Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011
Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima
Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk Vedtatt politikk er ikke bare miljøpolitikk
Skogens funksjoner Skog som produsent av fiber og trelast Skog som kilde til bioenergi Skog som karbonlager Skog som økosystem og habitat for b.m. Skog som rekreasjonskilde Det knytter seg målsettinger og samfunnsinteresser til alle funksjoner skogen har
Målkonflikter Målkonfliktene oppstår hvis ulike funksjoner skal optimaliseres For å markedsføre en interesse regnes ofte ut det maksimale potensialet dette skaper unødvendige motforestillinger hos kryssende interesser
Staten har ansvar for helheten Også DN har et ansvar for å avveie politikkområder Utvalgte naturtyper Verneområder Prioriterte arter Aktivt skogbruk Karbon lager INON Fremmede treslag
Klimakur 2020 Oppdraget fra MD til DN: 1. Vurdere om tiltakene har positiv, nøytral eller negativ effekt for naturmangfold. 2. Dersom negativ effekt; synliggjøre om tiltaket er i strid med nasjonale eller internasjonale miljømål, samt forholdet til naturmangfoldloven 3. Spesielt: vurdere hvilke miljømessige premisser som må på plass hvis en ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog
Metode for å finne effekt: Hvilke konflikter som faktisk utløses, avhenger av tiltakets omfang (hvor mye), hvor tiltaket gjennomføres og hvordan tiltaket gjennomføres. Tiltaksgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Konfliktpotensial for naturmangfold av tiltakene stort konfliktpotensial - tiltakene bør/må ikke inngå som en del av tiltaksmenyen i en ny klimamelding. betydelig konfliktpotensial - tiltakene kan bare gjennomføres dersom virkninger for miljø og andre samfunnsinteresser er tilstrekkelig dokumentert varierende grad av konfliktpotensial tiltakenes nødvendige miljøhensyn og miljøtilpasninger kan ivaretas tilstrekkelig gjennom dagens forvaltningsverktøy ingen eller i svært liten grad konfliktpotensial - tiltakene har direkte eller indirekte positiv virkning på naturmangfold eller andre viktige miljøverdier.
Effekt på naturmangfold/naturverdier Om lag 30 prosent av tiltakene: kan innebære noe konflikt, -men ikke behov for tilpasninger - kan ivaretas gjennom dagens forvaltningsregimer Nær 50 prosent av tiltakene: direkte/indirekte positive virkninger Om lag 20 prosent av tiltakene Betydelig/stor konflikt, bør gjennomgås nøye og/eller frarådes å inngå i Klimameldingen Mest konfliktfylte tiltak: * Økt avvirkning av skog til 15 mill m3 og * Planting av skog på 5 mill da
Klimatiltak i skog Øke skogarealet Øke plantetettheten Grøfte myrer Gjødsle skogsmark Endre treslag Biobrensel Substituere bygningsmaterialer
De mest konfliktfylte tiltakene (gruppe 1) Økt avvirkning av skog til 15 mill. m3 Planting av skog på 5 mill. dekar HVORFOR konflikt?
Økt avvirkning/hogst 15 mill m3 Konflikt naturmangfold og landskap Det eneste tiltaket i Klimakur som isolert sett gir en stor utslippsøkning i 2020
Klimatiltak i skog
Økt skogreising på 5 mill dekar Konflikt naturmangfold, landskap, friluftsliv
Hvor, hvor mye, hvordan? For eksempel kystlynghei?
Økt skogplanting/skogreising.. Planting av skog på nye arealer 5 mill. dekar Vurdering fra fra St. meld nr 39 ( 2008-2009) LMD: Det er grunn til å anta at et så omfattende tiltak ville medføre betydelige utfordringer i forhold til Ulike miljøverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Forut for etablering av ny skog i kyststrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser i tråd med de prinsippene som er lagt til grunn i kap 6.9. Departementet legger til grunn at slike konsekvensvurderinger vil avklare at det ikke er aktuelt med en så omfattende etablering av skog på nytt areal i kyststrøk.
S1 S2 S3 Betydelig konfliktpotensial: Gruppe 2 Tiltak Konflikt Kommentar - tilråding Skoggjødsling Økt plantetetthet på eksisterende arealer Planting av skog på nye arealer (1 mill. dekar) Endret artssammensetning, forsuring og eutrofiering Endret artssammensetning: problem for lyskrevende arter. Dårligere framkommelighet. Naturmangfold, landskapsopplevelse,friluftsliv, framtidig matvareproduksjon, genetisk forurensing (?) * Behov for miljøoppfølging som grunnlag for dimensjonering og lokalisering? * Hvordan regne klimagevinst? *Behov for miljøoppfølging som grunnlag for dimensjonering og lokalisering? *Kriterier for arealer der det er uønsket med tettere planting *Behov for vurdering av både hvor, hvor mye og hvordan! *Bruk av introduserte arter? *Nasjonale føringer, regionale og lokale planprosesser? *Klimagevinst på lang sikt?
De positive tiltakene(gruppe 4) Med indirekte positiv effekt på naturmangfoldet: Flere tiltak innenfor Transport (endret transportmønster, energieffektivisering, elbiler ) Petroleum (elektrifisering ) Industri (effektivisering energi/ressurs, omlegging av energibruk ) Bygg Jordbruk Skogbruk Avfall Fluoriserte gasser Totalt drøyt 90 tiltak innen flere sektorer med indirekte positive virkninger: mer effektiv ressursbruk
Politiske mål kan bli motstridende Klimapolitikken Naturmangfoldpolitikken
Kamp om definisjonsmakta på skog- Kampanjer mot DN fra skognæringa
Trillemarka, foto: Jørund Rolstad Takk for oppmerksomheten!
Klimatiltak i skog
Økt avvirkning/hogst 13-15 mill m3 Skogstyper hvor dette særlig vil være et problem for naturmangfoldet i følgende skogtyper; områder som pga kvaliteter i form av naturmangfold, størrelse og påvirkningsstatus er egnet for vern, eksempelvis edelløvskog gammelskog med naturskogkvaliteter, spesielt mht. forekomster av død ved i ulike nedbrytningsstadier generelt: områder som er uten tunge tekniske inngrep Skogstyper hvor dette kan gjøres uten at det oppstår stor konflikt med naturmangfold eller andre viktige miljøverdier: sterkt kulturpåvirka områder (bl.a. m. skogbilvegutløsing) i de sentrale skog områdene, områder preget av bestandsskogbruk skogreisingsområdene på Vestlandet og i Nord-Norge - områder med fravær av naturkvaliteter og miljøverdier MÅ UTREDES VIDERE!
Klimavirkninger av økt avvirkning/hogst og økt bruk av bioenergi? Økt hogst og bruk av bioenergi: Positive klimavirkninger (kanskje) etter 90-150-200 år (?) Forenlig med 2 graders målet? IPCC: Topp utslipp seinest i 2015. 50-85% reduksjon av utslipp seinest i 2050 Forenlig med mulighetene for å unngå tipping point? Eksempel på at mål om fornybarsamfunnet ikke er forenlig med klimautfordringene vi ser for oss i dette århundrede?