Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Like dokumenter
Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Forelesningsoversikt. Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 2: Plan- og bygningsloven. Dag 3: Naturmangfoldloven

Forelesningsoversikt. I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Lovstudier hva er formålet?

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1

Oversikt over forelesningene

Virkemiddelperspektivet

Lovstudier hva er formålet?

Lovstudier hva er formålet?

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper. 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØSrett, samt miljøinformasjonsloven

25/2: Problemtyper, virkemidler, rettskilder og prinsipper. 26/2: Grunnlovsvern, internasjonal rett, EØS-rett og prosessuelle rettigheter

2) Inndeling i soner. Ole Kr. Fauchald 1

Opplegget videre. Generelle temaer. Spesielle temaer

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

3) Kompetanseplassering

Oversikt over forelesningene

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Saksbehandling i miljøsaker

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Vannressursloven. Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Mineraler vår nye oljealder?


Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Regional og kommunal planstrategi

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Plansystemet etter ny planlov

Innføring i Arealplanlegging

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Forurensningsloven. Ole Kr. Fauchald 1

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Vannressursregulering

INNHOLD FORORD... 5 DEL 1 PLANLEGGING OG AREALFORVALTNING INNLEDNING TIL DEL KAPITTEL 1 INTRODUKSJON... 21

Dosent Ingun Sletnes. Juss i kommunen 10. januar 2017

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Regional og kommunal planstrategi

Vannressursregulering

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

INNHOLD Forvaltningskontroll Sivilombudsmannens kontroll Domstolenes kontroll FORORD... 5

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Hvorfor økt bruk av områderegulering?

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016

Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Litt generelt. Pensum: Opplegget:

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner

Litt generelt. Litteratursituasjonen:

Saksbehandling i miljøsaker

Prinsipper og relaterte begrep

Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Oversikt over forelesningene

Forelesning i miljørett

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Ny plan og bygningslov plandelen

Vannressursregulering

Innhold. I fugleperspektiv Første del. Kapittel I Naturressurser og miljøproblemer Kapittel II Emne og metode... 29

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Intensjonen med regional planstrategi

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00

Oversikt over forelesningene

Det kommunale plansystemet

Vannressursregulering

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regjeringens forventninger til planleggingen

Oversikt over forelesningene

Sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen

Innføring i arealplanlegging

Oppgaver etter særlov - Kontrollspørsmål 4

Oversikt over forelesningene

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Det lokale selvstyrets plass i planog bygningsretten

1 Om Kommuneplanens arealdel

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen

KOMMUNERS MULIGHETER TIL Å IVARETA MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger

Forelesning i miljørett

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Transkript:

Forelesningsoversikt Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Dag 2: Plan- og bygningsloven Dag 3: Naturmangfoldloven Dag 4: Forurensningsloven Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer Ole Kr. Fauchald 1

Litt om læringskrav og litteratur Kunnskapskrav Ferdigheter Eksamensrelevans Valg av lærebok Ole Kr. Fauchald 2

Litt om forelesningsopplegget Lest kap. 1-5 i Bugges bok eller kap. I-VI i Backers bok Forelesningene går rett inn i lovgivningen og diskuterer: Tradisjonelle forvaltningsrettslige perspektiver Prinsipper Virkemidler Grunnlovens betydning Betydningen av internasjonal miljørett Betydningen av EØS-retten Etiske perspektiver Ole Kr. Fauchald 3

«Prinsipp» og relaterte begrep Prinsipp Politisk Rettslig (For-) mål Rettsanvendelse Virkemiddel Ole Kr. Fauchald 4

Virkemiddelperspektivet Det mest uvante behov for å etablere begrepsapparat Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Jurister, økonomer, statsvitere, Et møtested for jus og politikk Klassifisere på grunnlag av typer insentiver (Eckhoff, Statens styringsmuligheter, 1983) Normative Økonomiske Rettsregler Informative Fysiske Ole Kr. Fauchald 5

Valg av type virkemiddel Nøkkelspørsmål: hvor effektivt er virkemidlet for å nå et gitt mål? Hva slags effektivitet? Kostnadseffektivitet og transaksjonskostnader Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Dynamisk effektivitet Effektivitet i et internasjonalt perspektiv Bruk av virkemiddelpakker? Normative eller økonomiske virkemidler? Ole Kr. Fauchald 6

Normative virkemidler Internalisering av pliktfølelse hos mottager Problem: Manglende kostnadseffektivitet «Command and control» Hva sikrer fleksibilitet? Unntaksadgang (med vilkår): f-loven 7 og 11 Bruk av «rettslige standarder»: nml 6 Målorientert forpliktelse (forpliktelse til resultat snarere enn fremgangsmåte): nml 4 og 5 Fullmaktstilnærming gradvis innstramning, myke regler: nml kap. III om artsforvaltning Variasjon av sanksjoner: f-loven kap. 7-9 Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll: nml kap. IX Ole Kr. Fauchald 7

Hva rettes virkemidlene mot? Bugges tilnærming: 10 grunnproblemer Her: Virkemiddelbasert tilnærming Aktiviteter Forurensning Arealbruk Ressursuttak Konsesjonssystemer F-loven, pbl, ressurslover Økonomiske virkemidler Virkninger Liv/helse/velvære Ressurstilgang Biodiversitet Estetikk (landskap og kultur) Miljøkvalitetsnormer Grl. 112, nml, forskrifter etter F-lov Ole Kr. Fauchald 8

Ansvar for virkemidlene Horisontalt Balansering av hensyn Vertikalt: Lokalt eller sentralt? Plassering av regler Utøvende myndighet på samme nivå Hvilke interesser skal organer ivareta? Bølger eller varige trender? Subsidiaritet eller fellesinteresser? Demokratihensyn og ansvarliggjøring Ole Kr. Fauchald 9

Summegrupper Regjeringen har nylig lagt ut på høring et forslag til ny klimalov. Ut fra et virkemiddelperspektiv, hvorfor mener mange at det er nødvendig med en klimalov? Ole Kr. Fauchald 10

Læringskrav PBL «Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging)» Ole Kr. Fauchald 11

Hva er formålene til pbl? To nivåer av formål i pbl Formål på lovsnivået: 1-1 Bærekraftig utvikling (se også 6-1) Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Svake gruppers interesser Formål på plannivåene: 3-1 til 3-5 Generelle mål: 3-1 og 6-1. Detaljerte Statlig nivå: 3-5. Ivareta nasjonale og regionale interesser Regionnivået: 3-4. Stimulere utvikling Kommunenivået: 3-3. Tilrettelegging for utvikling og samordning, samt barns interesser Er det plass til eller behov for prinsipper? Ole Kr. Fauchald 12

Pbls betydning Enorme verdier, all fast eiendom Lokalt selvstyre og nasjonale interesser Forholdet mellom offentlig styring og privates frihet Omfattende forarbeider! Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) (2007-2008) NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 Ole Kr. Fauchald 13

Hva er virkemidlene i pbl? Basert på normative virkemidler definerer hva som er lovlige tiltak Høy grad av skjønnsmyndighet på plannivået; hensyn til kommunalt selvstyre og samordning Lav grad av skjønnsmyndighet på byggesaksnivået; effektiv saksbehandling Få eksempler på økonomiske virkemidler fordelingsvirkninger Regler om erstatning Er det plass til eller behov for prinsipper? Ole Kr. Fauchald 14

Hovedelementer i pbl. 1. Utarbeidelse av planer Fokus på arealplaner 2. Krav om tillatelse for arealdisponering Speilvending ( 1-6 og 20-1) 3. Lovfestede krav og skjønnsmyndighet Materielle krav (kap. 27-30) Forankring i lokale folkevalgte organer Forholdet til forvaltningsloven 1-9 Virkeområde: 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil Tematisk: energiproduksjon og overføring ( 12-1 tredje ledd) Ole Kr. Fauchald 15

Summegrupper Motorferdsel i utmark snøscooterløyper Beslutning lagt på kommunalt nivå Valg mellom: Plan etter pbl / forskrift etter motorferdselsloven / begge deler Hvilke argumenter kan anføres for og imot plan etter pbl? Ole Kr. Fauchald 16

Planer Statlig Regionalt Kommunalt Arealplan Bestemmelser Retningslinjer Forventninger Plan Plan Arealdel Bestemmelser Interkommunalt Reguleringsplan Ole Kr. Fauchald 17

Oversikt plantyper (I) Statlige Nasjonale forventninger 6-1 (Stoltenberg, Solberg) Statlige planretningslinjer 6-2 Statlige planbestemmelser 6-3 Statlig arealplan 6-4 Regionale (fylket 3-4 i.f.) regional plan Plikt til å utarbeide slik plan 7-1 og 8-1 Generelle planer skal legges til grunn for annen planlegging 8-2 Tematiske: Gjennomføring av vanndirektivet (2000/60/EC) : regionale vannforvaltningsplaner Regional planbestemmelse 8-5 Interkommunalt plansamarbeid kap. 9 Loven innebar en styrking av det regionale nivået Ole Kr. Fauchald 18

Oversikt plantyper (II) Kommunalt nivå Kommunal planstrategi 10-1 Kommuneplanens arealdel kap. 11 Generell plan politisk, forutsatt dynamisk Del av den generelle kommuneplanen 11-1 Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen 11-5 Reguleringsplan kap. 12 Spesifikk plan juridisk, mer permanent Plikt til å utarbeide slike planer? 12-1: følger av lov, kommuneplanens arealdel ( 11-9 nr. 1), eller ved større bygge- og anleggstiltak der tiltaket innebærer vesentlige virkninger for miljø og samfunn (Rt 2009-354) Områderegulering 12-2 (kommunens ansvar fremhevet) Detaljregulering 12-3 (konkret prosjekt, ofte privat) Ole Kr. Fauchald 19

Opplegget videre Generelle temaer 1. Forholdet mellom plantypene 2. Inndeling i soner 3. Kompetanseplassering og dispensasjoner 4. Rettsvirkninger for borgerne 5. Kontroll og klage Spesielle temaer 6. Konsekvensutredning 7. Utbyggingsavtaler 8. Strandvernet 9. Byggesaksbehandling Ole Kr. Fauchald 20