Nærskole og skolebytte Regelverkssamling 31. januar 2017 Trine Andresen Mette Hallan Iris Margareta Binder
Dagens opplegg: Gjennomgang av regelverket opplæringsloven Nærmere om saksbehandling forvaltningsloven Barnekonvensjonen Spesielle tilfeller
Opplæringsloven 8-1 «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. «To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein naboskole i nabokommunen.» ( ) «Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.» «Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det.»
Retten til å gå på nærskolen Oppl. 8-1 første ledd første punktum: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen» - alle elever i grunnskolen - rett, men ikke plikt - kun den offentlige grunnskolen - i kommunen eleven bor
Retten til å gå nærskolen forts. Oppl. 8-1 første ledd første punktum: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.»
Retten til å gå på nærskolen forts.
Retten til å gå på nærskolen forts. Hvordan finner man ut hvilken skole som er nærskolen? Utgangspunktet: Geografisk avstand - topografi - trafikale forhold (farlig skolevei) Andre momenter: - søsken ved skolen - kapasitet på skolen - sosiale og/eller medisinske forhold en konkret helhetlig vurdering
Retten til å gå på nærskolen - spesielt om hensynet til kapasitet Kapasitet er et relevant hensyn ved avgjørelsen av en elevs nærskole. Dersom det skal legges avgjørende vekt på hensynet til kapasitet: - må skoleeier dokumentere at skolen er full - kan ikke fremtidige kapasitetsproblemer vektlegges
Retten til å gå på nærskolen spesielt om hensynet til kapasitet Hvordan håndtere at skolen er full? Dersom det er flere nærskoleelever enn skolen har kapasitet til å ta inn: - «overtallige» elever må fordeles på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte
Retten til å gå på nærskolen kommunen kan lage forskrift Oppl. 8-1 første ledd andre punktum: «Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.»
Retten til å gå på nærskolen kommunen kan lage forskrift Formål - forutberegnelighet for elever og foresatte - forenkling av saksbehandlingen - sikre likebehandling Utarbeidelse av forskrifter - forvaltningsloven kapittel VII Forskriftens innhold - må være i tråd med nærskoleprinsippet
Retten til å gå på nærskolen forskrift og enkeltvedtak Ulike varianter vi ser: Forskrift Enkeltvedtak Forskrift og enkeltvedtak Huskeregel: Ivareta elevens/foresattes rettssikkerhet.
Skolebytte Oppl. 8-1 tredje ledd: «Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.» Ingen rettighet - kommunens frie skjønn To varianter: - innen egen kommune - fra en kommune til en annen
Skolebytte kommunens retningslinjer Kommunens retningslinjer for skolebytte må være: - lovlige - tilgjengelige - tydelige/lette å forstå Forutberegnelighet for elev/foresatte Enkel saksbehandling for kommunen Likebehandling av søkerne Rettferdige resultater
Saksgang
Saksgang Forhåndsvarsel Uttalelse til forhåndsvarsel Enkeltvedtak Klage Kommunens behandling av klage Fylkesmannens behandling av klage
Forvaltningsloven Et enkeltvedtak er en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettighetene eller pliktene til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 a) og b) Dette innebærer at reglene i forvaltningsloven kapittel IV-VI må følges: Kap IV: om saksforberedelse ved enkeltvedtak Kap V: om enkeltvedtak Kap VI: om klage og omgjøring
Forhåndsvarsel Forvaltningsloven 16: Dersom elever eller foreldre ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles skriftlig før skolen gjør et vedtak. Forhåndsvarselet må redegjøre for hva saken gjelder og inneholde opplysninger om sakens faktiske og rettslige grunnlag.
Uttalelse til forhåndsvarsel Formålet med forhåndsvarselet er at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og at eleven/foreldrene skal kunne ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Eleven/foreldrene må få tilstrekkelig tid til å uttale seg om saken det skal settes frist i forhåndsvarselet.
Uttalelse før enkeltvedtak
Enkeltvedtak krav til begrunnelse Forvaltningsloven 24: Enkeltvedtak skal begrunnes. Begrunnelsen skal skje samtidig som enkeltvedtak fattes. Forvaltningsloven 25: Sakens faktiske og rettslige grunnlag skal fremgå. De hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtakets utfall bør fremgå.
Enkeltvedtak begrunnelsens innhold Rettslig grunnlag opplæringsloven 8-1 forskrift? retningslinjer eller rutine? Faktiske forhold opplysninger om eleven og skolen Hovedhensyn som har vært avgjørende hvordan er det faktiske forholdene vurdert opp mot det rettslige grunnlaget?
Enkeltvedtak begrunnelsens innhold Mangelfull begrunnelse i enkeltvedtaket
Enkeltvedtak begrunnelsens innhold
Enkeltvedtak informasjon om klage Forvaltningsloven 27 tredje ledd opplysninger som må fremgå av vedtaket: - at vedtaket kan klages på - klagefrist - hvem som er klageinstans - hvor klagen skal sendes - retten til å se sakens dokumenter Dette er regler som det står nærmere om i forvaltningsloven 28, 29 og 32.
Omgjøring av vedtak uten klage Etter forvaltningsloven 35 kan enkeltvedtak omgjøres uten klage dersom: a) Endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser b) Underretningen om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) Vedtaket må anses ugyldig
Kommunens behandling av klage Forvaltningsloven 33: - Vurdere om vilkårene for å behandle klagen foreligger - Kommunen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til Forvaltningsloven 31: Selv om klagen kommer for sent, kan den tas under behandling. Kommunen må vurdere dette.
Kommunens behandling av klage Forvaltningsloven 33 - Kommunen kan endre vedtaket (medhold i klagen) - Hvis kommunen opprettholder skolens vedtak skal saken sendes til Fylkesmannen - Kommunen skal tilrettelegge saken først - foreta de undersøkelser klagen gir grunn til - redegjøre for saken - oversende all relevant dokumentasjon
Kommunens behandling av klage
Fylkesmannens behandling av klage Forvaltningsloven 33 og 34 - Vurdere om vilkårene for å behandle klagen foreligger - Kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter - Kan pålegge kommunen å opplyse saken ytterligere
Fylkesmannens behandling av klage Fylkesmannen vurderer om saken er behandlet etter kommunens forskrift og/eller retningslinjer/rutiner/forvaltningspraksis om saksbehandlingen har fulgt forvaltningslovens regler ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper utenforliggende hensyn usaklig forskjellsbehandling vilkårlighet
Fylkesmannens behandling av klage Resultat av vår behandling - opprettholde vedtaket - fatte nytt vedtak - oppheve vedtaket Vårt vedtak er endelig, jf. 28 tredje ledd
Barnekonvensjonen Artikkel 3 nr. 1 barnets beste: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Skal vurderes som et grunnleggende hensyn, men ikke nødvendigvis det avgjørende hensynet
Barnekonvensjonen Sivilombudsmannen Sak 2016/800: Behandling av søknad om skoleplass i nabokommunen «Vedtakene synes i liten grad å være vurdert etter de kommunale retningslinjene som foreligger. Flere synspunkter fra foreldrene ble ikke vurdert, og vurderingen av barnets beste er ikke tilstrekkelig konkret og individuell.»
Barnekonvensjonen Sivilombudsmannen Sak 2015/2445: Sak om skoleplass i nabokommunen «Ombudsmannen har kommet til at det ble begått flere feil i saken. Den kommunale forskriften skulle vært lagt til grunn ved behandlingen, slik at det skulle vært innhentet uttalelser fra de aktuelle rektorene. Det var mangler både ved kommunens og Fylkesmannens begrunnelser, særlig når det gjelder vurderingen av «barnets beste», som ikke var tilstrekkelig konkret og individuell.»
Barnekonvensjonen Utgangspunktet for en vurdering av barnets beste er behovene og forutsetningene til den konkrete eleven søknaden gjelder «tilstrekkelig konkret og individuell» Redegjør for hvordan hensynet til barnets beste er ivaretatt i den konkrete saken
Spesielle tilfeller
Spesielle tilfeller felles foreldreansvar Barneloven 30: Ved felles foreldreansvar har foreldrene ansvar for å ta avgjørelser for barnet i fellesskap. Barneloven 37: Felles foreldreansvar, men barnet bor fast hos én forelder. Denne forelderen kan da ta avgjørelser om «vesentlige sider ved omsorgen for barnet». Barneloven 31-33: Barnet skal høres. Barn som har fylt 15 år bestemmer selv valg av utdanning.
Spesielle tilfeller delt bosted Oppl. 8-1, jf. 13-1: Eleven har rett til å gå på nærskolen der eleven er bosatt. Ved delt bosted (50/50): Eleven har rett til å gå på nærskolen der eleven er folkeregistrert (har sin regelmessige døgnhvile). Bevisvurdering: Sannsynlighetsovervekt.
Spesielle tilfeller flytting av elever mot deres vilje Oppl. 8-1 fjerde ledd: «Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. ( ) til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak.» - særlige tilfeller: høy terskel for å gjennomføre flytting av elev - andre tiltak skal ha vært prøvd før en elev flyttes: konkret vurdering
Spesielle tilfeller flyktninger og mottaksklasser Oppl. 2-1 første og andre ledd: «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. ( ) Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader.( )» Oppl. 2-8 femte ledd: «Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar.( ) Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven.( )»
Spørsmål?