denne planen Natur og miljø Risiko for havstigning Sikring av jordressurser (jordvern) Samisk natur- og kulturgrunnlag Konkurranseforhold 7 ØVRIG GRUNNLAGSDOKUMENTASJON De følgende utredningene oppfattes som grunnlagsdokumenter for planarbeidet. 7.1 Grunnforhold Det gjennomføres grunnundersøkelser i området, høsten 2014. 7.2 Støy Det må gjennomføres støykartlegging for aktuelle strekninger av Jærveien og St. Olavs gate, samt for jernbanen.
Planprogram 23 7.3 ROS analyse Som del av planarbeidet vil det bli gjennomført ROS-analyse. Omfang av analysen avklares på senere tidspunkt. 8 MEDVIRKNINGSPROSESSER Det legges opp til medvirkningsprosesser i tråd med kravene i Plan- og bygningsloven. Behov for folkemøter, samt møter med berørte parter/faginstanser vurderes fortløpende. 9 FORHOLD TIL GJENNOMFØRING AV PLANEN/TOMTESALG Sandnes kommune ønsker en økonomisk gevinst gjennom tomtesalg innenfor planområdet, etter vedtak av plan. En ser klare fordeler ved at det økonomiske aspektet vurderes parallelt med planarbeidet. En kan på denne måte få vurdert måloppnåelse i forhold til økonomi, samtidig med utarbeidelse av planen. Det økonomiske perspektivet og planløsningene har adskilte løp i kommunen, via henholdsvis kommunen som grunneier og kommunen som planmyndighet. 10 FRAMDRIFT Planarbeidet forventes gjennomført i løpet av 2014/2015. Foreløpig er det angitt følgende milepæler: Varsling av planoppstart/høring av planprogram: oktober 2014. Fastsetting av planprogram: desember 2014. 1. gangs behandling: mai 2015 Vedtak av plan: november 2015.