Nasjonal etikk-konferanse



Like dokumenter
mot voksne, barn og unge

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

En pasient to verdener

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Årsmelding fra klinisk etikk komite (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2015

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Begrense tvang kort og godt

ÅRSRAPPORT Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

konsekvenser for miljøterapien

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM

ÅRSRAPPORT Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

«Etisk kompetanseheving i Ålesund kommune»

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

«BRUKERKUNNSKAP I PRAKSISFELTET EN KVALITETSFORBEDRING?

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Jeg vil, jeg vil, men tiden strekker ikke til..

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Pårørendes rolle i sykehjem

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Prioriteringer i omsorgstjenesten

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

God samhandling barn og unge

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre?

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

VEIEN VIDERE. Prosjektveileder Christine Næss Evensen. Prosjektveileder Pernille Næss

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2017 Klinisk etikk-komite (KEK), Diakonhjemmet Sykehus

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

«Snakk om forbedring!»

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Transkript:

Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn Helsepersonell i alle deler av helsetjenesten står ofte overfor situasjoner som er etisk utfordrende. Eksempler på dette er: Hvor mye skal jeg informere pårørende om, når jeg vet at forholdet dem imellom ikke har vært det beste? Hvor mye bør pasienten og pårørende involveres i beslutninger om helsehjelp? Når er tvang akseptabelt? Hva er god og omsorgsfull helsehjelp, når pasienten eller beboeren motsetter seg det jeg vurderer som bra for han? Hvordan fordele knappe ressurser, hvem skal vi for eksempel prioritere når et begrenset rehabiliteringstilbud skal fordeles? Hva skal vi gjøre når det oppstår uenighet om helsehjelpen den alvorlig syke pasienten mottar er forsvarlig? Hva bør gjøres dersom ingen tar ansvar for helheten, eller når dårlig samarbeid eller organiseringen av tjenesten fører til mangelfull helsetilbud? Hvordan ser tjenestene som ytes ut fra brukernes og pårørendes ståsted? Kompetanseheving i etikk og systematisk etikk-refleksjon er viktige tiltak for å håndtere krevende situasjoner i praksis, situasjoner hvor verdier kommer i klem og vi er usikre på hva som er rett å gjøre. De siste årene har flere hundre kommuner og enda flere avdelinger innenfor somatiske og psykiske helsetjenester gjennomført ulike former for kompetanseheving i etikk og etikk refleksjon. På den nasjonale etikk-konferansen kan du lære mer om sentrale etiske utfordringer, hvilke tiltak som har blitt iverksatt, og hvilken betydning disse har fått. Hva har vært suksessfaktorer og barrierer når systematisk etikkarbeid har blitt implementert i tjenestene? Hvordan få til systematisk etikkrefleksjon i praksis? Hvordan kan brukere og pårørende involveres i etikkarbeidet? Hvilken betydning har det systematiske etikkarbeidet fått for brukere, pårørende, ansatte, ledere Ja for kvaliteten på tjenestene? Dag 1 har fokus på erfaringene fra det systematiske etikkarbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Erfaringene er hentet fra deltakerkommuner i prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving», med spesielt fokus på kvalitetsutvikling, forbedringsarbeid og brukermedvirkning. Dag 2 har fokus på etiske dilemma og etikk-refleksjon i psykiske helsetjenester, med spesielt fokus på tvang, medvirkning, og på brukeres og pårørendes perspektiv. Konferansen markerer avrundingen av to store prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving» og «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang», men vil også peke ut mulige veier videre for de som ønsker starte opp med, eller videreføre et systematisk etikkarbeid. 1

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg og KS «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang» er et samarbeidsprosjekt mellom Senter for medisinsk etikk og tjenestesteder innen psykisk helsevern. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og inngår som del av satsingen for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester. Det vil søkes om godkjenning fra relevantefagforeninger. 2

Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Program Dag 1 Samarbeid om etisk kompetanseheving Hva har vi lært og hvor skal veien gå videre? Ordstyrer: Nils A. Rhøne, Ordfører Stange kommune 09.30 10.00 Registrering og kaffe 10.00 10.10 Åpning av konferansen nnnnnnnnnnnnv/helse- og omsorgsminister Bent Høie 10.10 10.25 Systematisk etikkarbeid som metode i kvalitetsforbedringsarbeid. v/ Gry C. Aarnes, KS 10.25 10.30 Kortfilm om etisk kompetanseheving i kommunene 10.30 10.40 Samarbeid om etikk til det beste for brukerne -Om etisk kompetanse i utdanningene og samarbeid mellom kommune og høgskole. v/ Brit Krøvel, utviklingssenter for hjemmetjenester, Møre og Romsdal og mmmmmmmmmsølvi Røsvik Vågen fra høgskolen i Ålesund 3

10.40-10.50 Modige møter på veien v/ Marie Aakre 10.50 11. 10 Kunstnerisk innslag 11.10 11.25 Pause 11.25 12.05 Kommunenes etikkarbeid: Hva har blitt gjort, hva har fungert og er det nyttig? Presentasjon av SMEs evaluering av etikkarbeidet i kommunene. Hva har vi lært om hvordan etikkarbeid kan lykkes? Mmmmmmmm v/ Heidi Karlsen og Morten Magelssen,Senter for medisinsk etikk, UiO 12.05 12.30 «Det er bare å gjøre det. Våge å prøve». Om brukerrepresentasjon i etikkrefleksjon. v/heidi Karlsen, Senter for medisinsk etikk, UiO og Knut Henschien, Stabburshella, Valdres. 12.30 13.30 Lunsj m/besøk på «Etikk-torget» 13.30 13.35 Kort film om etisk kompetanseheving i kommunene 13.35 13.55 Presentasjon av funn og resultater fra sluttevalueringen av «Samarbeid om etisk kompetanseheving» og lansering av «Historie-heftet». v/norut 13.55 14.15 Suksessfaktorer og fallgruver for systematisk etikkarbeid. Innlegg ved en av kommunene som presenteres i «Historieheftet» 14.15 14.30 Pause 14.30 14.35 Kort film om etisk kompetanseheving i kommunene 14.35 15.10 Hva er viktig for pårørende til personer med demens i møte med helsevesenet. v/ Erling Bonde Nestleder Nasjonalforeningen Oslo Demensforeningen 15.10 15.30 Hvor står vi og hvor vil vi -Refleksjoner over styrker, svakheter og muligheter v/ Tom Eide Høgskolen Buskerud, Vestfold og Einar Aadland, Diakonhjemmet høgskole Veien videre 15.30 15.40 Innlegg v/ Gunn Marit Helgesen, Styreleder KS 15.40 15.50 Innlegg v/ Reidar Pedersen, SME 15.50 16.00 Avslutning v/hod 4

Dag 2 Psykiske helsetjenester, etikk og tvang 0930 1000 Registrering og kaffe 1000 1015 Velkommen og refleksjoner etter dag 1: Hva kan psykisk helsetjenester lære av etikksatsingen i kommunene? v/ Senter for medisinsk etikk (SME) og KS. Etiske dilemma og mulige løsninger i psykiske helsetjenester fokus på tvang og involvering 1015 1035 Ansattes etiske dilemma mmmmmmmmv/ Marit Helene Hem og Reidar Pedersen (SME) 1035 1050 Erfaringer fra kliniske etiske komiteer (KEK) mmmmmmmmv/ Irene Syse og Reidar Pedersen (SME) 1050 1105 Pause 1105 1130 En søsters erfaringer med tjenestene og KEK mmmmmmmmv/ Christina Edwards 1130 1215 Lunsj 1215-1245 Brukere og pårørendes syn på og erfaringer med tvang og involvering v/ Reidun Norvoll (SME) 1245 1305 Alternativer til tvang i et fag- og brukerperspektiv v/ Tonje Lossius Husum (SME) og Dagfinn Bjørgen og Aina Storvold (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse i psykisk helse/ KBT Midt- Norge) -Spørsmål fra salen Etikk- refleksjonsgrupper som hjelpemiddel til en bedre helsetjeneste 1315 1330 Hvordan starte opp med etikk- refleksjonsgrupper i psykisk helsetjenester? v/ Bert Molewijk og Marit Helene Hem (SME) 1330 1345 Kaffe og kake 1345-1415 Dialog om betydningen av etikk-refleksjonsgrupper i praksis: prosjektdeltakere fra sykehusene deler sine erfaringer og synspunkter - Lillian Lillemoen og Elisabeth Gjerberg (SME) leder paneldiskusjonen. 5

1415 1445 Hvilken betydning har etikk- refleksjonsgruppene hatt? Forskning om barrierer og suksessfaktorer v/ Bert Molewijk og Marit Helene Hem (SME) - Felles diskusjon i salen 1445-1500 Avslutning og veien videre 6